7 Departementets vurdering

Flere høringsinstanser peker på fordeler ved åpenhet om legemiddelpriser. Økt bruk av rabattavtaler og refusjonskontrakter kan bidra til å redusere åpenheten rundt kostnader for legemiddelbehandling som finansieres av det offentlige, selv om forslaget i seg selv ikke forutsetter at prisopplysninger underlegges taushetsplikt. Departementet erkjenner at det er utfordringer knyttet til dette. Temaet er drøftet i NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten, kapittel 11.4 til 11.6. I vurderingen av fordeler og ulemper ved åpenhet om kostnader og priser, uttaler utvalget følgende:

Fordelene ved åpenhet om kostnader og priser er at alle aktører vet hva som er premissene for vurderinger og beslutninger knyttet til ny teknologi og nye legemidler. Det sikrer beslutningene demokratisk legitimitet. Åpenhet sikrer også at aktørene på egen hånd kan vurdere om det praktiseres likebehandling eller ikke. Hvis det ikke er åpenhet om prisene, kan ikke pasienter, media og allmennheten vurdere om det foregår likebehandling, eller om prioriteringene er forutsigbare eller ikke.

Ulempene ved åpenhet er at innkjøper (staten, sykehusene etc.) vil kunne gå glipp av til dels betydelige rabatter. Høye kostander for nye legemidler og nytt medisinsk utstyr fører til at produktene enten ikke kan tas i bruk, eller at andre deler av tjenesten må nedprioriteres til fordel for de nye produktene. Ulempen ved åpenhet, slik markedsforholdene er i dag, er at kostnadene blir unødig høye, og at det gir et tap fordi ressursene som brukes på å finansiere åpne priser, kunne ha vært brukt på andre tiltak, som kunne ha gitt større helsegevinst.

Bruk av rabattavtaler og refusjonskontrakter må håndteres innenfor de rammer som dagens lovverk oppstiller. Offentleglova, forvaltningsloven og legemiddelloven regulerer i hvilken grad legemiddelpriser kan hemmeligholdes. Hjemlene som foreslås i legemiddelloven § 6 kan ikke brukes på en måte som er i strid med dette lovverket. Forvaltningen har etter forvaltningsloven § 13 taushetsplikt om forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår. En tilsvarende bestemmelse finnes i legemiddelloven § 30. Legemiddelpriser kan være underlagt taushetsplikt, for eksempel fordi produsenten ved åpenhet vil kunne få et vanskelig forhandlingsutgangspunkt i andre land. Det vises til nærmere drøftelse under kapittel 5.1. Det er imidlertid ikke noe nytt at det ikke hersker fullstendig åpenhet rundt legemiddelpriser i Norge. Innkjøp av legemidler til helseforetakene gjennom LIS (Legemiddelinnkjøpssamarbeidet for helseforetakene) og HINAS (Helseforetakenes innkjøpsservice AS) praktiseres uten full åpenhet om kostnader og priser på alle produktene de kjøper inn. Nasjonalt folkehelseinstitutt kjøper inn vaksiner, og de praktiserer heller ikke full åpenhet om alle forhold i sine avtaler.

Etter departementets vurdering er ulempene ved full åpenhet for store til å gjennomføre dette prinsippet fullt ut på legemiddelområdet, fordi det vil føre til unødvendig høye kostnader. Dette vil i siste omgang gå utover pasientbehandlingen.

Bruk av refusjonskontrakter og rabattavtaler vil kunne innebære at utsalgspris fra apotek (AUP) ikke samsvarer med den reelle prisen for legemidlet. Dette kan i en viss grad redusere verdien av offentlig legemiddelstatistikk som Folkehelseinstituttet forvalter. Dette kompenseres langt på vei ved at det vil være kjent hvilke legemidler det er inngått refusjonsavtaler for, og at det ikke åpnes opp for avtaler om etterskuddsvise rabatter mellom legemiddelindustrien og grossistene/apotekkjedene.

Apotekforeningen tar til orde for at forbudet mot etterskuddsvise rabatter bør oppheves i sin helhet. Departementet mener argumentene for et forbud mot etterskuddsvise rabatter, jf. kapittel 4.1, fremdeles er gyldige. Tidligere erfaringer viste at rabatter ble skjult gjennom avtaler mellom legemiddelindustrien og apotekkjedene om å etablere ytelser for markedsstøtte, opplæring mv. Siden det er behov for å regulere pris og avanse på legemiddelområdet, er informasjon om legemiddelpriser viktig for myndighetene. Nasjonalt folkehelseinstitutt innhenter opplysninger om omsetningen fra legemiddelgrossister, herunder grossistenes netto innkjøpspris for det enkelte legemiddel. Dersom forbudet mot etterskuddsvise rabatter oppheves, risikerer vi at prisopplysningene ikke gjenspeiler de reelle prisene i markedet. Oversikt over reelle priser er viktige for å regulere pris og avanse på legemidler på en god måte. Departmentet foreslår derfor at forbudet mot etterskuddsvise rabatter videreføres, men at det presiseres at rabatter som gis som en del av avtale mellom det offentlige og legemidlets rettighetshaver for å sikre offentlig finansiering av legemidlet, ikke er omfattet av dette forbudet.