6 Avtale mellom Norge og Nederland av 2. mars 2015 om bruken av et fengsel i Nederland for gjennomføring av norske fengselsstraffer

6.1 Bakgrunnen for avtalen

Den 2. mars 2015 ble avtalen mellom Norge og Nederland om bruken av et fengsel i Nederland for gjennomføring av norske fengselsstraffer undertegnet i Veenhuizen i Nederland, i henhold til kongelig resolusjon av 27. februar 2015. Fordi avtalen nødvendiggjør lovendring og bevilgningsvedtak, er Stortingets samtykke nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Som vedlegg følger avtalen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk.

Avtalen gjelder leie av 242 lukkede fengselsplasser i Norgerhaven fengsel i Veenhuizen, som er lokalisert nord i Nederland. Avtalen har som formål å regulere spørsmål knyttet til fullbyrdelse av norske fengselsstraffer i Nederland.

Bakgrunnen for forhandlingene med Nederland om leie av fengselsplasser er kapasitetssituasjonen i Norge. Soningskøen for ubetinget fengsel er på om lag 1 200 dommer. Det er også et stort vedlikeholdsbehov i fengslene. For å møte kapasitetsutfordringene er det behov for både permanente og midlertidige tiltak som kan redusere soningskøen og gi erstatningskapasitet ved stengning av bygg eller avdelinger for vedlikehold. I Meld. St. 12 (2014–2015) «Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen» foreslås det flere permanente tiltak for å øke fengselskapasiteten, herunder etablering av flere fengselsplasser i Norge. Å bygge fengsler er imidlertid en omfattende prosess, og det kan ta åtte til ti år fra et utredningsarbeid starter til et nytt fengsel er nøkkelferdig. Det krever også betydelige investeringer. Midlertidige tiltak vil kunne avhjelpe kapasitetsbehovet i en periode mens permanente løsninger ferdigstilles. Leie av fengselsplasser i Nederland er omtalt i meldingen som et midlertidig tiltak som kan gi stor effekt på kort sikt.

Nederland har overskudd av fengselskapasitet. I 2009 inngikk Belgia og Nederland en avtale om at Belgia leier et fengsel i Nederland for gjennomføring av belgiske fengselsstraffer. Departementet har i forhandlingene med Nederland sett hen til denne avtalen, samt til praktiske erfaringer fra leieforholdet.

6.2 Hovedtrekkene i leieforholdet

Avtalen går i korte trekk ut på at Nederland skal stille med et fullt utstyrt fengsel og tilsatte, mens straffegjennomføringen gjennomføres etter norsk lov og regelverk. Fengselet skal være en avdeling tilknyttet Ullersmo fengsel og skal ledes av en norsk fengselsleder. De nederlandske fengselsbetjentene skal få opplæring i norsk straffegjennomføring i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Opplæringen vil hovedsakelig skje før fengselet tas i bruk, men også underveis i leieperioden. Fengselet fremstår som godt egnet for straffegjennomføring med et utbygget aktivitetstilbud med ulike typer verksteder og skolelokaler. Fengselet har bl.a. et bibliotek, treningsmuligheter, en helseavdeling, lokaler til religiøse aktiviteter og mulighet for at innsatte kan lage egen mat. De innsatte har enkeltceller. Kriminalomsorgsdirektoratet mener at fengselet har en god standard som tilsvarer standarden til et godt fungerende norsk fengsel. Avtalen har en varighet på tre år, og kan forlenges med minst ett år av gangen.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet

6.3 Nærmere om de enkelte artikler i avtalen

Avtalen består av en fortale og 36 artikler.

Fortalen viser til det sterke bilaterale samarbeidet mellom de to landene på justisfeltet. Det er mangel på fengselsplasser i Norge og leie av et fengsel i Nederland ses på som et midlertidig tiltak for å imøtegå denne utfordringen. På bakgrunn av den nederlandske kapasitetssituasjonen, kan en slik leieavtale gjennomføres.

Artikkel 1 definerer sentrale begrep som benyttes i avtalen, som senderstat, mottakerstat, utpekte myndigheter, fengselsleder, personal- og administrasjonssjef, innsatt og norsk dom. Det fremgår at fengselet som skal leies, Norgerhaven fengsel i Veenhuizen, skal fungere som en underavdeling av Ullersmo fengsel i Norge.

Artikkel 2 angir avtalens formål, som er å regulere spørsmål knyttet til fullbyrdelse av norske fengselsstraffer i Norgerhaven fengsel i Nederland.

