10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovutkastet

Til § 3 a (Ruspåvirkning mv.)

Overskriften er endret slik at det fremgår at den gjelder alle former for rus.

I første ledd er det gjort en redaksjonell endring ved at forbudet mot å utføre eller forsøke å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane, som i dag følger av annet ledd annet punktum, er tatt inn sammen med forbudet mot å føre eller forsøke å føre rullende materiell. Dette medfører at forbudet kommer klarere fram i loven enn i dag. Fråhaldspliktforskrifta av 16. oktober 2006 nr. 1160 regner opp de persongrupper som faller inn under bestemmelsen når de utfører oppgaver som direkte har betydning for sikkerheten ved jernbanen.

Nytt annet ledd tilsvarer vegtrafikkloven § 22 tredje ledd første punktum. Det forutsettes at det fastsettes i forskrift hvilken konsentrasjon i blodet som må overstiges for at personen skal regnes som påvirket. Departementet anser at det er hensiktsmessig å la de samme grenser som gjelder etter vegtrafikkloven også få anvendelse for jernbane. Det foreslås derfor at forskriften gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 22 sjette ledd får tilsvarende anvendelse på jernbaneområdet.

Nytt tredje ledd gjør unntak fra første og annet ledd, ved at en person ikke skal regnes som påvirket dersom han eller hun har brukt legemiddel i tråd med de helse- og medisinske krav som er fastsatt i eller med hjemmel i loven. Tilsvarende regel er inntatt i luftfartsloven § 6-11 fjerde ledd, og departementet mener at de samme hensyn gjør seg gjeldende for jernbaneområdet. I medhold av jernbaneloven § 3 d kan det fastsettes krav til bl.a. helse, fysisk og psykisk skikkethet og edruskap for fører av rullende materiell og annet personell som skal utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Slike regler er fastsatt av Statens jernbanetilsyn, jf. kapittel 5.4.1. Utgangspunktet etter disse reglene vil normalt være at det ikke er tillatt å bruke den typen legemidler som vil bli omfattet av annet ledd. Bestemmelsen er derfor først og fremst gitt for å skape klarhet i eventuelle unntakstilfeller, og antas å ha liten praktisk betydning. Departementet har ikke funnet det hensiktsmessig å ta inn unntaket i luftfartsloven § 6-11 fjerde ledd der det fremgår at villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel ikke fritar for straff «med mindre legemiddelet er inntatt i henhold til bestemmelsen i tredje ledd.» Etter departementets oppfatning er dette unødvendig da dette allerede fremgår av tredje ledd.

I fjerde ledd (i dag annet ledd) er det tatt inn en presisering om at villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel ikke fritar for straff, slik som for alkoholkonsentrasjonen. Dette følger naturlig av at det kan fastsettes grenser for når en person skal anses påvirket av andre midler enn alkohol. Bestemmelsen tilsvarer vegtrafikkloven § 22 fjerde ledd.

Tredje ledd blir nytt femte ledd.

Fjerde ledd blir nytt sjette ledd. Det er foretatt en henvisning til første ledd for så vidt gjelder forskriftskompetansen.

Til § 3 c (Testing av ruspåvirkning)

Det forslås at overskriften endres slik at det går klarere fram at bestemmelsen dreier seg om testing av ruspåvirkning i likhet med overskriften i vegtrafikkloven § 22 a.

For øvrig foreslås paragrafen endret slik at den blir i samsvar med vegtrafikkloven § 22 a (og luftfartsloven § 6-13) når det gjelder testing av ruspåvirkning. «Person» og «personen» er benyttet for å få et kjønnsnøytralt begrep om den som omfattes av bestemmelsen. Videre er vedtatte endringer i vegtrafikkloven og luftfartsloven om at også helsesekretær kan ta blodprøve og spyttprøve, tatt inn.

Til § 5 a (Serviceanlegg)

I første ledd foreslås inntatt hjemmel om leveringsplikt for den som driver serviceanlegg hva angår tilgang til serviceanlegg samt ytelse av tjenester i serviceanlegg. Tilgangsplikten gjelder i den grad slike serviceanlegg eksisterer, og kun for tjenester som blir levert i disse anleggene. Når det gjelder hvilke serviceanlegg som omfattes av bestemmelsen vil departementet gi nærmere bestemmelser om dette i forskrift.

