9 Verdsettelse av akvakulturtillatelser i formuesskatten

9.1 Innledning og sammendrag

I statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å oppheve en praksis som unntok akvakulturtillatelser ervervet før 1998 fra formuesbeskatning. Samtidig ble det presisert at akvakulturtillatelser i henhold til gjeldende rett skal verdsettes til omsetningsverdi, og at oppnådde auksjonspriser for vedkommende produksjonsområde fra siste auksjon normalt gir et godt utgangspunkt for å fastslå omsetningsverdien.

Hensikten var å sikre likebehandling og riktigere verdsettelse i formuesskatten. Endringene i formuesbeskatningen av akvakulturtillatelser fra 2022, sett i sammenheng med forslaget om innføring av grunnrenteskatt fra 2023, gjør imidlertid at selskaper i havbruksnæringen og deres eiere stilles overfor flere store skatteendringer over relativt kort tid. For å lette overgangen til nye grunnrenteskatteregler foreslår regjeringen derfor at det innføres en verdsettelsesrabatt i formuesskatten for akvakulturtillatelser. Rabatten foreslås satt til 50 pst. av omsetningsverdien, som for øvrig skal fastsettes i henhold til gjeldende regler og retningslinjer. Det foreslås en tilsvarende forholdsmessig reduksjon av selskapets fradragsberettigede gjeld.

Den foreslåtte rabatten vil kunne dempe effekten av skatteendringene for den delen av havbruksnæringen (med eiere) som betaler både grunnrenteskatt og formuesskatt. Rabatten vil ikke få betydning for verdsettelsen av akvakulturtillatelser som eies av børsnoterte selskaper, ettersom disse selskapene verdsettes til kursverdien og ikke til verdien av selskapets enkelte eiendeler.

Rabatten har en usikker side til EØS-avtalens statsstøtteregler for fiskerisektoren. Regjeringen mener det vil være naturlig å vurdere bestemmelsen etter fire års virkningstid.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12, 4-17, 4-19 og 4-40. Det foreslås at endringene trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2023.

9.2 Gjeldende rett

Tidsubegrensede tillatelser til å drive fiskeoppdrett (akvakultur) er selvstendige formuesobjekter som i utgangspunktet1 skal inngå i formuesskattegrunnlaget, jf. skatteloven § 4-1. Frem til 1. januar 2022 var bare tillatelser ervervet fra og med 1. januar 1998 gjenstand for formuesbeskatning, som følge av skattefastsettingspraksis. I behandlingen av statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å oppheve denne praksisen, som favoriserte skattepliktige som eide eldre tillatelser fremfor nyere. Formuesskatteplikten for akvakulturtillatelser gjelder derfor i dag uavhengig av når tillatelsen ble ervervet, jf. skatteloven § 4-54.

Formuesverdien av tidsubegrensede akvakulturtillatelser skal settes til omsetningsverdien, jf. skatteloven § 4-1. Oppnådde auksjonspriser anses som et godt utgangspunkt for å fastslå omsetningsverdien, jf. Prop. 1 LS (2021–2022) punkt 5.6 og Skatteetatens retningslinjer. Gjeldende retningslinjer kunngjøres på Skatteetatens hjemmeside, jf. forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for 2022 (takseringsforskriften) § 3-1-5. Ved egenfastsettingen av formuesverdien skal det derfor tas utgangspunkt i oppnådde auksjonspriser per tonn MTB for vedkommende produksjonsområde fra siste auksjon. Det kan likevel være momenter som tilsier at tillatelsens reelle omsetningsverdi avviker fra oppnådd auksjonspris eller gjennomsnittlig auksjonspris i produksjonsområder uten auksjon. Disse kan i tilfelle få betydning ved fastsetting av formuesverdien.

