10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget innebærer en utvidelse av adgangen til å inneha oppholdstillatelse på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse fra tre til fem år. Forslaget innebærer ikke innholdsmessige endringer i selve ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, eller utvidede rettigheter til innehavere av oppholdstillatelse gitt etter ordningen. Således utgjør forslaget kun en utvidelse av varigheten for allerede gjeldende regler og praksis.

Forslaget, og alternativer til forslaget, har potensial til å medføre store økonomiske og administrative konsekvenser. Hvilke valg andre europeiske land tar mht. varigheten av midlertidig kollektiv beskyttelse vil kunne få betydning for konsekvensene av lovforslaget. Departementet er derfor opptatt av at Norge ikke skiller seg vesentlig fra andre land. Som vist over, vil det kunne få store konsekvenser for asylankomstene til Norge dersom dagens regelverk fastholdes, og man her går over til å gi tillatelser som danner grunnlag for permanent opphold etter tre år, samtidig som EU og andre land i Europa fastholder prinsippet om midlertidighet overfor fordrevne fra Ukraina også utover tre år. Det kan likeledes få konsekvenser for asylankomstene til Norge dersom lovforslaget her vedtas – og myndighetene faktisk velger å benytte adgangen til forlengelse, mens andre europeiske land ikke forlenger varigheten av midlertidig kollektiv beskyttelse.

Etter dagens regelverk kan en utlending kreve individuell behandling av sin asylsøknad etter at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse er bortfalt, eller det har gått tre år fra det tidspunktet utlendingen første gang fikk oppholdstillatelse etter utl. § 34. Det å skulle behandle svært mange søknader individuelt i løpet av forholdsvis kort tid vil bli svært ressurskrevende. Det vil ha administrative konsekvenser for utlendingsmyndighetene, og det vil kreve ressurser ut over dagens kapasitet til asylsaksbehandling. Dette er konsekvenser som uansett kan aktualisere seg selv om adgangen til å gi midlertidig kollektiv beskyttelse forlenges med to år. Det er imidlertid en mulighet for at situasjonen i Ukraina er mer avklart etter fem år, at noen (flere) ukrainere har valgt å returnere eller at andre løsninger har kommet på plass i løpet av denne perioden. Forslaget her kan derfor tjene til å avhjelpe slike utfordringer, da det legger til rette for at departementet får mer tid til å vurdere handlingsalternativer og prosess for fordrevne fra Ukraina etter at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse faller bort.

UDI viser til at det vil være noen utgifter som følge av forlengelse i ytterligere to år, knyttet til anskaffelse av flere robotlisenser, men disse utgiftene antas å være moderate. Videre viser Politidirektoratet til Oslo politidistrikts estimater om ekstrautgifter knyttet til utstedelse og utsendelse av nye oppholdskort i ytterligere to år. Det vil imidlertid også påløpe noen utgifter dersom det gis tillatelse etter en individuell behandling av søknaden.

For den enkelte innehaver av midlertidig kollektiv beskyttelse som ellers ville blitt anerkjent som flyktning etter en «ordinær» utl. § 28-vurdering, vil en utvidelse av adgangen til å berostille individuell behandling av asylsøknaden kunne oppleves negativt. For disse innebærer forslaget at det vil ta lengre tid før de kan få en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. På den annen side er det ikke gitt at alle innehavere av midlertidig kollektiv beskyttelse vil fylle kravene til beskyttelse etter utl. § 28 eller opphold på humanitært grunnlag etter utl. § 38. En utvidelse av perioden man kan få midlertidig kollektiv beskyttelse vil derfor kunne gi to ekstra år med tillatelse for dem som ikke fyller vilkårene i utl. § 28 eller § 38.