3 Inntektsskatt

3.1 Trygdeavgift, trinnskatt og personfradrag

Inntektsskatten for personer beregnes på de to grunnlagene personinntekt og alminnelig inntekt. Trygdeavgift og trinnskatt betales av personinntekt, som er brutto lønns-, trygde- og pensjonsinntekt, uten fradrag. Også beregnet personinntekt for selvstendig næringsdrivende inngår i personinntekten. Kapitalinntekter inngår ikke. Av alminnelig inntekt fratrukket personfradrag og enkelte særfradrag betales en flat skatt på 22 pst. Alminnelig inntekt er alle skattepliktige inntekter (lønn, trygd, pensjon, netto næringsinntekt, skattepliktig aksjeinntekt og andre kapitalinntekter) fratrukket minstefradrag, fradragsberettigede tap og utgifter som gjeldsrenter mv., foreldrefradrag og andre fradrag.

Trygdeavgiften har tre flate satser, som avhenger av type inntekt. Regjeringen foreslår å redusere satsene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 8,1 og 11,3 prosent. Det reduserer marginalskatten på arbeid og gjør arbeid mer lønnsomt. Trygdede skattlegges etter samme regler som lønnstakere og får del i lettelsene. Departementet foreslår ikke å redusere trygdeavgiften på pensjon, men opprettholder forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 37 til 40 prosent. Det er særlig rettet mot de laveste pensjonene og innebærer at minstepensjonister uten andre inntekter ikke må betale inntektsskatt.

Lettelsene i nederste del av inntektsfordelingen styrkes ved at personfradraget økes med 4 250 kroner utover forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om lønnsjustering. Det gir et personfradrag i 2022 på 58 250 kroner og reduserer skatten på alminnelig inntekt med drøyt 900 kroner for alle som har tilstrekkelig alminnelig inntekt, også pensjonister som betaler skatt.

Trinnskatten er en progressiv skatt på samlet personinntekt. Den har fire trinn, der satsene øker for hvert innslagspunkt. For å oppnå ønsket fordelingsprofil i skattleggingen av personinntekter foreslår regjeringen å øke satsen i trinnskattens trinn 3 og 4 med 0,1 prosentenhet. Det utligner virkningen på marginalskatten av redusert trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt for høyere inntekter. Trinnskattesatsene for lavere inntekter foreslås holdt uendret fra 2021.

For å motvirke øvrige lettelser for høye inntekter fra økt personfradrag og redusert trygdeavgift, foreslår departementet å videreføre innslagspunktet for trinn 3 nominelt på 651 250 kroner, i stedet for forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om å lønnsjustere grensen.

Forslagene erstatter forslagene i Prop. 1 LS (2021–2022) om redusert trinnskatt, økt sats for minstefradrag i lønn/trygd og lønnsjustering av personfradraget, som regjeringen trekker. Sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022) reduseres provenyet med 485 mill. kroner påløpt og 390 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 §§ 3-1, 6-1 og 6-3 og til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022 §§ 7 og 8.

3.2 Foreldrefradrag

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for utgifter til pass og stell av barn under 12 år, og barn over 12 år med særlig behov for omsorg og pleie. Det er to grenser i foreldrefradraget. For første barn gis det inntil 25 000 kroner i fradrag. For hvert barn ut over det første gis det inntil 15 000 kroner i fradrag. Solberg-regjeringen foreslo i Prop. 1 LS (2021–2022) å erstatte de to grensene i foreldrefradraget med én grense på 25 000 kroner som skal gjelde for hvert barn.

Søskenmoderasjonsordninger i blant annet barnehage og SFO gjør at utgiftene ved det første barnet normalt er høyere enn ved neste barn. Det taler for å opprettholde to grenser i foreldrefradraget. Å øke foreldrefradraget er et lite målrettet tiltak mot barnefattigdom. Foreldre som ikke har høy nok inntekt til å utnytte fradraget, er avskåret fra støtten som gis gjennom dette.