Begrepet «ikke-diskriminerende» innebærer at jernbaneforetakene skal tilbys tilgang til anlegg og tjenester i anlegg på likeverdige vilkår, herunder priser, kredittbetingelser, leveringsbetingelser, rabatter mv. Eksterne aktører skal tilbys ytelser med like egenskaper og lik funksjonalitet som jernbaneforetaket i en vertikalt integrert enhet. Dette betyr at det ikke kan differensieres alene ut fra hva tjenestene skal brukes til eller overfor hvilke aktører de tilbys. Vilkårene må baseres på objektive kriterier av en slik art at det er mulig å kontrollere etterlevelsen av ikke-diskrimineringsprinsippet.

Den foreslåtte forskriftshjemmelen i første leddannet punktum omfatter både første, annet og tredje ledd. Relevante gjennomføringsrettsakter som i henhold til direktivet skal utarbeides, vil kunne fastsettes etter denne hjemmelen. For øvrig er det presisert at forskriftshjemmelen gir myndighet til å fastsette hvilke serviceanlegg som omfattes av første og tredje ledd, samt om plikten til å gi opplysninger om tjenestene i disse, uten at oppregningen er uttømmende.

I annet ledd foreslås det inntatt en hjemmel om krav til organisatorisk og regnskapsmessig skille mellom trafikkvirksomhet og serviceanlegg i et foretak med en dominerende stilling. For å oppfylle kravet til organisatorisk skille vil det være tilstrekkelig med opprettelse av atskilte avdelinger i én juridisk enhet. Begrepene «kontroll» og «dominerende stilling» tolkes med utgangspunkt i den generelle konkurranseretten. I den grad gjennomføringsrettsaktene som direktivet foreskriver omtaler de ovenfor nevnte begrepene, vil disse rettsaktene være relevante for tolkningen.

Den foreslåtte bestemmelsen i tredje ledd innebærer at leie- eller leasingavtale skal inngås etter forhandling mellom partene og at eieren minst skal få dekket sine kostnader. Det stilles ikke krav om overdragelse av anlegget. Begrepet «omstillingsprosess» omfatter også serviceanlegg som er planlagt omregulert eller brukt til andre formål enn jernbane. Departementet vil gi nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke serviceanlegg som omfattes av denne bestemmelsen, jf. nærmere omtale i kapittel 4.4.5.

Til § 5 b (Vedlikehold av rullende materiell)

Bestemmelsen gir hjemmel for departementet til å gi nærmere bestemmelser relatert til vedlikehold av rullende materiell. Det er avgjørende for sikkerhetsnivået på jernbanen at materiellet vedlikeholdes i henhold til vedlikeholdsdokumentasjonen og oppdaterte standarder. Alle krav knyttet til vedlikeholdsstyring og alle involverte aktører er omfattet av bestemmelsen. På det nasjonale jernbanenettet er det allerede innført en egen ordning for sertifisering av enhet med ansvar for vedlikehold av godsvogner. En slik ordning vil kunne gjelde alle typer rullende materiell. Bestemmelsen gir også hjemmel til å regulere andre sider av vedlikeholdsstyringen, samt stille krav til utførelsen av vedlikeholdet.

Til § 8 (Trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet mv.)

Overskriften foreslås utvidet med «mv.» for å fange opp at bestemmelsen foreslås å omfatte mer enn det som anses som det nasjonale jernbanenettet (dvs. kjøreveien).

I annet punktum foreslås det en tilføyelse om at vilkårene også omfatter avgiftsprinsipper mv. for å presisere at det også kan fastsettes infrastrukturavgifter, eventuelt unntak fra avgiftsprinsippene, rabatter, kompensasjonsordninger, ytelsesordning, reservasjonsavgifter og lignende i tråd med direktivets kapittel IV avsnitt 2.