Artikkel 3 omhandler partenes gjensidige forpliktelser i henhold til avtalen. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og tilsvarende direktorat i Nederland om den nærmere gjennomføringen av avtalen. Avtalen ble signert 2. mars 2015.

Artikkel 4 fastslår at det er norske lover og regler som gjelder for straffegjennomføringen i fengselet. Annet ledd sier at samarbeidsavtalen som skal inngås og som regulerer den nærmere gjennomføringen av avtalen, skal reguleres av nederlandsk lov. Dette er for å klargjøre at samarbeidsavtalen ikke reguleres av internasjonal rett.

Artikkel 5 omhandler håndtering av personlige opplysninger. Personlige opplysninger skal bare deles dersom det er nødvendig for gjennomføring av avtalen. Uavhengig av denne bestemmelsen er norske myndigheter bundet av gjeldende regler for utlevering av personopplysninger.

Artikkel 6 omhandler den norske fengselslederens myndighet og ansvar. Det er den norske fengselslederen som er lederen for fengselet, og som skal påse at straffegjennomføringen for de innsatte følger det norske regelverket. Den norske fengselslederen er også ansvarlig for bruken av tvangsmidler eller annen makt overfor de innsatte. Hjemmel til å bruke tvangsmidler følger av norsk rett. Den norske fengselslederen skal imidlertid påse at den nederlandske instruksen om bruk av makt i fengsler (Geweldsinstructie penitentiaire inrichtingen) også etterleves.

Instruksen omhandler hvilke tvangsmidler som kan benyttes og i hvilke situasjoner. I følge instruksen kan fengselslederen gi egne regler om bl.a. hvilke tilsatte som har kompetanse til å benytte tvangsmidlene, og hvilke tvangsmidler som kan benyttes. Den nederlandske instruksen for tvangsmidler kan sammenlignes med reglene for tvangsmidler i straffegjennomføringsloven og retningslinjene. I tillegg omhandler den situasjoner der norsk kriminalomsorg ellers ville tilkalt politiet (f.eks. ved opprør eller gisseltaking).

Det følger videre av bestemmelsen at det skal være en nederlandsk personal- og administrasjonssjef i fengselet, som er underlagt den norske fengselslederen. Den nederlandske personal- og administrasjonssjefen er ansvarlig for de nederlandske tilsatte.

Artikkel 7 angir at Nederland skal sørge for det nødvendige antall tilsatte i fengselet. En eventuell reduksjon i antall tilsatte ved fengselet må avtales særskilt med den norske fengselslederen.

Artikkel 8 inneholder bestemmelser om hvilke innsatte som ikke skal overføres. Følgende personer skal ikke overføres: nederlandske statsborgere eller personer som er registrert bosatt i Nederland, personer som er utvist og erklært uønsket av Nederland, personer som er etterlyst for straffbare handlinger i Nederland eller personer som er etterlyst eller under etterforskning for nye straffbare handlinger i Norge. Innsatte som ikke passer til sikkerhetsnivået i fengselet eller utgjør en rømningsfare, skal ikke overføres. Innsatte som trenger helsehjelp som ikke kan tilbys i fengselet skal heller ikke overføres.

De innsatte skal starte straffegjennomføring i et fengsel i Norge før overføring til fengselet i Nederland. Norske myndigheter skal sende relevant informasjon om de innsatte til nederlandske myndigheter før overføringen.

Bestemmelsen gir også Nederland en hjemmel for å nekte en innsatt å bli overført eller anmode om en overføring tilbake til Norge. Det antas at sistnevnte hjemmel vil bli lite anvendt og eventuelt gjelde helt spesielle tilfeller, for eksempel at Nederland ikke ønsker å motta terrordømte.

Artikkel 9 slår fast at alle utganger fra fengselet som innsatte har rett på, både midlertidig og ved løslatelse, ikke kan skje på nederlandsk jord. Dette innebærer at innsatte må returneres til Norge for eksempel ved permisjoner og prøveløslatelse. Dersom en innsatt skal prøveløslates eller løslates etter endt tid, følger det av bestemmelsen at den innsatte må returneres til Norge to måneder før tidspunktet for løslatelsen, men det kan her gjøres individuelle unntak.

