5 Kompetanse og tilgang på arbeidskraft

Befolkningens kompetanse er Norges viktigste ressurs. Et høyt utdannings- og kompetansenivå i befolkningen legger til rette for en mer produktiv arbeidsstyrke og økonomisk vekst. God tilgang på kompetanse er avgjørende for at bedrifter skal kunne skape verdier i alle deler av landet, og for at offentlige virksomheter skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne. For enkeltindividet er utdanning viktig for livskvaliteten, gjennom blant annet helse, inntektsevne og deltakelse i samfunns- og arbeidslivet.

En voksende arbeidsstyrke bidrar til høyere økonomisk vekst. Historisk har vekst i befolkningen i arbeidsdyktig alder bidratt til å trekke sysselsettingen, og dermed veksten i fastlandsøkonomien, opp. Det viktigste bidraget til en økende arbeidsinnsats i etterkrigstiden har likevel ikke kommet fra befolkningsvekst, men fra en kraftig oppgang i sysselsettings­andelen når kvinner for fullt kom inn i arbeidsmarkedet.

• De mest sentrale kommunene har gjennomgående en større andel høyt utdannede enn mindre sentrale kommuner.
• Oslo/Viken har høyest utdanningsnivå i landet, og er på ellevteplass av alle regioner i Europa.
• Andelen sysselsatte med yrkesfaglig utdanning er størst i distriktene.
• Norge har en høy sysselsettingsandel sammenlignet med andre europeiske land. De norske regionene ligger også høyt i et europeisk perspektiv.
• Det er høyest sysselsettingsandeler i Oslo, Akershus, Vestland og Troms, mens den er lavest i Østfold og Telemark.
• Det er ingen systematisk sammenheng mellom sentralitet og sysselsettingsandel i Sør-Norge. I Nord-Norge er det tendenser til at sysselsettingsandelen faller med lavere sentralitet.
• De fleste som hverken er i arbeid eller utdanning er på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. I de sentrale kommunene er det også mange (hovedsakelig innvandrere) som ikke mottar noen ytelser.
• Det er høy deltakelse i arbeid og utdanning blant de med yrkesfag – i alle deler av landet.
• Lav ledighet og økende sysselsettingsgrad gjør at mange virksomheter har vanskelig for å rekruttere ny arbeidskraft. Det er virksomheter i Nord-Norge som i størst grad oppgir problemer med å få tak i arbeidskraft med ønskede kvalifikasjoner.
• Framskrivingene av folketallet viser at veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder vil bli betydelig svakere enn tidligere. I distriktene blir det færre folk i arbeidsdyktig alder. Dette kan øke arbeidskraftsmangelen.

Forstørr bilde

Figur 5.1 Andel av befolkningen 25–34 år som har høyere utdanning i europeiske landsdeler (NUTS 2). 2021. Prosent.

Kilde: Eurostat Regional Yearbook 2022.

5.1 Kompetanse og utdanningsnivå

Arbeidsmarkedet etterspør i økende grad høyere utdanning. Endringer i næringsstrukturen over tid fra en ressursbasert til en mer kunnskapsbasert økonomi krever høyere kompetanse i befolkningen (NOU 2016: 3).

Framskrivinger peker på at Norge kommer til å få en høyere utdannet arbeidsstyrke i årene som kommer. Det vil fortsatt være økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning, men også arbeidskraft med høyere yrkesfaglig utdanning og yrkesfag i de fleste næringer (Cappelen med flere, 2020). Imidlertid varierer næringslivets behov og tilgang på kompetent og kvalifisert arbeidskraft mellom regioner og næringer. Utdanningsnivået i en region er derfor i stor grad påvirket av etterspørselen i det lokale arbeidsmarkedet.

