1 Sammendrag

Temaer i rapporten

Valg av temaer i rapporten er nært knyttet til målene for distrikts- og regionalpolitikken, som er:

at folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg, at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og at folketalet skal auke i distriktskommunar. Regjeringa vil arbeide for at folk har tilgang på arbeid, bustad og gode tenester nær der dei bur. Regjeringa vil leggje til rette for trygge, berekraftige og levande lokalsamfunn i heile landet gjennom desentraliserte løysingar.

Med dette som utgangspunkt ser rapporten nærmere på den regionale utviklingen i følgende temaer:

Demografi og befolkningsutvikling

• Økonomisk utvikling
• Kompetanse og tilgang på arbeidskraft
• Boliger, tjenester og det gode liv
• Areal, klima og energi

Rapporten gir en oversikt over den regionale utviklingen både etter en regional administrativ inndeling – fylkene, og etter en funksjonell inndeling – sentralitet. Sentralitet er et viktig analytisk begrep i studier av regionale utviklingstrekk i Norge og gir et mål på befolkningens tilgang til arbeidsplasser og tilgang på ulike typer tjenester. Vi bruker i rapporten primært fylkesinndelingen som vil gjelde fra 1.1.2024.

Koronapandemi og krigen i Ukraina har påvirket den regionale utviklingen

Koronapandemien i 2020 og 2021 medførte nedstegning av samfunnet, permitteringer og høy arbeidsledighet og redusert økonomisk utvikling. Effektene var størst i sentrale deler av landet, mens mange distriktskommuner med lavt smittetrykk i mindre grad ble påvirket. Når pandemien slapp taket hadde dette igjen størst betydning for sentrale kommuner som opplevde den sterkeste sysselsettingsveksten. Ledigheten falt også til svært lave nivåer i hele landet og lavere enn før pandemien. Effektene av krigen i Ukraina har gitt betydelig økonomisk uro. Stengingen av grensen til Russland har gitt store utfordringer i Øst-Finnmark, men i de fleste deler av landet har næringslivet klart seg relativt bra.

Krigen i Ukraina har medført at 2022 var året med det høyeste antall innvandringer til Norge noensinne. Flyktninger fra Ukraina blir bosatt i alle landets kommuner, noe som førte til at den geografiske fordelingen av flyktninger ble svært desentral og bidro til folketallsvekst i mange distriktskommuner. Folketallsveksten i de mindre sentrale kommunene var den høyeste registrerte siden starten av tidsseriene i 1966. Det er fortsatt størst folketallsvekst i de mest sentrale delene av landet, men høy innvandring medvirket til at folketallet økte i alle sentralitetsnivå i 2022.

Koronapandemien førte med seg en midlertidig oppgang i fødselstallene i 2021, men tallene gikk ned igjen i 2022 og er nå på det laveste nivået noensinne (samlet fruktbarhetstall på 1,48 barn per kvinne). Samtidig som antallet fødsler har falt i 2022, økte antallet dødsfall betraktelig. Dette førte til nedgang i fødselsoverskudd på alle sentralitetsnivå. Regionale forskjeller i fødselsoverskuddet var for første gang den viktigste driveren for sentralisering av befolkningen.

Det er altså fortsatt sterkest vekst i folketallet i sentrale deler av Norge. De fleste fylker har hatt vekst i den siste femårsperioden, og aller sterkest vekst har det vært i Akershus, etterfulgt av Oslo og Østfold. I Finnmark og Nordland er folketallet redusert.

Stor andel av verdiskapingen i folkerike fylker

De økonomiske tyngdepunktene i Norge ligger i Oslo, Viken, Rogaland og Vestland. I disse fire fylkene skapes mer enn 60 prosent av alle verdiene i landet. Denne fylkesvise fordelingen speiler i stor grad hvor i landet folk bor og arbeider, men disse fylkene, og særlig Oslo, har også en næringssammensetning med høyere produktivitet målt som bruttoprodukt per sysselsatt. Den økonomiske veksten var høyest i Rogaland i perioden 2015–2020, etterfulgt av Viken og Oslo. Lavest vekst var det i Vestland og Møre og Romsdal.

Fylkenes næringsspesialiseringer viser seg i hovedsak innen basisnæringer (næringer som primært eksporterer ut av fylket). Innlandet samt kysten fra Vestland og nordover har spesialisering innen primærnæringer. Industri, inkludert olje og gass er overrepresentert i Agder og langs kysten til og med Møre og Romsdal. I Rogaland står olje- og gassnæringen for nær en fjerdedel av all verdiskaping i fylket. Innen privat tjenesteyting står Oslo i en særklasse, spesielt i kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting.

