10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Endringer i skjønnsprosessloven, domstolloven og jordskiftelova

Til domstolloven § 12

Bestemmelsen i domstolloven § 12 annet ledd første punktum gjelder anke over dom, kjennelse eller beslutning fra tingretten. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.3. Ordlyden nevner uttrykkelig de avgjørelser som etter tvisteloven § 29-2 (1) kan ankes.

Etter første punktum kan førstelagmannen beslutte at en av de tre dommerne kan være jordskiftelagdommer. Bestemmelsen supplerer førstelagmannens rolle etter domstolloven § 11 som fastsetter at førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne ved domstolen. I praksis skjer saksfordelingen etter domstolloven § 11 formløst. Når jordskiftelagdommer skal erstatte en juridisk dommer, vil imidlertid førstelagmannens avgjørelse skje i form av en beslutning. Som et utgangspunkt er det unødvendig å stille krav om en formell begrunnelse for denne avgjørelsen. Etter omstendighetene kan det likevel være grunn til å begrunne beslutningen. Det gjelder for eksempel hvis adgangen til å sette retten med jordskiftelagdommer blir bestridt, eller hvis man befinner seg i et grenseområde. Hvis beslutningen blir anket til Høyesterett, bør førstelagmannen uansett vurdere om beslutningen opprettholdes, og i tilfelle gi en nærmere begrunnelse for avgjørelsen. Selv om avgjørelsen ikke er begrunnet, bør den formaliseres på en måte som gir notoritet. Det krever noe mer enn at avgjørelsen går fram av berammingslisten.

Førstelagmannen beslutter at en av de tre dommerne «kan» være jordskiftelagdommer. Det innebærer at det vil være mulig å sette retten sammen med tre juridiske dommere, for eksempel hvis det gjennom saksforberedelsen viser seg at det er en mer hensiktsmessig sammensetning av retten. I den forbindelse kan det ses hen til hva som er det reelle tvistetemaet i saken, eller forhold som kan gi en effektiv saksavvikling i lagmannsretten.

For at førstelagmannen kan beslutte at en av de tre dommerne kan være jordskiftelagdommer, må anken ha sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø. Formuleringen som gjelder fast eiendoms rettsforhold bygger på jordskiftelova § 1-2, og skal forstås på samme måte.

At anken «har sammenheng med» fast eiendom mv. innebærer at jordskiftelagdommeren for eksempel kan delta ved behandlingen av en anke over saksbehandlingsfeil, eller beslutninger som er fattet i en sak som gjelder fast eiendom. Videre har anken sammenheng med fast eiendom hvis den for eksempel gjelder avtalerettslige eller odelsrettslige forhold knyttet til en sak om fast eiendom mv. Det er ikke lenger et lovbestemt krav at anken «gjelder» fast eiendom mv. Både en tvist om tolking av en kjøpekontrakt til fast eiendom eller om NN har odelsrett, kan tenkes å gjelde fast eiendom mv. I andre tilfeller er det andre forhold enn den faste eiendommen mv. som er det sentrale i saken. Høyesteretts drøfting i HR-2019-2395-A illustrerer hvor utfordrende nyansene kan være, se omtalen i punkt 2.1.3. Jordskiftelagdommeren kan for eksempel ikke delta i lagmannsretten i saker om verdsettelse av aksjer i saker som ikke har sammenheng med fast eiendom. Uttrykket «sammenheng med» innebærer at det er opp til førstelagmannen å vurdere om sammenhengen er tilstrekkelig til at det er aktuelt å beslutte at jordskiftelagdommeren kan delta i lagmannsretten.

Eksempler på anke som har sammenheng med fast eiendom mv. er tvister som gjelder grenser for fast eiendom og forhold knyttet til kjøp og salg av slik eiendom. Eksempler på rettigheter som omfattes er stiftelse av servitutter (positive eller negative), og feste- eller leierett til jord, skog, eller bygninger. Også omfanget av og innholdet i rettighetene, samt tvist om hvem som er rettighetshaver, vil falle inn under annet punktum. Andre eksempler på hva som faller inn under bestemmelsen, er nabotvist eller tvist om det foreligger odelsrett.