Høyt utdanningsnivå i norske regioner

Utdanningsnivået i Norge er høyt sammenlignet med store deler av Europa. Kartet i figur 5.1 viser andelen av befolkningen i aldersgruppen 25–34 år som har høyere utdanning i europeiske regioner. Alle de norske regionene ligger over gjennomsnittet for EU. Det er Oslo og Viken som ligger på topp av de norske regionene, og regionen er på niendeplass av alle regioner i Europa og på førsteplass av de nordiske regionene. I de fleste landene er det hovedstadsregionen som dominerer med et høyt utdanningsnivå. Kartet viser at de regionene som scorer høyest ligger i Nord- og Vest-Europa, og også i Spania, Portugal, Litauen og Latvia. Regioner hvor en lav andel har høyere utdanning finner vi i Romania og Italia.

I sin landrapport om utdanning i Norge (OECD, 2022), peker OECD på at selv om en stor og stadig økende andel unge voksne i Norge har høyere utdanning, er det samtidig relativt mange som ikke har annen utdanning enn grunnskole. I OECD-landene samlet sett har 14 prosent av unge voksne bare grunnskoleutdanning, mens andelen i Norge er på 17 prosent. Fullført videregående skole sees ofte på som en minimumskvalifikasjon for deltakelse i arbeidslivet, og OECD finner også en slik klar sammenheng i Norge (OECD, 2022b).

Mest vanlig med høyere utdanning i sentrale deler av landet

Figur 5.2 viser at de mest sentrale kommunene gjennomgående har en større andel høyt utdannede enn de mindre sentrale kommunene. Halvparten av befolkningen i de mest sentrale kommunene har høyere utdanning, noe som er om lag dobbelt så høy andel som i de minst sentrale og nest minst sentrale kommunene (hhv. 24 prosent og 26 prosent). Denne geografiske spredningen i utdanningsnivå har sammenheng med både ulikheter i næringsstruktur, som gir ulike kompetansebehov i ulike arbeidsmarkeder, og flytting til de sentrale utdanningsstedene (se boks 5.1). I tillegg velger ungdom som vokser opp i distriktene i mindre grad universitets- og høyskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder (SSB, 2023f).

Forstørr bilde

Figur 5.2 Utdanningsnivå for befolkningen 16 år og over* etter sentralitet. 2022. Prosent.

* Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.

Kilde: SSB (tabell 09429). Beregninger: KDD.

Andelen av befolkningen som har høyere utdanning, har økt år for år i både sentrale og mindre sentrale deler av landet. Denne utviklingen kan for en stor del tilskrives kohorteffekter der stadig flere unge tar høyere utdanning. På landsbasis er det likevel fremdeles mest vanlig å ha utdanning på videregående skolenivå, og det er bare i de mest sentrale kommunene at det er flest med høyere utdanning.

Den samme trenden ser vi også i arbeidsmarkedet, der det i løpet av de siste ti årene vært en kraftig økning i antall sysselsatte med høyere utdanning, mens antall sysselsatte med grunnskole som høyeste fullførte utdanning har sunket. I 2022 hadde 43,5 prosent av sysselsatte i Norge høyere utdanning, mot 27,3 prosent i år 2000. Både sentrale og mindre sentrale deler av landet har hatt betydelig vekst i andelen med høyere utdanning. Dette har blant annet sammenheng med at yngre kull tar høyere utdanning i større grad enn de eldre kullene som går ut av arbeidsmarkedet.

Figur 5.3 viser at Oslo skiller seg ut med et markert høyere utdanningsnivå i befolkningen enn de andre fylkene. I Oslo har 55,1 prosent av befolkningen høyere utdanning, mens landsgjennomsnittet er 36,8 prosent. Akershus, med 40,4 prosent høyt utdannede, er det eneste fylket utenom Oslo som ligger over snittet for landet. I alle andre fylker er det utdanning på videregående skolenivå som er mest vanlig.

Forstørr bilde

Figur 5.3 Utdanningsnivå for befolkningen 16 år og over* etter fylke. 2022. Prosent.

* Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.

Kilde: SSB (tabell 09429). Beregninger: KDD.

