1 Innledning

Elsertifikatordningen er en støtteordning som pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater for å skape økt etterspørsel etter fornybar energi. Et elsertifikat er et bevis utstedt av myndighetene som viser at det er produsert en megawattime fornybar elektrisitet. Som hovedregel er strømleverandører og visse strømforbrukere forpliktet til å inneha et visst antall elsertifikater for annullering, det vil si sletting, hvert år. Gjennom plikten til å annullere elsertifikater hvert år etableres det en etterspørsel etter elsertifikater. For produsenter som mottar elsertifikater vil salg av sertifikatene gi en inntekt i tillegg til strømsalget.

Norge og Sverige inngikk 29. juni 2011 en avtale om et felles marked for elsertifikater, jf. Prop. 5 S (2011–2012). Stortinget samtykket i inngåelse av avtalen 12. desember 2011. Avtalen har til formål å sikre utbygging av ny fornybar kraftproduksjon fram til 2020, i et langsiktig og tett samarbeid mellom Norge og Sverige gjennom et felles marked for elsertifikater. Det felles systemet hadde oppstart 1. januar 2012 og har varighet fram til april 2036. Avtalen fastsetter at partene har et felles mål om å utøse 26,4 TWh ny elproduksjon basert på fornybare energikilder i Norge og Sverige i år 2020.

En avtale mellom Norge og Sverige om endringer i avtalen av 29. juni 2011 ble undertegnet i Oslo/Stockholm 8. april 2015. Endringsavtalen vil legge til rette for at Sveriges regjering kan øke sitt nasjonale ambisjonsnivå gjennom elsertifikatsystemet. Videre bidrar endringsavtalen til å legge til rette for et godt investeringsklima på tvers av landegrensene, og for måloppfyllelsen i 2020.

Elsertifikatordningen berører viktige interesser for aktører i kraftmarkedet og for myndighetene. Avtalen blir derfor ansett å være en sak av særlig stor viktighet og Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Avtalen i norsk originaltekst følger som trykt vedlegg til proposisjonen.