2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Stortingets anmodningsvedtak nr. 921, 16. juni 2016

Bakgrunnen for forslaget er Stortingets vedtak nr. 921 av 16. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

I Innst. 399 S (2015–2016), som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, fremgår det blant annet at «god kontrollpraksis tilsier at [tilsynet] bør legges til noen som ikke selv er en del av kontraktsprosessen. Det vil også sikre tilsyn i en periode hvor Utlendingsdirektoratet må prioritere saksbehandlingskapasitet».

Departementet forstår Stortingets intensjon som at tilsynet skal føres av et annet organ enn Utlendingsdirektoratet, både for å ivareta hensynet til uavhengighet og for å sikre nok ressurser til tilsynsvirksomheten til enhver tid. Departementets forslag er vurdert i lys av disse hensynene.

Departementets syn er at enslige mindreårige som bor i asylmottak, er en særskilt sårbar gruppe, og at ressursinnsatsen til en statlig tilsynsordning med asylmottaksdriften bør rettes inn mot oppfølgingen av denne gruppen. Departementets forslag innebærer derfor en tilsynsordning med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak, mens oppfølgingen av andre deler av asylmottaksdriften anses ivaretatt gjennom eksisterende tilsynsordninger med asylmottaksdriften og Utlendingsdirektoratets kontraktsoppfølging.

2.2 Eksisterende tilsynsordninger med asylmottaksdrift

I og med at asylmottaksdrift er underlagt krav fra andre sektormyndigheter på lik linje med andre virksomheter og annen næringsvirksomhet, er asylmottaksdriften i dag gjenstand for tilsyn fra andre sektormyndigheter når det gjelder etterlevelsen av deres regelverk.

Arbeidstilsynets oppgave er å føre tilsyn med at virksomheter følger de krav som er fastsatt i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens hovedregel er at den gjelder for alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere. Asylmottak er omfattet av arbeidsmiljøloven og er derfor å anse som tilsynsobjekter for Arbeidstilsynet. Hovedfokus for Arbeidstilsynet vil normalt være på de ansatte i asylmottak og på asylmottakene som arbeidsplass og arbeidsmiljø.

Datatilsynet skal føre tilsyn med at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å beskytte den enkelte mot krenking av personvernet gjennom bruk av personopplysninger. Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Asylmottak håndterer en stor mengde personopplysninger, og mye er også sensitive personopplysninger som krever særskilt aktsomhet. Asylmottakene er såkalte databehandlere for Utlendingsdirektoratet. Dette reguleres gjennom egne avtaler som inngås parallelt med driftsavtalene. Datatilsynet kan gjennomføre tilsyn med at asylmottakene håndterer personopplysninger på en tilfredsstillende måte.

Mattilsynet lager regelverk som skal sikre at ingen blir syke av maten de spiser. Alle som produserer, bearbeider eller omsetter mat, er ansvarlige for å overholde regelverket. Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket overholdes. Asylmottak med kantinedrift er etter dette et aktuelt tilsynsobjekt for Mattilsynet.

Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE): Netteiere kan av sentral tilsynsmyndighet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB) pålegges å utføre tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, jf. forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier. Tilsynet utføres med hjemmel i lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Loven skal sikre at elektriske anlegg prosjekteres, utføres, drives og vedlikeholdes slik at de ikke fører til fare for liv, helse og materielle verdier. Loven omfatter alle elektriske anlegg og alt elektrisk utstyr og er slik også gjeldende for asylmottak. Et tilsyn vil normalt kontrollere den tekniske tilstanden til elektriske anlegg.