Regjeringen trekker Solberg-regjeringens forslag om å innføre én grense i foreldrefradraget. I stedet foreslår regjeringen å videreføre de to beløpsgrensene nominelt på henholdsvis 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert barn utover det første. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-2.

3.3 Fradrag for fagforenings- kontingent mv.

Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 3 850 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med inntil samme beløp eller med inntil 2 promille av samlet lønnsutbetaling, jf. skatteloven § 6-19 andre ledd. Skattyter kan bare gis ett av disse to fradragene.

Solberg-regjeringen foreslo i Prop. 1 LS (2021–2022) å videreføre maksimalt fradrag for fagforeningskontingent nominelt på 3 850 kroner.

Fradraget for fagforeningskontingent kan bidra til en høyere organisasjonsgrad. Høy organisasjonsgrad er en forutsetning for den norske arbeidslivsmodellen, der arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter samarbeider og bidrar til omstilling og utvikling basert på trygge arbeidsforhold. På den annen side dekker fagforeningskontingenten også enkelte private kostnader, som forsikringer mv.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Regjeringen vil gjennomføre opptrappingen over to år. I første del av opptrappingen foreslår regjeringen at maksimalt fradrag økes med om lag 50 pst. i 2022, til 5 800 kroner. Den foreslåtte økningen gjelder både fradrag for fagforeningskontingent etter skatteloven § 6-20 og for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner etter skatteloven § 6-19 andre ledd.

Endringene anslås å redusere provenyet med 425 mill. kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 tredje ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3.4 Inntektsfradrag for visse næringer

Skatteloven inneholder regler om særskilte inntektsfradrag for blant annet jord- og hagebruk, reindrift, sjøfolk, fiskere og fangstfolk.

Etter skatteloven § 6-60 første ledd gis fiskere og fangstfolk på nærmere vilkår et særskilt fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt fra fiske og fangst, begrenset til 150 000 kroner. Sjøfolk gis etter skatteloven § 6-61 første ledd et særskilt fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 80 000 kroner.

Etter skatteloven § 8-1 femte ledd gis det ved fastsettelsen av alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk et jordbruksfradrag på inntil 90 000 kroner per driftsenhet per år. For inntekt over 90 000 kroner gis det i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 190 400 kroner. Også for reindrift er det et særskilt inntektsfradrag, med de samme beløpsgrenser og prosentsats som i fradraget for jordbruk, jf. skatteloven § 8-1 sjette ledd. Fradragene kan til sammen ikke overstige 190 400 kroner, jf. skatteloven § 8-1 åttende ledd.

I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslo Solberg-regjeringen å videreføre de særskilte inntektsfradragene for jordbruk, reindrift, sjøfolk og fiskere nominelt. Regjeringen trekker dette forslaget og foreslår heller å øke fradragene.

Fradraget for sjøfolk og fradraget for fiskere og fangstfolk har vært nominelt uendret lenge, mens jordbruksfradraget sist ble justert i 2020 og reindriftsfradraget i 2021. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke beløpsgrensene i sjømannsfradraget, fradraget for fiskere og fangstfolk, jordbruksfradraget og reindriftsfradraget i 2022.

Forslaget innebærer at det maksimale fiskerfradraget økes til 154 000 kroner og at det maksimale fradraget for sjøfolk økes til 83 000 kroner. I det særskilte fradraget i næringsinntekt for jordbruk mv. økes det inntektsuavhengige fradraget til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget til 195 000 kroner. Beløpsgrensene i reindriftsfradraget økes tilsvarende. Den kombinerte maksimalgrensen i skatteloven § 8-1 åttende ledd foreslås i samsvar med økningen av jordbruksfradraget og reindriftsfradraget, økt til 195 000 kroner.

Forslaget reduserer provenyet sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022) med 32 mill. kroner påløpt og 26 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-60 første ledd, § 6-61 første ledd og § 8-1 femte ledd første og tredje punktum, sjette ledd første og annet punktum, samt åttende ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3.5 Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen)

Etter skatteloven § 15-5 gis det et særskilt fradrag i alminnelig inntekt ved skatteberegningen til personer som er bosatt i Troms og Finnmark fylke, med unntak av personer bosatt i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø. Det særskilte inntektsfradraget utgjør 15 500 kroner i 2021 og er i Prop. 1 LS (2021–2022) foreslått videreført nominelt.