Både personlige skattepliktige og selskaper kan inneha akvakulturtillatelser, men i praksis eies slike tillatelser i dag av selskaper. Aksje- og allmennaksjeselskap er fritatt fra formuesskatteplikt, jf. skatteloven § 2-36, første ledd, men selskapets eierskap til akvakulturtillatelser vil ha betydning for verdien av aksjene. De er formuesskattepliktig på aksjonærenes hånd. Formuesverdien av børsnoterte aksjer settes til 80 pst. av kursverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-12, første ledd. Formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 80 pst. av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, som hovedregel per 1. januar i inntektsåret (året før fastsettingsåret), jf. annet ledd. Selskapets skattemessige formuesverdi settes til dets samlede nettoformue, basert på skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld, jf. Finansdepartementets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (FSFIN), § 4-12-2. I denne verdsettelsen vil tidsubegrensede akvakulturtillatelser inngå etter verdsettelsesprinsippene beskrevet ovenfor. Akvakulturtillatelser utgjør driftsmidler. Driftsmidler verdsettes til 70 pst. av skattemessig formuesverdi. Denne verdsettelsesrabatten medregnes imidlertid ikke når driftsmidlet eies av et ikke-børsnotert selskap, jf. skatteloven § 4-12, syvende ledd.

Regjeringens varsel 28. september 2022 om innføring av grunnrenteskatt på havbruk førte til en reduksjon i auksjonsprisene. I tillatelsesauksjonen avholdt i oktober 2022 ble vektet gjennomsnittspris om lag 155 000 kroner per tonn tillatt biomasse. Vektet gjennomsnittlig auksjonspris i 2020 var om lag 220 000 kroner per tonn tillatt biomasse. Denne skulle i utgangspunktet legges til grunn for formuesfastsettingen for inntektsåret 2022. Det ble derfor gitt en særskilt verdsettingsregel for tidsubegrensede akvakulturtillatelser eid av ikke-børsnoterte selskaper for inntektsåret 2022, jf. Prop. 30 L (2022–2023). Særregelen fastslår at verdsettelsen av akvakulturtillatelser i ikke-børsnoterte selskaper kan ta utgangspunkt i auksjonsprisen fra oktober 2022 for inntektsåret 2022, jf. skatteloven § 4-54, annet ledd.

9.3 Vurderinger og forslag

9.3.1 Verdsettelsesrabatt for akvakulturtillatelser

Havbrukerne i Astafjord (HiA-gruppen) mener det bør gis en rabatt i formuesverdien på akvakulturtillatelser for ikke-børsnoterte selskaper på grunn av likviditetsulempen ved eierskap i disse selskapene sammenlignet med kjøp og salg av aksjer på børs. MMC First Process AS mener verdsetting av konsesjoner må endres slik at ikke private investorer (familieselskap) får høyere formuesverdi enn børsnoterte selskap.

Sjømat Norge påpeker at formuesskattegrunnlaget har økt vesentlig ved endringene som ble gjort fra og med inntektsåret 2022. Organisasjonen uttaler at det for å finansiere formuesskatten er nødvendig for de personlige aksjonærene å ta ut utbytte fra aksjeselskapene, slik at skatt på utbytte kommer i tillegg til formuesskatten. De ber om at regjeringen vurderer formuesskatten i forbindelse med en samlet gjennomgang av skattesystemet, slik at ikke norsk eierskap svekkes ytterligere. Herunder bes det om at regjeringen i behandlingen av høringen vurderer innføring av sjablongmessig verdifastsettelse av akvakulturtillatelser.

Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) mener regjeringen må endre den nylig innførte modellen for økning av formuesskatten for lokalt- og familieeide selskaper i næringen. Det vises til at modellen svekker disse selskapenes mulighet til å kunne investere både på sjø og land framover knyttet til bærekraft, teknologiutvikling og bearbeiding.

Lerøy Seafood Group ASA viser til at formuesskattegrunnlaget for akvakulturtillatelser nylig er endret. Mindre aktører er i sin natur mer risikoeksponert overfor biologiske hendelser som følge av at de normalt er konsentrert til et avgrenset geografisk område. For dem vil en kraftig skjerpelse av formues- og utbytteskatt kunne få konsekvenser for videre drift dersom virksomheten blir utsatt for en større biologisk hendelse.