Den kommunale helsetjenesten: I henhold til forskrift om miljørettet helsevern, som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, er asylmottak en meldepliktig virksomhet. Det innebærer at asylmottak skal meldes til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer. Kommunen kan kreve retting av forhold før oppstart, utvidelse og endring dersom meldingen avdekker forhold som gjør at forskriftens krav til helsemessig forsvarlig drift ikke etterleves. Forskriftens formål er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, samt å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Forskriften gjelder for alle private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriftens brede målgruppe (befolkningen) gjør at kommunen skal fokusere på forhold som har negativ innvirkning på helsen både til beboere og ansatte i asylmottak. I tillegg kan asylmottakets innvirkning på omgivelsene være et tema.

Det kommunale brannvesen: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk samt kommunens brannforebyggende oppgaver. Formålet er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier. Forskriften gjelder også for asylmottak, og i en del tilfeller vil et asylmottak bli klassifisert som et særskilt brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernloven. Av dette følger det blant annet krav både til organisering og dokumentasjon av det brannforebyggende arbeidet. Det kommunale brannvesenet er tilsynsmyndighet etter forskriften. For særskilte brannobjekter inneholder forskriften krav til hyppigheten av tilsyn. Et tilsyn vil se på sikkerheten både til ansatte og beboere.

Kommunale bygningsmyndigheter: Etter plan- og bygningsloven er oppføring eller bruksendring av bygning til asylmottak avhengig av søknad og tillatelse. Det samme gjelder vesentlig endring eller vesentlig utvidelse av eksisterende asylmottak. Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) stiller nasjonale minimumskrav innen områder som for eksempel konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet, inneklima og helse. Kravene gjelder for alle bygg som omfattes av plan- og bygningsloven, uavhengig av om arbeidene krever søknad til kommunen eller ikke. Formålet med plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift er å sikre forsvarlig byggkvalitet. Kommunen kan føre tilsyn med at plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift er oppfylt.

2.3 Utlendingsdirektoratets kontraktsoppfølging

Anskaffelse av innkvarteringskapasitet gjennomføres i dag ved at Utlendingsdirektoratet inngår privatrettslige avtaler med leverandører av innkvarteringstjenester (driftsoperatører). Anskaffelsen skal skje innenfor rammene av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og annet relevant regelverk. Utlendingsdirektoratet skal gjennom anskaffelsesprosessen tilstrebe at både kommuner, ideelle organisasjoner og private foretak drifter innkvarteringstjenester på vegne av Utlendingsdirektoratet.

Utlendingsdirektoratet har i tillegg til selve avtalen med driftsoperatørene om asylmottaksdrift, utarbeidet kravspesifikasjoner med detaljerte retningslinjer til innkvarteringsdriften. Kravspesifikasjonene er vedlagt driftsavtalen, og driftsoperatørene er kontraktsrettslig bundet av kravspesifikasjonene på lik linje med selve driftsavtalen.

Utlendingsdirektoratet er, som kontraktspart, ansvarlig for å følge opp kontraktene med driftsoperatørene. Utlendingsdirektoratet skal i sin kontraktsutforming og etterfølgende oppfølging ha et system som sikrer at kontrakten overholdes, at målene nås og at rapporteringen er pålitelig.

Utlendingsdirektoratet skal kontrollere at driftsoperatørene driver asylmottaket i henhold til gjeldende driftsavtale, og at driftsoperatørene leverer den tjenesten de har forpliktet seg til. Utlendingsdirektoratets arbeid med å gjennomføre etterkontroll av asylmottakene er begrunnet i behovet for å kontrollere at staten mottar de tjenestene den betaler for, og er ikke definert som et statlig tilsyn.

Utlendingsdirektoratet har de siste årene iverksatt tiltak for å styrke og forbedre sitt arbeid med kontraktsinngåelser og -oppfølging, noe som skal bidra til at innkvarteringstilbudet holder avtalt kvalitet. Utlendingsdirektoratet har gjort en rekke utbedringer etter råd fra eksterne kompetansemiljøer, som de siste årene blant annet har evaluert flere enkeltsaker og kontrakter, samt Utlendingsdirektoratets kontraktsforvaltning mer generelt. Departementet forutsetter at Utlendingsdirektoratet fortsetter sitt kvalitetsforbedringsarbeid i tråd med disse evalueringene.