Det særskilte inntektsfradraget for tiltakssonen i Troms og Finnmark («Finnmarksfradraget») ble innført i 1983. Den opprinnelige begrunnelsen for fradraget i St.meld. nr. 1 (1982–1983) Nasjonalbudsjettet 1983 var å «opprettholde og stimulere bosetting med tilstrekkelig variert yrkesbakgrunn for at befolkningen skal opprettholdes». Sammen med lavere trinnskatt, lavere skatt på alminnelig inntekt, fritak for elavgift og for merverdiavgift på strøm gir dette skattytere i tiltakssonen i Troms og Finnmark lavere skatt og avgift enn ellers i Norge.

Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen vil evaluere og øke kunnskapen om personrettede tiltak i distriktspolitikken. Finnmarksfradraget er et slikt tiltak. Finnmarksfradraget har i stor grad vært holdt nominelt uendret, men ble sist økt fra 15 000 kroner til 15 500 kroner i 2015. Regjeringen foreslår å øke fradraget med prisveksten fra 2015 til 2022, slik at fradraget er reelt uendret sammenlignet med 2015. Det øker fradraget til 18 100 kroner.

Endringen reduserer provenyet med 31 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 15-5 annet ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3.6 Gavefradrag

Det gis fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse forhåndsgodkjente frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn, jf. skatteloven § 6-50. Gaven må være på minst 500 kroner til hver organisasjon. I 2021 er det maksimale fradragsbeløpet 50 000 kroner. Beløpsgrensen har økt fra 12 000 kroner i 2013 og er foreslått nominelt videreført i Prop. I LS (2021–2022).

Gaver er en privat kostnad. Gavefradraget svekker skattegrunnlaget og kommer i størst grad de med høye inntekter til gode. Fradraget virker kompliserende blant annet fordi det er krevende å avgrense hvilke organisasjoner som skal omfattes.

Regjeringen foreslår å redusere den maksimale fradragsgrensen for pengegaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført sammenlignet med forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 6-50 femte ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3.7 Reisefradrag

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) og for pendlers besøksreiser til hjemmet. I 2021 gis det fradrag for utgifter over et bunnbeløp på 23 900 kroner og opp til en øvre grense på 97 000 kroner. For arbeids- og besøksreiser gis det som hovedregel fradrag etter sats per kilometer reisevei, uavhengig av transportmiddel (reiseavstandsmodellen). I 2021 er satsene i reiseavstandsmodellen 1,56 kr/km for reiseavstand opptil 50 000 km og 0,76 kroner for reiseavstand over 50 000 km.

Solberg-regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2021–2022) punkt 3.5 å erstatte de to satsene i reisefradraget med én sats på 1,65 kroner. Det er også foreslått å differensiere reisefradraget geografisk, med et bunnbeløp på 14 000 kroner for bosatte i sone 4–6 i SSBs sentralitetsindeks. Det omfatter de minst sentrale kommunene. I sentralitetssone 1–3 videreføres etter forslaget et nominelt uendret bunnbeløp på 23 900 kroner.

Regjeringen vil videreføre forslaget om å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på 1,65 kroner. Det er en forenkling som kommer alle pendlere til gode og da særlig dem med svært lang reisevei. Regjeringen trekker forslaget om å differensiere bunnbeløpet. Forslaget innebærer en svakt begrunnet forskjellsbehandling av skattytere, all den tid det ikke er systematiske geografiske forskjeller i gjennomsnittlige kjørelengder. Samtidig innebærer den EØS-rettslige siden av forslaget at skattytere bosatt i andre EØS-land gis bedre fradragsvilkår enn majoriteten av skattytere bosatt i Norge. Forslaget strider mot prinsippet om likebehandling i skattesystemet, gjør reisefradraget mer komplisert og vil føre til økte administrative kostnader i Skatteetaten.

