4 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423

4.1 Om rettsakten

Artikkel 1 fastslår at virkeområdet til forordningen er å gjennomføre kravet til informasjonsutveksling etter våpendirektivet artikkel 18 nr. 4.

Artikkel 2 bestemmer at medlemsstatene skal bruke Internal Market Information System (IMI) som plattform for informasjonsutveksling. IMI er etablert med hjemmel i forordning (EU) 1024/2012 (IMI-forordningen), og er et informasjonsutvekslingssystem (software) som er utviklet for å hjelpe medlemsstatene å oppfylle deres forpliktelser i henhold til administrativt samarbeid på det indre markedet. IMI skal lette den praktiske gjennomføringen av grenseoverskridende informasjonsutveksling og gjensidig bistand. IMI-forordningen inneholder blant annet regler om behandlingen av opplysninger, herunder om informasjonsplikt og transparens, og er gjennomført i forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1024/2012 § 1, med hjemmel i EØS-høringsloven § 13 a. IMI ble opprinnelig etablert ved Kommisjonens beslutning 2008/49/EC. Beslutningen ble opphevet og erstattet av forordning (EU) 1024/2012.

Artikkel 3 bestemmer hvilke opplysninger medlemsstatene skal utveksle i IMI. Plikten etter artikkel 3. nr. 1 gjelder for avslag på søknad om tillatelse til erverv og innehav av skytevåpen i kategori A og B, jf. våpendirektivet artikkel 9 og 10. Dette innebærer at plikten i praksis omfatter avslag på søknad om alle våpentyper utenom hagler og rifler med enkeltskudd eller manuell omlading, halvautomatiske hagler eller rifler med fast magasin som bare kan lades med inntil tre patroner, pistoler med randtenning og enkeltskuddslading, deaktiverte skytevåpen, og skytevåpen som er gjort om til å skyte ammunisjon uten prosjektil. Med «avslag på søknad» (refusal to grant authorisation) menes her enhver administrativ eller judisiell avgjørelse tatt av offentlige myndigheter som har til formål å hindre en enkeltperson fra å erverve eller inneha et skytevåpen som omfattes av våpendirektivet artikkel 9 eller 10, herunder både avslag på søknad og vedtak om tilbakekall av løyve, jf. fortalen punkt 3.

Artikkel 3 nr. 1 angir videre hvilke opplysningskategorier som skal registreres i IMI. Dette er i hovedsak opplysninger for å identifisere den vedtaket retter seg mot, det organ som har utferdiget løyvet, og nærmere opplysninger om hvilket løyve som er gitt. Grunnene for avslag skal derimot ikke registreres.

Artikkel 3 nr. 2 bestemmer at medlemsstatene kan velge å gi mer utfyllende informasjon utover minstekravene i artikkel 3 nr. 1 bokstav a til d, dersom det er nødvendig for å identifisere personen vedtaket gjelder. Artikkel 3 nr. 3 oppstiller en frist på 30 dager fra avslaget på søknad om våpenløyve ble truffet for å registrere opplysningene som nevnt i artikkel 3 nr. 1 og 2 i IMI.

Artikkel 4 gir nærmere regler om oppdatering av opplysningene som er registrert. Etter nr. 1 skal opplysning om avslag på søknad om våpenløyve slettes fra IMI innen 30 dager etter at vedtaket om nektelse er annullert eller kjent ugyldig. Videre skal medlemsstatene sørge for å oppdatere registreringer i IMI innen 30 dager etter at et vedtak om avslag eller lignende er endret, jf. nr. 2. Etter nr. 3, 4 og 5 skal medlemsstatene senest hvert tiende år, regnet fra tidspunktet registreringen sist ble oppdatert, kontrollere at opplysningene er korrekte.

Artikkel 5 gir nærmere regler om hvor lenge registreringer skal være tilgjengelig i IMI. Registreringer om avslag på søknad eller lignende skal være tilgjengelig i ti år etter at opplysningene sist ble oppdatert, med mindre vedtaket gjelder for kortere tid.

Det følger av artikkel 6 og 7 at den delegerte kommisjonsforordningen gjelder fra 31. januar 2022.

4.2 Konklusjon og tilrådning

Det følger av Schengen-avtalen mellom Rådet for Den europeiske union og Norge og Island av 1999 artikkel 2 nr. 3 at rettsakter vedtatt og tiltak truffet av Den europeiske union som endrer eller bygger videre på bestemmelsene nevnt i vedlegg A og B, skal godtas, gjennomføres og anvendes av Norge. Det opprinnelige våpendirektivet, 91/477/EØF, er omtalt i vedlegg B. Direktiv (EU) 2021/555 anses som en videreutvikling av direktiv 91/477/EØF.

Det fremgår videre av punkt 44 i fortalen til direktiv (EU) 2021/555 at direktivet anses som Schengen-relevant. Direktivet artikkel 18 nr. 5 gir Kommisjonen kompetanse til å vedta delegerte rettsakter for å supplere direktivet med detaljerte regler om systematisk utveksling av informasjon ved bruk av elektroniske metoder. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423 er vedtatt med hjemmel i direktiv (EU) 2021/555, og må anses som et supplement til dette direktivet og dermed også som en videreutvikling av Schengen-regelverket.

Grunnloven § 26 annet ledd bestemmer at traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, først blir bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke.

Som det fremgår av kapittel 5 i denne proposisjonen, er det nødvendig med lovendring for å gjennomføre delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423. Etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering er det tilrådelig å godkjenne og gjennomføre rettsakten i norsk rett. Rettsakten vil bidra til bedre informasjonsflyt mellom Schengen-landene, og vil gi bedre grunnlag for kontroll ved tildeling av våpenløyver.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godtakelse av den delegerte kommisjonsforordningen.