6 Utbyggings- og finansieringsopplegg

Finansieringsopplegget for E18 Langangen – Dørdal omfatter statlige midler over kapittel 1321 post 70 Tilskudd til Nye Veier AS samt bompenger. Bompengeandelen utgjør 38,6 pst. Finansieringsplan er basert på forventet utbyggingskostnad og vist i tabell 6.1.

Statlige midler

Prosjektet gjennomføres i regi av Nye Veier AS og det forutsettes at det statlige bidraget bevilges over kapittel 1321 post 70 Tilskudd til Nye Veier AS. Utbyggingsprosjektet til bli gjennomført innenfor de rammene som fastsettes av Stortinget knyttet til statlige forpliktelser for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kapittel 1321 post 70 Tilskudd til Nye Veier AS.

Bompenger

Finansieringsopplegget bygger på 2 automatiske bomstasjoner på ny vei som vist i kapittel 5. Det er forutsatt bompengeinnkreving i begge retninger. Det gis 20 pst. rabatt ved bruk av gyldig brikkeavtale for kjøretøy i takstgruppe 11 og ingen rabatt for kjøretøy i takstgruppe 22. Det forutsettes at takstene blir justert i forhold til prisutviklingen, og at det regionale bompengeselskapet Veifinans delfinansierer og håndterer trafikantbetalingen. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter.

Det er lagt til grunn bompengeinnkreving i 15 år i hvert bomsnitt. I finansieringsberegningene er det lagt til grunn etterskuddsvis bompengeinnkreving i perioden 2020–2039.

For at prosjektet E18 Langangen – Dørdal skal være nedbetalt i løpet av innkrevingsperioden er det beregnet at gjennomsnittlig inntekt per passering i de ulike bommene må være kr 39 i bomsnittet mellom Rugtvedt og Dørdal og 56 kr i bomsnittet mellom Lanner og Ås. Basert på dette legges det foreløpig til grunn grunntakster uten rabatt i takstgruppe 1 og takstgruppe 2 (2019-prisnivå) som angitt i tabell 6.2.

I tråd med forutsetningene i Prop. 1 S (2016–2017) vil beregnet gjennomsnittstakst bli benyttet som grunnlag for justering av takstene. Før start på innkreving vil gjennomsnittstaksten bli vurdert ut fra kjente faktorer som låneopptak, lånerente og utbyggingskostnad. Forslag til justeringer av takstene som følge av dette forutsetter tilslutning fra fylkeskommunen som garantist. Det legges til grunn at gjennomsnittstakster beregnes for det samlede prosjektet ved oppstart av bompengeinnkrevingen på strekningen Lanner – Ås. Ved vurdering av eventuelle takstjusteringer underveis i innkrevingsperioden skal samfunnsøkonomiske effekter av endret takst vektlegges.

De lokalpolitiske vedtakene som er gjort i saken gir tilslutning til at nullutslippsbiler skal betale bompenger når det er vedtatt nasjonale takstregler, jfr. Telemark fylkeskommunes vedtakspunkt 8 som omtalt i kapittel 4. Stortinget vedtok i Prop. 87 S (2017–2018) at el- og hydrogenbiler skal betale bompenger. Her legges det i utgangspunktet til grunn takst for nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på 50 prosent av takst etter brikkerabatt, og i takstgruppe 2 på 0 prosent. Nullutslippskjøretøy må ha elektronisk brikke og gyldig abonnement får å oppnå redusert takst og rabatt.

Ved å legge til grunn gjennomsnittstakstene i tabell 6.2 kan takster for nullutslippskjøretøy bli som skissert i tabell 6.3.

Bompengetakstene og herunder konkrete takster for nullutslippsbiler vil bli justert i takstvedtak av Statens vegvesen på bakgrunn av vedtak i Telemark fylkeskommune. Gjennomsnittstaksten skal være førende for takstvedtak.

Stortinget vedtok i Prop. 128 S (2015–2016) Bompengefinansiering av E18 Rugtvedt – Dørdal at det skulle koste 47 2019-kr i bommen mellom Rugtvedt og Dørdal. Bompengeopplegget som legges fram i denne proposisjonen medfører en reduksjon av samme taksten til 40 kr, en reduksjon på drøyt 13 pst. Det betyr at trafikanten tar del i den betydelige kostnadsbesparelsen som Nye Veier AS legger til grunn på prosjektet. Samtidig foreslås det i denne proposisjonen at tungbiler skal betale 2 ganger taksten til lettbiler, mot tidligere 3 gangen i vedtatte bompengeopplegg for Rugtvedt – Dørdal. Disse endringene vil bidra til økt nytte av ny E18 Langangen – Dørdal.

Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017 ble det opprettet en ny post innenfor kap. 1330, post 75 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, jf. Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 13 S (2016–2017). Målet med tilskuddet er å redusere bompengebelastningen utenfor de store byområdene gjennom å redusere gjennomsnittstaksten med 10 pst. i de prosjektene som mottar tilskudd. Videre skal tilskuddsordningen stimulere til gjennomføring av bompengereformen. Bompengeprosjektet E18 Rugtvedt – Dørdal har i 2017 fått tilsagn om tilskudd. Tilskuddet var beregnet å gi om lag 10 pst. reduksjon av takstene i prosjektet E18 Rugtvedt – Dørdal.

Av Granavolden-plattformen fremgår følgende punkt: «regjeringen vil fortsette reduksjonen av takster i eksisterende bomprosjekter gjennom å doble bevilgningene til tilskuddsordningen for redusert bompengebelastning». Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til en eventuell innføring av en slik ordning og hvorvidt det påvirker dette konkrete prosjektet.

Andre forutsetninger for finansieringsplanen

Eventuelle kostnadsøkninger over forventet kostnad (P50) ut over prisstigning skal dekkes med statlige midler innenfor rammen til Nye Veier AS og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor prosjektets avtalte kostnad. Eventuelle overskridelser ut over 10 pst. er Nye Veier AS sitt ansvar. I tråd med Granavoldenplattformen legger Samferdselsdepartementet til grunn at besparelser sammenliknet med forventet kostnad fordeles mellom statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling.

Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke realtakstene med inntil 20 pst. og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år.

Trafikkforutsetningene fremgår av kapittel 4. Følgende basisforutsetninger er for øvrig lagt til grunn for finansieringsberegningene:

• Lånerente: 5,5 pst. de første ti årene, deretter 6,5. pst. resten av innkrevingsperioden

• Tunge kjøretøy betaler 2 ganger lettbiltakst

• Årlig prisvekst på 2,5 pst. Dette gjelder anleggskostnader, driftskostnader og bomtakster

• Årlige innkrevingskostnader settes til 5 mill. kr i hver bom

• Andel som bruker brikke: 80 pst.

Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til om lag 15 år i hver bom. Brutto bompengeinntekter er beregnet til om lag 6 200 mill. 2019-kr der om lag 4 457 mill. 2019-kr er forutsatt benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene. Resterende inntekter etter bidraget til investeringskostnader går til inndekning av finansieringskostnader og innkrevingskostnader.

Det er regnet på et optimistisk alternativ med følgende forutsetninger:

• 5 pst. høyere ÅDT i åpningsåret

• Lånerenten reduseres med 1 pst. til 4,5 pst. de første 10 årene og deretter 5,5 pst. resten av innkrevingsperioden.

Forøvrig er de samme forutsetningene som i basisalternativet lagt til grunn. Med disse forutsetningene beregnes innkrevingsperioden til å bli redusert med om lag 4 år. Alternativt kan taksten for takstgruppe 1 reduseres fra om lag 91 kr for hele strekningen til om lag 80 kr og taksten for takstgruppe 2 reduseres fra om lag 183 kr til om lag 162 kr dersom 15 års innkreving opprettholdes.

Det er også regnet på et pessimistisk alternativ med følgende forutsetninger:

• Bompengeselskapet dekker sin andel av en kostnadsøkning på 10 pst.

• 6,5 pst. rente i hele innkrevingsperioden.

• Årlig trafikkvekst blir redusert til 0,5 pst. trafikkvekst fra 2023 i alle snitt ut bompengeperioden.

Med disse forutsetningene beregnes innkrevingstiden til å bli forlenget til om lag 18,5 år, det vil si en økning på 3,5 år utover basisalternativet. Dette viser at prosjektet er relativt robust i forhold til ugunstige endringer i forutsetningene. I tillegg vil bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet ha en mulighet til å øke takstene med inntil 20 pst. utover prisstigning i løpet av innkrevingsperioden.

Vegdirektoratet har foretatt en kvalitetssikring av det foreslåtte bompengeopplegget. Direktoratets vurdering, under gitte forutsetninger om inngangsdata for trafikk og kostnader, er at beregningene synes å være riktige og at bompengeopplegget vurderes som robust.