Fremfor å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget geografisk, foreslår regjeringen å redusere bunnbeløpet til 14 000 kroner for alle. Økt sats og redusert bunnbeløp innebærer at flere pendlere vil få reisefradrag, og at pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag.

Samlet medfører regjeringens forslag en betydelig økning av reisefradraget, i tråd med Hurdalsplattformen. Lettelsene utgjør samlet sett om lag 500 mill. kroner påløpt og 400 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022). Sammenlignet med fremskrevne 2021-regler (referansesystemet for 2022) utgjør lettelsene 800 mill. kroner påløpt og 640 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-44 første ledd annet punktum. I tillegg gjøres det endringer i forskrift. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3.8 Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv.

Siden 2006 har personlige aksjonærer blitt skattlagt etter aksjonærmodellen, og utbytter og aksjegevinster inngår i deres alminnelige inntekt. Aksjonærmodellen skal motvirke at aktive eiere sparer skatt ved å ta ut reelle arbeidsinntekter fra egen bedrift som utbytte, kjent som inntektsskifting. Da må skattesatsene på utbytte (inkludert selskapsskatt) og lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) være om lag de samme på marginen.

Marginalskatten på aksjeutbytte er i dag 6,3 prosentenheter lavere enn høyeste marginalskatt på lønn. For eiere som både arbeider og eier aksjer direkte i et selskap, er det ingen regler som hindrer at reell arbeidsavkastning tas ut som utbytte. Det skaper en mulighet for å spare skatt som fortrinnsvis utnyttes av personer med høy inntekt. Som følge av progresjonen i lønnsbeskatningen vil det for lavere inntekter (opp til trinn 2) lønne seg å ta ut lønn fremfor utbytte. Videre tjenes det opp pensjon i folketrygden på arbeidsinntekter opp til 7,1 G (om lag 743 500 kroner i 2021). Inntekter utover dette vil det lønne seg å ta ut som utbytte.

Utbytteskatten virker omfordelende. Aksjeinntekter er sterkt konsentrert blant de med høy inntekt og formue. Økt utbytteskatt er derfor i tråd med regjeringens intensjon om et mer omfordelende skattesystem. Det er krevende å skattlegge kapitalinntekter uten at det har uheldige virkninger i økonomien. Økt internasjonal skattekonkurranse har gjort det nødvendig å redusere skatten på selskapsoverskudd. Når kapitalmobiliteten er høy, er det bedre å skattlegge kapitalinntekter på eierens hånd enn på selskapet. Aksjonærmodellen er dessuten utstyrt med et skjermingsfradrag som gjør at utbytteskatten i prinsippet virker nøytralt på investeringer og finansieringsformer. Skatteutvalgets flertall anbefalte i NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi å fjerne forskjellen i høyeste marginalskattesats på arbeidsinntekter og utbytte helt.

Regjeringen foreslår å redusere forskjellen i marginalskattesatser ved å øke skatten på aksjeutbytte. Det foreslås å øke skatten slik at forskjellen i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres fra 6,3 til 3,5 prosentenheter. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,44 til 1,6.

Økt skatt på utbytte kan øke insentivet til å la selskapet finansiere konsumgoder som eieren benytter uten personbeskatning. Dette kan være vanskelig å kontrollere. Problemet med konsum i selskap er utfordrende, og departementet vil gjennomgå reglene for å se om en kan motvirke dette mer effektivt enn i dag. Det kan også være uheldig at det er ulike skattesatser på ulike typer personlige kapitalinntekter. Dersom oppjusteringsfaktoren øker, vil også forskjellen mellom skatt på aksjeinntekter og andre inntekter som for eksempel gevinster på eiendomsinvesteringer eller finansielle instrumenter, øke. Det er riktignok slik at også forskjellen i fradragssatsen for tap øker tilsvarende, noe som virker risikodempende for investor. Den høye satsen vil derfor ikke nødvendigvis føre til vridninger i investeringer mellom ulike aktiva, men store forskjeller i skattesatser kan likevel skape uheldige spenninger i skattesystemet. Før en eventuell ytterligere økning av utbytteskatten bør det derfor vurderes nærmere hvor store satsforskjeller skattesystemet tåler, også mellom utbytte og andre kapitalinntekter.