2.4 Enslige mindreårige som har søkt om beskyttelse

Enslige, mindreårige asylsøkere som kommer til Norge kan ha ulik bakgrunn og ulike motiver for reisen, samt ulike livserfaringer og opplevelser i opprinnelseslandet og under reisen. Noen har flyktet fra krig og forfølgelse i eget hjemland. For andre er reisen primært betinget av en søken etter bedre fremtidsmuligheter – som muligheten til å få utdanning, oppnå en bedre økonomisk situasjon osv. Noen kommer direkte fra hjemlandet, mens andre har vært på reise lenge gjennom mange land.

Enslige mindreårige som søker beskyttelse i Norge, er med andre ord en sammensatt gruppe med ulike behov, men felles for de fleste er at de befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon. Det er derfor viktig at denne gruppen får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud, og at det legges til rette for at den enkelte enslige mindreårige får en mest mulig meningsfull tilværelse i asylmottak, tilpasset den enkeltes behov.

Ankomsttallene for asylsøkere kan variere mye og er vanskelig å forutse. Det økte antallet asylsøkere i 2015 medførte at Utlendingsdirektoratet måtte øke asylmottakskapasiteten betraktelig på svært kort tid. I 2015 søkte totalt 31 150 personer asyl i Norge, hvorav 5 480 oppga at de var enslige mindreårige.

Fra våren 2016 og frem til mars 2022 har tallet på asylsøkere til Europa og Norge sunket betraktelig, og antallet asylsøkere har vært rekordlavt. I 2019 søkte 135 enslige mindreårige om beskyttelse i Norge, mens 89 enslige mindreårige søkte om beskyttelse i 2020. I de første 11 månedene av 2021 var det 145 enslige mindreårige som søkte om asyl i Norge. Som følge av de lave ankomsttallene er mange asylmottak nedlagt de siste årene. Per utgangen av november 2021 var det 54 beboere i asylmottak for enslige mindreårige. 12 var under 16 år, mens 42 var over 16 år. 28 var fra Afghanistan og 20 var fra Syria. 43 hadde en søknad til behandling og 11 ventet på bosetting. 89 prosent hadde en botid i asylmottak på kortere enn seks måneder. 91 prosent var gutter. Afghanistan og Syria var nasjonalitetene med flest søkere som oppga å være enslig mindreårig i 2021, og totalt var seks nasjonaliteter representert.

Etter Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, har tallet på asylsøkere til Norge økt kraftig. I mars 2022 ble det mottatt ca. 7800 asylsøknader fra ukrainske borgere i Norge, hvorav 103 oppga å være enslige mindreårige (tallene er foreløpige). De reelle ankomsttallene var enda høyere, siden mange ukrainere ikke søkte asyl med en gang de ankom Norge, dels pga. forsinkelser hos utlendingsmyndighetene med registreringen av asylsøknader, og dels fordi en del ukrainere valgte å vente med å søke asyl etter ankomst (ukrainere med biometrisk pass kan reise visumfritt inn i Norge og være lovlig i Schengenområdet i tre måneder). Av de 103 enslige mindreårige ukrainske asylsøkerne som ble registrert i mars, var 52 gutter og 51 jenter. 39 av dem var yngre enn 15 år, mens 64 var i alderen 15–17 år.

Regjeringen innførte midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina 11. mars 2022. Enslige mindreårige fra Ukraina som omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, jf. utlendingsforskriften § 7-5a og utlendingsloven § 34, kan etter søknad få en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering (primært som ukrainsk statsborger bosatt i Ukraina før 24. februar 2022). Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen gjelder for ett år og kan fornyes eller forlenges i inntil tre år fra det tidspunktet utlendingen første gang fikk oppholdstillatelse. Deretter kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Etter fem år med slik tillatelse skal det gis permanent oppholdstillatelse såfremt vilkårene for å inneha tillatelsen fortsatt er til stede og vilkårene for øvrig er oppfylt.