Utdanning blir stadig viktigere, men mange unge voksne har ikke utdanning utover grunnskole

Lav formell kompetanse korrelerer med flere uønskede livsutfall som frafall fra arbeidsmarkedet, helserelaterte ytelser og lav inntekt. Over tid har fullført videregående opplæring blitt viktigere for tilknytning til arbeidsmarkedet, og sysselsettingen blant grunnskoleutdannede har falt (Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge).

På landsbasis har 77,1 prosent av unge voksne mellom 25 og 29 år fullført videregående opplæring. Andelen er høyest i de mest sentrale kommunene (81,6 prosent), og lavest i de minst sentrale kommunene (73,7 prosent) og i kommuner på sentralitetsnivå 3 (74,4 prosent). Mønsteret er likevel ikke entydig og i flere fylker er det høyest andel i de minst sentrale kommunene (Innlandet, Buskerud, Telemark og Agder).

Lavest andel har Østfold fylke, og høyeste andel er i Oslo. I flere fylker er det mindre enn 75 prosent av unge voksne som har utdanning utover grunnskolenivå. Dette gjelder Østfold, Finnmark, Innlandet, Buskerud, Vestfold, Telemark og Nordland. I de minst sentrale kommunene i Troms har under 65 prosent av aldersgruppen 25–29 år utdanning på minst videregående skolenivå.

Andelen sysselsatte med yrkesfaglig utdanning er størst i distriktene

Arbeidsmarkedet i de mest sentrale delene av landet er i stor grad kjennetegnet av en stor andel sysselsatte med høyere utdanning, mens i de mindre sentrale stedene er det størst andel med yrkesfaglig utdanning på videregående skolenivå. Figur 5.4 viser utdanningsnivået til de sysselsatte fordelt etter arbeidsstedets sentralitet. I distriktskommuner på sentralitet 4, 5 og 6 har en stor andel av de sysselsatte videregående utdanning med yrkesfaglig studieretning. Det er små regionale forskjeller i andelen som har studieforberedende videregående opplæring.

En stor andel av de med høyere utdanning i distriktskommuner på sentralitet 4–6 har kort høyere utdanning (1–4 år). For en stor del er dette utdanning knyttet til de store velferdsyrkene i offentlig sektor, det vil si utdanning innen pedagogikk og lærerutdanning eller helse-, sosial- eller idrettsfag (NOU 2020: 15).

Tabell 5.1 Utdanning på minst videregående skolenivå (videregående utdanning eller universitets- og høyskoleutdanning), etter sentralitet og fylke (25–29 år). 2021. Prosent.

Kilde: SSB/Panda. Beregninger: KDD.

Forstørr bilde

Figur 5.4 Utdanningsnivå og fagretning* for sysselsatte (15–74 år) etter arbeidsstedets sentralitet. 2022. Prosent.

* Statistikken fra SSB skiller i utgangspunktet ikke mellom de to fagretningene studieforberedende og yrkesfag, men deler mellom ulike fagfelt. I analysen har vi lagt til grunn følgende fordeling av fagfeltene i videregående utdanning: Studieforberedende: allmenne fag, humanistiske og estetiske fag, lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, samfunnsfag og juridiske fag, og økonomiske og administrative fag. Yrkesfag: naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, helse-, sosial- og idrettsfag, primærnæringsfag, og samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag.

Kilde: SSB (tabell 11615). Beregninger: KDD.

5.2 Deltakelse i arbeidsmarkedet

Sysselsettingsandelen er økende

Norge har relativt høy sysselsettingsandel sammenlignet med andre OECD-land. Etter at sysselsettingsandelen i Norge hadde en nedadgående trend over en lengre periode fra midten av 2000-årene, økte den gradvis fram til koronapandemien. Under pandemien falt både sysselsettingen og sysselsettingsandelen. Men sterk opphenting etter pandemien har gitt en markant økning de siste par årene.

