7 Høringsinstansenes syn

7.1 Lov- og forskriftsfesting av omsorgsansvaret

De fleste høringsinstansene er kritiske til forslaget til regulering av dagens omsorgstilbud for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år. Det pekes på at enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år får et mer begrenset omsorgstilbud enn både enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år og øvrige barn som oppholder seg i barnevernsinstitusjoner, og at forslaget innebærer en lovfesting av dagens diskriminerende forskjellsbehandling.

Det blir videre pekt på at dagens ordning strider med FNs barnekonvensjon, ettersom alle barn har rett på likeverdig omsorg, uavhengig av barnets alder og oppholdsstatus, jf. barnekonvensjonen art. 22 og art. 20, jf. art. 2.

Høringsinstansene understreker at det ikke i seg selv er i strid med barnekonvensjonen å gi et ulikt tilbud, så lenge slik forskjellsbehandling er forholdsmessig og har et legitimt formål.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser til at forskjellsbehandling som har en saklig og objektiv begrunnelse, og som er rimelig og ikke for inngripende, ikke vil innebære diskriminering. Ulik behandling må ha saklig grunn (et legitimt formål) og være forholdsmessig for å være lovlig. Er det først påvist at det foreligger ulik behandling av sammenlignbare tilfeller, vil det videre være opp til staten å påvise at forskjellsbehandlingen har et legitimt formål og er rimelig. Begrunnelsen for hvorfor sammenlignbare tilfeller reguleres ulikt, er derfor viktig. Såfremt forskjellsbehandling mellom ulike aldersgrupper enslige, mindreårige asylsøkere, og i relasjon til andre barn underlagt statens omsorg, ikke kan begrunnes i ulike omsorgsbehov eller andre legitime formål under barnekonvensjonen, skal det mye til før forskjellsbehandling til barns ugunst er rettmessig.

Flere høringsinstanser mener at dagens forskjellsbehandling ikke kan begrunnes i barnefaglige hensyn eller andre formål, og at ordningen dermed er i strid med FNs barnekonvensjon. Det hevdes at omsorgsansvaret for gruppen bør overføres til barnevernsmyndighetene.

Flere høringsinstanser påpeker at nivået på den omsorgen som tilbys av Utlendingsdirektoratet kan heves til nivået på den omsorgen som tilbys av barnevernsmyndighetene, som et alternativ til en overføring av omsorgsansvaret.

For eksempel mener Advokatforeningen at forslaget må omfatte en styrking av omsorgstilbudet for gruppen, og ikke bare en kodifisering av dagens praksis og retningslinjer.

Flere høringsinstanser viser også til barnefaglig forskning på feltet, som slår fast at eldre barn har et minst like stort behov for oppfølging og omsorg som yngre barn, og at dette også er tilfellet for barn som er enslige, mindreårige asylsøkere.

Høringsinstansene viser til at tilsvarende kritikk av dagens ordning ved gjentatte anledninger har blitt fremmet av blant andre FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité, FNs rasediskrimineringskomité og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

7.2 Behov for uavhengig tilsyn

Flere høringsinstanser anbefaler at det bør etableres en uavhengig tilsynsordning med omsorgs- og innkvarteringstilbudet til enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Advokatforeningen peker på at en uavhengig instans i større grad vil kunne ha en nøytral rolle og på denne måten best ivareta tilsynsoppgavene på en rettssikker og tillitsvekkende måte.

Redd Barna mener at et uavhengig tilsynsorgan i større grad vil kunne sikre at barnets rettssikkerhet ivaretas, og at tilsynet bør gjennomføres av personer med barnefaglig kompetanse. Redd Barna påpeker videre at det i forarbeidene til kapittel 5A i barnevernloven presiseres at mangelen på individuelt tilsyn av det enkelte barnet fra en uavhengig myndighet er med på å svekke barnets rettssikkerhet.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter viser til at behovet for et uavhengig tilsyn med oppfølgingen av denne gruppen er påpekt i flere forskningsrapporter.

Også en rekke andre høringsinstanser mener at det bør etableres et uavhengig tilsyn som ikke er tillagt Utlendingsdirektoratet. Det påpekes at det er problematisk at Utlendingsdirektoratet både har rollen som omsorgsansvarlig og som kontrollorgan.

7.3 De nærmere krav til innkvarteringstilbudet

Endelig har flere høringsinstanser pekt på at krav til omsorg, bemanning, kompetanse og hvilke oppgaver de asylmottaksansatte skal ivareta er for generelle, og at det dermed er en risiko for at kravene kan nedjusteres ut fra andre behov enn hva som er til barnas beste. Flere høringsinstanser har også kommet med konkrete innspill til forskriftsbestemmelsene, og hvordan disse bestemmelsene kan utformes for å ivareta de enslige mindreåriges omsorgsbehov og rettssikkerhet på en best mulig måte.