4 Endringer i lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygden (nye etterlatteytelser)

4.1 Virkeområdet til folketrygdloven kapittel 17 A

4.1.1 Bakgrunn

I lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygden (nye etterlatteytelser) – endringsloven – er det i nytt kapittel 17 A i folketrygdloven gitt overgangsregler for mottakere av pensjon til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle etter gjeldende kapitler 16 og 17 i folketrygdloven og til de fleste mottakere av overgangsstønad etter gjeldende kapittel 17.

Av kapitteloverskriften framgår det at folketrygdloven kapittel 17 A omhandler overgangsregler for gjenlevende som er innvilget ytelse før 1. januar 2023. Videre følger det av endringsloven § 17 A-1 at reglene i kapitlet gjelder for personer som før 1. januar 2023 har fått innvilget og mottar pensjon etter folketrygdloven kapitlene 16 og 17, se endringsloven § 17 A-1 bokstav a, og overgangsstønad som spesifisert i samme paragraf bokstavene b til d.

Departementet anser at det er behov for noen mindre endringer i virkeområdet til kapitlet, noe som vil bli omtalt i det følgende. Forslag om nødvendige endringer av årstall er behandlet i punkt 4.13.4.

4.1.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet å endre virkeområdet til folketrygdloven kapittel 17 A ved å endre lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17 A-1, slik at kapittel 17 A ikke bare omfatter de som allerede har fått innvilget og mottar ytelsen når de nye reglene trer i kraft. Det ble foreslått at også de som har rett til en ytelse som nevnt i endringsloven § 17 A-1 med virkning fra før ikrafttredelsen, skal omfattes av reglene i kapittel 17 A i folketrygdloven.

Departementet foreslo også å endre ordlyden i overskriften til folketrygdloven kapittel 17 A, i samsvar med forslaget om at virkeområdet utvides. Samtidig foreslo departementet at det i kapitteloverskriften presiseres at kapitlet også gjelder for tidligere familiepleier, ikke kun for gjenlevende ektefelle.

4.1.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til disse forslagene.

4.1.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringen.

Da etterlattereformen ble vedtatt, var utgangspunktet at etterlatte som var innvilget ytelser etter gammelt regelverk, skulle være omfattet av overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A, mens nye regler skulle gjelde for nye tilfeller. Departementet anser at regelen som er vedtatt i lov 18. desember 2020 nr. 139 (nye etterlatteytelser) § 17 A-1, om at kapittel 17 A i folketrygdloven skal gjelde de som er innvilget og mottar de aktuelle ytelsene når nye regler trer i kraft, kan få noen konsekvenser som det er ønskelig å unngå. Blant annet anser departementet at forhold som saksbehandlingstiden hos Arbeids- og velferdsetaten ikke bør ha betydning for hvilket regelverk som skal anvendes. Departementet anser videre at søkere av etterlatteytelser vanligvis vil være i en krevende livssituasjon, og at dette er noe som bør tas hensyn til ved utformingen av overgangsreglene.

Utgangspunktet for å kunne få en ytelse etter folketrygdloven, er at det må settes fram krav, jf. folketrygdloven § 22-13 første ledd. Ved vurderingen av et krav er det normalt reglene som gjelder på kravtidspunktet som skal legges til grunn. Ved større endringer og omlegginger av et regelverk, kan det imidlertid være behov for å gi egne regler for å håndtere overgangen fra gamle til nye regler.

Det er flere forhold det bør tas hensyn til når det vurderes hvilket skjæringstidspunkt som skal settes. Det bør blant annet tas hensyn til søkerne og den veiledningen Arbeids- og velferdsetaten skal gi. Søkerne bør ha noe tid til å områ seg i en krevende tid, og etter departementets syn bør det derfor gis noe tid til å sette fram krav. Av hensyn til blant annet Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling, bør overgangsperioden med mulighet for å få innvilget ytelse etter gammelt regelverk imidlertid ikke være for lang.

Departementet anser at forslaget som har vært på høring, er en løsning som ivaretar disse hensynene på en god måte. Forslaget medfører at det er reglene som gjelder på det tidspunktet ytelsen får virkning fra, som blir avgjørende for hvilke regler som skal anvendes. Kravtidspunktet vil ha betydning, fordi både gammel og ny ytelse er ytelser som utbetales per måned, jf. folketrygdloven § 22-10 tredje ledd. Etter reglene i folketrygdloven § 22-12 første ledd og § 22-13 tredje ledd gis ytelser som utbetales per måned tidligst fra måneden etter at vilkårene er oppfylt, men for opptil tre måneder før den måneden kravet blir satt fram, forutsatt at vilkårene er oppfylt i denne perioden. Forslaget innebærer at dersom første utbetaling kan gis fra og med 1. desember 2023 eller tidligere, er det gammelt regelverk som skal benyttes. Dersom første utbetaling skal gis fra 1. januar 2024 eller senere, skal ytelsen gis etter nytt regelverk. For gjenlevende ektefeller innebærer dette at dersom dødsfallet skjer senest 30. november 2023, og de øvrige vilkårene for ytelsene er oppfylt innen samme tidspunkt, vil det kunne gis ytelse etter gammelt regelverk, forutsatt at krav settes fram i tide. Dersom dødsfallet skjer 1. desember 2023 eller senere, er det nye regler som skal benyttes. For tidligere familiepleiere innebærer forslaget at dersom pleieforholdet er opphørt og de øvrige vilkårene for ytelsen er oppfylt senest 30. november 2023, vil det kunne gis ytelse etter gammelt regelverk, forutsatt at krav settes fram i tide. Dersom pleieforholdet er opphørt 1. desember 2023 eller senere er det nye regler som skal anvendes.

Det er en forutsetning for at virkningstidspunktet kan fastsettes til før ikrafttredelsen, at vilkårene for en ytelse etter dagens kapitler 16 eller 17 i folketrygdloven er oppfylt. Det vil være inngangsvilkårene og beregningsreglene i gjeldende kapitler 16 og 17 i folketrygdloven som kommer til anvendelse i disse tilfellene. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel 17 A i folketrygdloven, på samme måte som for dem som er innvilget og mottar disse ytelsene før nye regler trer i kraft. Dette framgår av forslaget til justert § 17 A-1 i folketrygdloven.

Departementet foreslår videre å justere overskriften til folketrygdloven kapittel 17 A, slik at det framgår at kapitlet også gir overgangsregler for tidligere familiepleiere som har rett til ytelse med virkning før 1. januar 2024.

Dette forslaget medfører ingen endring i realitet for denne gruppen. Det framgår allerede av folketrygdloven § 17 A-1 bokstav a at reglene i kapitlet gjelder for mottakere av pensjon etter kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven. Folketrygdlovens innledning foreslås endret tilsvarende.

Departementet viser til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) – endringer i folketrygdlovens innledning, endringer i overskriften i folketrygdloven kapittel 17 A og endringer i § 17 A-1.