Bakgrunnen er at nederlandske myndigheter, i tilfeller hvor den innsatte fremmer en asylanførsel, ikke vil risikere at de ikke rekker å behandle søknaden før den innsatte blir løslatt fra norsk straffegjennomføring. Den innsatte vil i slike tilfeller måtte oppholde seg på nederlandsk jord til asylsaken er ferdig behandlet. Selv om de fleste sakene i praksis vil være såkalte Dublin-saker, der ansvaret for å behandle asylsaken overføres til Norge, vil det likevel ta noe tid før saken formelt kan overføres til Norge. Departementet viser til at denne regelen er mest praktisk for gruppen av utenlandske innsatte som ikke har tilknytning til Norge. Dersom en utenlandsk innsatt skal returneres til hjemlandet, vil de alminnelige ordninger for assistert retur og tvangsretur gjelde.

Innsatte som skal løslates til det norske samfunnet vil normalt bli returnert til Norge på et tidligere tidspunkt på grunn av rett til permisjoner mv.

Artikkel 10 angir hvilket lands rett som gjelder for klager fra innsatte. Klager over straffegjennomføringen følger det norske regelverket, mens klager over den behandlingen innsatte får av helsepersonell i fengselet må fremmes i henhold til nederlandsk lovgivning. Det er i bestemmelsen gjort unntak fra det nederlandske regelverket som ikke vil være relevant for norske innsatte, uten at dette begrenser innsattes rett til å klage.

Artikkel 11 omhandler transport av innsatte under norsk straffegjennomføring på nederlandsk jord. Den norske fengselslederen eller Kriminalomsorgsdirektoratet kan beordre transport mellom flyplassen og fengselet i Nederland. Det er nederlandske myndigheter som gjennomfører denne transporten. Håndtering av situasjoner som krever bruk av makt skal håndteres i samsvar med den nederlandske instruksen om bruk av makt i fengsler, som nevnt i artikkel 6.

Artikkel 12 omhandler innsattes mulighet til å få nødvendig helsehjelp utenfor fengselet. I utgangspunktet skal innsattes behov for helsetjenester håndteres av helsetjenesten i fengselet. Ved behov for helsehjelp som ikke kan ytes i fengselet, er utgangspunktet at den innsatte skal overføres til sykehus i Norge. Unntak fra dette kan gjøres hvis oppholdet på sykehus ikke varer over tre netter eller hvis medisinske grunner gjør overføring til sykehus i Norge umulig. I sistnevnte tilfelle skal den innsatte overføres til et sykehus i Norge så raskt helsetilstanden tillater det. Innsatte er fortsatt under norsk straffegjennomføring ved eventuelt opphold i sykehus eller annen type behandling utenfor fengselet.

Artikkel 13 inneholder varslingsrutine i tilfelle av rømning. Den norske fengselslederen skal umiddelbart varsle relevante myndigheter, bl.a. Kripos.

Artikkel 14 regulerer prosedyrer for tilfeller der en innsatt dør i fengselet. Det er nederlandske myndigheter som skal etterforske slike hendelser.

Artikkel 15 presiserer at Nederland er ansvarlig for fengselets ytre sikkerhet.

Artikkel 16 regulerer prosedyrer for tilfeller der fengselet må evakueres. Hvis det oppstår en situasjon som nødvendiggjør evakuering, f.eks. brann, vil de innsatte bli overført til et annet fengsel eller et egnet lokale i påvente av snarlig retur til Norge. I praksis kan det også være aktuelt å returnere innsatte tilbake til fengselet, hvis mulig.

Artikkel 17 inneholder prosedyrer og regler for straffbare forhold begått av innsatte under fengselsoppholdet i Nederland. Nederlandsk straffelov og prosessregler vil komme til anvendelse ved slike hendelser. Dersom en innsatt er mistenkt for straffbare forhold, kan han bare overføres tilbake til Norge ved samtykke fra den nederlandske påtalemyndigheten. Nederlandske myndigheter har også en mulighet til å arrestere den innsatte og overføre ham til et nederlandsk fengsel. Dette innebærer at den norske straffen blir avbrutt.

Artikkel 18 inneholder prosedyrer for tilfeller der en innsatt er utenfor fengselet på nederlandsk territorium og ikke frivillig returnerer tilbake til fengselet.