Stiftelsesgrunnlaget for rettigheten eller eiendomsretten har ikke betydning for om anken har sammenheng med fast eiendom mv. Det har heller ikke betydning hvilken lovbestemmelse tvisten eller anken bygger på. Det kan for eksempel gjelde eiendomsvernet i Grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Særlige spørsmål kan oppstå ved tvist om kollektive rettigheter av ulike slag, så som allemannsretter, beiterett innen reindriften og rettigheter etter allmenningslovgivningen. I slike tilfeller kan tvisten gjelde selve rettigheten, eller være en tvist mellom rettighetshaverne om for eksempel fordeling av utnyttelse av rettigheten. Tvist knyttet til fellesområder og bruksretter utendørs i seksjonerte sameier hvor jordskifterettene har kompetanse, se jordskiftelova § 4-2 bokstav c, er for eksempel omfattet av bestemmelsen.

Tvist knyttet til kollektive rettigheter til fast eiendom mv. er i utgangspunktet også omfattet av bestemmelsen. I flere av lovene som omhandler kollektive rettigheter til fast eiendom osv., er jordskifterettens kompetanse begrenset til bestemte paragrafer. Departementet har i punkt 6.5 lagt til grunn at spørsmålene som gjelder reindrift og jordskifte bør løses samlet. Det gjelder også spørsmålet om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten i slike saker. Fram til denne samlede gjennomgangen er gjennomført og det eventuelt fastsettes at jordskifterettene skal ha en større rolle enn i dag i reindriftssaker, bør det derfor utvises varsomhet med å beslutte at jordskiftelagdommeren skal være med i dommersammensetningen i en anke fra tingretten som gjelder reindrift.

Også forvaltningsvedtak kan ha sammenheng med fast eiendom mv. og dermed falle inn under bestemmelsen. Tvisten kan gjelde faktiske forhold ved selve eiendommen, forvaltningens saksbehandling, eller lovanvendelse. Eksempler på forvaltningsvedtak som kan falle inn under bestemmelsen er spørsmål om konsesjon ved erverv av fast eiendom, boplikt, samtykke til deling eller omdisponering. Andre eksempler er vedtak etter plan- og bygningsloven, vannressursloven med tilhørende lovverk, om linjefremføring for kraft, klausulering av drikkevann, mineraluttak osv. Forvaltningssaker kan også gjelde oppmåling etter matrikkellovens regler, eller spørsmål om tinglysing. I mange slike tilfeller har jordskiftelagdommeren spesialkompetanse om fast eiendom mv. som kan være nyttig for lagmannsretten.

Saker om vern, ekspropriasjon og andre innskrenkninger i eierrådigheten, for eksempel som følge av en reguleringsplan eller lignende, er også forvaltningsavgjørelser som i utgangspunktet vil ha sammenheng med fast eiendom mv. I hovedsak reises imidlertid slike saker som skjønn. Se forslaget til endring i skjønnsprosessloven § 34.

Det følger av nytt annet punktum at jordskiftelagdommeren kan være saksforberedende dommer og lede retten.

Det går fram av gjeldende bestemmelse tredje punktum at førstelagdommerens avgjørelse om dommersammensetningen ikke kan ankes. Bestemmelsen er ikke ført videre. Tvisteloven § 29-3 tredje ledd, som gjelder beslutninger, vil dermed gjelde. Det innebærer at førstelagdommerens beslutning kan ankes hvis den bygger på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe, eller er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

Til skjønnsprosessloven § 34

Etter skjønnsprosessloven § 34 nytt annet ledd første punktum kan førstelagmannen bestemme at en jordskiftelagdommer kan delta og styre overskjønn når skjønnet er behandlet av jordskifteretten. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.4. Førstelagmannens avgjørelse krever i dette tilfellet ingen særlig begrunnelse. Det er tilstrekkelig at avgjørelsen er tatt av jordskifteretten i første instans. Når den konkrete saken blir behandlet, kan overskjønnet settes enten med eller uten jordskiftelagdommer. Det er med andre ord ikke på et tidlig tidspunkt i saken tatt stilling til om saken «skal» legges til en jordskiftelagdommer. Bestemmelsen åpner dessuten for at jordskiftelagdommer kan være forberedende dommer i saken.

Etter nytt annet ledd annet punktum gjelder det «samme» hvor skjønnet er behandlet i tingretten. Formuleringen innebærer at førstelagmannens kompetanse til å fordele saken er lik. Det kreves heller ingen særlig begrunnelse for å fordele saken til en jordskiftelagdommer. Unntakene fra denne hovedregelen går fram av bestemmelsen nr. 1 til 7.