4.2 Ytelser som ikke omfattes av folketrygdloven kapittel 17 A

4.2.1 Bakgrunn

Overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A omfatter ikke alle ytelser i folketrygdlovens gjeldende kapitler 16 og 17. Hvilke ytelser som er omfattet, framgår av § 17 A-1, og bestemmelsen er uttømmende. Det betyr at overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7, overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6 første ledd bokstav b i tilfeller der den gjenlevende ikke har omsorgen for barn under 18 år, og overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6 første ledd bokstav c, samt stønader til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter folketrygdloven §§ 16-9 og 17-9, ikke omfattes av overgangsreglene i det som vil være folketrygdloven kapittel 17 A etter at lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft.

4.2.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet å presisere i lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) del II nr. 2 at for dem som når etterlattereformen trer i kraft har rett til de etterlatteytelsene som ikke er omfattet av overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A, se punkt 4.2.1, gjelder folketrygdloven kapitlene 16 og 17, slik disse lød før ikrafttredelsen, så lenge vedtaksperioden varer. Videre foreslo departementet at det i overgangsreglene framgår at reglene i folketrygdloven §§ 2-9, 2-13, 21-6, 22-8, 22-10, 25-4, 25-9 og 25-17, slik disse lød før nye regler trer i kraft, gjelder for disse ytelsene.

4.2.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget.

4.2.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet. Forslaget om at reglene i folketrygdloven kapitlene 16 og 17, slik de lyder før lovendringene trer i kraft, skal gjelde for disse ytelsene, er ment å samsvare med Prop. 13 L (2020–2021) punkt 3.5.7.4 når det gjelder overgangsstønadene, og departementet vurderer at det samme hensynet gjør seg gjeldende for stønad til barnetilsyn, tilleggsstønadene og stønad til skolepenger m.m.

Departementet bemerker at konsekvensen av at folketrygdloven kapittel 17 A avgrenser mot visse typer ytelser, kan innebære at en persons rett til etterlattepensjon kan reguleres av kapittel 17 A i folketrygdloven, mens retten til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. reguleres av reglene i dagens kapitler 16 og 17 i folketrygdloven slik de lød før de nye reglene trådte i kraft.

For øvrig viser departementet til at når nye regler om etterlatteytelser er trådt i kraft, vil en mottaker av ytelse etter folketrygdloven kapittel 17 A kunne søke om stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter folketrygdloven § 17-10 (gjenlevende ektefelle) og tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter folketrygdloven § 17-15 fjerde ledd (tidligere familiepleier).

Departementet viser til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) del II nr. 2.

4.3 Presisering av overgangsreglene for barnepensjon

4.3.1 Bakgrunn

Det er vedtatt i lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) del II nr. 3 at et barn som allerede fyller vilkårene for rett til en ytelse etter folketrygdloven kapittel 18 når nye regler trer i kraft, skal få ytelsen beregnet etter det nye regelverket «dersom dette gir høyere ytelse enn etter det gamle regelverket». Barn som har krav på barnepensjon med virkning fra før ikrafttredelsen, får den altså i utgangspunktet beregnet etter nåværende regler, men likevel ikke dersom nye beregningsregler gir en høyere ytelse.

4.3.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet å presisere i ordlyden at det avgjørende er hvilket regelverk som gir høyest ytelse ved ikrafttredelsen. Det vil kunne forekomme situasjoner hvor ytelsen ved ikrafttredelsen er høyere etter nytt regelverk enn etter gammelt regelverk, men hvor dette endrer seg på et senere tidspunkt. Et eksempel er barnekull med to eller flere søsken, hvor barnepensjonen til yngre søsken regnes om og gis med en høyere sats etter dagens regelverk når barnepensjonen til eldre søsken opphører etter hvert som de når aldersgrensen på 18, 20 eller 21 år, jf. folketrygdloven § 18-5.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget.

4.3.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringen.

Departementet viser til at de fleste barn vil få en høyere ytelse etter nytt regelverk enn etter gamle regler for barnepensjon, og at de fleste mottakere av barnepensjon derfor vil komme best ut ved å få barnepensjon etter nye regler. Dette gjelder også for foreldreløse barn som deler ytelse med søsken, iallfall når samlet barnepensjon til søskenflokken ses under ett. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er foreldreløse barn som på et senere tidspunkt ville fått høyere barnepensjon med dagens regler enn med nytt regelverk. Dette vil kunne gjelde den yngste i en søskenflokk som etter dagens regler ville fått barnepensjonen beregnet som en gjenlevendepensjon, og som ville hatt rett til å motta denne ytelsen alene over lengre tid.

Ut fra oppdaterte tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er det svært få tilfeller hvor det ser ut til at barnepensjonen for det yngste barnet på et senere tidspunkt vil kunne bli høyere etter gamle regler enn satsen for barnepensjon for foreldreløse barn etter nye regler. Direktoratet opplyser at det i slike saker vil være vanskelig å vurdere hvilket regelverk som gir høyest ytelse, da dette avhenger av om man vurderer samlet barnepensjon for hele søskenflokken for hele perioden det utbetales barnepensjon, eller om man bare sammenligner ytelsen og utbetalingen til den yngste av søsknene.

Departementet viser til at reglene om å endre barnepensjonen som ble vedtatt i desember 2020, innebærer en vesentlig forbedring av barnepensjonen, både når det gjelder nivå på ytelsen og varighet. Videre innebærer den vedtatte overgangsregelen at barn som allerede er innvilget barnepensjon når nye regler trer i kraft, skal kunne få ytelse etter nye regler dersom dette er mest gunstig, og at barn som kommer bedre ut med gamle regler, vil kunne beholde det som for dem er mest gunstig.

Forslaget om å presisere overgangsregelen er ment å sikre at det ikke oppstår noen uklarhet rundt den vurderingen som skal gjøres, og at det er hva som er mest gunstig på det tidspunktet de nye reglene trer i kraft, som er avgjørende. Forslaget er ikke ment å innebære en realitetsendring, men kun en presisering av det som ble vedtatt ved overgangsreglene i endringsloven del II.

I tråd med endringene omtalt i punkt 4.2.4, foreslås dette punktet nå å være del II nr. 4.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) del II nr. 4.

4.4 Presisering av overgangsreglene for gjenlevendetillegg til uføretrygd

4.4.1 Bakgrunn

Gjennom etterlattereformen er det vedtatt å avvikle ordningen med å gi gjenlevende et tillegg ved beregningen av uføretrygd fra folketrygden. Det er også vedtatt at allerede innvilgede tillegg skal videreføres nominelt og ikke reguleres i samsvar med grunnbeløpet. Tilleggene vil på den måten fases ut over tid. Reglene om dette er vedtatt i lov 18. desember 2020 nr. 139 (nye etterlatteytelser) og følger av folketrygdloven § 12-18, slik den vil lyde etter at de nye reglene har trådt i kraft. Se Prop. 13 L (2020–2021) punkt 6.

Forslag om nødvendig endring av årstall i § 12-18 er behandlet i punkt 4.13.4.

4.4.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet å presisere i ordlyden i folketrygdloven § 12-18 første ledd første punktum at det avgjørende for om en person er omfattet av overgangsreglene, er at virkningstidspunktet for gjenlevendetillegget er før ikrafttredelsen. Det som framgår om folketrygdloven kapittel 22 i forbindelse med kapittel 17 A i folketrygdloven, gjelder tilsvarende her, jf. punkt 4.1. Departementet la til grunn at det må framsettes krav for å få rett til gjenlevendetillegg, jf. folketrygdloven § 22-13, og at tillegget til uføretrygden er en ytelse som gis per måned på samme måte som uføretrygden, slik at tillegget utbetales fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til tillegget, jf. folketrygdloven §§ 22-10 og 22-12.