Artikkel 19 første ledd omhandler tilfeller der innsatte befinner seg i fengselet og er etterlyst av nederlandske myndigheter for straffbare forhold som ikke er begått i fengselet. I slike tilfeller skal nederlandske myndigheter benytte seg av eksisterende internasjonale konvensjoner og avtaler om strafferettslig samarbeid, eksempelvis om utlevering. Av annet ledd følger det at dersom den innsatte er etterlyst av norske myndigheter for straffbare forhold som ikke er begått i fengselet, så må personen returneres til Norge. Regelen er begrunnet i at Nederland ikke ønsker å bli involvert i Norges gjennomføring av rettslig forfølgning av egne innsatte. Bestemmelsens tredje ledd regulerer de tilfellene der innsatte skal avhøres som vitne av norske myndigheter. I slike tilfeller kan avhør foretas etter de internasjonale konvensjoner og regler som gjelder for dette, herunder ved bruk av videolink. Dette kan gjennomføres ved at en nederlandsk dommer setter rett i fengselet.

Artikkel 20 omhandler utleveringsbegjæringer eller begjæringer om annet internasjonalt samarbeid fra tredjeland. Slike begjæringer skal rettes til Norge og behandles som om den innsatte befant seg på norsk territorium.

Artikkel 21 viser til at fengselets område er ukrenkelig, og at tillatelse til å gå inn i fengselet bare kan gis av den norske fengselslederen. Tillatelse til å gå inn i fengselet er automatisk ansett for å være oppfylt for hjelpemannskaper mv. i nødssituasjoner. Den norske fengselslederen skal også legge til rette for at leverandører, tilsynsorganer eller andre representanter som er nødvendige for å sikre driften av fengselet, får tillatelse til å gå inn på fengselets område.

Artikkel 22 viser til at alle dokumenter, elektroniske filer eller annen oppbevaring av data fra Norge som den norske fengselslederen eller de tilsatte har for å sikre driften av fengselet, er ukrenkelig.

Artikkel 23 viser til at møbler og annet inventar i fengselet, kapital, og motorkjøretøy som tilhører Norge, er unntatt fra etterforskning, beslagleggelse, utlegg eller tvangsforretning.

Artikkel 24 inneholder unntak fra reglene om immunitet og privileger i artiklene 21, 22 og 23, for tilfeller der den nederlandske straffeloven kommer til anvendelse.

Artikkel 25 omhandler den norske fengselslederens immunitet. Den norske fengselslederen har immunitet slik at han eller hun uhindret kan utføre sitt arbeid som fengselsleder. Immuniteten er ikke gitt for personlig begunstigelse for den norske fengselslederen og Norge plikter å fravike immuniteten dersom den ikke fyller formålet om implementering av avtalens bestemmelser. Immuniteten gjelder ikke for trafikkforseelser eller skade voldt fra motorvogn tilhørende Norge eller den norske fengselslederen, og der motorvognen er ført av den norske fengselslederen.

Artikkel 26 viser til at kostnadene som nevnt i artikkel 27 og artikkel 28, skal betales fra Norge til Nederland. Det skal tas hensyn til årlig prisjustering, jf. artikkel 29. Kostnader for fengselets ytre sikkerhet som nevnt i artikkel 15, skal dekkes av Nederland.

Artikkel 27 angir prisen Norge skal betale Nederland for leie av 242 fengselsplasser. Fast årlig leiepris er avtalt til 25,5 mill. euro (2015-nivå). Gitt en valutakurs for EUR på 8,5 tilsvarer dette om lag 217 mill. kroner. For årene 2015 og 2018 betales 2 125 000 euro (2015-nivå) for de månedene fengselet disponeres av Norge.

Artikkel 28 sier at kostnader som kommer i tillegg til fast leiepris, skal reguleres nærmere i samarbeidsavtalen mellom de to direktoratene. Kostnader som kommer i tillegg til fast leiepris er bl.a. transport av innsatte mellom flyplass i Nederland og fengselet, spesielle helsetjenester knyttet til psykiater, medisiner, tannlege, ev. sykehusopphold og urinprøver.

Artikkel 29 inneholder bestemmelser om indeksregulering av leieprisen. Leieprisen vil bli årlig prisomregnet etter indeks fastsatt av Bureau for Economic Policy Analysis i Nederland. Prisomregningen skjer hver 1. januar, og første gang 1. januar 2016.

Artikkel 30 angir avtaleperiodens lengde, som er tre år.

Artikkel 31 åpner for at partene kan forlenge avtaleperioden med minst ett år av gangen.

Artikkel 32 angir at partene kan lage egne avtaler for den praktiske implementeringen av avtalen.

Artikkel 33 inneholder bestemmelser om tvisteløsning.

Artikkel 34 angir muligheten for partene til å endre avtalen.

Artikkel 35 fastslår at avtalen kun gjelder i den delen av Nederland som er i Europa.

