6 Vedlikehold av rullende materiell – sertifiseringsordning

6.1 Gjeldende rett

Virkeområdet til jernbaneloven ble endret i 2009 for bl.a. å tydeliggjøre at loven også gjelder for aktiviteter som er relatert til bl.a. vedlikehold. Det fremgår av Ot.prp. nr. 83 (2008–2009) at endringene da var en «[…] presisering av ordlyden slik at det klarere fremgår at også annen virksomhet enn det som direkte er knyttet til anlegg og drift av jernbane omfattes av loven. Dette kan være verksteder […]».

Som det fremgår av kapittel 2.3.2 er det behov for å tydeliggjøre ansvaret og oppgavene til de enkelte aktørene som er involvert i vedlikehold, da dette ikke er direkte regulert i loven i dag.

6.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet anførte departementet at det fortsatt er behov for en hjemmel for å kunne gi nærmere bestemmelser om vedlikeholdsstyringen, bl.a. gjennom sertifiseringsordninger for enheter med ansvar for vedlikehold av rullende materiell. For godsvogner gjelder i dag forordning (EU) nr. 445/2011, som stiller krav til at alle godsvogner skal være registrert med en tilknyttet enhet med ansvar for vedlikehold. Disse enhetene må være sertifisert etter en nærmere beskrevet ordning. Jernbaneforetak kan ikke kjøre tog bestående av vogner som ikke er tilknyttet en sertifisert enhet med ansvar for vedlikehold. Det er forventet at denne ordningen kan utvides i fremtiden til å gjelde for alle typer rullende materiell.

Det foreslås derfor en bestemmelse i jernbaneloven ny § 5 b for å dekke dette behovet.

6.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

6.4 Departementets vurdering

Samferdselsdepartementet anser det for hensiktsmessig å presisere lovhjemmelen for å innføre forskriftsbestemmelser om sertifiseringsordninger for vedlikehold av rullende materiell, og opprettholder forslaget om ny § 5 b.

6.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I høringsnotatet anførte departementet at innføring av den nye bestemmelsen ikke i seg selv vil ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser for staten eller private aktører, siden det allerede er innført en sertifiseringsordning for enheter med ansvar for vedlikehold av godsvogner. Det er i tilfelle denne ordningen utvides til å gjelde øvrig rullende materiell at det kan få konsekvenser.

For staten vil en eventuell fremtidig utvidelse ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, da den etablerte sertifiseringsordningen ivaretas av private aktører. Norsk akkreditering vil kunne få en større arbeidsbelastning hvis det velges som akkrediteringsorgan. Det vil bli mer omfattende sertifisering og kontroll med enheter med ansvar for vedlikehold, og det kan både få administrative og økonomiske konsekvenser i forbindelse med sertifisering. Det må forventes at disse kostnadene i betydelig grad overføres til jernbaneforetakene som bruker det rullende materiellet. Kostnadene antas imidlertid å være små sammenlignet med et jernbaneforetaks samlede utgifter til vedlikehold, men for mindre jernbaneforetak kan de økte kostnadene oppleves som betydelige. Imidlertid vil dette måtte vurderes i forbindelse med en eventuell innføring av en slik ordning.