Det er flere potensielle grunner til disse variasjonene over tid. Etterspørsel etter arbeidskraft vil alltid variere med konjunkturene, og effektene av finans- og oljekrisene i midten av 2000- og 2010-årene bidro til å trekke ned sysselsettingsandelen betydelig. En gunstigere økonomisk utvikling i årene etter oljeprisfallet har på samme måte bidratt til økt sysselsetting. Samtidig som disse økonomiske rystelsene bidro til at sysselsettingen avtok i perioder, har antallet sysselsatte likevel økt de fleste årene etter at finanskrisen slo inn.

Det er ikke bare konjunkturer som påvirker sysselsettingsandelen. Det at flere er i utdanning, og at flere utdanner seg uten å arbeide deltid eller søke arbeid ved siden av skolegang, er et eksempel. Demografisk utvikling og migrasjon kan også spille en viktig rolle. En aldrende befolkning og økt innvandring er for eksempel andre forklaringsvariabler som er blitt trukket fram for å forklare den negative utviklingen i sysselsettingsandelen (Bhuller og Eika, 2020).

Sysselsettingsandelen er høyest i Oslo, Akershus, Vestland og Troms

Sysselsettingsandelen var ved utgangen av 2022 høyest i Oslo med 71,6 prosent. Den var også over 70 prosent i Akershus, Vestland og Troms. Lavest sysselsettingsandel var det i Østfold med 63,5 prosent. Også Telemark hadde en sysselsettingsandel under 65 prosent. Dette er et regionalt mønster som har vedvart over tid.

Tabell 5.2 og figur 5.5 viser at sysselsettingsandelen varierer til dels betydelig i ulike deler av landet. Andelen var i 2022 høyest på sentralitet 3 i Troms (Tromsø), mens den var lavest på sentralitet 4 i Østfold. Det er ingen systematiske forskjeller i andel sysselsatte mellom mer og mindre sentrale kommuner. Store deler av Distrikts-Norge er i en situasjon med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft. I mange fylker var dermed sysselsettingsandelen høyest i de minst sentrale kommunene. Dette gjelder fylker på Sør-, Øst- og Vestlandet. For de nordnorske fylkene og til dels Møre og Romsdal var situasjonen omvendt. Der er sysselsettingsandelen lavest i de mindre sentrale kommunene. I Regionale utviklingstrekk 2021 fant vi at mye av de regionale forskjellene i sysselsettingsandel skyldes ulikhet i alderssammensetningen.

Forstørr bilde

Figur 5.5 Andel sysselsatte i befolkningen 15–74 år i kommuner etter fylker. 4. kvartal 2022. Prosent.

Kilde: SSB (tabell 07459). Beregninger: KDD.

Tabell 5.2 Andel sysselsatte i befolkningen 15–74 år etter fylke og sentralitet. 4. kvartal 2022. Prosent.

Kilde: SSB (tabell 07459). Beregninger: KDD.

Forstørr bilde

Figur 5.6 Andel som hverken er under utdanning eller i arbeid (NEET) i alderen 15–62 år etter sentralitet og arbeidsstyrkestatus i 2021. Prosent.

Kilde: SSB (tabell 13563). Beregning: KDD.

Lavere andel uføre i sentrale kommuner

Om lag 69 prosent av de mellom 15 og 74 år var altså sysselsatt i 2022. Det betyr ikke at 30 prosent var passive. Mange av de yngste er fremdeles under utdanning. For å få en oversikt over de som hverken er i arbeid eller under utdanning publiserer SSB tall over prioritert arbeidsstyrkestatus for alle over 15 år, også personer eldre enn 74 år.19 I figur 5.6 ser vi derfor på andelen som ikke er i arbeid eller utdanning (NEET) av de mellom 15 og 62 år. Vi ser at totalt sett er om lag 14 prosent hverken i arbeid eller utdanning, og det er relativt små forskjeller etter sentralitet. Det er derimot noen forskjeller i typer utenforskap. På sentralitet 3–6 er noe over 8 prosent uføretrygdet. Uføretrygd er en ordning som skal sikre inntekt for personer som av helsemessige årsaker ikke kan delta for fullt i arbeidslivet. Andelen med uføretrygd er særlig høy blant personer med grunnskole som høyeste utdanning og forskjellen mellom utdanningsgruppene har økt over tid. Hele 24,0 prosent av alle 18–67 åringer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning var uføretrygdet i 2022, det er en økning på over 5 prosentpoeng siden 2015. Andelene er spesielt høye for kvinner over 55 år, der om lag halvparten av dem med lav utdanning er uføre (SSB, 2023g).

