2 Bakgrunnen for lovforslaget

Stortinget vedtok i juni 2022 flere endringer i barnehageloven som trådte i kraft 1. januar 2023, herunder kravet om at hver private barnehage som hovedregel skal være et selvstendig rettssubjekt som ikke skal drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagedriften, se Innst. 403 L (2021–2022) og Prop. 82 L (2021–2022) Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.). Reglene skal sikre innsyn i hvordan de private barnehagene bruker offentlig tilskudd og foreldrebetaling, og bidra til at disse midlene blir brukt i tråd med regelverket.

Kravet om selvstendig rettssubjekt gjelder ikke for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn. Kravet gjelder heller ikke for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier én åpen barnehage.

I Prop. 82 L (2021–2022) Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.) ble det varslet at det i arbeidet med endringer i finansieringssystemet ville bli vurdert om det skal innføres krav til selvstendig rettssubjekt også for de barnehagene som i første omgang ble unntatt.

I høringsnotatet Forslag til endringer av barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av barnehagesektoren) datert 1. november 2023 vurderte departementet om kravet om selvstendig rettssubjekt bør gjelde for alle private barnehager, se punkt 15 i høringsnotatet. Departementet viste til at kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt har vært i kraft i kort tid. Regelverket hadde ikke virket for et helt regnskapsår, og det forelå derfor ingen avsluttede regnskaper som er ført i henhold til dette regelverket. Departementet viste videre til at Utdanningsdirektoratet hadde ført økonomiske tilsyn med private barnehager i snart to år, og at direktoratet har opparbeidet en del erfaring, men at disse tilsynene hovedsakelig er basert på det tidligere regelverket. Erfaringsgrunnlaget for å foreslå omfattende endringer var derfor lite. Departementet foreslo på denne bakgrunn ikke å endre unntaksbestemmelsene for ordinære barnehager og familiebarnehager. Departementet uttalte at det vil følge med på hvordan regelverket virker og erfaringene fra tilsynet.

Departementet foreslo i høringen at kravet om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt ikke skal gjelde for åpne barnehager. Videre foreslo departementet å innføre en hjemmel for at departementet i særlige tilfeller kan gi forskrift om unntak fra kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Disse høringsforslagene følges opp i denne lovproposisjonen.

Departementet foreslo også å gi forskrift om unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt for barnehager som eies av et sokn i Den norske kirke. Departementet vil fastsette forskrift om unntak for disse barnehagene når forskriftshjemmelen som foreslås i denne lovproposisjonen, kommer på plass.

Når det gjelder barnehager som er unntatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt og som ikke utarbeider årsregnskap for barnehagene etter kravene i regnskapsloven, foreslo departementet å fastsette noen nye regnskapskrav i økonomiforskrift til barnehageloven. Departementet foreslo videre å fastsette i økonomiforskrift til barnehageloven at barnehagene til studentsamskipnadene kan drive studentvelferdstjenester som en tillatt tilleggsvirksomhet. Det ble foreslått at kravet om at tilleggsvirksomhet skal føres på en egen avdeling i regnskapet ikke skal gjelde for slik tilleggsvirksomhet. Eventuelle forskriftsendringer vil bli fulgt opp og fastsatt av departementet.

I høringen foreslo departementet videre å regulere nærmere i barnehageloven hvilke krav som gjelder for private barnehager som driver uten kommunalt tilskudd, slik at dette blir klarere enn i dag. Dette høringsforslaget følges også opp i denne lovproposisjonen.