Oslo/Viken og Trøndelag er de mest innovative regionene i Norge og er blant europeiske regioner begge klassifisert som ledende innovatører. FoU-aktiviteten i næringslivet er særlig konsentrert til sentrale deler av landet, mens innovasjonsaktiviteten er noe mer likt fordelt.

Økende sysselsettingsandel – og mangel på arbeidskraft

Økende etterspørsel etter arbeidskraft har gitt lav ledighet og høyere sysselsettingsandel, men gjør også at mange virksomheter har vanskelig for å rekruttere ny arbeidskraft. Det er virksomheter i Nord-Norge som i størst grad oppgir problemer med å få tak i arbeidskraft med ønskede kvalifikasjoner. Framskrivingene av folketallet viser at veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder vil bli betydelig svakere enn tidligere. I distriktene blir det færre folk i arbeidsdyktig alder som igjen kan øke arbeidskraftsmangelen.

De mest sentrale kommunene har gjennomgående en større andel høyt utdannede enn mindre sentrale kommuner. Distriktskommuner har til gjengjeld en høyere andel sysselsatte med yrkesfaglig utdanning. De fleste som hverken er i arbeid eller utdanning er på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Andelen med uføretrygd i Norge er særlig høy blant personer med grunnskole som høyeste utdanning og forskjellen mellom utdanningsgruppene har økt over tid. I de sentrale kommunene er det også mange (hovedsakelig innvandrere) som hverken er i arbeid eller utdanning eller som mottar ytelser.

Store regionale forskjeller i boligmarkedene

Det er store regionale forskjeller i boligmarkedene. I mange byer og sentrale strøk er boligmarkedene preget av mange tilbydere og etterspørrere, høy omsetningstakt og høy prisvekst. Det bygges mest boliger i sentrale strøk både relativt til innbyggertall og i absolutte tall, og en økende andel er leiligheter. På sentralitet 5 og 6 består majoriteten av boligmassen av eneboliger i samtlige kommuner, men det bygges mer leiligheter og småhus enn tidligere.

Spredtbygd befolkning gir mindre tilgang tjenester

Områder med liten befolkning og store avstander har større utfordringer med tjenesteforsyningen enn byområder. Med få folk i et område vil det som regel ikke være grunnlag for så mange tilbud, spesielt ikke slike som forutsetter et befolkningsunderlag av en viss størrelse. Innbyggere i sentrale kommuner har dermed flere tjenester tilgjengelig nært der de bor. Avstanden til enkelte tjenester har økt i mindre sentrale kommuner (for eksempel kjøreavstanden fra elevenes bosted til skolen de går på). Bredbåndsdekningen har bedret seg i spredtbygde strøk, men dekningen er fremdeles best i tettbygde strøk.

Folk er stort sett tilfreds med tilværelsen

Det er relativt små regionale forskjeller i tilfredsheten med tilværelsen og fornøydheten med å bo i Norge. Tilfredsheten er jevnt høy i alle deler av landet. Det samme gjelder hvor fornøyd innbyggerne er med kommunen som et sted å bo og leve og hvor mange som regner med å bo i den samme kommunen om tre år. Men innbyggere i kommuner på sentralitet 6, gir noe lavere skår på spørsmålene om Norge og kommunen som et sted å bo og leve og det er også færre her som regner med å bo i den samme kommunen om tre år.

Andelen av befolkningen med vedvarende lavinntekt steg fra perioden 2014–2016 til perioden 2019–2021. Andelen med vedvarende lavinntekt er høyest i de mest sentrale kommunene.

Store geografiske forskjeller i arealbruk og klimagassutslipp

Om lag 1,8 prosent av Norges areal er bebygd, men med store geografiske forskjeller. Andelen bebygd areal er størst i de mest sentrale kommunene. Av bebygd areal er det vei som tar mest areal, og andelen er høyest i de minst sentrale kommunene. Norge har lav andel jordbruksareal, men med store utmarksressurser. Jordbruksarealet øker samlet sett i de minst sentrale kommunene. I sentrale kommuner er det større nedbygging av jord enn det er nydyrking.

Over 70 prosent av de kommunefordelte utslippene skjer i kommuner på sentralitet 3, 4 og 5. En viktig grunn til dette er lokalisering av utslippsintensive næringer, særlig olje- og gassutvinning og industri, men også jordbruk. Utslippsreduksjoner innenfor veitrafikk er særlig knyttet til sentrale områder. Dette har nær sammenheng med elektrifiseringen av bilparken, hvor Oslo og nære omlandskommuner står i en særstilling.

På landsbasis utgjør kraftforbruket til bergverk og industri 45 prosent av elektrisitetsforbruket i landet. Det er imidlertid store geografiske forskjeller. Mye av den kraftintensive industrien ligger i distriktskommuner på Vestlandet, samt i Nordland, Trøndelag, Agder, Telemark og Østfold. Den er altså i stor grad lokalisert der kraften produseres.