Til jordskiftelova § 5-3

Bestemmelsen i jordskiftelova § 5-3 bokstav p oppheves. Dette endrer ingen realiteter. Henvisningen i jordskiftelova går til en bestemmelse som allerede er opphevet. Se omtale av endringen i punkt 7.1.1.

Til jordskiftelova § 5-4

Bestemmelsen i jordskiftelova § 5-4 annet punktum oppheves. Dette endrer ingen realiteter. Henvisningen i jordskiftelova går til en bestemmelse som allerede er opphevet. Se omtale av endringen i punkt 7.1.2.

Til jordskiftelova § 5-6

Bestemmelsen i jordskiftelova § 5-6 annet punktum oppheves. Dette endrer ingen realiteter. Henvisningen i jordskiftelova går til en bestemmelse som allerede er opphevet. Se omtale av endringen i punkt 7.1.2.

Til jordskiftelova § 8-7 første ledd

Endringen innebærer at bestemmelsen om sammensetningen av lagmannsretten når det er anket over en avgjørelse fra jordskifteretten flyttes fra domstolloven til jordskiftelova. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.2. Ordlyden i bestemmelsen er ny, men endringen viderefører gjeldende rett. Det innebærer at lagmannsretten i slike saker fremdeles settes med tre dommere, se første punktum.

Etter nytt annet punktum kan førstelagmannen vedta at en av de tre dommerne kan være jordskiftelagdommer. Førstelagmannens avgjørelse om sammensetningen følger av domstolloven § 11, og krever i dette tilfellet ingen særlig begrunnelse. Når bestemmelsen fastsetter at førstelagmannen kan vedta at en av de tre dommerne «kan» være jordskiftelagdommer, åpner det for at lagmannsretten, når den konkrete saken blir behandlet, kan settes sammen enten med eller uten jordskiftelagdommeren. Bestemmelsen åpner også for at jordskiftelagdommer kan være forberedende dommer i saken.

10.2 Endringer i andre lover

Til lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige § 2

Bestemmelsen i § 2 nr. 2 endres slik at den viser til Trøndelag fylke. Se omtale av forslaget i punkt 7.3.

Til lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige § 5

Bestemmelsen i § 5 nr. 2 endres slik at den viser til Trøndelag fylke. Se omtale av forslaget i punkt 7.3.

Til lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane § 20

Bestemmelsen i § 36 første ledd annet punktum rettes slik at den viser til gjeldende politilov. Se omtale av forslaget i punkt 7.2.

Til lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene

Henvisningen til Statens skogforvaltning endres til Statskog SF i lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene §§ 1-1, 1-3, 2-7, 2-8, 2-13, 2-16, 2-18, 2-19, 4-1, 4-3, 4-4, 4-9 og 4-11. Forslaget er omtalt i punkt 7.2.

Til lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 2-4

Bestemmelsen i § 2-4 første ledd første punktum endres slik at den gjelder virkesrett, ikke bruksrett. Se omtale av forslaget i punkt 7.2.

Til lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 2-12

Bestemmelsen i § 2-12 første ledd annet punktum rettes slik at den gjelder «gjenoppføringen», ikke gjennopføringen. Se omtale av forslaget i punkt 7.2.

Til lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 2-17

Bestemmelsen i § 2-17 tredje ledd bokstav k rettes slik at den gjelder «gjenoppbyggingen», ikke gjennoppbyggingen. Se omtale av forslaget i punkt 7.2.

Til lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift § 4

Bestemmelsen i § 4 første ledd endres slik at den viser til Trøndelag. Se omtale av forslaget i punkt 7.3.

10.3 Ikrafttredelsesbestemmelse

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Reglen om ikrafttredelse er beskrevet i punkt 8.

Etter første punktum trer loven i kraft fra den tid Kongen bestemmer. For saker som kommer inn til lagmannsretten før lovens ikrafttredelsestidspunkt, skal retten settes sammen etter gjeldende regler i domstolloven § 12 annet ledd og skjønnsprosessloven § 34. Med «kommer inn» til lagmannsretten menes det tidspunktet lagmannsretten mottar anken. For saker som kommer inn etter lovens ikrafttredelse, skal de nye reglene i jordskiftelova § 8-7, domstolloven § 12 nytt annet ledd og skjønnsprosessloven § 34 nytt annet ledd gjelde.

Etter annet punktum kan Kongen sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.