5 Barnehager som driver uten kommunalt tilskudd

5.1 Gjeldende rett

En virksomhet har plikt til å søke godkjenning som barnehage hvis virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og antall barn som er til stede samtidig, er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og virksomheten utføres mot godtgjøring, jf. barnehageloven § 6 første ledd. Slik virksomhet må være godkjent før driften settes i gang, jf. barnehageloven § 6 andre ledd. Barnehageeieren har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. barnehageloven § 7.

Kommunen avgjør søknader om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet ut fra kravene i §§ 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold, jf. barnehageloven § 14 første ledd. Dersom barnehagen oppfyller vilkårene, har den rett til godkjenning som barnehage.

I tillegg til å få et vedtak om godkjenning kan barnehagen søke om å få kommunalt tilskudd etter barnehageloven § 19. Det framgår av denne bestemmelsen at kommunen «kan» gi tilskudd til godkjente private barnehager. Det er dermed opp til kommunens skjønn om nye private barnehager skal få tilskudd eller ikke. Når kommunen vurderer om en ny privat barnehage skal få tilskudd, kan den blant annet legge vekt på om det er behov for flere barnehageplasser for at kommunen skal være i stand til å oppfylle retten til barnehageplass. Kommunen kan for eksempel avslå en søknad om tilskudd til en ny privat barnehage hvis kommunen har tilstrekkelig antall barnehageplasser, eller hvis den selv har planlagt å etablere eller utvide en kommunal barnehage for å fylle behovet for plasser.

Når kommunen vurderer om en barnehage skal få tilskudd etter § 19, skal kommunen ta hensyn til at den må tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov, jf. barnehageloven § 10 andre ledd og Prop. 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon) side 143. Videre har kommunen ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur, jf. barnehageloven § 10 tredje ledd.

5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo at det skal fortsatt være mulig å få godkjenning til å drive barnehage uten kommunalt tilskudd. Departementet foreslo videre å lovfeste hvilke regler i barnehageloven som skal gjelde for private barnehager som har fått godkjent barnehagen, men som ikke har vedtak om kommunalt tilskudd etter barnehageloven § 19.

Departementet foreslo at nasjonalt fastsatte krav til innhold og kvalitet, slik som bemanningsnormen, pedagognormen, krav til det psykososiale barnehagemiljøet, retten til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og lignende, fortsatt skal gjelde for private barnehager som driver uten tilskudd.

Departementet foreslo også at de nasjonale reglene om foreldrebetaling skal gjelde for barnehager som driver uten kommunalt tilskudd. Tilsvarende ble det foreslått at kravet om at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna, skal gjelde for barnehager som driver uten tilskudd.

Videre foreslo departementet å lovfeste at reglene om beregning og tildeling av tilskudd til private barnehager ikke skal gjelde for barnehager som ikke mottar kommunalt tilskudd etter loven. Tilsvarende foreslo departementet å lovfeste at reglene om bruk av tilskudd og foreldrebetaling, inkludert krav som skal sikre innsyn i bruken av disse midlene, ikke skal gjelde for disse barnehagene. Det betyr at kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling i barnehageloven kapittel V, kravet om at barnehagen må være et selvstendig rettssubjekt, kravet til samlet barnehageanlegg, forbudet mot annen virksomhet, forbudet mot å ta opp lån på annen måte enn i finansforetak og reglene om økonomisk tilsyn med bruk av tilskudd og foreldrebetaling ikke vil gjelde for slike barnehager. Videre vil ikke økonomiforskrift til barnehageloven gjelde for slike barnehager.

Departementet foreslo også at regler om samordning av opptak og prioritering ved opptak av barn, ikke skal gjelde for private barnehager som driver uten kommunalt tilskudd.

5.3 Høringsinstansenes syn

Halden kommune mener at kommunen skal være den som vurderer om det er behov for flere barnehageplasser og at en godkjenning uten rett til tilskudd derfor har lite for seg.

PBL er enig i at det bør være mulig å godkjenne en barnehage uten tilskudd, og at nasjonalt fastsatte krav til innhold og kvalitet, som bemanningsnorm, pedagognorm, krav til det psykososiale barnehagemiljøet, retten til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og lignende, likevel skal gjelde.