Nova Sea AS menertillatelsene må verdsettes til kostpris/anskaffelseskost i formuesberegningen for ikke å være vridende og i disfavør av private norske eiere. Alternativt må verdsettelse av konsesjoner komme til fradrag ved beregning av grunnrenteskattegrunnlaget basert på utlignet verdi av tillatelsene.

D e p a r t e m e n t e t viser til at verdsettelse av akvakulturtillatelser til omsetningsverdi er i tråd med skattelovens hovedregel. Situasjonen før inntektsåret 2022 var at tillatelser ervervet før 1998 ikke ble formuesbeskattet. Ulik verdsettelse av ulike formuesobjekter kan gi effektivitetstap ved å vri sparing og investeringer mot skattefavoriserte næringer og aktiva. Ulik verdsettelse bidrar også til forskjellsbehandling av personer. Tillatelsene til å utnytte fellesskapets ressurser har blitt forvaltet av dyktige næringsutviklere og har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge.

Endringene i formuesbeskatningen av akvakulturtillatelser som ble gjennomført fra inntektsåret 2022, og innføring av en ny grunnrenteskatt fra inntektsåret 2023, gjør imidlertid at selskaper i havbruksnæringen og deres eiere stilles overfor flere store skatteendringer over relativt kort tid. Regjeringen mener derfor at det bør innføres en rabatt ved verdsettelsen av akvakulturtillatelser i formuesskatten. Regjeringen foreslår at rabatten settes til 50 pst. av tillatelsenes omsetningsverdi. Tillatelsenes omsetningsverdi fastsettes i henhold til gjeldende regler og retningslinjer. Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 4-17.

Rabatten vil etter lovforslaget gjelde for akvakulturtillatelser som eies av ikke-børsnoterte aksjeselskaper, samt for tillatelser som eventuelt eies av personlige skattytere gjennom enkeltpersonforetak og av selskaper med deltakerfastsetting. Akvakulturtillatelser eid av børsnoterte selskaper blir verdsatt til kursverdien. De vil dermed ikke bli påvirket av endret verdsettelse av en underliggende eiendel. I dag innehas nesten samtlige kommersielle matfisktillatelser av aksjeselskaper. Rabatten får derfor i praksis bare betydning for eiere av ikke-børsnoterte aksjeselskaper som innehar akvakulturtillatelser.

Rabatten kommer i tillegg til den ordinære verdsettelsesrabatten på 20 pst. for ikke-børsnoterte aksjer og andel i selskap med deltakerfastsetting. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-12, syvende ledd og § 4-40.

Regjeringen mener det vil være naturlig å vurdere bestemmelsen etter fire års virkningstid.

9.3.2 Verdsettelse av gjeld

Utgangspunktet er at det gis fullt fradrag for skattyters gjeld ved fastsetting av formuesskattegrunnlaget, jf. skatteloven § 4-1. Dersom skattyter har eiendeler med verdsettelsesrabatt, følger det av skattelovens system at skattyters gjeldsfradrag skal reduseres tilsvarende, jf. skatteloven § 4-19. Dette er gjennomført slik at den delen av skattyters gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av den rabatterte eiendelen og verdien av skattyters samlede eiendeler, skal verdsettes med samme prosentsats som eiendelen, jf. skattloven § 4-19. Departementet foreslår at dette prinsippet også skal gjelde for den nye verdsettelsesrabatten for akvakulturtillatelser.

For tillatelser eid direkte av personlig skattytere, vil dette gjennomføres på samme måte som ved verdsettelse av andre driftsmidler. Reduksjonen av gjeldsfradraget blir imidlertid større for akvakulturtillatelser ettersom disse etter forslaget skal verdsettes med en større rabatt enn andre driftsmidler. Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 4-19, første ledd bokstav c.

For tillatelser som eies av ikke-børsnoterte selskaper, foreslås dette gjennomført ved at selskapet må redusere den gjelden som skal medregnes ved beregning av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, altså selskapets nettoformue, jf. FSFIN § 4-12-2. Dette gjøres på følgende måte: Den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom omsetningsverdien av akvakulturtillatelsen og verdien av selskapets samlede (formuesskattepliktige) eiendeler, skal reduseres med 50 pst. ved beregning av selskapets nettoformue. Dette kommer i tillegg til gjeldsreduksjonen som skal skje på aksjonærens hånd ved beregning av aksjonærens samlede skattepliktige formue, jf. skatteloven § 4-1 jf. § 4-19 første ledd, bokstav b. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde ved beregning av verdien av andel i selskap med deltakerfastsetting som eier akvakulturtillatelser. Departementet viser til forslag til nytt fjerde ledd i skatteloven § 4-19.