For enslige mindreårige som ikke faller inn under ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, gjelder de ordinære bestemmelsene om beskyttelse (asyl). Enslige mindreårige som har behov for beskyttelse, har rett til oppholdstillatelse i Norge, jf. utlendingsloven § 28. Enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov kan gis oppholdstillatelse pga. sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 38. Dersom søkere uten beskyttelsesbehov mangler dokumentasjon på sin identitet, kan det gis begrenset oppholdstillatelse i påvente av at slik dokumentasjon fremskaffes, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd og utlendingsforskriften § 8-12 annet ledd. Slik begrenset tillatelse kan fornyes og innebærer at den enslige mindreårige får bli i Norge. Regjeringen besluttet i 2017 at denne gruppen skal bosettes ved førstegangs vedtak.

Enslige mindreårige over 16 år som verken fyller vilkårene for beskyttelse eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, men som mangler forsvarlig omsorg ved retur, kan gis en tidsbegrenset oppholdstillatelse frem til fylte 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8. Tillatelsen kan ikke fornyes og innebærer at den enslige mindreårige ved fylte 18 år har en plikt til å forlate Norge. I 2016 vedtok Stortinget å fjerne rimelighetsvilkåret ved vurdering av om søkeren kan henvises til internflukt. Endringen innebærer i noen tilfeller at der det tidligere ville blitt gitt beskyttelse fordi henvisning til internflukt ikke ble ansett som rimelig, nå gis opphold pga. sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (utlendingsloven § 38). Dette førte igjen til at noen flere enslige mindreårige fikk tidsbegrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8.

Enslige mindreårige som får en tidsbegrenset tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8, kan ha særskilte behov, blant annet knyttet til oppholdet i asylmottak. I 2017 ble 368 enslige mindreårige innvilget en slik tidsbegrenset oppholdstillatelse. Antallet sank etter dette betraktelig, til seks personer i 2018, fire i 2019, mens ingen fikk en slik tillatelse i 2020. Per utgangen av november 2021 var det ingen enslige mindreårige i asylmottak med en slik tidsbegrenset tillatelse.

2.5 Enslige mindreårige som bor i asylmottak

Enslige, mindreårige asylsøkere er i en situasjon der foreldre eller andre personer med foreldreansvar er fraværende. I deres fravær har de enslige mindreårige behov for at andre utøver omsorgsansvaret for dem.

Enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år bor vanligvis i egne asylmottak for enslige mindreårige, også i ankomst- og transittfasen. En enslig mindreårig kan likevel bo i et ordinært asylmottak dersom den mindreårige bor med følgeperson eller i enkelte andre unntakstilfeller. Tilsvarende kan det også forekomme at en enslig mindreårig under 15 år med følgeperson bor i et asylmottak, og ikke i et omsorgssenter underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets ansvar, jf. barnevernloven kapittel 5A. Utlendingsdirektoratet har omsorgen for alle enslige mindreårige, med og uten følgeperson, som bor i asylmottak, uavhengig av alder og hva slags asylmottak den enslige mindreårige bor i. I proposisjonen her vil betegnelsen asylmottak brukes som samlebetegnelse på alle innkvarteringsordninger etter utlendingsloven § 95 som blir tilbudt enslige mindreårige som har søkt om beskyttelse.

Utlendingsdirektoratet har i praksis omsorgsansvaret for de enslige mindreårige som bor i asylmottak, frem til bosetting eller retur. Dette inkluderer både de som har en søknad om beskyttelse til behandling, men også de som har fått oppholdstillatelse og som venter på bosetting, de som har fått en tidsbegrenset tillatelse og de som har fått avslag og skal returnere. Utlendingsdirektoratets omsorgsansvar er dermed ikke avgrenset til kun enslige mindreårige som er asylsøkere.

