7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringsavtalen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for statlige myndigheter utover det som følger av avtalen av 29. juni 2011.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er forvaltningsansvarlig for elsertifikatsystemet og har bl.a. ansvar for godkjennelse av anlegg for rett til elsertifikater. Endringsavtalen innebærer ingen forandring i NVEs arbeidsoppgaver utover de som følger av avtalen av 29. juni 2011. Måløkningen som følger av avtalen innebærer at det må bygges ut mer fornybar kraftproduksjon frem til 2020. Det kan føre til at det bygges mer fornybar kraftproduksjon i Norge. Øvrige endringer som følger av denne avtalen kan også bidra til at det blir bygget mer ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Mer ny fornybar kraftproduksjon i Norge vil medføre et økt antall søknader om godkjennelse for rett til elsertifikater. NVEs godkjennelse av anlegg under elsertifikatordningen er gebyrfinansiert. Gebyrinntekter fra godkjennelse av anlegg antas å dekke kostnadene ved et økt antall søknader om godkjenning for rett til elsertifikater.

Statnett er ansvarlig for det elektroniske elsertifikatregisteret i Norge. En økt utbygging av fornybar kraftproduksjon i Norge vil føre til et økt antall utstedte elsertifikater. Statnetts forvaltning av elsertifikatregisteret er gebyrfinansiert. Eventuelle økte kostnader forbundet med et økt antall utstedte elsertifikater vil dekkes inn av økte gebyrinntekter.

Endringsavtalen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for utbyggere av ny fornybar kraftproduksjon, eksisterende kraftprodusenter og forbrukerne som finansierer elsertifikatordningen. Elsertifikatordningen finansieres i hovedsak av husholdninger, næringskunder og annen industri enn kraftintensiv industri.

Endringsavtalen innebærer ingen endring av den norske finansieringsforpliktelsen, målt i antall TWh som Norge er forpliktet til å annulere, og norske forbrukere vil ikke bli pålagt å kjøpe flere elsertifikater som følge av økningen i produksjonsmålet. Måløkningen på 2 TWh skal utelukkende finansieres ved at svenske myndigheter i sin lovgivning pålegger elsertifikatpliktige aktører i Sverige å inneha et ekstra antall elsertifikater for annullering hvert år fra 2018 til og med 2035. Måløkningen i 2020 innebærer imidlertid at det må bygges ut mer fornybar kraftproduksjon innenfor samme tidsramme. Dette vil kunne føre til en høyere pris på elsertifikater. Samtidig vil høyere kraftproduksjon kunne føre til lavere kraftpris.

Høyere elsertifikatpris vil gi økte kostnader for de forbrukerne som finansierer elsertifikatordningen, mens produsenter som får elsertifikater vil få høyere inntekt. Per 1. januar 2015 er det totalt bygget anlegg tilsvarende en normalårsproduksjon på 10,3 TWh ny fornybar elproduksjon under elsertifikatordningen. Av dette er 1,7 TWh bygget i Norge og 8,6 TWh i Sverige. For beregningsformål kan en ha en forutsetning om at den resterende utbyggingen frem til det nye målet på 28,4 TWh fordeler seg om lag likt mellom Norge og Sverige. Dette vil si at det bygges totalt i størrelsesorden 10 TWh ny elproduksjon i Norge under elsertifikatordningen. Dersom man legger dette til grunn, viser beregninger at en økning i elsertifikatprisen på mellom 0,5 og 2 øre/kWh vil gi en kostnad for Norge i størrelsesorden mellom 100 mill. kroner og 500 mill. kroner for perioden 2018 til 2035 (nåverdi med kalkulasjonsrente på 4 prosent). Dersom det bygges mindre enn 10 TWh ny produksjon under elsertifikatordningen i Norge, vil kostnaden for Norge bli høyere. Dersom det bygges mer enn 10 TWh ny produksjon under elsertifikatordningen i Norge, vil kostnaden bli lavere. Denne beregningen gjelder elsertifikatpriseffekter og tar ikke hensyn til andre effekter av avtalen.

Lavere kraftpris vil gi en redusert kostnad for alle sluttbrukere av kraft og lavere inntekter for eksisterende kraftprodusenter som ikke får elsertifikater. Ettersom Norge er en netto eksportør av kraft, vil den reduserte inntekten for eksisterende kraftprodusenter være høyere enn den reduserte kostnaden for sluttbrukere.