I samme høringsnotat foreslo departementet å justere folketrygdloven § 12-18 første ledd, slik at det etter andre punktum legges til et nytt tredje punktum som presiserer at fordelen en gjenlevende som mottar minsteytelsen får ved at den avdøde hadde høyere trygdetid, er en del av gjenlevendetillegget som skal videreføres nominelt og ikke reguleres i samsvar med grunnbeløpet.

4.4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til disse forslagene.

4.4.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet, men med en mindre justering av ordlyden i nytt tredje punktum i folketrygdloven § 12-18.

Departementet vurderer at det for gjenlevendetillegg til uføretrygd for etterlatte uføre, jf. folketrygdloven § 12-18 første ledd første punktum, gjelder de samme hensynene som for endringene av virkeområdet for folketrygdloven kapittel 17 A, se punkt 4.1. Departementet anser at gjenlevende uføre skal gis noe tid til å sette fram krav, og at det ikke skal være når søknaden blir behandlet av Arbeids- og velferdsetaten som er avgjørende for hvorvidt en etterlatt uføretrygdet har rett til gjenlevendetillegg eller ikke. Den foreslåtte løsningen innebærer at dersom dødsfallet skjer senest 30. november 2023, og de øvrige vilkårene for gjenlevendetillegg er oppfylt innen samme tidspunkt, vil det, forutsatt at krav settes fram i tide, være gammelt regelverk som gjelder. Dersom dødsfallet skjer 1. desember 2023 eller senere, er det nye regler som skal anvendes, og det kan ikke gis gjenlevendetillegg.

Tilsvarende som når det gjelder virkeområdet til folketrygdloven kapittel 17 A, se punkt 4.1, vil konsekvensen av endringen i virkeområdet til folketrygdloven § 12-18 være at det vil finnes personer som har rett til gjenlevendetillegg med virkning fra ikrafttredelsestidspunktet, men som på ikrafttredelsestidspunktet ikke har fått innvilget tillegget. Departementet viser til at inngangsvilkårene og beregningsreglene i folketrygdloven § 12-18, slik denne lyder før 1. januar 2024, vil komme til anvendelse i disse tilfellene.

Departementet viser til forslaget om endringer i folketrygdloven § 12-18 første ledd første punktum.

Når det gjelder forslaget om å føye til et nytt tredje punktum i folketrygdloven § 12-18 første ledd, viser departementet til at forslaget innebærer at det presiseres at fordelen en etterlatt uføretrygdet får ved at den avdøde hadde høyere trygdetid enn den etterlatte, er en del av gjenlevendetillegget som videreføres nominelt og ikke reguleres i takt med grunnbeløpet. Forslaget er i samsvar med forutsetningene som ble lagt til grunn for lovforslaget i Prop. 13 L (2020–2021) punkt 6.5.3. Av informasjonshensyn anser departementet det som hensiktsmessig at dette presiseres i loven. Departementet foreslår en noe annen ordlyd enn i høringen, for å gjøre det klarere at dette gjelder alle slike tillegg.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 12-18 første ledd.

4.5 Krav om forutgående medlemskap for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter folketrygdloven kapittel 17

4.5.1 Bakgrunn

Gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere kan ha rett til pensjon eller overgangsstønad etter dagens kapitler 16 og 17 i folketrygdloven. De kan også, på nærmere vilkår, få tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. En gjenlevende ektefelle vil i tillegg kunne få stønad til barnetilsyn.

Pensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 16 og 17 er med etterlattereformen erstattet av en tidsbegrenset omstillingsstønad etter revidert kapittel 17 i folketrygdloven. Ordningene stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere, er videreført.

I dag kreves det som utgangspunkt forutgående medlemskap i folketrygden for å kunne få overgangsstønad eller pensjon til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier. Det gjelder ikke et slikt krav for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader eller stønad til skolepenger m.m. for disse gruppene. Dette kommer til uttrykk ved at det i bestemmelsene om forutgående medlemskap i kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, står at kravet til forutgående medlemskap gjelder for «rett til pensjon eller overgangsstønad», jf. folketrygdloven § 16-2 første ledd og § 17-3 første ledd.

Ved lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), er det vedtatt at det også for den nye omstillingsstønaden skal være et krav om forutgående medlemskap i trygden. Reglene om dette står i folketrygdloven § 17-2 og § 17-15 andre ledd, slik disse vil lyde etter de nye reglene har trådt i kraft. I henhold til ordlyden i disse bestemmelsene gjelder kravet for rett til «ytelser etter dette kapitlet». Ordlyden avgrenser ikke mot stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter kapitlet, og kan forstås slik at kravet om forutgående medlemskap også gjelder for disse ytelsene. I Prop. 13 L (2020–2021) og Innst. 128 L (2020–2021) står det imidlertid ikke noe om at det har vært hensikten å endre gjeldende rett.

4.5.2 Forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet 13. juli 2022 foreslo departementet å justere ordlyden i folketrygdloven § 17-1 og § 17-15 andre ledd, slik at det ble klart at kravet om forutgående medlemskap ikke omfattet stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m.

4.5.3 Høringsinstansenes merknader

AVYO har uttalt at de støtter forslaget i høringen.

4.5.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår å beholde ordlyden, slik den er vedtatt med endringsloven. Dette innebærer at det foreslås å ikke følge opp forslaget som ble sendt på høring. Det medfører at etter at de nye reglene har trådt i kraft, vil det gjelde et krav om forutgående medlemskap for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter revidert kapittel 17 i folketrygdloven.

Departementet vurderer at det på samme måte som for omstillingsstønaden er hensiktsmessig at det stilles krav om en viss tilknytning til det norske trygdesystemet for å ha rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter folketrygdloven kapittel 17. Disse ytelsene samsvarer med formålet om å sette personen i stand til å forsørge seg selv, men skal til forskjell fra omstillingsstønaden dekke bestemte utgifter. Departementet mener at også disse stønadene som utgangspunkt bør forbeholdes personer med en viss tilknytning til folketrygden.

Av hensyn til et mest mulig likt regelverk for ytelsene etter kapittel 17 i folketrygdloven, foreslås det at kravet som stilles er det samme som kravet som stilles for rett til omstillingsstønad. For gjenlevende ektefelle innebærer dette at den avdøde som hovedregel må ha vært medlem i trygden de siste fem årene før dødsfallet eller ha mottatt pensjon eller uføretrygd etter folketrygden i samme periode for at den gjenlevende skal ha rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader eller stønad til skolepenger m.m. For tidligere familiepleier vil kravet være at familiepleieren selv som hovedregel må ha vært medlem i trygden i minst fem år fram til pleieforholdet opphørte.

Det foreslås at de samme unntakene som gjelder for rett til omstillingsstønad, skal gjelde for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. Unntaket i folketrygdloven § 17-12 første ledd bokstav a om at det ytes omstillingsstønad selv om vilkåret om forutgående medlemskap ikke er oppfylt dersom dødsfallet skyldes en yrkesskade, gjelder imidlertid ikke for stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. Departementet vil vurdere om særreglene for yrkesskade i folketrygdloven § 17-12 også skal gjelde for stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv., og eventuelt følge dette opp senere.

Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at søkeren også må oppfylle andre vilkår for å kunne ha rett til disse ytelsene. Med de nye reglene for etterlatte, er det vedtatt at gjenlevende ektefelle også må fylle vilkårene i folketrygdloven revidert § 17-4. Dette innebærer at vedkommende på dødsfallstidspunktet må ha vært gift med den avdøde og ekteskapet må ha vart i minst fem år, ha eller ha hatt barn med den avdøde eller ha omsorg for barn under 18 år med minst halvparten av full tid, jf. folketrygdloven revidert § 17-4 første ledd. Til en fraskilt person som helt eller i det vesentlige har vært forsørget av bidrag fra den avdøde, kan det ytes slike stønader dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen, jf. folketrygdloven revidert § 17-4 andre ledd.

Tidligere familiepleier må også oppfylle flere vilkår for å ha rett til tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter folketrygdloven revidert kapittel 17. Ett av disse vilkårene er at den som ble pleid må ha mottatt pensjon fra folketrygden eller ha vært medlem i folketrygden med et medlemskap som omfattet folketrygdlovens pensjonskapitler. Departementet viser i den forbindelse til endringsloven § 17-15 tredje ledd bokstav b, og presiseringene som er foreslått i denne bestemmelsen i punkt 4.9.4 i proposisjonen her.

Departementets forslag innebærer at adgangen til disse ytelsene snevres inn. Personer som kunne fått ytelsen etter dagens regelverk, vil etter forslaget kunne falle utenfor personkretsen som kan få disse ytelsene fordi den avdøde eller de selv mangler tilstrekkelig tilknytning til trygden. For personer som er omfattet av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, vil imidlertid kravet kunne oppfylles gjennom forordningens regler om sammenlegging. Det vises i den forbindelse til omtalen av forordningens betydning for disse reglene i revidert kapittel 17 i punkt 4.14. Tilsvarende regler om sammenlegging kan følge av bilaterale avtaler om trygdekoordinering.

Gjennom Stortingets endringer av kapittel 17 i folketrygdloven i 2020 vil det følge av ordlyden i bestemmelsene at det gjelder et krav om forutgående medlemskap for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Det er derfor ikke nødvendig med noen ytterligere lovendringer.

4.6 Presiseringer av bestemmelser om kravet til fortsatt medlemskap

4.6.1 Bakgrunn

Etter gjeldende rett, jf. folketrygdloven § 17-4 første ledd, er det et vilkår for å ha rett til etterlatteytelser at den gjenlevende er medlem i folketrygden. Det er imidlertid noen unntak fra dette kravet, se folketrygdloven § 17-4 andre ledd. Den som ikke fyller vilkåret i første ledd, får likevel pensjon eller overgangsstønad dersom den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid. For situasjonen der både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, gis det tilleggspensjon, grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til hvor mange poengår tilleggspensjonen er beregnet etter, og særtillegg etter tilsvarende trygdetid.

Tilsvarende regler er videreført i folketrygdloven § 17-3 med lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser). For situasjonen der både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, følger det av folketrygdloven § 17-3 andre ledd andre punktum at det gis omstillingsstønad beregnet på bakgrunn av bestemmelsene i folketrygdloven § 17-4 andre ledd andre punktum og tredje ledd slik reglene lød før endringsloven trer i kraft. Formuleringen er ment å vise til at omstillingsstønaden skal gis ut fra den trygdetid den avdøde hadde i henhold til beregningsmåten etter gjeldende § 17-4 andre ledd andre punktum og tredje ledd i folketrygdloven.

4.6.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 viste departementet til at ordlyden som er vedtatt i folketrygdloven § 17-3 andre ledd andre punktum, kan være komplisert å tolke. Departementet foreslo derfor å endre ordlyden slik at det kommer klart fram hvordan omstillingsstønaden skal fastsettes i slike tilfeller.

4.6.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget.

4.6.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, men med en justering. Det foreslås at det i loven presiseres at når vilkåret om fortsatt medlemskap i folketrygden ikke er oppfylt, og både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, gis omstillingsstønaden etter en trygdetid som svarer til den avdødes poengår. Formålet med regelen er å beregne den avdødes poengår, for så å fastsette trygdetiden som skal benyttes ved beregningen av hvor stor del av omstillingsstønaden som kan beholdes dersom vilkåret om fortsatt medlemskap i folketrygden ikke er oppfylt. Dette foreslås løst lovteknisk med en henvisning til reglene om poengår og opptjening av pensjonspoeng i folketrygdloven § 3-10 og § 3-13 første ledd. I dag regulerer folketrygdloven § 3-23 hvordan tilleggspensjonen til en gjenlevende ektefelle skal beregnes. Etter første ledd er det den avdødes opptjening etter bestemmelsene i folketrygdloven slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, som legges til grunn for beregningen. Det tas derfor også inn en henvisning til reglene for beregning av tilleggspensjon for gjenlevende ektefelle i folketrygdloven § 3-23 første ledd.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17-3 andre ledd andre punktum.

4.7 Reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av uføretrygd der uføregraden er under 100 prosent

4.7.1 Bakgrunn

Det framgår av folketrygdloven § 17-9 første ledd, slik dette vil lyde etter lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft, at omstillingsstønaden skal reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt. Bestemmelsen gjelder både for gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere som mottar omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, jf. § 17-9 første ledd og § 17-15 femte ledd. I henhold til folketrygdloven § 17-9 tredje ledd er «uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent», likestilt med arbeidsinntekt. Dersom den det gjelder får rett til uføretrygd for full uførhet, faller retten til omstillingsstønad bort, jf. folketrygdloven § 17-11 første ledd bokstav b.

Det følger dermed av endringsloven at omstillingsstønaden skal reduseres på grunnlag av gradert uføretrygd. I henhold til folketrygdloven § 12-14 andre ledd tredje punktum, skal imidlertid uføretrygd reduseres på grunnlag av «pensjonsgivende inntekt». I Prop. 13 L (2020–2021) punkt 3.5.2 er det lagt til grunn at omstillingsstønaden skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Det vil dermed følge av folketrygdloven § 12-14 andre ledd tredje punktum at uføretrygden skal reduseres på grunn av omstillingsstønaden. Departementet mener derfor at det er behov for å foreslå en endring i regelverket som løser hvordan disse ytelsene skal reduseres mot hverandre.

4.7.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 viste departementet til at problemstillingen kan tenkes løst på flere måter. De alternativene departementet anså som aktuelle, er enten at omstillingsstønaden reduseres på grunn av uføretrygd, eller at uføretrygd reduseres på grunn av omstillingsstønad.

Hvilket av alternativene som samlet vil gi den høyeste utbetalingen til en person som kombinerer uføretrygd og omstillingsstønad, vil variere. Som eksempel viste departementet til:

Personen har uføretrygd (minsteytelse) etter en uføregrad på 50 prosent og omstillingsstønad. Brutto uføretrygd er ca. 127 000 kroner. Brutto omstillingsstønad er ca. 250 000 kroner. Dersom uføretrygden reduseres på grunn av omstillingsstønad, vil fradraget i uføretrygden være ca. 15 000 kroner. Samlet vil personen få ca. 362 000 kroner.