Asylmottakene skal være et midlertidig botilbud i asylsøkerfasen frem til bosetting eller retur. Av de 43 enslige mindreårige i asylmottak som per november 2021 hadde en asylsøknad til behandling, hadde 30 av disse en botid på kortere enn tre måneder, mens ingen hadde en botid på mer enn 7 måneder. Av de enslige mindreårige som hadde fått tillatelse, var det én med botid på mer enn 8 måneder.

Det er ikke i asylmottakene de enslige mindreårige skal bo over tid, selv om enkelte, herunder de som får en tidsbegrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8, kan bli boende i asylmottak over en noe lengre periode. Enslige mindreårige som får oppholdstillatelse, skal bosettes så raskt som mulig. Det er først ved bosetting i en kommune at den enslige mindreårige vil kunne få en mer stabil tilværelse. Det er i bosettingskommunen den viktigste oppfølgingen skjer.

I 2016 fikk Utlendingsdirektoratet bevilget om lag 50 mill. kroner ekstra per år til økt bemanning og barnefaglig kompetanse i asylmottak for enslige mindreårige. Denne bevilgningen er senere videreført, men den er noe nedjustert som følge av nedgangen i antallet enslige mindreårige i asylmottak. Dermed har Utlendingsdirektoratet fått flere profesjonelle omsorgsarbeidere i asylmottak der det bor enslige mindreårige. Utlendingsdirektoratet erfarer at denne bevilgningen har bidratt til at de enslige mindreårige som bor i asylmottak, har fått et styrket omsorgstilbud i form av tettere oppfølging, bedre omsorg og en mer meningsfull tilværelse.

Utlendingsdirektoratet forvalter i dag også en tilskuddsordning til aktivitetstilbud for barn i asylmottak (se Prop. 1 S (2020–2021), kap. 490, post 71). Tilskuddsordningen har som mål å bidra til at alle barn i asylmottak får en meningsfull hverdag og en så normal barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. En ny forskrift om tilskuddsordningen trådte i kraft 1. januar 2021.

Selv om innkvarteringstilbudet er frivillig, er det fra myndighetenes side ønskelig at enslige mindreårige bor i asylmottak. Asylmottaksansatte oppfordrer enslige mindreårige til å bli boende i asylmottaket frem til bosetting eller retur.

2.6 Behovet for et statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak

Formålet med et uavhengig, statlig tilsyn er å føre kontroll med at staten følger opp sine forpliktelser på et forvaltningsområde. Departements vurdering er at dette formålet ivaretas gjennom eksisterende tilsynsordninger med asylmottaksdriften (se punkt 2.2) sammenholdt med Utlendingsdirektoratets kontraktsoppfølging med driftsoperatørene (se punkt 2.3), når det gjelder oppfølgingen av de fleste beboerne i asylmottak.

Samtidig mener departementet at det er én gruppe beboere i asylmottak som er særlig utsatt, og som likevel har behov for oppfølging fra en uavhengig instans, og det er enslige mindreårige (se punkt 2.4 og 2.5).

Ved at det i dag ikke eksisterer en uavhengig tilsynsordning med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak, kan det være en utfordring at de enslige mindreårige ikke opplever å ha noen å henvende seg til dersom de mener de ikke får de tjenestene de har krav på. Utlendingsdirektoratet er i dag både den aktøren som skal sikre at de enslige mindreårige får et forsvarlig omsorgstilbud, og den aktøren som skal avgjøre de enslige mindreåriges søknad om beskyttelse. Det kan være av betydning for den enslige mindreårige og dennes representant å ha mulighet til å henvende seg til en uavhengig aktør som ikke behandler asylsøknaden, dersom de opplever mangler i omsorgstilbudet.

