5 Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1 Konsekvenser for næringsdrivende
Tjenesteloven inneholder allerede regler om et generelt diskrimineringsforbud. Imidlertid kan etterlevelse av geoblokkeringsforordningen medføre økt administrasjon og økte kostnader for næringsdrivende som følge av behov for tilpasning av websider, applikasjoner og betalingsmetoder. Arbeidet med å unngå geoblokkering vil imidlertid antagelig ikke være nevneverdig mer kostnadskrevende enn å etablere nettsider som faktisk geoblokkerer. Ved etablering av nye nettsteder vil forordningen allerede gjelde, og nye nettsider kan tilpasses i utformingsfasen.
5.2 Konsekvenser for det offentlige
Europakommisjonen skrev i sin konsekvensanalyse av forslaget KOM (2016) 289, at den i perioden 2007–2015 fikk kunnskap om 1500 klager. Dette forholdvis lave tallet over en ganske lang tidsperiode tilsier at antallet saker vil være relativt lavt også i Norge. Departementet vurderer det likevel slik at håndhevingsmyndigheten vil få noe økte utgifter som følge av ansvaret for å utøve kontroll etter forordningen. Hvor store disse utgiftene blir vil i noen grad avhenge av om det er behov for å etablere nye systemer og utvikle kompetanse på området, eller om det kan inngå som en del av myndighetens vanlige virksomhet. Økte utgifter knyttet til gjennomføring av forordningen dekkes innenfor relevante virksomheters gjeldende budsjettrammer.
5.3 Konsekvenser for forbrukere og næringsdrivende som sluttkunde
Reglene som foreslås vil etter departementets vurdering være positive for forbrukerne og næringsdrivende som sluttkunde. Geoblokkering og annen diskriminering basert på geografisk tilhørighet kan medføre redusert konkurranse og markedsdeling. Innføringen av geoblokkeringsforordningen vil derfor for forbrukere og for en næringsdrivende som er sluttkunde kunne medføre at de får tilgang til et bredere tilbud, som igjen kan føre til lavere priser på varer og tjenester.