Dersom omstillingsstønaden reduseres på grunn av uføretrygden, vil fradraget i omstillingsstønaden være ca. 32 000 kroner. Samlet vil personen da få ca. 345 000 kroner.

Det ble vist til at dersom personen i det samme eksempelet har arbeidsinntekt som tilsvarer ca. 184 000 kroner, vil personen få høyest samlet beløp dersom omstillingsstønaden reduseres på grunn av uføretrygd. Hvilken løsning som gir det gunstigste resultatet for stønadsmottaker, vil med andre ord variere med forhold som uføregrad, nivå på uføretrygden, inntektsgrensen i uføretrygden og eventuell arbeidsinntekt.

Dersom uføretrygden ikke skal reduseres på grunn av omstillingsstønaden, må det foreslås et unntak for omstillingsstønaden i reglene om at pensjonsgivende inntekt skal føre til reduksjon, se folketrygdloven § 12-14. Departementet viste i høringsnotatet til at dette vil være en kompliserende regel, fordi man i saksbehandlingen da ville måtte skille ut hvilken del av den pensjonsgivende inntekten som er omstillingsstønaden. Departementet vurderte at det er mest nærliggende å redusere uføretrygden på grunn av omstillingsstønaden, fordi uføretrygden er en mer varig inntektssikringsytelse enn omstillingsstønaden. Det vil i tillegg kunne gi uheldige insentiver dersom uføretrygden skal være uredusert så lenge mottakeren får omstillingsstønad, men reduseres dersom vedkommende kommer i arbeid.

For å unngå at begge ytelser skal gå til fradrag i den andre, foreslo departementet at uføretrygden reduseres på grunn av omstillingsstønaden, på samme måte som annen pensjonsgivende inntekt fører til reduksjon av uføretrygden. Departementet foreslo på denne bakgrunn å endre folketrygdloven § 17-9 tredje ledd, slik at omstillingsstønaden ikke skal reduseres på grunn av uføretrygd.

4.7.3 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsforbundet for offentlige pensjonister ber om at uføre skjermes mot avkortingen, enten i uføretrygden eller i omstillingsstønaden. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener at dette særlig gjelder personer som har en minsteytelse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at det er nødvendig å finne en løsning som innebærer at bare én av ytelsene reduseres på grunnlag av den andre. De ser at det vil variere hvilken løsning som er mest gunstig for mottakeren, og at det er uklart hvilken løsning som er best. De mener imidlertid at man bør prøve å finne regler som ikke gjør det vanskelig for mottakeren å forholde seg til to ytelser, og at det bør vektlegges at formålet for både de som mottar uføretrygd og omstillingsstønad er mest mulig aktivitet. De peker også på at omstillingsstønaden er en midlertidig stønad, mens uføretrygden er varig.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det er mest hensiktsmessig at uføretrygden reduseres mot omstillingsstønad. De viser til at det trolig vil være få tilfeller der mottakeren samtidig har uføretrygd, omstillingsstønad og arbeidsinntekt, og samlet har en inntekt som overstiger inntektsgrensen i uføretrygden. Direktoratet vurderer at når en person oppfyller vilkårene for omstillingsstønad, vil omstillingsstønaden kunne bli redusert på grunnlag av arbeidsinntekten, slik at summen av arbeidsinntekt og omstillingsstønad muligens vil være lavere enn inntektsgrensen i uføretrygden.

4.7.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringen. Bestemmelsen om reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av inntekt foreslås endret, slik at uføretrygd ikke lenger er en ytelse som likestilles med arbeidsinntekt. Dette innebærer at i tilfeller hvor omstillingsstønad kombineres med gradert uføretrygd, vil uføretrygden reduseres på grunnlag av omstillingsstønaden. Omstillingsstønaden vil på sin side ikke reduseres på grunnlag av uføretrygden.

Dersom personen får rett til uføretrygd etter en uføregrad på 100 prosent, faller retten til omstillingsstønad bort. Dette følger allerede av folketrygdloven § 17-11 første ledd bokstav b, slik denne vil lyde etter de nye reglene har trådt i kraft.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17-9 tredje ledd.

4.8 Reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av arbeidsinntekt m.m. – tvangsgrunnlag

4.8.1 Bakgrunn

I høringsnotatet 13. juli 2022 foreslo departementet forskriftsbestemmelser som gir nærmere regler om reduksjon av omstillingsstønad etter folketrygdloven § 17-9, slik denne vil lyde etter lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft. Departementet foreslo her en ordning for reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av inntekt, som langt på vei tilsvarer ordningen om etteroppgjør for uføretrygden. Det ble også foreslått at det skulle framgå av forskriften at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad, er tvangsgrunnlag for utlegg.

Skattedirektoratet har i sitt høringssvar 12. oktober 2022 påpekt at for å unngå spørsmål om eventuelle tilbakebetalingskrav på grunnlag av etteroppgjøret har tvangsgrunnlag, bør dette reguleres i folketrygdloven. Som et alternativ uttalte Skattedirektoratet at det kan slås fast at kravet skal kreves inn av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav, og at dette i så fall vil følge av bidragsinnkrevingsloven § 7. De påpekte imidlertid at dette vil være en annen løsning enn det som er valgt for andre tilbakebetalingskrav etter folketrygdloven.

4.8.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet å følge opp Skattedirektoratets innspill ved å ta inn en bestemmelse i folketrygdloven § 17-9, slik denne vil lyde etter de nye reglene har trådt i kraft, om at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg. Det ble i tillegg foreslått en bestemmelse om at kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

4.8.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget.

4.8.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet.

Departementet arbeider med å følge opp innspillene fra høringen. Forskriften vil ikke kunne fastsettes før proposisjonen med nødvendige lovendringer som følger opp reformen må legges fram. På dette stadiet anser imidlertid departementet det som sannsynlig at det vil bli en ordning for reduksjon av omstillingsstønad tilsvarende etteroppgjørsordningen som gjelder for uføretrygd.

Under den forutsetning at det blir en etteroppgjørsordning for omstillingsstønaden lik ordningen for uføretrygd, mener departementet at det er hensiktsmessig at ordningen for å inndrive eventuelle krav om for mye utbetalt stønad også er lik ordningen for uføretrygd. I folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd femte og sjette punktum står det at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt uføretrygd er tvangsgrunnlag for utlegg. Bestemmelsen innebærer at slike krav om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e. Tilsvarende bestemmelse om tvangsgrunnlag står i folketrygdloven § 22-15 åttende ledd første punktum for krav om tilbakebetaling etter denne bestemmelsen.

Departementet fremmer derfor et forslag om å lovfeste at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg. Det foreslås i tillegg en bestemmelse om at kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven. Bestemmelsene tilsvarer bestemmelsene som gjelder for uføretrygd, se folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd femte og sjette punktum.

Departementet viser til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17-9 fjerde ledd.

4.9 Justering og presisering av reglene om ytelser til tidligere familiepleier

4.9.1 Bakgrunn

Folketrygdloven § 17-15, slik denne vil lyde etter lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i at folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft, gjelder ytelser til tidligere familiepleier. Bestemmelsen oppstiller en rekke vilkår til familiepleieren. Blant annet gjelder det et krav om forutgående medlemskap. Videre er det også et krav om tilknytning til folketrygden for den som ble pleid. Vilkårene er i hovedsak en videreføring av gjeldende kapittel 16 i folketrygdloven.

