3 Gjeldende rett

3.1 Alminnelig inntektsbeskatning

I likhet med andre næringer betaler havbruksnæringen inntektsskatt av overskuddet og følger i det vesentlige alminnelige skatteregler. Inntekter skattlegges som virksomhetsinntekter etter skatteloven § 5-1, jf. § 5-30. Fradragsretten følger hovedregelen i § 6-1 for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.

Hovedregelen er at tidsubegrensede tillatelser ikke avskrives, jf. skatteloven § 6-10 tredje ledd første punktum. Slike tillatelser kan bare avskrives ved åpenbart verdifall i forhold til inngangsverdien. Tidsbegrensede tillatelser avskrives med like store beløp hvert år over tillatelsens levetid, jf. § 14-50. Den delen av vederlaget som ved eierskifte av oppdrettsanlegg kan tilordnes verdien av tillatelser, skal aktiveres som et immaterielt driftsmiddel. Gevinst ved realisasjon av tillatelser er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-1 annet ledd. Tilsvarende er tap fradragsberettiget, jf. § 6-2 første ledd, jf. § 9-4 første ledd. Maskiner og redskaper i havbruksanlegg er ordinære driftsmidler og følger reglene for avskrivning i skatteloven §§ 14-30 flg., jf. § 6-10. Tabell 3.1 gir en oversikt over aktuelle saldogrupper for avskrivning av enkelte driftsmidler i havbruksnæringen.

Tidfesting av inntekter og kostnader følger som hovedregel vanlige regler i skatteloven kapittel 14. Det er likevel enkelte unntak. Tilvekst i beholdning av fisk og andre akvatiske organismer regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 8-1 første ledd bokstav a. Kostnaden for levende fisk og andre akvatiske organismer som er ervervet i inntektsåret, kan fradragsføres direkte. Skattepliktig kan likevel velge å aktivere kostnaden for all fisk mv., og valgmuligheten gjelder for hvert enkelt kjøp. Fisk mv. som er tatt med i inngående beholdning og som er i behold ved årets utgang, skal alltid tas med som utgående beholdning og med samme verdi som er benyttet som inngående verdi (ikke tilvekst). Fisk mv. av egen klekking skal ikke tas med som beholdning med virkning for beregningen av skattepliktig inntekt.

3.2 Eiendomsskatt

Den enkelte kommune avgjør selv om det skal skrives ut eiendomsskatt innenfor rammene av eigedomsskattelova. Skatten tilfaller i sin helhet kommunen. Eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom i kommunen, og grunnlaget for skatten er eiendommens objektive omsetningsverdi. Eiendomsskattesatsen skal være mellom 1 og 7 promille av takstgrunnlaget, og grunnlaget fastsettes som hovedregel ved taksering hvert tiende år.

Eigedomsskattelova § 4 tredje ledd fastsetter at flytende anlegg i sjø for oppdrett av fisk mv. likestilles med næringseiendom/kraftanlegg når anlegget har vært stasjonert i kommunen i over 6 måneder i året før skatteåret. Skatteobjektet etter § 4 tredje ledd er de fysiske installasjonene i oppdrettsanlegget, som merder, flytemoduler og forankringsutstyr mv. Bestemmelsen angir de mest praktiske eksemplene på installasjoner i oppdrettsanlegg, men angivelsen er ikke uttømmende. Tilbehør som båter og annet løsøre som brukes i driften, faller utenfor. Det samme gjelder tillatelsen og den stående biomassen. Anlegg og installasjoner som ilegges eiendomsskatt, skal verdsettes til omsetningsverdi.

3.3 Eksportavgift

Fiskeri- og havbruksnæringen betaler i dag markedsavgift og forskningsavgift på eksport av fisk og fiskevarer. Markedsavgiften er øremerket finansiering av Norges sjømatråd, og forskningsavgiften er øremerket finansiering av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. De to avgiftene er samordnet i forskrift, og fremstår utad som én avgift, omtalt som eksportavgift. Avgiftene beregnes av verdien av varen som eksporteres, som er fastsatt i tolldeklarasjonen. Avgiftssatsen for samlet eksportavgift for laks og ørret utgjør 0,6 pst. De to avgiftene er fradragsberettigede i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-15.

3.4 Produksjonsavgift

I 2021 ble det innført en avgift på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Avgiften på produksjon av fisk er utformet som en ordinær særavgift, og provenyet tilfaller formelt staten. En tilsvarende bevilgning tilføres imidlertid Havbruksfondet, som fordeler inntekten til havbrukskommuner og -fylkeskommuner.

Med produsert fisk menes sløyd fisk, og avgiftsplikten oppstår når fisken er slaktet. Avgiften beregnes ut fra slaktetallet som tillatelsesinnehaveren rapporterer til Fiskeridirektoratet. Dersom slaktevekt fremkommer i annen slaktetilstand enn sløyd vekt, blir avgiften beregnet med bruk av omregningsfaktorer. Omregningsfaktorene baserer seg i hovedsak på norsk standard for dokumentasjon av produksjon av laks og regnbueørret (NS 9417:2012) og er utarbeidet i samråd med fiskerimyndighetene.

Avgiftssubjekt er innehaver av tillatelser etter akvakulturloven, med produksjon av matfisk i sjø i norsk territorialfarvann, og som er registrert i Akvakulturregisteret. De registrerte avgiftspliktige virksomhetene egenfastsetter avgiften i en særavgiftsmelding som er forhåndsutfylt med utslaktingskvantum fra Fiskeridirektoratet.

I 2022 utgjorde avgiften 40,5 øre per kilo produsert fisk. For 2023 har Stortinget vedtatt at avgiften skal være 56 øre per kilo. Avgiften er fradragsberettiget i alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 6-15.