6 Vurdering

Finansmarkedene er globale. Mangelen på et harmonisert regelverk for krisehåndtering kan ha vært en vesentlig hindring for vellykket håndtering av kriserammede foretak med virksomhet eller innlånsavtaler i flere land. Krisehåndteringsdirektivet vil bidra til harmonisering av reglene i hele EØS om hvordan finansforetakenes ulike kontrakter skal håndteres i en krise. Sammen med harmonisering av reglene om håndhevelse og anerkjennelse på tvers av landegrensene av beslutninger som treffes av krisehåndteringsmyndighetene, vil dette kunne gi et betydelig bidrag til å øke sannsynligheten for vellykkede krisehåndteringer. Det kan i sin tur redusere kostnadene og forstyrrelsene ved krisehåndtering. Harmoniserte regler bidrar videre til åpenhet og kunnskap hos kreditorer og andre markedsaktører om det regulatoriske rammeverket, ved at en kan forholde seg til ett sett gjenkjennelige regler i hele EØS. Ved at markedsaktørene får bedre grunnlag for å skille mellom kriser som gjelder enkeltforetak og systemkriser, reduseres også faren for smittevirkninger.

Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen er viktig for å unngå negative konsekvenser for norske bankers virksomhet i andre EU-stater. Før direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, kan norske banker bli ansett som tredjelandsbanker av EU/EUs medlemsstater. Dette kan blant annet få betydning for bankenes bidragsplikt til andre lands krisetiltaksfond.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2018 av 9. februar 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak mv. (krisehåndteringsdirektivet).

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.