9.3.3 Fastsetting av rabatten og gjeldsfradraget i ikke-børsnoterte selskaper

Det er den skattepliktige selv som skal fastsette grunnlaget for formuesskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 9-1, jf. § 8-1. Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal beregnes av selskapet når selskapets skattegrunnlag fastsettes. Aksjeselskapet har plikt til å opplyse om aksjenes formuesverdi, jf. skatteforvaltningsloven § 7-7 nr. 1 bokstav c, og beregning av aksjenes formuesverdi skal vedlegges selskapets skattemelding, jf. FSFIN § 4-12-5. Aksjonæren fastsetter på bakgrunn av disse opplysningene grunnlaget for formuesskatt i sin skattemelding, jf. skatteforvaltningsloven § 9-1.

Dette innebærer at ikke-børsnoterte selskaper som eier akvakulturtillatelser, må ta med rabatten for akvakulturtillatelsen og redusert gjeldsfradrag ved beregning av aksjenes formuesverdi. De rapporteres i selskapets skattemelding.

9.3.4 Forholdet til EØS-retten

EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 inneholder en hovedregel som er et forbud mot statsstøtte som vrir, eller truer med å vri, konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer. Bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse i fiskerisektoren, herunder oppdrettsnæringen, jf. EØS-avtalen artikkel 8 nr. 3 og blant annet sak E-12/16, Marine Harvest ASA.

Departementet vurderer det slik at artikkel 61 dermed heller ikke gjelder for vurderingen av en verdsettelsesrabatt for havbrukstillatelser i formuesskatten.

Forbud mot å gi statsstøtte innenfor fiskerisektoren følger i stedet av EØS-avtalens protokoll 9, artikkel 4, jf. henvisningen i EØS-avtalen artikkel 20. Det fremgår av protokollbestemmelsen artikkel 4 nr. 1 at støtte gitt av statsmidler til fiskerisektoren som vrir konkurransen skal avskaffes.

Det foreligger lite praksis for det nærmere innholdet av forbudet mot statsstøtte i fiskerisektoren som er nedfelt i protokoll 9 artikkel 4. Felleserklæringen om den omforente fortolkningen av bestemmelsen2 gir holdepunkter for at statsstøtteforbudet i protokollbestemmelsen skal forstås i lys av de alminnelige statsstøttereglene i artikkel 61 nr. 1.

Departementet påpeker at det er en risiko for at den foreslåtte verdsettelsesrabatten utgjør konkurransevridende statsstøtte fordi rabatten bare treffer eiere av ikke-børsnoterte havbruksselskaper, og den kan derfor være i strid med Norges forpliktelser etter EØS avtalens protokoll 9, artikkel 4. Forpliktelsene som ligger i protokoll 9, artikkel 4 ligger det til avtalepartene til EØS-avtalen å håndheve, jf. artikkel 6 i protokollen, og ikke ESA.

9.4 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget vil ikke ha vesentlige administrative konsekvenser for de skattepliktige og skattemyndighetene.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 200 mill. kroner påløpt i 2023 og 160 mill. kroner bokført i 2023. Provenytapet fordeles mellom stat og kommuner.

9.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal fastsettes av selskapet når selskapets skattegrunnlag fastsettes, se nærmere i punkt 9.3.3. Den skal utgjøre 80 pst. av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi (som hovedregel) per 1. januar i inntektsåret. Det innebærer at ikke-børsnoterte selskaper som eier akvakulturtillatelser, skal rapportere selskapets samlede formuesverdi basert på de foreslåtte regelendringene i sin skattemelding for inntektsåret 2022, slik at verdiene blir lagt til grunn ved fastsetting av aksjonærenes skattemelding for inntektsåret 2023.