Artikkel 36 inneholder regler om ikraftsettelse og opphør. Avtalen vil tre i kraft den første dagen i den første måneden etter at begge parter har meddelt hverandre at deres rettslige krav for ikrafttredelse av avtalen er oppfylt.

6.4 Nærmere om ulike problemstillinger

6.4.1 Forholdet til menneskerettighetene

Avtalen med Nederland om leie av fengselsplasser innebærer ingen begrensning i norske myndigheters ansvar for å sikre de innsattes rettigheter under straffegjennomføring i fengselet i Nederland, jf. kapittel 4 foran.

Det følger av avtalen at transport mellom flyplass og fengsel gjennomføres av nederlandske myndigheter, jf. avtalen artikkel 11. Departementet legger imidlertid til grunn at norske myndigheter har et ansvar for å sikre at de innsattes menneskerettigheter ivaretas også i forbindelse med transport. Det samme gjelder dersom det oppstår behov for helsehjelp som må ytes utenfor fengselet, jf. avtalen artikkel 12.

Ved nye straffbare forhold og Nederlands håndtering av dette, jf. avtalen artikkel 17, vil imidlertid Nederland ha ansvar for ivaretakelse av menneskerettighetene under denne prosessen.

Nederland er bundet av de samme sentrale menneskerettskonvensjonene som Norge. Departementet legger til grunn at nederlandsk rett er i samsvar med de krav som følger av konvensjonene på de områdene der innsatte vil være undergitt nederlandsk jurisdiksjon.

6.4.2 CPTs rapport fra Tilburg fengsel

Som nevnt finnes det en tilsvarende leieavtale mellom Belgia og Nederland. Belgia leier fengselet Tilburg i Nederland. Europarådets komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) besøkte Tilburg fengsel i oktober 2011. På det tidspunktet hadde fengselet 675 innsatte. Fengselet er en gammel militærleir og har blant annet mange åttemannsrom. CPTs rapport ble vurdert under forhandlingene med Nederland. Departementet mener det er viktig å påpeke at avtalen som er fremforhandlet med Nederland, er en avtale som ivaretar Norges behov på en god måte, og som regulerer en del spørsmål tydeligere enn avtalen mellom Belgia og Nederland. Det er også vesentlig at fengselet som Norge skal leie er av en helt annen type enn Tilburg fengsel.

Norgerhaven fengsel har kapasitet for 242 innsatte og det skal kun gjøres bruk av enkeltceller. Videre har fengselet et stort kjøkken hvor all mat til de innsatte lages. Mange av problemene CPT peker på, som for eksempel problemer knyttet til bruk av flermannsrom og misnøye med frossenmat, vil derfor ikke være aktuelle for Norges del.

Til noen av de andre problemstillingene som CPT tar opp, kan man nevne at de samme regler om dagpenger skal gjelde for innsatte i Nederland som for innsatte i Norge. Innsatte som har rett på utdanning skal gjennomføre denne i Norge. Det er i utgangspunktet kun innsatte som ikke får innvilget permisjoner eller som selv ønsker det, som vil gjennomføre siste del av straffen i Nederland. Avtalen inneholder klare regler om opphold i sykehus i Nederland, og det er avtalt bruk av oversettelses- og tolketjenester i fengselet.

Under gjennomføringen av avtalen mellom Norge og Nederland, må det vies oppmerksomhet til mange av de utfordringer som CPT nevner, blant annet informasjon til innsatte før overføring, forhåndsvarsel og vedtak om overføring i god tid før selve overføringen, tydelig informasjon om klagerett, systemer for anmodning om avtale med helsetjenesten, rutiner for visitering, gjennomføring av besøk osv.

6.4.3 Målgruppe

Det følger av avtalen at innsatte under 18 år, kvinner, varetektsinnsatte og forvaringsdømte ikke kan overføres til straffegjennomføring i Nederland. Videre oppstiller avtalen artikkel 8 flere begrensninger for hvilke innsatte som kan overføres. Innsatte som behøver helsehjelp som ikke kan tilbys i fengselet, skal ikke overføres. Det betyr at overføring til straffegjennomføring i Nederland som regel vil være uaktuelt for innsatte som er i et behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten. Det vil antakelig ikke være aktuelt med overføring av rusavhengige innsatte som er under LAR-behandling.

Avtalen setter i artikkel 9 begrensninger for utganger fra fengselet, som vil påvirke målgruppen. Siden permisjoner eller andre typer av utganger ikke skal gjennomføres på nederlandsk jord, må innsatte som innvilges permisjoner eller annen type utgang overføres til Norge. For å redusere antall transporter vil det derfor være mest hensiktsmessig å overføre innsatte som har lange dommer og er i begynnelsen av soningsforløpet, eller innsatte som ikke får innvilget permisjoner av andre årsaker.

