3 Hovedtrekkene ved gjeldende rett for straffegjennomføring i Norge

Straffegjennomføringsloven gjelder for gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling og for gjennomføring av andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov, jf. straffegjennomføringsloven § 1.

Straffegjennomføringen må ha et hensiktsmessig innhold, jf. straffegjennomføringsloven § 3. Arbeidstrening, skole, kulturtilbud, fritidsaktiviteter og motivasjonsarbeid er kriminalomsorgens tradisjonelle virkemidler i rehabiliteringen av domfelte for å forhindre tilbakefall til kriminalitet.

Domfelte som gjennomfører straff har aktivitetsplikt i fengselet, og de kan tilstås dagpenger etter nærmere fastsatte satser. De innsatte skal kunne sende og motta post og de skal kunne motta besøk og telefonere under gitte forutsetninger.

Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet innebærer at de som har ansvar for å tilby helsetjenester, sosiale tjenester, opplæring, arbeidsmarkedstiltak, kulturtilbud mv., også tilbyr sine tjenester i fengslene. Forvaltningssamarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet, jf. straffegjennomføringsloven § 4.

Straffegjennomføringsloven § 38 inneholder regler om bruk av tvangsmidler i fengsel. Etter første ledd kan kriminalomsorgen ta i bruk sikkerhetscelle, sikkerhetsseng eller annet godkjent tvangsmiddel for å

1. avverge alvorlig angrep eller skade på person

2. hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig skade på eiendom

3. hindre alvorlige opptøyer eller uroligheter

4. hindre rømning fra fengsel, under transport eller fra bestemmelsessted

5. avverge ulovlig inntrenging i fengsel, eller

6. sikre adgang til sperret eller forskanset rom.

Det følger av annet ledd at kriminalomsorgen bare skal bruke tvangsmidler dersom forholdene gjør det strengt nødvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

Bestemmelsen i straffegjennomføringsloven § 9 sier at det skal være et tilsynsråd tilknyttet hver av kriminalomsorgsregionene. Tilsynsrådene skal føre tilsyn med både fengslene og friomsorgskontorene innen kriminalomsorgsregionens grenser. Dette vil først og fremst innebære at rådet skal føre tilsyn med behandlingen av de domfelte og innsatte.

Nasjonal forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet våren 2014 som oppfølging av at Norge ratifiserte tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT) sommeren 2013. Forebyggingsenheten har adgang til å besøke alle steder hvor personer er fratatt sin frihet, for å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Besøkene kan skje både med og uten forhåndsvarsel. Forebyggingsenheten behandler ikke klager fra enkeltpersoner.