5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortinget har allerede vedtatt lovendringer som gjennomfører krisehåndteringsdirektivet i norsk rett. De økonomiske og administrative konsekvensene av de nye lovreglene som gjennomfører direktivet, er omtalt i Prop. 159 L (2016–2017). Konsekvensene for det offentlige er omtalt i kapittel 12.6:

«Den viktigste virkningen av det foreslåtte regelverket for det offentlige, er at risikoen for offentlige midler reduseres. Ved å innføre et sett av hjemler og krisetiltak i tråd med krisehåndteringsdirektivet får myndighetene økt fleksibilitet til å løse problemer i finanssektoren uten bruk av offentlige midler. I tillegg til at oppbygging av krisetiltaksfondet vil sikre at det står midler til disposisjon for å håndtere kriserammede foretak, vil det kunne fremskaffes betydelig ny egenkapital i foretakene gjennom krisetiltaket intern oppkapitalisering.

Finanstilsynet som tilsynsmyndighet vil få nye oppgaver med det nye regelverket, bl.a. godkjenning av enkeltforetaks gjenopprettingsplaner. Finanstilsynet vil også få nye hjemler for å håndtere gryende problemer på et tidlig stadium, men dette antas ikke å legge beslag på vesentlig flere ressurser enn gjeldende system.

Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet vil få flere nye oppgaver etter det foreslåtte regelverket, bl.a. med krisetiltaksplaner og samarbeid og informasjonsutveksling med andre lands krisehåndteringsmyndigheter. Det kan også måtte påregnes ressursbruk på utvikling og avklaring av regelverk. Krisehåndteringsmyndigheten skal organiseres operasjonelt atskilt fra de enhetene i Finanstilsynet som ivaretar det løpende tilsynet med foretak som omfattes av regelverket, det vil bl.a. si at de ansatte som utøver krisehåndteringsmyndigheten, må følge andre rapporterings- og beslutningslinjer enn de som ivaretar det løpende tilsynet. Utøvelse av oppgaver som krisehåndteringsmyndighet antas på denne bakgrunn å kreve noe økt ressursbruk i Finanstilsynet.

Finanstilsynet skal i sitt virke som krisehåndteringsmyndighet imidlertid kunne trekke på ressursene i Bankenes sikringsfond, f.eks. for å få utarbeidet utkast til krisetiltaksplaner og få utført oppgaver knyttet til oppfølgingen av planene. Den praktiske gjennomføringen av krisehåndtering av enkeltforetak skal etter lovforslaget utføres av et administrasjonsstyre, noe som ytterligere reduserer ressursbehovet hos Finanstilsynet.

Bankenes sikringsfond får nye oppgaver etter det foreslåtte regelverket. I tillegg til å bistå Finanstilsynet, skal Bankenes sikringsfond forvalte innskuddsgarantiordningen og de to nye fondene, herunder kreve inn årsbidrag og eventuelle andre bidrag. Bankenes sikringsfonds driftskostnader til administrasjon mv. dekkes i dag av midlene som forvaltes i sikringsfondet. Departementet legger til grunn at denne finansieringsmodellen kan videreføres for det nye innskuddsgarantifondet og for Bankenes sikringsfonds oppgaver som administrator for innskuddsgarantiordningen. For oppgaver knyttet til forvaltning av krisetiltaksfondet, samt andre tilhørende administrative gjøremål, bør kostnadene belastes krisetiltaksfondet etter avtale med Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet.»

Samlet sett forventes ikke gjennomføringen av direktivet å medføre ytterligere kostnader av betydning for det offentlige.