9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår i kapittel 6 endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten. Departementet foreslår videre i kapittel 7 rettinger i jordskiftelova, grensereinbeiteloven og reindriftsloven.

Formålet med forslagene i kapittel 6 er å gjøre reglene om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten tydeligere enn i dag. Forslagene til endringer i domstolloven og skjønnsprosessloven fører også til at jordskiftelagdommeren kan delta i behandlingen ved noen flere saker enn slik reglene er tolket i dag. Utvidelsene i domstolloven og skjønnsprosessloven legger til rette for at den ressursen jordskiftelagdommerne representerer kan utnyttes mer effektivt enn i dag.

Forslaget om å flytte regelen om jordskiftelagdommerens deltakelse fra domstolloven § 12 annet ledd til jordskiftelova § 8-7 første ledd har verken administrative eller økonomiske konsekvenser. Det fører imidlertid til at alle reglene om sammensetningen av lagmannsretten ved anke fra jordskifteretten vil stå i den samme lovbestemmelsen. Det kan gjøre det lettere for partene å forutse hvordan retten kan settes sammen når en sak er behandlet av jordskifteretten i første instans. Dette gjelder særlig for selvprosederende parter.

Forslaget om å endre domstolloven § 12 annet ledd ved anke over en avgjørelse i tingretten fører til at alle bestemmelser om sammensetningen av lagmannsretten ved anke fra tingretten står i den samme lovbestemmelsen. Det kan føre til at det er lettere for partene å forutse hvordan retten kan bli sammensatt. Forslaget fører dessuten til at regelen blir tydeligere enn i dag. Det reduserer risikoen for at retten kan bli satt sammen feil. I tillegg til dette åpner bestemmelsen for at jordskiftelagdommeren kan delta i lagmannsrettens behandling innen noen flere situasjoner enn i dag.

Forslaget om å endre skjønnsprosessloven § 34 fører til tydeligere regler enn i dag. Det kan redusere risikoen for at dommersammensetningen ved overskjønnet blir feil. Forslaget legger til rette for at jordskiftelagdommeren kan styre noen flere typer skjønn enn i dag. Selv om endringen gjelder et stort antall skjønnshjemler, er det gjennomgående få saker knyttet til de enkelte skjønnshjemlene. Utvidelsen er følgelig ikke av særlig stort omfang.

Både forslaget i domstolloven og forslaget i skjønnsprosessloven innebærer at jordskiftelagdommerens ressurser og kompetanse kan utnyttes bedre. Se i den forbindelse omtale i punkt 4.2 som synliggjør jordskiftelagdommerens deltakelse i slike saker i perioden 2016 til 2022. Omtalen viser også at den gjennomsnittlige årlige bruken av jordskiftelagdommer ble redusert fra 30 saker til 20 saker henholdsvis før og etter Høyesteretts avgjørelser om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten når saken ble behandlet i tingretten i første instans. Evaluering har vist at jordskiftelagdommerens deltakelse i saker som er behandlet av tingretten som førsteinstans har vært vellykket. Innenfor den rammen forslagene gir, blir det førstelagmannens oppgave å legge til rette for en hensiktsmessig ressursutnyttelse hvor bruk av både juridiske dommere og jordskiftelagdommer kan ivareta hensynet til rettssikkerhet og effektiv saksavvikling i den enkelte lagmannsretten.