5 Differensiert arbeidsgiveravgift

Det vises til Prop. 1 LS (2021–2022) med forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022, og omtalen i samme proposisjon punkt 7.3.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) som skal gjelde fra 2022, må godkjennes av ESA før nyttår. Dialogen med ESA om ordningen har fortsatt i tiden etter regjeringsskiftet. På bakgrunn av denne dialogen foreslås det noen endringer sammenlignet med forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022). Regjeringen legger til grunn at ordningen, med disse endringene, ligger innenfor rammene av regionalstøtteretningslinjene for perioden 2022–2027, og dermed kan godkjennes av ESA før utgangen av året.

Etter fremleggelsen av Prop. 1 LS (2021–2022) er det avklart at det er adgang til å opprettholde ulik arbeidsgiveravgift innenfor sammenslåtte kommuner. Regjeringen opprettholder derfor forslaget om å ha ulike avgiftssatser innenfor enkelte kommuner som er sammenslått etter 1. juli 2014, og som hadde ulike satser før sammenslåingen.

For soneinndelingen foreslås det endringer for tre kommuner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022).

Kommunene Kvitsøy og Utsira må flyttes fra sone II til sone Ia for at ordningen skal kunne godkjennes. Årsaken er at disse øyene ikke grenser til det øvrige virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift. Det er et vilkår for å kunne inkluderes i ordningen. Arbeidsgivere i disse kommunene kan bruke den reduserte satsen på 10,6 pst. inntil den samlede avgiftsreduksjonen utgjør 500 000 kroner i året, tilsvarende om lag 14,2 mill. kroner i avgiftsgrunnlag. For avgiftsgrunnlag utover dette må avgiften beregnes med full sats, det vil si 14,1 pst.

Den tidligere kommunen Midsund (nå del av Molde) foreslås flyttet fra sone Ia til sone II. Det innebærer at den tidligere kommunen Sandøy (nå del av Ålesund) kan forbli i sone II og at den reduserte satsen på 10,6 pst. vil gjelde uten begrensninger der.

Forslagene til endringer i særreglene for ambulerende virksomhet kan ikke gjennomføres nå. ESA rekker ikke å gjennomføre de nødvendige undersøkelsene av disse endringene, og samtidig godkjenne ordningen før utgangen av året. Særreglene for ambulerende virksomhet vil derfor, med ett unntak, bli de samme i 2022 som i 2021. Unntaket gjelder såkalt fjernarbeid, eksempelvis hjemmekontor og annet ikke-stedbundet arbeid, når dette utføres i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret. Særreglene må avgrenses mot disse tilfellene.

Dette innebærer at ved ambulerende virksomhet i en sone med høyere sats enn den som gjelder i registreringssonen, må arbeidsgiver benytte den høyere satsen for lønn mv. for både stedbundet og ikke-stedbundet virksomhet (den såkalte omgåelsesregelen). Det følger også av gjeldende regler. Ved ambulerende virksomhet i en sone med lavere sats vil adgangen til å bruke den reduserte satsen der det ambulerende arbeidet utføres, bare gjelde for stedbundet virksomhet (den såkalte unntaksregelen). Avgiftssatsen for fjernarbeid i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert, følger dermed av hovedregelen, slik at arbeidsgiver må bruke satsen i registreringssonen også for fjernarbeidet.

For øvrig fastholdes forslagene i Prop. 1 LS (2021–2022) punkt 7.3. Det presiseres for ordens skyld at endringene i sektoravgrensningen for arbeidsgivere med finansielle tjenester mv. som hovedaktivitet, ikke er til hinder for at disse arbeidsgiverne kan bruke reduserte satser innenfor rammene av fribeløpsordningen, jf. forslag til stortingsvedtak § 4 fjerde ledd siste punktum. Fribeløpsordningen kan fortsatt brukes av arbeidsgivere innenfor DA-ordningens virkeområde for aktiviteter som er sektorunntatt.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 12 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022.