I nytt tredje punktum foreslås det at departementet i forskrift kan fastsette vilkår for tilgang til serviceanlegg og tjenester. Dette kan også omfatte betaling for slike tjenester og vilkår for sportilgang til og i serviceanleggene. Bestemmelsen omfatter først og fremst serviceanlegg som Jernbaneverket i dag forvalter på vegne av staten. Kravene om sportilgang gjelder imidlertid for alle som eier og forvalter spor til og i et serviceanlegg, slik at det skal kunne sikres ikke-diskriminerende vilkår for tilgang til alle spor helt frem til der tjenestene mottas. Vilkår for tilgang til tjenestene som ytes i private serviceanlegg er omfattet av forslaget til § 5 a.

Til § 10 (Byggegrenser mv. over, under og langs jernbanen)

Overskriften foreslås endret slik at det ikke lengre skilles mellom tilgrensende eiendommer til jernbanen og jernbanens egen eiendom. I tillegg klargjøres det at byggegrensen gjelder både under, over og langs jernbanen.

I første ledd er «avtale» skiftet ut med «tillatelse», for å få fram at det her ikke er gjensidig bebyrdende avtaler som kan forhandles, men en tillatelse som det kan knyttes vilkår til. Dette er i tråd med hvordan bestemmelsen praktiseres i dag.

Begrepene «anlegg og annen installasjon» er ment å omfatte alt som kan føres opp av bygninger o.l., og legges av kabler og ledninger mv. over, under eller langs jernbanen. Bestemmelsen omfatter også tilbygg på eksisterende bygninger, ombygginger, utvidelser mv.

Det presiseres at tillatelse også er nødvendig der det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense. I en reguleringsplanprosess har jernbanehensyn blitt veid mot andre viktige samfunnsmessige hensyn, og jernbaneinteressene er oftest ivaretatt. Likevel kan kjøreveiens eier ha behov for å stille vilkår, og det blir dermed behov for å gi disse i tilknytning til tillatelsen. Det legges til grunn at det er kun i helt spesielle særtilfeller at det er aktuelt for kjøreveiens eier å ikke gi tillatelse der det er fastsatt reguleringsplan med annen byggegrense.

Nytt annet ledd bygger på vegloven § 32 første ledd annet og tredje punktum, og gir kjøreveiens eier mulighet til å fastsette vilkår for å oppføre og legge anlegg og installasjoner over, under eller langs kjøreveien selv om det foreligger reguleringsplan eller følger av annen lovgivning, for å ivareta jernbanens interesse, herunder hensynet til jernbanesikkerheten, jernbanens uforstyrrede drift og behovet for vedlikehold og eventuell mulig senere utvidelse av kjøreveien. Departementet anser at de vilkår som vil stilles stort sett vil være standardvilkår som i dag, og at vilkårene vil bygge på tilsvarende vilkår som er oppstilt på vegsiden, bl.a. når det gjelder flytting og omlegging og når det gjelder erstatning og andre bestemmelser om fordeling av risiko. Slike vilkår kan ikke omfatte bestemmelser som endrer vedtatt reguleringsplan eller hindre gjennomføring av slike planer.

Annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.

Nytt femte ledd tilsvarer vegloven § 32 tredje ledd og gir departementet myndighet til å fastsette forskrifter om utgiftsdeling og saksbehandling i forbindelse med tillatelse etter paragrafen.

Til § 11 (Tilsyn mv.)

I første ledd nytt annet punktum foreslår departementet at Kongen gis kompetanse til å utpeke tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan, slik at det kan utelukkes at departementet selv kan inneha denne tilsynsfunksjonen. Så lenge departementet bl.a. eier NSB, kjøper persontransporttjenester og er overordnet organ for Jernbaneverket, er det viktig å markere at departementet ikke kan påvirke markedsovervåkingsorganets organisering eller avgjørelser. Dette er imidlertid ikke til hinder for at Kongen eventuelt kan delegere denne myndigheten dersom forholdene skulle endre seg, eller legge myndigheten til et annet departement. I dag ligger både sikkerhetstilsynet og markedsovervåkingstilsynet til Statens jernbanetilsyn. Lovbestemmelsen er ikke til hinder for at disse oppgavene kan legges til to ulike organer i fremtiden.