Det foreslås tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven.

Forslaget om økt oppjusteringsfaktor gir et proveny på 3 240 mill. kroner påløpt og 2 595 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 5-22 annet ledd tredje punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd tredje punktum og åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum og annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav b og § 10-44 første ledd tredje punktum.

3.9 Elbiler i firmabilbeskatningen

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt. Fordelen beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder og er regulert i skatteloven § 5-13 og forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-13-5. Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 pst. for øvrige biler. Rabatten i firmabilbeskatningen kommer i tillegg til lavere avgifter og en rekke andre fordeler for elbiler, som lavere bom- og fergeutgifter, parkeringsmuligheter og tilgang til kollektivfelt på de fleste veier.

Den særskilte verdsettelsen av elbiler ble i sin nåværende form innført i 2005 og var opprinnelig 75 pst. av listeprisen. Verdsettelsen ble redusert til 50 pst. av listepris i 2009. Da var fortsatt elbilenes bruksegenskaper langt dårligere enn fossilbiler til samme pris. Fra 2018 ble verdsettelsen økt til 60 pst., etter at det i Prop. 1 LS (2017–2018) var foreslått å avvikle verdsettelsesrabatten.

I dag er prisen på mange nye elbiler konkurransedyktig med biler med forbrenningsmotor. Salgsstatistikken for 2021 viser at elbilene utgjør om lag 63 pst. av nybilsalget (til og med oktober). En elbil med listepris 780 000 kroner gir med 2021-regler et inntektspåslag som er om lag 60 000 kroner lavere enn for en tilsvarende dyr konvensjonell firmabil. Inntektspåslaget skattlegges som ordinær arbeidsinntekt, med skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg betaler arbeidsgiver arbeidsgiveravgift. Statens inntektstap ved gjeldende regler øker som følge av veksten i antallet elbilmodeller som kan konkurrere med bilmodeller med forbrenningsmotor.

I Hurdalsplattformen fremgår det at et bredt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gir mulighet for lavere skattesatser. Rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen svekker skattegrunnlaget. Rabatten kommer dessuten først og fremst skattytere med høy inntekt til gode. Halvparten av de drøyt 11 500 skattyterne med elfirmabil i 2019 hadde en bruttoinntekt på over 1 mill. kroner. Figur 3.1 viser fordeling av henholdsvis alle skattytere og mottagere av innberettet fordel av elfirmabil etter bruttoinntekt.

Forstørr bilde

Kilde: Skattedirektoratet og Finansdepartementet.

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Forslaget vil forenkle skattereglene og gjøre det lettere å etterleve reglene.

Provenyet anslås på usikkert grunnlag å øke med 430 mill. kroner påløpt og 345 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

De særskilte reglene om fordelsberegning for elfirmabiler er gitt i forskrift. Finansdepartementet vil gjennomføre nødvendige endringer i FSFIN § 5-13-5 for å oppheve den særskilte rabatten for elbiler, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3.10 Skattefavorisert individuell sparing til pensjon

Etter forslag i Prop. 130 LS (2016–2017) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Ordningen trådte i kraft 4. november 2017.

Reglene for skattlegging av sparing og uttak etter ordningen fremgår av skatteloven, og ordningen er nærmere regulert i § 6-47 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Det gis fradrag i alminnelig inntekt for innskudd i individuell sparing til pensjon på inntil 40 000 kroner per år. Beløpet omfatter også forvaltningskostnader mv. Utbetalinger fra ordningen skattlegges som alminnelig inntekt.

Den nye ordningen avløste en ordning for individuell pensjonssparing med fradrag i alminnelig inntekt for innskudd på inntil 15 000 kroner per år. Utbetalinger fra den gamle ordningen ble skattlagt som pensjon, det vil si normalt med trygdeavgift og trinnskatt i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Den gamle ordningen ble lukket for nytegning av kontrakter, men de som hadde eksisterende kontrakter, fikk anledning til å fortsette å betale inn på den gamle ordningen. Fradrag for innskudd i ordningene samordnes, slik at maksimalt fradrag for innskudd i den nye ordningen reduseres med eventuelt innskudd i den gamle.