Departementet understreker at en overføring bare kan skje etter en individuell helhetsvurdering. Innsatte som har jevnlig besøk av barn under 18 år som de ellers har regelmessig omsorg for, er ikke egnet for straffegjennomføring i en annen stat. Beslutning om overføring må avgjøres etter en konkret vurdering hvor barnets beste særlig vektlegges, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1 og barnelova § 48. Innsatte som har rett til videregående utdanning og som er i et utdanningsløp, skal ikke overføres. Det vises her til redegjørelsen under punkt 6.4.7.

Kriminalomsorgen bør tilrettelegge for frivillige overføringer. Dette kan for eksempel gjelde personer i soningskø som ønsker å gjennomføre straffen raskt. Innføring av visse typer av goder kan gjøre straffegjennomføring i Nederland mer attraktivt, og kan bidra til å lette soningsforholdene for de innsatte. Det legges bl.a. opp til at de innsatte skal få tilbud om mer aktivisering, utvidet telefontid, bruk av Skype og en mer fleksibel besøksordning. Departementet vil også se nærmere på innføring av andre typer av goder og eventuelt forskriftsfeste disse.

6.4.4 Språk

De fleste av fengselsbetjentene har nederlandsk som sitt morsmål. Norge har satt krav om at det alltid skal være fengselsbetjenter på jobb som behersker engelsk, både muntlig og skriftlig. De nederlandske tilsatte vil få tilbud om engelsk språkopplæring fra den nederlandske kriminalomsorgen før oppstart av leieperioden.

For noen innsatte vil det oppleves som tungt og ikke kunne kommunisere med fengselsbetjentene på norsk. Kriminalomsorgen vil bli bedt om å innføre tiltak for å avhjelpe språkutfordringene. Det bør bl.a. utarbeides informasjonsmateriell til de innsatte på flere språk, og det skal være tilgang til oversettelsestjenester og tolk.

Fengselet ledes av en norsk fengselsleder, og fengselslederen skal ha en egen norsk stab som også skal jobbe i fengselet i Nederland. Det meste av saksbehandlingen vil kunne skje ved Ullersmo fengsel. De innsatte vil som før kunne skrive søknader mv. på norsk. Svar på søknader vil komme på norsk eller bli oversatt eller tolket, til et språk den innsatte forstår.

Det er språkutfordringer også i de norske fengslene i dag. Langt fra alle innsatte snakker norsk, og for disse vil det ikke ha betydning om de tilsatte har norsk eller nederlandsk som sitt morsmål.

6.4.5 Rehabilitering

Som nevnt under punkt 5.8.2 vil hensyn til den innsattes progresjon og tilbakeføring til samfunnet måtte ivaretas også ved gjennomføring av straff i en annen stat. Normalitetsprinsippet, som er førende for innholdsarbeidet i norske fengsler, vil etter departementets mening ivaretas på en god måte i Nederland.

Norgerhaven fengsel har en godt utbygget arbeidsdrift for innsatte som gir mulighet for ulike former for arbeidstrening. Innsatte vil tilbys et meningsfylt og godt fritidstilbud, blant annet gjennom et godt utbygd og bemannet bibliotek og gode treningsmuligheter. Norgerhaven fengsel har også et godt bemannet helsetilbud og livsynstilbud. Videre skal det ansettes en norsk tilbakeføringskoordinator ved fengselet.

For mange av de innsatte vil oppholdet i Nederland være i en tidlig del av straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen planlegger derfor å bruke oppholdet i anstalten til å kartlegge de domfelte gjennom Behovs og ressurskartlegging i kriminalomsorgen (BRIK). På bakgrunn av denne kartleggingen kan det lages en plan for det videre rehabiliteringsarbeidet i Norgerhaven fengsel og etter en overføring til Norge.

I henhold til avtalen med Nederland kan de innsatte ikke gjennomføre permisjon eller andre utganger på nederlandsk jord. Så snart en innsatt innvilges ordinær permisjon må han derfor tilbakeføres til et fengsel i Norge. Resterende permisjoner og progresjon frem mot løslatelse vil deretter skje i Norge. Kriminalomsorgen må påse at det er rettslikhet ved behandling av permisjonssøknader. Den innsatte skal ikke komme i en dårligere stilling enn om han gjennomførte straffen i Norge.