Et sentralt mål med å føre statlig tilsyn på et velferdsområde er å ivareta rettssikkerheten til personer som mottar offentlige tjenester. Et statlig tilsyn skal sikre at en gruppe mottar de tjenestene de har rett til etter gjeldende regelverk, at disse tjenestene er tilstrekkelige i omfang og at innholdet i tjenestetilbudet er forsvarlig. Overfor grupper med behov for et særlig rettssikkerhetsvern, og på områder der konsekvensene av rettighetstap kan bli særlig alvorlig, kan et statlig tilsyn være et hensiktsmessig styringsvirkemiddel for å sikre at de lovbestemte rettighetene blir ivaretatt.

Dette formålet er særlig viktig ved tjenester og tiltak der barn, unge og andre utsatte grupper er involvert. Enslige mindreårige som bor i asylmottak, er i en særlig sårbar situasjon. Selv om representanten skal ivareta den enslige mindreåriges interesser, kan enkelte enslige mindreårige likevel ha begrensede muligheter til selv å gi uttrykk for synspunkter om sin egen livssituasjon eller å fremme egne interesser på en tilfredsstillende og adekvat måte. Et statlig tilsyn kan gi økt kontroll med at de enslige mindreårige som bor i asylmottak, får den oppfølgingen og omsorgen de har rett til etter utlendingsloven og tilhørende forskrifter. Et velfungerende tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak, vil dermed bidra til at rettssikkerheten til denne gruppen ivaretas og styrkes.

Et annet mål for statlig tilsynsvirksomhet er å skape tillit i allmennheten til at offentlige tjenesteytere leverer sine tjenester innenfor rammene i gjeldende regelverk. Dette tillitsaspektet gjør seg ikke bare gjeldende overfor personer som mottar de offentlige tjenestene; også den øvrige befolkningen må kunne forvente at tjenester som finansieres gjennom statsbudsjettet er i samsvar med de kravene som stilles gjennom gjeldende regelverk. Slik kontroll av offentlig myndighetsutøvelse er et sentralt formål med all statlig tilsynsvirksomhet. Et statlig tilsyn kan dermed tilføre legitimitet og tillit i befolkningen til at utlendingsmyndighetenes forvaltning av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak, er forsvarlig og innenfor lovens rammer.

Et statlig tilsyn kan også bidra til kvalitetsforbedring av de offentlige tjenestene som leveres. En kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter at det i de anbefalingene tilsynsmyndighetene gir, er tydelig for virksomheten hvilke forhold som er lovstridige. En tilsynsordning kan også bidra til å forebygge at det over tid utvikler seg en lovstridig praksis, også i de asylmottakene som ikke har vært gjenstand for tilsyn.

Et uavhengig, statlig tilsyn sikrer dessuten en ekstern lovlighetskontroll av omsorgstilbudet utover den kontraktsoppfølgingen som blir gjennomført av Utlendingsdirektoratet selv. En uavhengig instans kan i større grad ha en nøytral rolle, og på den måten best ivareta tilsynsoppgaver med oppfølgingen av, og omsorgen for, enslige mindreårige som bor i asylmottak, på en rettssikker og tillitsvekkende måte. En slik ekstern lovlighetskontroll kan bidra til en styrking av rettssikkerheten til enslige mindreårige som bor i asylmottak. Ved at tilsynsmyndighetens rapporter offentliggjøres, bidrar tilsynsvirksomheten også til åpenhet i allmennheten om at omsorgen for denne gruppen er i samsvar med lov og forskrift.

Departementet viser også til at det i NOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom og i NOU 2017: 12 Svikt og svik anbefales å etablere et uavhengig tilsyn med tilbudet til enslige mindreårige som bor i asylmottak, for blant annet å sikre at enslige mindreårige i asylmottak får et forsvarlig omsorgstilbud.

Oppsummert mener derfor departementet at ressursinnsatsen i en statlig tilsynsordning med asylmottaksdrift, som følger opp Stortingets vedtak nr. 921 av 16. juni 2016, bør rettes inn mot oppfølgingen av enslige mindreårige som bor i asylmottak.