4 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning

4.1 Om europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/302

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/302 om imøtegåelse av uberettiget geoblokkering og andre former for forskjellsbehandling på grunnlag av kundenes nasjonalitet, bopel eller hjemsted i det indre marked har som mål å hindre forskjellsbehandling på bakgrunn av kunders nasjonalitet, bosted eller etableringssted, herunder uberettiget geoblokkering, i transaksjoner over landegrensene mellom en næringsdrivende og en kunde i forbindelse med salg av varer og levering av tjenester i det indre markedet.

4.2 Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen

For at en rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. Ved EØS-komiteens beslutning nr. 311/2019 av 13. desember 2019 ble geoblokkeringsforordningen vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Det er vedtatt visse tekniske tilpasninger av teksten slik at den passer for EØS-EFTA-statene. Beslutningen i EØS-komiteen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen er tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Innlemmelse forutsetter derfor at Stortinget samtykker til at forordningen skal bli en del av EØS-avtalen.

4.3 EØS-komiteens beslutning

EØS-komiteens beslutning nr. 311/2019 av 13. desember 2019 inneholder en fortale og seks artikler. I fortalen vises det til EØS-avtalen, og særlig til artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen.

Artikkel 1 fastsetter at europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/302 av 28. februar 2018 om imøtegåelse av uberettiget geoblokkering og andre former for forskjellsbehandling på grunnlag av kundenes nasjonalitet, bopel eller hjemsted i det indre marked og endring av forordning (EF) 2006/2004 og (EU) 2017/2394 og av direktiv 2009/22/EF skal innlemmes i EØS-avtalens vedlegg X. Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

I bokstav a slås det fast at artikkel 1 (6) ikke får anvendelse for EFTA-statene.

I bokstav b slås det fast at i artikkel 2 (17) skal ordene «artikkel 57 i TEUV» forstås som «artikkel 37 i EØS-avtalen».

I bokstav c slås det fast at i artikkel 3 (3) og artikkel 4 (5) skal ordene «unionsretten» forstås som «EØS-avtalen».

I bokstav d slås det fast at i artikkel 4 (4), med hensyn til EFTA-statene, skal ordene «bestemmelsene i avdeling XII kapittel 1 i direktiv 2006/112/EF» forstås som «særlig nasjonale regler for små bedrifter».

I bokstav e slås det fast at i artikkel 6 (1) og artikkel 11 (2) skal ordene «artikkel 101 i TEUV» forstås som «artikkel 53 i EØS-avtalen».

I bokstav f slås det fast at i artikkel 11 (2), med hensyn til EFTA-statene skal ordene «2. mars 2018» forstås som «ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 311/2019 av 13. desember 2019», og «23. mars 2020» forstås som «to år etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 311/2019 av 13. desember 2019».

Artikkel 2 og 3 fastsetter at henvisning til geoblokkeringsforordningen skal inntas i EØS-avtalens vedlegg XIX nr. 7d og nr. 7f.

Artikkel 4 fastsetter at teksten til forordning (EU) 2018/302 på islandsk og norsk, som kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 5 fastsetter at beslutningen trer i kraft 14. desember 2019, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.

Artikkel 6 presiserer at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

4.4 Om forholdet til norsk rett

Nasjonal gjennomføring av forordningen vil kreve endringer av tjenesteloven. Det foreslås å innta et nytt tredje ledd i tjenesteloven § 19, samt å endre formålsbestemmelsen i § 1 ved å henvise til forordningen.

4.5 Departementets vurderinger

For å sikre et velfungerende indre marked og fremme tilgangen til fritt varebytte og fri bevegelighet for tjenester i det indre markedet, uten forskjellsbehandling på bakgrunn av geografisk tilhørighet, er det nødvendig med de målrettede tiltakene som er fastsatt i geoblokkeringsforordningen, som sikrer et tydelig, ensartet og effektivt sett av regler på en rekke utvalgte områder. Disse tiltakene bør ha som mål å gi kundene større valgmulighet og gi dem tilgang til varer og tjenester, samtidig som det tas behørig hensyn til de næringsdrivendes frihet til å innrette sin forretningsstrategi i samsvar med EØS-retten og nasjonal rett.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 311/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse av forordning 2018/302 om geoblokkering i EØS-avtalen og endring av forordning (EF) 2006/2004 og (EU) 2017/2394 og av direktiv 2009/22/EF.