Kriminalomsorgen skal arbeide for tilbakeføring til samfunnet uavhengig om den innsatte er norsk statsborger eller har en annen nasjonalitet.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet

6.4.6 Helseavdelingen i fengselet

Fengselet har en godt bemannet helseavdeling. Det vil være tilgang på lege, sykepleiere og psykolog daglig. Tannlege er tilgjengelig flere ganger per uke, og det er mulighet for å tilkalle psykiater ved behov. Det vil bli tilrettelagt for bruk av oversettelses- og tolketjenester ved behov.

Helsedirektoratet har vært på befaring i helseavdelingen og bistått kriminalomsorgen med vurderingen av om helsetilbudet er likeverdig med helsetilbudet til innsatte i norske fengsler. Helsedirektoratet har i sin rapport konkludert med at helsetilbudet i Norgerhaven fengsel er likeverdig med helsetilbudet til innsatte i norske fengsler, med unntak for innsatte med psykiske problemer som trenger tjenester fra spesialisthelsetjenesten.

Overføring av helseopplysninger mellom helsepersonell i Norge og Nederland, reguleres etter gjeldende regler for utlevering av slike opplysninger. I de fleste tilfeller vil overføring av slike opplysninger kreve samtykke fra den innsatte.

Klager fra innsatte på den medisinske behandlingen av helsepersonell i fengselet må fremmes i henhold til nederlandsk lovgivning. Klager som gjelder retten til helsetjenester og regler om erstatning ved pasientskader, vil følge det norske regelverket. Se nærmere redegjørelse i punkt 5.3.1 og 5.3.3.

6.4.7 Rett til utdanning

Det vil kreve store ressurser å tilby utdanning som innsatte har en lovbestemt rett på, fra et fengsel i Nederland. Rettighetselever som er i et utdanningsløp skal derfor ikke overføres til straffegjennomføring i Nederland.

En innsatt som har rett til utdanning og som søker om en skoleplass, skal få tilbud om skoleplass innen rimelig tid. Det kan ofte gå noe tid før den innsatte faktisk kan påbegynne utdanningen. Departementet legger til grunn at den innsatte kan gjennomføre straff i fengselet i Nederland inntil tidspunktet for når han faktisk skal påbegynne utdanningen. Dersom en innsatt har rett på utdanning, men ikke benytter seg av denne retten, kan han gjennomføre straff i fengselet i Nederland.

6.4.8 Kontakt med andre

Avstanden fra Norge til fengselet i Nederland er lang. Avstanden kan imidlertid også være lang for innsatte under straffegjennomføring i fengsel i Norge. Innsatte kan for eksempel ha sin familie på en annen kant av landet eller i et annet land. For mange innsatte vil det ikke være av stor betydning hvorvidt straffen gjennomføres i Norge eller i Nederland, dette gjelder for eksempel utenlandske statsborgere.

Departementet vil be Kriminalomsorgsdirektoratet om å finne gode løsninger, slik at de innsatte kan benytte telefon og andre kommunikasjonsmuligheter i større utstrekning enn i norske fengsler i dag. Dagens regelverk legger opp til at innsatte kan telefonere 20 minutter per uke. I fengselet i Nederland skal de innsatte kunne telefonere 20 minutter tre ganger per uke. Prisen for telefonering fra fengsel i Nederland skal ikke være høyere enn telefonering fra fengsel i Norge. Når de innsatte mottar besøk skal det legges til rette for fleksible løsninger der besøkende for eksempel kan komme på besøk flere dager på rad. I tillegg legges det opp til at de innsatte skal kunne benytte seg av Skype e.l. som et alternativ til besøk.

Det er opprettet kontakt med Den norske Sjømannskirken i Rotterdam vedrørende etablering av besøksordning, gudstjenester mv. Andre organisasjoner, som for eksempel Røde Kors, vil også ha anledning til å besøke innsatte i fengselet.

De innsatte vil ha rett på rettslig bistand etter gjeldende regler, og advokater og rettshjelpere vil få tilgang til fengselet i Nederland.

6.4.9 Tilsyn

Departementet viser særlig til høringsuttalelsen fra Sivilombudsmannen der det ble reist flere spørsmål og uttrykt behov for å avklare forebyggingsenhetens rolle. Uttalelsen er nærmere beskrevet i punkt 5.5.3.

