9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til konkurranseloven § 7

Konkurranseloven § 7 gir Konkurransetilsynet adgang til å overlevere taushetsbelagte opplysninger til konkurransemyndighetene i fremmed stat eller til internasjonal organisasjon, dersom dette følger av avtale med vedkommende stat eller organisasjon. Adgangen til å overlevere taushetsbelagte opplysninger i medhold av § 7 må ses i sammenheng med adgangen til å kreve opplysninger og gjennomføre bevissikring etter konkurranseloven § 24 og § 25, for å oppfylle Norges avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Se mer om endringer av § 24 og § 25 nedenfor.

Bestemmelsen gir ingen selvstendig hjemmel til utlevering, men forutsetter at det foreligger en folkerettslig bindende avtale som omfatter utlevering av opplysninger. Bestemmelsen pålegger heller ingen plikt til utlevering av opplysninger. Det vil bero på Konkurransetilsynets skjønn hvorvidt opplysninger skal utleveres i et konkret tilfelle.

Henvisningen til at utlevering må følge av en avtaleforpliktelse er endret til bare avtale. Begrunnelsen er å få klart frem at også utlevering av opplysninger hvor det ikke er plikt til utlevering, men bare adgang til dette er omfattet av bestemmelsen. Det inntas videre en henvisning til at avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon må være «folkerettslig». Endringen er ment å klargjøre vilkåret om at det må foreligge en på forhånd folkerettslig forpliktende avtale mellom Norge og den aktuelle stat eller internasjonale organisasjon. Det er dermed ikke adgang til å kreve opplysninger eller utlevering av informasjon på bakgrunn av f.eks. en avtale inngått mellom landenes konkurransemyndigheter for den aktuelle saken. Se tilsvarende endringer i § 24 og § 25 nedenfor.

Det tas inn et nytt tredje ledd i bestemmelsen som klargjør at kravet i annet ledd, om at det ved utleveringen skal stilles vilkår om samtykke for at opplysningene skal kunne formidles videre av mottakeren, ikke skal gjelde der utleveringen skjer i medhold av avtalen om samarbeid i konkurransesaker mellom de nordiske landene.

Til konkurranseloven 16 a

Bestemmelsens første ledd første punktum endres slik at ordlyden blir i samsvar med § 16 første ledd slik den lyder etter lovendring 15. april 2016 nr. 2. Den materielle inngrepsterskelen for inngrep mot foretakssammenslutninger ble endret fra at Konkurransetilsynet skal gripe inn mot foretakssammenslutninger «som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål» til at det skal gripes inn mot foretakssammenslutninger som «i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse». Endringen retter opp en feil som førte til at det ikke var samsvar mellom ordlyden i § 16 første ledd og § 16a første ledd. Dette medfører ingen endringer i rettstilstanden, hverken materielt eller prosessuelt.

Til konkurranseloven § 20

Bestemmelsens annet ledd annet punktum endres slik at ordlyden blir i samsvar med § 16 første ledd slik den lyder etter lovendring 15. april 2016 nr. 2, jf. merknaden til § 16 a.

Endringen retter opp en feil som førte til at det ikke var samsvar mellom ordlyden i § 16 første ledd og § 20 annet ledd. Endringen medfører ingen endringer i rettstilstanden, hverken materielt eller prosessuelt.

Til konkurranseloven § 20 a

Det gjøres tilsvarende endring i § 20a annet ledd første punktum som i § 16a og § 20. Endringen retter opp en feil som førte til at det ikke var samsvar mellom ordlyden i § 16 første ledd. Endringen medfører ingen endringer i rettstilstanden, hverken materielt eller prosessuelt.

Til konkurranseloven § 24

Første ledd første punktum endres slik at det gjøres klart at også folkerettslige avtaler som ikke pålegger en plikt til å innhente opplysninger på vegne av avtaleparten, men gir en adgang til slikt samarbeid, faller inn under bestemmelsens ordlyd. Bakgrunnen for endringen er Nordisk avtale om samarbeid i konkurransesaker av 2017, som ikke pålegger noen plikt til å innhente informasjon på vegne av avtalepartene i konkurransesaker, men kun adgang.

Det inntas videre en henvisning til at avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon må være «folkerettslig». Endringen er ment å klargjøre vilkåret om at det må foreligge en på forhånd folkerettslig forpliktende avtale mellom Norge og den aktuelle stat eller internasjonale organisasjon. Det er dermed ikke adgang til å kreve opplysninger eller utlevering av informasjon på bakgrunn av f.eks. en avtale inngått mellom landenes konkurransemyndigheter for den aktuelle saken.

Til konkurranseloven § 25

Første ledd første punktum endres tilsvarende § 7 første ledd og § 24 første ledd, ved at ordet «avtaleforpliktelser» endres til «avtaler». Begrunnelsen er den samme som for tilsvarende endringer i § 7 og § 24. Av samme grunn fjernes henvisningen til at bevissikringen må være «nødvendig» for å oppfylle avtalen med fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Det tas videre inn en henvisning til at avtalen med fremmed stat eller internasjonal organisasjon må være «folkerettslig». Endringen er ment å klargjøre vilkåret om at det må foreligge en på forhånd folkerettslig forpliktende avtale mellom Norge og den aktuelle stat eller internasjonale organisasjon. Det er dermed ikke adgang til å foreta slik bevissikring uten at det foreligger en folkerettslig bindende avtale til grunn for samarbeidet. Se tilsvarende endring i § 24.

I tillegg tas det inn en bestemmelse om at det ved bevissikring på vegne av fremmed stat eller internasjonal organisasjon, må være rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av vedkommende stat eller organisasjons konkurranseregler. Videre oppstilles det et krav om at det forholdet som gir grunnlag for bevissikringen, er av en slik art at det ville kunne rammes av konkurranseloven, dersom denne hadde kommet til anvendelse på forholdet. Dette betyr altså at tingretten ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til bevissikring skal vurdere både om det foreligger rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av den fremmede statens konkurranselovgivning og at tilsvarende forhold er forbudt også etter norsk rett. Begrunnelsen er at et så inngripende tiltak som bevissikring kun skal benyttes i tilfeller hvor det forhold som etterforskes er av en slik art at vi i Norge anser at bevissikring er forholdsmessig og nødvendig.

Endringene i bestemmelsen medfører at leddene forskyves slik at nåværende annet til sjuende ledd blir tredje til nytt åttende ledd.