Det følger av folketrygdloven § 17-15 femte ledd at «(b)estemmelsene i §§ 17-5, 17-6, 17-7, 17-8, 17-9, 17-11, 17-13 og 17-14 gjelder tilsvarende.» Av folketrygdloven § 17-6 første punktum framgår det at «(f)ull årlig omstillingsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet og gis dersom den avdøde hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7». I henhold til gjeldende rett skal pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleier beregnes ut fra den tidligere familiepleierens trygdetid. Departementet vurderer at henvisningen til «den avdøde» gjør det uklart hvilken trygdetid som er avgjørende for beregningen når omstillingsstønad skal gis til en tidligere familiepleier, og at det er behov for å presisere regelen.

Videre framgår det av folketrygdloven § 17-15 tredje ledd bokstav b at for å ha rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 17, må den som ble pleid ha mottatt pensjon fra folketrygden eller ha vært medlem i trygden med et medlemskap som omfattet folketrygdlovens pensjonskapitler. Bestemmelsen er utformet på samme måte som gjeldende § 16-5 første ledd andre punktum i folketrygdloven. Denne bestemmelsen praktiseres slik at den som ble pleid må ha mottatt pensjon eller vært medlem i trygden i minst fem år fram til pleieforholdet opphørte. Departementet vurderer at det er behov for å presisere at folketrygdloven § 17-15 tredje ledd bokstav b skal forstås på samme måte.

4.9.2 Forslagene i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet at bestemmelsene om beregning av omstillingsstønaden tas inn i folketrygdloven § 17-15, og at henvisningen til folketrygdloven § 17-6 tas ut. Videre viste departementet til at vilkåret i gjeldende § 16-5 i folketrygdloven om kravet til tilknytning til trygden for den pleiede, praktiseres av Arbeids- og velferdsetaten slik at det stilles krav om at den som ble pleid, mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i trygden med et medlemskap som omfattet folketrygdlovens pensjonskapitler, i minst fem år fram til pleieforholdet opphørte. Departementet foreslo her å presisere ordlyden slik at dette framkommer av loven.

4.9.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sitt høringssvar påpekt en problemstilling knyttet til henvisningen til endringsloven § 17-5 i endringsloven § 17-15 femte ledd. Direktoratet viser til at det etter § 17-5 første ledd kreves at vilkårene i endringsloven §§ 17-2 til 17-4 er oppfylt, og at dette ikke passer for tidligere familiepleiere. Direktoratet foreslår derfor at henvisningen til folketrygdloven § 17-5 tas ut av opplistingen i § 17-15 femte ledd, og at reglene om rett til omstillingsstønad og ordinær stønadsperiode reguleres direkte i § 17-15. De øvrige høringsinstansene har ikke merknader til forslagene.

4.9.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet. Forslagene er ment som justeringer og presiseringer, og er ikke ment å innebære noen endring i realitet.

Departementet har ikke fulgt opp direktoratets innspill om henvisningen til endringsloven § 17-5 i endringsloven § 17-15 femte ledd (som etter forslaget i proposisjonen her blir nytt sjette ledd). Reglene om forutgående og fortsatt medlemskap for tidligere familiepleiere framgår av § 17-15 andre ledd, og de materielle vilkårene for rett til omstillingsstønad framgår av § 17-15 første og tredje ledd. Departementet legger til grunn at disse særbestemmelsene for tidligere familiepleiere har forrang foran kriteriene som oppstilles i endringsloven §§ 17-2 til 17-4 slik de framgår for gjenlevende ektefeller etter § 17-5. Det som er hensikten med henvisningen til § 17-5 i § 17-15, er at reglene om stønadsperiode som framgår av § 17-5, også skal gjelde for tidligere familiepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17-15 tredje ledd bokstav b og § 17-15 fjerde, femte og nytt sjette ledd.

4.10 Presisering av bestemmelser om reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av arbeidsinntekt m.m.

4.10.1 Bakgrunn

I folketrygdloven § 17-9, slik denne vil lyde etter lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft, er det gitt regler om reduksjon av omstillingsstønaden mot arbeidsinntekt m.m. Det framgår av bestemmelsen at stønaden til den gjenlevende blant annet reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt. Bestemmelsen gjelder også for tidligere familiepleiere som mottar omstillingsstønad.

Departementet legger til grunn at tilsvarende bestemmelse i dagens regelverk praktiseres slik at ytelser til etterlatte reduseres dersom personen har arbeidsinntekt fra utlandet. Det vises i den forbindelse til Arbeids- og velferdsetatens rundskriv Hovednummer 45 – Rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd punkt 3.15. Departementet legger også til grunn at det samme gjelder ytelser til tidligere familiepleiere. Denne praksisen synes å ha støtte i ordlyden «arbeidsinntekt», siden denne ordlyden ikke avgrenser til inntekt fra Norge.

4.10.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 13. juli 2022 viste departementet til Arbeids- og velferdsetatens praksis knyttet til reduksjon av etterlatteytelser på grunnlag av inntekt fra utlandet. Departementet foreslo å klargjøre rettstilstanden for den nye omstillingsstønaden ved å ta inn en bestemmelse om at arbeidsinntekt fra utlandet er likestilt med arbeidsinntekt fra Norge. Bestemmelsen ble foreslått tatt inn i folketrygdloven § 17-9 om reduksjon på grunn av inntekt. Departementet foreslo også å ta inn en tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven § 17 A-6, som har regler om reduksjon av ytelse på grunn av inntekt for personer som omfattes av virkeområdet til kapittel 17 A i folketrygdloven.

4.10.3 Høringsinstansenes syn

AVYO har uttalt at de støtter forslaget. Arbeids- og velferdsdirektoratet har spilt inn at det ikke alltid presiseres i folketrygdloven at man med arbeidsinntekt også mener arbeidsinntekt fra utlandet. De viser til at det riktignok står «som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt eller inntekt av samme art fra utlandet» i folketrygdloven § 12-14 andre ledd, og de foreslår at den samme formuleringen tas inn i reglene for etterlatte. De tar også opp om ordlyden i lovbestemmelsen eller i forskriften til kapittel 17 i folketrygdloven burde omfatte inntekt for selvstendig næringsdrivende.

4.10.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet. Forslaget innebærer at det presiseres at arbeidsinntekt fra utlandet, på samme måte som arbeidsinntekt fra Norge, fører til reduksjon av omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tilsvarende presisering vil med forslaget tas inn i overgangsreglene for reduksjon av overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier i folketrygdloven kapittel 17 A.

Departementet har merket seg direktoratets innspill knyttet til selve formuleringen. Departementet viser til at folketrygdloven har ulike henvisninger til inntekt, og foreslår derfor likevel at presiseringen gjøres ved at det etter setningen «(s)tønaden til den gjenlevende reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt» legges til en setning om at «(s)om arbeidsinntekt regnes også arbeidsinntekt fra utlandet».

Endringene er en presisering av reglene om reduksjon av disse ytelsene på grunn av arbeidsinntekt, og innebærer ingen realitetsendringer.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17-9 første ledd og § 17 A-6 første ledd.