Når det gjelder straff som gjennomføres i annen stat vil det, slik Sivilombudsmannen påpeker, være delt jurisdiksjon. Departementet er enig med Sivilombudsmannen i behovet for å tydeliggjøre grensene mellom norske og nederlandske tilsynsorganer. Videre er det viktig å sørge for at det ikke blir rettslige «hull» som følge av en slik løsning.

Når det gjelder tilsyn med straffegjennomføringen i fengselet Norge skal leie, er det norsk rett som skal regulere dette. Fordi Norgerhaven fengsel er administrativt tilknyttet Ullersmo fengsel, vil det være tilsynsrådet for kriminalomsorgen region øst som har ansvar for å gjennomføre tilsyn etter straffegjennomføringsloven § 9. Videre anerkjenner Nederland Sivilombudsmannens mandat som forebyggingsenhet til å foreta besøk til Norgerhaven fengsel.

Nederland har implementert tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). I Nederland er nasjonal forebyggingsenhet fordelt på flere organisasjoner som koordinerer forebyggingsarbeidet mellom seg. De utpekte organisasjonene er:

• The Inspectorate of Security and Justice,

• The Healthcare Inspectorate,

• The Inspectorate for Youth Care,

• The Council for the Administration of Criminal Justice and Protection of Juveniles.

Det er avklart at den nederlandske forebyggingsenheten etter OPCAT ikke vil hevde sitt mandat i Norgerhaven fengsel, slik at den norske forebyggingsenheten her vil være alene om dette tilsynet. Imidlertid skal det påpekes at det nederlandske helsetilsynet (som utgjør en del av nasjonal forebyggingsenhet) vil ha myndighet til å gjøre tilsyn med helsetjenestene som ytes av nederlandsk personell i fengselet.

Selv om de innsatte anses å være under norsk straffegjennomføring også under transport og opphold i sykehus, er det her nederlandske myndigheter som har ansvar for håndteringen av innsatte og for å ivareta sikkerheten. Tjenestemennene opererer i disse tilfellene på vegne av nederlandske myndigheter. Under transport og under opphold i sykehus er det derfor nederlandske myndigheter som kan føre tilsyn og som vil være klageinstans i individuelle saker. Videre er det den nederlandske forebyggingsenheten (i disse tilfellene The Inspectorate for Security and Justice) som vil føre tilsyn med disse stedene.

Departementet mener at de innsattes rettigheter vil være tilstrekkelig ivaretatt så lenge ansvarsfordelingen er tydelig avklart. Det er i denne sammenheng sentralt at Nederland har implementert OPCAT og for øvrig er tilsluttet de samme sentrale menneskerettslige konvensjoner som Norge. I tillegg vil Europarådets komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) og FNs underkomite for forebygging (SPT) ha adgang til å føre tilsyn med fengselet og under transport og sykehusopphold.

Når det gjelder immunitet eller annen form for beskyttelse av personer som skal gjennomføre tilsyn i Norgerhaven fengsel, kan departementet ikke se at det er behov for det i dette tilfellet.

6.4.10 Transport

Norske myndigheter har ansvar for transport av innsatte fra fengsel i Norge og til flyplassen i Nederland. Norske myndigheter har tilsvarende ansvar for å hente de innsatte på flyplassen i Nederland ved retur til Norge. Nederlandske myndigheter har ansvar for transport av innsatte fra flyplass i Nederland til fengsel i Nederland.

Departementet har besluttet at det er kriminalomsorgen som har ansvar for å gjennomføre transporten fra norsk side. Kriminalomsorgen kan ved behov be om bistand fra politiet for håndtering av enkelte innsatte. Det vil kunne være aktuelt å organisere transporten både ved å leie egne fly til dette formålet (charter) og ved bruk av vanlige ruteflygninger.

6.5 Behov for lovendring

Gjennomføring av avtalen nødvendiggjør endringer i norsk lov. Straffegjennomføringsloven har ingen geografisk begrensning, men det er rimelig å tolke loven slik at den bare gjelder for straffegjennomføring mv. i Norge. Lovforslaget åpner adgang for at straff kan gjennomføres i en annen stat som Norge har inngått avtale med. Lovforslaget omhandler også rett til helsehjelp under slik straffegjennomføring. Det er videre foreslått en hjemmel som gir Kongen anledning til å gi forskrifter og fastsette unntak fra nærmere angitte bestemmelser i straffegjennomføringsloven som er nødvendige for at straff kan gjennomføres i en annen stat. Eventuelle forskriftsendringer vil sendes på høring og være på plass før avtalen trer i kraft. Når det gjelder den nærmere utformingen av lovforslaget, viser departementet til kapittel 5.