2 Bakgrunn

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423 er vedtatt med hjemmel i direktiv (EU) 2021/555 artikkel 18 nr. 5, som er EUs nye våpendirektiv.

EUs opprinnelige våpendirektiv (91/477/EEC) fra 1991 har vært gjennom to store revisjoner, sist i 2017. Våpendirektivet er Schengen-relevant, og Norge tok del i forhandlingene om revisjonene. De omfattende revisjonene førte til behov for et nytt, konsolidert våpendirektiv. Det nye direktivet, vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union 24. mars 2021, inneholder ingen materielle endringer sammenlignet med det opprinnelige våpendirektivet etter siste revisjon 17. mai 2017. Norge notifiserte EU 25. januar 2022 om at direktiv (EU) 2021/555 er implementert i norsk rett.

Våpendirektivet artikkel 18 nr. 4 pålegger medlemsstatene å utveksle opplysninger om tillatelser til overføring av skytevåpen til annen medlemsstat, samt opplysninger om avslag på søknad om våpenløyve etter våpendirektivet artikkel 9 og 10 (erverv og innehav av skytevåpen mv. i kategori A og B) på grunnlag av sikkerhetsmessige forhold. Av artikkel 18 nr. 5 følger det at Kommisjonen kan gi utfyllende regler for gjennomføringen av kravet til informasjonsutveksling, samt etablere et elektronisk system for utveksling av slik informasjon.

Kommisjonen vedtok 21. mai 2021 delegert forordning (EU) 2021/1423 som stiller nærmere krav til medlemsstatenes utveksling av informasjon om avslag på søknad om våpenløyve til skytevåpen, vitale våpendeler og ammunisjon i kategori A og B. Forordningen ble markert som EØS-relevant. Departementet vurderer derimot forordningen som Schengen-relevant, og behandler den deretter.