4.11 Særbestemmelser for yrkesskade

4.11.1 Bakgrunn

I dagens regelverk for ytelser til gjenlevende ektefelle, er det særbestemmelser for de tilfellene hvor dødsfallet skyldes yrkesskade. Disse særbestemmelsene står i folketrygdloven § 17-12, og innebærer blant annet at vilkåret om forutgående og fortsatt medlemskap ikke gjelder.

Tilsvarende særbestemmelser for dødsfall som skyldes yrkesskade, er langt på vei videreført i det nye regelverket for omstillingsstønad, som er vedtatt ved lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), se endringsloven § 17-12.

Det ble imidlertid ikke foreslått eller vedtatt særregler for yrkesskade i overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven. Dette kapitlet viderefører i hovedsak dagens regler i en overgangsperiode for personer som har rett til visse tilfeller av pensjon eller overgangsstønad etter dagens regler for etterlatteytelser.

4.11.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 13. juli 2022 foreslo departementet en endring i folketrygdloven kapittel 17 A, for å også videreføre en av særbestemmelsene for yrkesskade for personer som omfattes av overgangsreglene i dette kapitlet. Siden folketrygdloven kapittel 17 A inneholder overgangsregler og ikke inngangsvilkår for rett til ytelsene, vurderte departementet at det ikke var nødvendig å videreføre særbestemmelsene for yrkesskade knyttet til kravet om forutgående medlemskap, inngangsvilkåret om ekteskapets varighet og barn eller beregningen av ytelsen for disse overgangstilfellene.

Særbestemmelsen som ble foreslått videreført, var regelen om at vilkåret om fortsatt medlemskap ikke gjelder dersom dødsfallet skyldes skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13. Departementet foreslo å videreføre denne bestemmelsen ved at det ble tatt inn en bestemmelse om dette som et eget ledd i folketrygdloven § 17 A-2.

I dagens regelverk for ytelser til tidligere familiepleiere er det ikke særbestemmelser for yrkesskade. Departementet foreslo derfor at særbestemmelsen i folketrygdloven kapittel 17 A ble avgrenset til å gjelde personer som mottar pensjon til gjenlevende ektefelle.

4.11.3 Høringsinstansenes syn

AVYO har uttalt at de støtter forslaget.

4.11.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet. Det foreslås å ta inn en bestemmelse i folketrygdloven § 17 A-2 om at vilkåret om fortsatt medlemskap ikke gjelder dersom dødsfallet skyldes en godkjent yrkesskade, slik at denne særbestemmelsen videreføres for pensjon til gjenlevende ektefelle som omfattes av overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17 A-2 nytt fjerde ledd.

4.12 Korrigering av bestemmelser i folketrygdloven kapittel 17 A om ytelser under opphold i institusjon og under straffegjennomføring

4.12.1 Bakgrunn

I folketrygdloven §§ 17 A-7 og 17 A-8, slik disse vil lyde etter lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft, er det gitt regler om ytelser under opphold i institusjon og ytelser under straffegjennomføring for personer som omfattes av overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven. Disse bestemmelsene viderefører reglene om ytelser under opphold i institusjon og under straffegjennomføring som gjelder for ytelser til gjenlevende ektefelle i dag.

Reglene i kapittel 17 A i folketrygdloven vil gjelde både for personer som har rett til visse ytelser til gjenlevende ektefelle etter dagens kapittel 17, og personer som har rett til pensjon til tidligere familiepleier etter dagens kapittel 16 i folketrygdloven. Reglene i folketrygdloven §§ 17 A-7 og 17 A-8 om ytelser under opphold i institusjon og straffegjennomføring, er imidlertid begrenset til å gjelde ytelser til gjenlevende ektefelle.

4.12.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 13. juli 2022 foreslo departementet å endre folketrygdloven §§ 17 A-7 og 17 A-8, slik at det framgår at reglene om ytelser under opphold i institusjon og under straffegjennomføring også får anvendelse for ytelser til tidligere familiepleiere. Departementet viste til at det ikke har vært meningen at reglene om ytelser under opphold i institusjon og straffegjennomføring bare skal gjelde for ytelser til gjenlevende ektefeller og ikke for tidligere familiepleiere.

4.12.3 Høringsinstansenes syn

AVYO har uttalt at de støtter dette forslaget.

4.12.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, men med en lovteknisk forenkling. Det foreslås å endre ordlyden i de to aktuelle paragrafene, slik at bestemmelsene om ytelser under opphold i institusjon og under straffegjennomføring også gjelder for ytelser til tidligere familiepleiere. Forslaget innebærer at dagens regler for ytelser til tidligere familiepleier under opphold i institusjon og under straffegjennomføring videreføres for ytelser som omfattes av overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven.

Det vises til lovforslaget, endringer i lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) §§ 17 A-7 og 17 A-8 og overskriftene til disse paragrafene.

4.13 Lovtekniske endringer og justeringer, nødvendige opprettinger og retting av skrivefeil

4.13.1 Bakgrunn

Lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) – endringsloven – bygger på lovforslagene i Prop. 13 L (2020–2021). Det framgår av proposisjonen punkt 1.1 at forslagene ble utformet ut fra en forutsetning om at de nye reglene tidligst ville tre i kraft 1. januar 2023. Siden det arbeides mot at lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2024, er det behov for å oppdatere flere av bestemmelsene i endringsloven hvor det er vist til et bestemt årstall.

Videre ser departementet ved gjennomgangen av lovteksten i lov 18. desember 2020 nr. 139 at det er behov for enkelte opprettinger på grunn av etterfølgende lovendringer. Dette gjelder endringsloven §§ 17-10, 19-2 og 19-11. Det er dessuten behov for å rette tre skrivefeil, én i overskriften til endringsloven § 17-6, én i endringsloven § 17-8 tredje ledd og én i endringsloven § 19-16 åttende ledd. Det er også behov for å rette endringsloven § 17 A-2 tredje ledd slik at det her henvises til riktig paragraf, og for å korrigere henvisningene til paragrafens øvrige ledd i endringsloven § 19-16 første ledd. I tillegg er det behov for å justere innholdsfortegnelsen til folketrygdloven og overskriften til endringsloven kapittel 17 A.

4.13.2 Forslaget i høringen

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet at der det i overskrifter eller i lovtekst vises til årstallene 2023 og 2028, endres dette til årstallene 2024 og 2029. Videre foreslo departementet at årstallet 1962 i endringsloven § 17-5 endres til 1963, slik at det er personer som har fylt 60 år når de nye reglene trer i kraft, som på nærmere vilkår kan skjermes mot den vedtatte tidsbegrensningen av omstillingsstønaden. Av samme grunn ble årstallet 1969 i endringsloven § 17 A-3 foreslått endret til 1970, slik at bestemmelsen kan omfatte personer som på ikrafttredelsestidspunktet er 53 år eller eldre.

4.13.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til disse forslagene. Unio har imidlertid i forbindelse med høringen 13. juli 2022 påpekt at de forutsetter at utsettelsen av reformen også får betydning for overgangsordningen for gjenlevende som har fått innvilget en ytelse før ny etterlatteordning trer i kraft, og at det siste årskullet som skal få beholde allerede innvilget ytelse, må forskyves fra 1969 til 1970, jf. endringsloven § 17 A-3 andre ledd.

