3 Beslutningen i EØS-komiteen
EØS-komiteens beslutning nr. 21/2018 av 9. februar 2018 endrer EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), vedlegg XII (Fri bevegelighet for kapital) og vedlegg XXII (Selskapsrett).
EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og seks artikler. Fortalen angir rettsakten som blir innlemmet i EØS-avtalen. Det er i fortalen også vist til at når det i direktiv 2014/59/EU henvises til «morinstitusjon i Unionen», «finansielt morholdingselskap i Unionen» og «blandet finansielt morholdingselskap i Unionen», skal dette innenfor rammen av EØS-avtalen forstås som henvisning til enheter som oppfyller relevante definisjoner fastsatt ved direktivet, som er etablert i en stat som er part i EØS-avtalen, og som ikke er datterselskap til en annen institusjon opprettet i en annen stat som er part i EØS-avtalen.
Artikkel 1 lister opp endringene som gjøres i vedlegg IX til EØS-avtalen. Beslutningen gjelder punktene 14, 16c, 31bc og 31g, og fastsetter at europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU skal tilføyes som endringsdirektiv til disse punktene. Det legges til et nytt punkt 19b som viser til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak mv.
Artikkel 2 fastsetter at direktiv 2014/59/EU skal tilføyes som endringsdirektiv i vedlegg XII nr. 4 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/47/EF).
Artikkel 3 lister opp endringene som gjøres i vedlegg XXII til EØS-avtalen. Beslutningen gjelder punktene 2, 3, 5, 10d, 10e og 10g, og fastsetter at europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU skal tilføyes som endringsdirektiv til disse punktene.
Artikkel 4 fastsetter at teksten til direktiv 2014/59/EU på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.
Artikkel 5 fastsetter at beslutningen trer i kraft 10. april 2018, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens artikkel 103 nr. 1, eller på den dag EØS-komiteens beslutning som innlemmer forordning (EU) nr. 575/2013 og direktiv 2013/36/EU i EØS-avtalen trer i kraft, alt etter hva som inntreffer sist.
EFTA-statene og EU diskuterer utforming av EØS-komitebeslutning for innlemmelse av forordning 575/2013 og direktiv 2013/36, og det er ventet at slik beslutning kan bli tatt i løpet av første halvår 2019.
Artikkel 6 slår fast at beslutningen i EØS-komiteen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
3.1 Særlig om tilpasningstekst
Tilpasningsteksten til punkt 19b om innlemmelse av krisehåndteringsdirektivet i EØS-avtalen inneholder ti tilpasninger. Den første tilpasningen (tilpasning a) klargjør at begrepene medlemsstater, vedkommende myndigheter og omstruktureringsmyndigheter også skal omfatte EØS/EFTA-statene og relevante myndigheter i disse statene.
Videre er det inntatt en generell tilpasningstekst som tilpasser bestemmelser i krisehåndteringsdirektivet, som viser til den europeiske banktilsynsmyndigheten EBAs myndighet etter artikkel 19 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010. I tilpasningsteksten er det presisert at henvisningene for EØS/EFTA-statenes vedkommende skal forstås som henvisninger til EFTAs overvåkingsorgans myndighet, i de tilfeller som er fastsatt i og i samsvar med nr. 31g i dette vedlegg (tilpasning b). Det vises til nærmere omtale i Prop. 100 S (2015–2016) om deltakelse i EØS-komitébeslutninger om rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem m.m., kapittel 3.3.2.12. Som ledd i tilpasningen til EUs finanstilsynssystem er det også tatt inn tilpasningstekst som tilføyer EFTAs overvåkingsorgan til bestemmelsene om samarbeid i artikkel 84 og 128 (tilpasning f).
Videre er det inntatt tilpasningstekster (tilpasning c og d) om at henvisninger i direktivet til unionsretten erstattes med henvisninger til EØS-avtalen. Det er også tilpasningstekst om at henvisninger i direktivet til rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, ikke får anvendelse (tilpasning e). Det samme gjelder bestemmelser i direktivet som gjelder forholdet til tredjeland (tilpasning e, g og h).
Det er også inntatt tilpasningstekster som gir EØS/EFTA-statene like lange overgangsperioder som EU-statene har hatt (tilpasning i og j). Den første overgangsperioden gjelder tidspunktet for når krisetiltaksfondet senest skal nå sitt målnivå, og den andre tilpasningen innebærer at fristen for å gjennomføre reglene om intern oppkapitalisering er ett år etter ikrafttredelse av EØS-komiteens beslutning.