2 Bakgrunn

Konkurransereglene skal legge til rette for samfunnsøkonomisk effektivitet ved å hindre at markedsaktører begrenser konkurransen gjennom ulovlig atferd eller foretakssammenslutninger. Tilgang til informasjon er avgjørende for konkurransemyndighetenes mulighet til å håndheve konkurransereglene. Internasjonale markeder og aktører har skapt økt behov for utveksling av informasjon mellom konkurransemyndigheter. For Norges del har dette behovet blitt ivaretatt særlig gjennom EØS-samarbeidet og ved nordisk samarbeid.

Norge har siden 2001 hatt en avtale med Danmark og Island om samarbeid mellom statenes konkurransemyndigheter. Sverige sluttet seg til avtalen i 2003. Etter denne avtalen kan partenes konkurransemyndigheter utveksle taushetsbelagt informasjon myndighetene allerede har, med hverandre. Den åpner ikke for at partenes konkurransemyndigheter kan innhente informasjon eller foreta bevissikring på vegne av hverandre. Medlemstatene i Den europeiske union (EU), og dermed Sverige og Danmark, har anledning til å innhente informasjon og å foreta kontroller, på vegne av hverandre. Siden Norge (og Island) ikke er medlem av EU kan vi ikke be om bistand fra danske og svenske konkurransemyndigheter med å innhente opplysninger, eller omvendt. For å effektivisere, styrke og formalisere samarbeidet mellom de nordiske konkurransemyndighetene og håndhevingen av de respektive landenes nasjonale konkurranselovgivning, er det derfor inngått en ny avtale. Avtalen gir de nordiske konkurransemyndighetene de samme mulighetene til å bistå hverandre som de nasjonale konkurransemyndighetene innenfor EU har.

Avtalen av 2017 tilrettelegger for et lignende samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter i de nordiske landene, som det som allerede eksisterer mellom f.eks. Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkingsorgan. Avtalen innfører en adgang for konkurransemyndighetene til å be et annet lands konkurransemyndighet om å innhente informasjon om foretak og å foreta kontroller hos foretak i sin jurisdiksjon. Partenes konkurransemyndigheter kan utveksle de innhentede opplysningene, selv om de er underlagt taushetsplikt. Den videre bruk av den utleverte informasjonen, herunder spørsmålet om den kan videreformidles til andre myndigheter e.l, reguleres av lovgivningen i det landet som mottar opplysningene. I tillegg til de opprinnelige avtalepartene, omfatter avtalen også Finland, Færøyene og Grønland.

Avtalen ble undertegnet i Helsingfors 8. september 2017. Den trådte i kraft 29. november 2018, etter at Finland og Sverige ratifiserte. Danmark ratifiserte 20. desember 2018. Avtalen er ikke trådt i kraft for Norges del. Frem til Norge ratifiserer avtalen av 2017 gjelder avtalen av 2001 mellom Norge og partene i den opprinnelige avtalen, det vil si Danmark, Sverige og Island.