4.13.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringen og foreslår å endre årstallene i de aktuelle bestemmelsene fra 2023 til 2024, 2028 til 2029, 1962 til 1963 og 1969 til 1970. Forslagene er nødvendige opprettinger på grunn av at etterlattereformen tidligst vil tre i kraft 1. januar 2024.

Departementet viser til forslag om endring i innledningen til folketrygdloven i endringsloven, til forslag om endring i overskrift til endringsloven kapittel 17 A og til forslagene om endringer i endringsloven § 12-18 første ledd, § 17-5 tredje ledd første punktum, § 17 A-1, § 17 A-3 første og andre ledd, § 17 A-4 første ledd første punktum og § 17 A-6 andre ledd tredje punktum.

Videre foreslår departementet å oppdatere endringsloven slik at ordlyden er i tråd med etterfølgende lovendringer. Dette gjelder endringsloven §§ 17-10, 19-2 og 19-11. I endringsloven § 17-10 tredje ledd er det henvist til definisjonen av fosterbarn i tidligere barnevernlov. Denne henvisningen må korrigeres på grunn av at ny barnevernslov, lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern, trådte i kraft 1. januar 2023. I folketrygdloven § 19-2 er andre ledd endret. Tidligere bokstav c er opphevet, slik at leddet nå kun har bokstavene a og b. Endringen som foreslås, innebærer at i bokstav b fjernes ordet «og» og erstattes med et punktum, slik at det framgår at dette alternativet er det siste i opplistingen. I endringsloven § 19-11 foreslås det en endring slik at det henvises til riktig punktum. Da endringsloven ble vedtatt, ble det i første ledd tatt inn et nytt sjette punktum. Ved lov 1. april 2022 nr. 17, ble første ledd endret. Endringen medfører at første ledd nå kun har fire punktum. Det vedtatte nye sjette punktum skal derfor være nytt femte punktum.

Det foreslås i tillegg å rette tre skrivefeil. Det ene forslaget gjelder overskriften til endringsloven § 17-6, der det foreslås å tilføye en genitivs-s i ordet «Omstillingsstønaden». Det andre er å erstatte ordet «om» med ordet «av» i endringsloven § 17-8 tredje ledd andre punktum. Det tredje er å tilføye en fuge-s i ordet «alderpensjon» i endringsloven § 19-16 åttende ledd. Det foreslås dessuten å endre henvisningen til § 17-2 i endringsloven § 17 A-2 tredje ledd. Slik denne henvisningen er formulert i dag, viser den til unntaksreglene i § 17-2 i folketrygdloven slik denne vil lyde etter at nye regler har trådt i kraft. Meningen har imidlertid vært at det skal henvises til unntaksreglene i folketrygdloven § 17-3, slik denne lød før nye regler trer i kraft. Dette foreslås tatt inn i henvisningen, samtidig som det foreslås å tydeliggjøre vilkårene ved å dele opp leddet i to punktum. Videre foreslås det å korrigere en henvisning i endringsloven § 19-16 første ledd første punktum. Her framgår det at alderspensjon til gjenlevende ektefelle fastsettes etter fjerde til sjuende ledd i paragrafen. Det korrekte er femte til åttende ledd.

Det vises til forslagene om endring i overskriften til endringsloven § 17-6 og til endringer i endringsloven § 17-8 tredje ledd andre punktum, § 17-10 tredje ledd, § 17 A-2 tredje ledd, § 19-2 andre ledd bokstav b, § 19-11 første ledd, § 19-16 første ledd første punktum og § 19-16 åttende ledd første punktum. Disse forslagene har ikke vært på høring da det anses som åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 3.3.

4.14 Forslag til folkerettsmarkører – internasjonale forpliktelser med hensyn til trygdekoordinering

4.14.1 Bakgrunn

Ved lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering), ble det innført kapittelvise lovbestemmelser i trygdelovgivningen som av informasjonshensyn henviser til EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler om trygdekoordinering, se Prop. 71 L (2021–2022) kapittel 7 og Innst. 33 L (2022–2023). I det følgende brukes uttrykket «folkerettsmarkør» om slike informasjonsbestemmelser.

Departementet foreslår i proposisjonen her folkerettsmarkører utformet i tråd med Stortingets vedtak også for kapittel 17 og kapittel 17 A i folketrygdloven, slik disse vil lyde etter de nye reglene for etterlatteytelser har trådt i kraft.

4.14.2 Forslag i høringen

Departementet sendte 12. desember 2022 på høring et forslag til folkerettsmarkører i kapitlene 17 og 17 A i folketrygdloven, slik disse vil lyde etter at lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft. De foreslåtte bestemmelsene hadde en ordlyd i tråd med Stortingets vedtak ved at de viser til at aktuelle bestemmelser i nasjonal lov skal «fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler».

Departementet viste også til at det i gjeldende folkerettsmarkør i folketrygdloven § 17-1 a andre ledd, er tatt inn en forskriftshjemmel som gir departementet adgang til i forskrift å gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av trygdeforordningens bestemmelser om ytelser til etterlatte. Det ble i den forbindelse vist til forskrift 23. desember 1993 nr. 1251 om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføring av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfeller som omfattes av EØS-avtalen. Departementet vurderte på denne bakgrunn at det er nødvendig med en tilsvarende forskriftshjemmel i folkerettsmarkøren til revidert kapittel 17. Det ble foreslått en slik forskriftshjemmel i lovforslaget til endringsloven ny § 17-1 a og § 17 A-1 a.

I høringsnotatet ble det også gitt en omtale av forholdet mellom de nasjonale reglene i revidert kapittel 17 og avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), herunder trygdeforordningen. Når det gjelder reglene i kapittel 17 A i folketrygdloven, ble det vist til omtalen i spesialmerknadene til folketrygdloven §§ 16-1 a og 17-1 a i Prop. 71 L (2021–2022), sammenholdt med den omtalen av forholdet til reglene i folketrygdloven kapittel 17 som ble gitt i høringsnotatet.

4.14.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget.

4.14.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringen om å ta inn folkerettsmarkører i kapittel 17 og kapittel 17 A i folketrygdloven, slik disse kapitlene vil lyde etter de nye reglene for etterlatteytelser har trådt i kraft. Forslaget innebærer at de nye reglene for etterlatteytelser som er vedtatt ved lov 18. desember 2020 nr. 139 (nye etterlatteytelser), oppdateres i tråd med at Stortinget i ettertid har vedtatt å innføre slike kapittelvise folkerettsmarkører i folketrygdloven.

Forslaget innebærer også at departementet får en hjemmel til å gi bestemmelser i forskrift som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av trygdeforordningens bestemmelser om ytelser til etterlatte. En slik hjemmel foreslås gitt i markøren til både kapittel 17 og kapittel 17 A i folketrygdloven, slik at departementet kan gi supplerende regler til begge disse kapitlene.

Den konkrete betydningen EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale avtaler med betydning for trygdekoordinering kan ha for reglene i disse kapitlene, er nærmere omtalt i merknaden til forslaget til markørene, se punkt 6 merknadene til endringsloven ny § 17-1 a og ny § 17 A-1 a.

Det vises til lovforslaget, lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) ny § 17-1 a og ny § 17 A-1 a.