Verken i den gamle eller den nye ordningen ilegges innestående beløp formuesskatt, og avkastningen av innestående beløp skattlegges ikke løpende.

Formålet med ordningen er å legge til rette for økt sparing til pensjon. Skattefordelene bidrar til å øke avkastningen etter skatt på pensjonssparing i ordningen. Det er likevel usikkert i hvilken grad samlet sparing til pensjonsalder øker, fordi sparing i ordningen også kan skje ved at sparing flyttes fra andre spareformer.

I Prop. 1 LS (2021–2022) er maksimalt årlig sparebeløp foreslått videreført nominelt uendret på 40 000 kroner i den nye ordningen. Høyinntektsgrupper sparer i gjennomsnitt mest i ordningen. Slike fradragsordninger reduserer den reelle progressiviteten i skattesystemet, og å stramme inn ordningen bidrar til omfordeling uten at arbeidsinsentiver svekkes. Regjeringen foreslår at maksimalt årlig beløp reduseres til 15 000 kroner, som i den gamle ordningen. Ordningen vil da fortsatt være mer gunstig enn før 2017 fordi den nye ordningen typisk gir lavere skatt på utbetalingene. Figur 3.2 illustrerer at det er klart størst andel i de høyeste inntektsgruppene som får økt skatt av at maksimalt årlig sparebeløp reduseres.

Forslaget anslås å øke provenyet med 235 mill. kroner påløpt og 190 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Forstørr bilde

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås modell, LOTTE-Skatt.

3.11 Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

Ansatte som på grunn av ansettelsesforholdet erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnår en fordel vunnet ved arbeid. Fordelen utgjør differansen mellom markedsprisen og det den ansatte betaler for aksjene, og er som hovedregel skattepliktig som lønn. Fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjen.

Etter skatteloven § 5-14 første og annet ledd kan det på nærmere vilkår likevel gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Skattefritaket gjelder bare hvis tilbudet om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet. Fordelen er begrenset til 25 pst. av aksjenes markedsverdi, men maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår. Solberg-regjeringen har etter 2016 utvidet ordningen i flere omganger. I 2016 var rabattsatsen og beløpsgrensen henholdsvis 20 pst. og 1 500 kroner. I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslås det å utvide ordningen ytterligere, ved å øke satsen for skattefri rabatt til 30 pst.

Ordningen kan stimulere til at flere ansatte blir medeiere i arbeidsgiverselskapet. Prinsipielt er det imidlertid uheldig at avlønning i form av aksjer mv. skattefavoriseres fremfor ordinær kontantlønn. All avlønning bør skattlegges likt. Det er også uheldig at skattesystemet bidrar til at ansatte eksponeres for mer risiko, i den grad ordningen stimulerer til at flere knytter både lønnsinntekt og spareavkastning til samme selskap.

Regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Det antas at ordningen i størst grad kommer høyinntektsgrupper til gode, og at avviklingen derfor bidrar til omfordeling. Forslaget må ses i sammenheng med at regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning. Den er mer målrettet, og i tråd med målet i Hurdalsplattformen om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstselskap.

Å avvikle ordningen anslås å øke provenyet med om lag 133 mill. kroner påløpt og 107 mill. kroner bokført i 2022, sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 5-14. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3.12 Nominell videreføring og samspillsvirkninger

I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslås nedre grense for å betale trygdeavgift lønnsjustert, jf. forslag til endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Regjeringen trekker forslaget og foreslår å videreføre grensen nominelt fra 2021, slik at frikortgrensen opprettholdes på 60 000 kroner. Grensen har normalt vært videreført nominelt når det ikke har vært foreslått særskilte endringer. Nominell videreføring anslås å øke provenyet med 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Samspillsvirkninger mellom inntektsskatteforslagene mv. anslås å redusere provenyet med om lag 20 mill. kroner påløpt og 16 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).