3 Lovforslagets bakgrunn

Industrikonsesjonsloven bygger på at landets vannkraftressurser tilhører og forvaltes til beste for allmennheten. Dette sikres ved en eierstruktur basert på et offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Prinsippet er nedfelt i formålsbestemmelsen i industrikonsesjonsloven § 1. Bestemmelsene om offentlig eierskap ble endret i 2008 og er basert på den såkalte konsolideringsmodellen om videreføring og forsterking av offentlig eierskap. Lovvedtaket fra 2008 er senere supplert med lovbestemmelser om utleie av vannkraft inntil 15 år i 2009. Bakgrunnen for disse lovvedtakene fremgår av Ot.prp. nr. 61 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 66 (2008–2009) og den påfølgende behandling i Stortinget.

Adgangen til å erverve konsesjonspliktige rettigheter til vannfall er etter gjeldende rett forbeholdt offentlige aktører, jf. industrikonsesjonsloven §§ 1 og 2. Det foreslås ingen endringer i dette. Innenfor rammen av hovedprinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser, kan private aktører i dag erverve inntil en tredjedel av aksjer, parter eller rettigheter til aksjeselskaper som har konsesjonspliktige rettigheter til vannfall. Den offentlige majoritetseieren må inneha minst to tredjedeler av kapitalen og stemmene i selskapet, og organiseringen må være slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap. Etter industrikonsesjonsloven § 2, jf. § 36 er mulighetene for private erverv begrenset til andel i offentlige vannkraftselskaper med begrenset ansvar (aksje- eller allmenaksjeselskaper).

Et sentralt hensyn bak dagens mulighet for private minoritetsaksjonærer har vært at disse skulle bidra til å fremme utviklingen av næringen. I Ot.prp. nr. 61 (2007–2008) side 64 er dagens regler begrunnet på følgende måte:

«Et innslag av private minoritetsaksjonærer kan være hensiktsmessig for utviklingen av næringen, uten at det offentlige eierskapet dermed forringes. Snarere kan dette bidra til å bedre modellen EØS-rettslig, ved at det gjør den mer forholdsmessig.»

I tiden etter lovendringen i 2008 har det bare funnet sted et fåtall private erverv i aksjeselskaper for vannkraftproduksjon. Etter departementets vurdering skyldes dette særlig de industrielle eiernes behov for langsiktig krafttilgang, og disses syn på de begrensningene som følger av aksjelovgivningens regulering av utbytte mv.

Sammenlignet med reguleringen i selskapsloven setter aksjelovens utdelingsregler og regler om transaksjoner med nærstående begrensninger på adgangen til å avtale uttak av kraft til aksjeeieres eget bruk. Innføringen av ny regel i aksjeloven § 8-2a i 2013 om utbytteutdeling på grunnlag av mellombalanse har utvidet adgangen til å dele ut utbytte fra aksjeselskaper i løpet av året, men rokker likevel ikke ved at selskapsloven på dette punkt gir et annet handlingsrom enn aksjeloven.

Den ansvarlige selskapsformen legger til rette for at deltakerne kan inngå avtale om å ta ut en andel av kraftproduksjonen tilsvarende sin eierandel, mot å dekke en tilsvarende andel av det ansvarlige selskapets kostnader. Dersom private aktører kan erverve inntil 1/3 av andelene i et offentlig ansvarlig vannkraftselskap, vil det kunne gjøre det mer attraktivt å delta som minoritetseiere. Denne justeringen kan bidra til økt kapitaltilgang for de offentlige eierne. For kraftnæringen er dette positivt i perioder med store investeringer.

Med ansvarlige selskaper menes i det følgende både selskaper hvor deltakerne har et ubegrenset og udelt ansvar (ANS) og selskaper hvor deltakerne har et ubegrenset, men delt ansvar (DA). Med mindre annet framgår, sondres det ikke mellom disse to selskapsformene. Den ansvarlige selskapsform er det en rekke eksempler på innenfor norsk offentlig eid kraftproduksjon. Det ansvarlige selskapet innehar fallrettighetene, mens det bakenforliggende offentlige eierskapet er organisert gjennom offentlig eide aksjeselskaper.

Departementet anser forslaget for å ligge godt innenfor hovedprinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser, og det EØS-rettslige grunnlaget for dagens regulering. Dagens regler om erverv av privat minoritetseierskap i aksjeselskaper har vært uforandret siden lovendringen i 2008. Forslaget til lovendring innebærer at selskapsformen som sådan ikke blir avgjørende, men om det aktuelle selskapet reelt er organisert slik at de offentlige eierne sikres nødvendig innflytelse og eiermessig styring.