PBL er ikke enig i at reglene om maksimal foreldrebetaling bør gjelde for barnehager som driver uten kommunalt tilskudd. Dersom kommunen ikke finansierer barnehagens drift, bør det åpnes for en høyere foreldrebetaling dersom dette er ønskelig eller nødvendig. PBL ser ikke noen god grunn til at en barnehage som ikke mottar offentlige tilskudd, skal måtte forholde seg til maksimalpris.

International School of Stavanger, avdeling barnehage (ISS barnehage) viser til at de har vurdert å drive uten tilskudd, men besluttet at det ikke er aktuelt for stiftelsen. De mener det ikke vil være mulig å drifte på en forsvarlig måte dersom de nasjonale reglene om foreldrebetaling skal gjelde for barnehager som driver uten kommunalt tilskudd. Fordi barnehage ikke er en del av pliktig skolegang, er det ifølge ISS barnehage få bedrifter som er villig til å dekke kostnadene for barnehagebarn.

5.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å lovfeste en bestemmelse i barnehageloven som regulerer nærmere hvilke krav som gjelder for private barnehager som driver uten kommunalt tilskudd, slik at dette blir klarere enn i dag. Etter dagens regler kan en virksomhet få godkjenning til å drive en privat barnehage, men avslag på en søknad om tilskudd. Det er ingen private barnehager som driver uten kommunalt tilskudd i dag, men etter regelverket er det mulig for en privat barnehage å drifte uten et slikt tilskudd.

Departementet foreslår at nasjonalt fastsatte krav til innhold og kvalitet, slik som bemanningsnormen, pedagognormen, krav til det psykososiale barnehagemiljøet, retten til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og lignende, fortsatt skal gjelde for private barnehager som driver uten tilskudd. Dette er krav som skal sikre barnehagebarna et godt tilbud og som derfor bør gjelde uavhengig av om barnehagen mottar offentlig tilskudd.

Derimot foreslår departementet å lovfeste at reglene om beregning og tildeling av tilskudd til private barnehager ikke gjelder for barnehager som ikke mottar kommunalt tilskudd etter loven. Tilsvarende foreslår departementet å lovfeste at reglene om bruk av tilskudd og foreldrebetaling, inkludert krav som skal sikre innsyn i bruken av disse midlene, ikke skal gjelde for disse barnehagene. Det betyr at kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling i barnehageloven kapittel V, kravet om at barnehagen må være et selvstendig rettssubjekt, kravet til samlet barnehageanlegg, forbudet mot annen virksomhet, forbudet mot å ta opp lån på annen måte enn i finansforetak og reglene om økonomisk tilsyn med bruk av tilskudd og foreldrebetaling ikke vil gjelde for slike barnehager. Videre vil ikke økonomiforskrift til barnehageloven gjelde for slike barnehager.

Departementet foreslår også at lov- og forskriftsregler om samordning av opptak og prioritering ved opptak av barn ikke skal gjelde for private barnehager som driver uten tilskudd. Etter departementets syn bør barnehager som driver uten kommunalt tilskudd, kunne bestemme selv hvordan opptaket av barn skal skje og hvilke barn de vil prioritere. Det kan for eksempel tenkes at en stor bedrift ønsker å etablere en barnehage som skal gi barnehageplasser for ansattes barn, og er villig til å finansiere driften selv. Da bør det etter departementets syn være mulig å holde barnehagen utenfor den samordnede opptaksprosessen i kommunen og forbeholde plassene for barn av ansatte.

Et særlig spørsmål er om reglene om maksimal foreldrebetaling bør gjelde for barnehager som driver uten kommunalt tilskudd. I dag gjelder bestemmelsen om maksimal foreldrebetaling selv om en privat barnehage driver uten kommunalt tilskudd. For å ikke uthule systemet med maksimal foreldrebetaling, mener departementet at de nasjonale reglene om foreldrebetaling bør gjelde for barnehager som driver uten kommunalt tilskudd. Kostnadene med å drive en barnehage uten tilskudd bør ikke kunne legges på foreldrene. Av samme grunn bør kravet om at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna, gjelde for slike barnehager.