Til § 11 b (Tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan)

I første ledd foreslås angitt de oppgavene som tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan skal ivareta. Henvisningen til § 11 er tatt inn slik at det ikke skal være tvil om at de håndhevingsbestemmelsene som gjelder for tilsynsmyndigheten generelt, også gjelder for markedsovervåkingsorganet. Forskriftsmyndigheten til å gi nærmere forskrifter om innholdet i disse oppgavene og organisering av markedsovervåkingsorganet legges til departementet, da Kongens myndighet til å utpeke markedsovervåkingsorganet anses å sikre nødvendig uavhengighet for markedsovervåkingsorganet.

Avskjæringen av instruksjonsadgangen foreslått i annet ledd får kun virkning for tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan, og må således sees i sammenheng med første ledd. I den grad øvrige myndighetsområder måtte være underlagt samme organ, slik som eksempelvis sikkerhetstilsyn, vil bestemmelsen ikke få virkning for disse områdene.

Avskjæringen av klage- og omgjøringsadgangen foreslått i tredje ledd får ikke virkning for tilsynets øvrige myndighetsområder, og må således sees i sammenheng med første ledd. Både enkeltvedtak som markedsovervåkingsorganet treffer på grunnlag av klage fra en søker, og enkeltvedtak som treffes i forbindelse med saker markedsovervåkingsorganet tar opp på eget initiativ (ex officio) er avskåret fra klage- og omgjøringsadgangen. Enkeltvedtak om korrigerende tiltak er avskåret fra klageadgangen.

Ettersom avgjørelser som markedsovervåkingsorganet treffer om pålegg om å gi opplysninger ikke nødvendigvis er omfattet av begrepet «enkeltvedtak» er det presisert at klageadgangen etter fvl. § 14 annet punktum avskjæres.

Avskjæringen fra klage- og omgjøringsadgangen omfatter ikke avgjørelser om krav etter offentleglova om innsyn hos markedsovervåkingsorganet og avgjørelser om avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument eller opplysning etter fvl. § 21.

Den foreslåtte hjemmelen i tredje ledd tredje punktum innebærer at domstolene gis kompetanse til å prøve alle sider av saken, herunder det forvaltningsmessige skjønnet. Kompetansen omfatter avgjørelser nevnt i både første og annet punktum.

Den foreslåtte forskriftshjemmelen i fjerde ledd om karenstid innebærer et det kan fastsettes et tidsbestemt forbud mot at vedkommende tar ansettelse hos ny arbeidsgiver eller driver virksomhet innenfor nærmere angitte arbeidsområder. Kun den eller de personene som har det øverste ansvaret for de vedtakene markedsovervåkingsorganet treffer vil omfattes.

Bestemmelsen foreslått i femte ledd gir både tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan og konkurransemyndighetene hjemmel til å utveksle opplysninger. Den foreslåtte bestemmelsen i annet punktum gjelder kun utveksling av opplysninger som er nødvendige i forbindelse med samarbeidet etter artikkel 57 i direktiv 2012/34/EU.

Den foreslåtte bestemmelsen i sjette ledd skal sikre at mottakerorganet opprettholder samme grad av konfidensialitet for de utvekslede opplysningene som avsenderorganet.

Merknader til endring i jernbaneundersøkelsesloven

Til § 8 a Taushetsplikt

Første ledd pålegger personer som utfører tjenester eller arbeid for jernbanevirksomheter taushetsplikt etter forvaltningsloven for informasjon som vedkommende får kjennskap til i forbindelse med en jernbanehendelse eller -ulykke bl.a. ved varsling, rapportering og undersøkelser. Plikten vil gjelde alle som mottar slik informasjon eller som på annen måte har fått kjennskap til informasjonen i sitt arbeid. Med «jernbanevirksomhet» menes all virksomhet som fremgår av jernbaneloven, dvs. også tilleggstjenester og servicetjenester i forbindelse med virksomheten.

Annet ledd foreslås endret i forhold til høringsnotatet og tilsvarer jernbaneundersøkelsesloven § 17 tredje ledd, jf. nærmere omtale under kapittel 9.

Tredje ledd tilsvarer jernbaneundersøkelsesloven § 17 fjerde ledd.