I de mest sentrale kommunene er om lag halvparten av de utenfor utdanning eller arbeid i kategorien «andre». I denne kategorien er et mindretall på andre ytelser (sosialtrygd og kontantstøtte), men hoveddelen er personer med ukjent status (altså som ikke er registrert i aktivitet eller som mottaker av ytelser). Grunnen til at denne andelen er såpass høy i de mest sentrale kommunene ser ut til å være knyttet til en høy andel innvandrere. I innvandrerbefolkningen er nesten 25 prosent hverken i arbeid eller utdanning, og hoveddelen av disse (15 prosent) har ukjent status.

Sysselsettingen øker med utdanningsnivået

Sysselsettingen øker med utdanningsnivået, og det har blitt et stadig skarpere skille i arbeidsmarkedet mellom de som har fullført videregående opplæring og de som ikke har fullført. En stadig mindre andel av dem som bare har utdanning på grunnskolenivå, er i arbeid (Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge). SSB peker på at denne utviklingen mest sannsynlig skyldes en kombinasjon av flere faktorer som unges helse, endringer i velferdsordninger, samt endringer i arbeidsmarkedet. Det er for eksempel svak sysselsettingsvekst i næringer som ansetter mange unge med lav utdanning (SSB, 2018). SSB viser også at utdanningsnivå gir større ulikheter i sysselsetting enn innvandrerbakgrunn, og at innvandrernes store andel med bare grunnskole er en viktig årsak til at innvandrere har et lavere sysselsettingsnivå enn de uten innvandrerbakgrunn (SSB, 2020).

Høy deltakelse i arbeid og utdanning blant unge med yrkesfag – i alle deler av landet

Blant unge mellom 25–29 år er 86,8 prosent enten i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Andelen som er aktive på minst ett av disse områdene øker med utdanningsnivået, men de med yrkesfaglig videregående opplæring har minst like høy deltakelse som de med høyere utdanning. Figur 5.7 viser at andelen i aldersgruppen 25–29 år med yrkesfaglig eller høyere utdanning som er i arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak er over 90 prosent i alle fylker. Andelen faller noe for de med studieforberedende videregående opplæring, mens den er betydelig lavere for de med bare grunnskole. For 25–29-åringer med bare grunnskole er andelen aktive i arbeid eller utdanning lavest i Agder (63,9 prosent), mens den er høyest i Troms og Finnmark (73,7 prosent). Andelen aktive er relativt høy i Troms og Finnmark også blant de over 30 år med bare grunnskole. Dette tyder på at det i noen lokale arbeidsmarkeder kan være bedre muligheter for arbeid for de med grunnskoleutdanning enn andre steder.

Forstørr bilde

Figur 5.7 Andel av befolkningen 25–29 år som er i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, etter utdanningsnivå og fylke. 2021. Prosent.

Kilde: SSB (tabell 13678). Beregninger: KDD.

5.3 Tilgang på arbeidskraft

Rekrutteringsutfordringene er størst i Nord-Norge

Navs bedriftsundersøkelse kartlegger hver vår etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Undersøkelsen blir gjennomført blant et representativt utvalg av offentlige og private virksomheter og over 10 000 virksomheter svarte på undersøkelsen. I 2023 svarte 26 prosent av virksomhetene at de har hatt problemer med å få tak i arbeidskraft de siste tre månedene. 16 prosent oppga at de ikke fikk tilsatt noen, mens 10 prosent oppga at de tilsatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Det var virksomheter i Nord-Norge som i størst grad oppga problemer med å få tak i arbeidskraft med ønskede kvalifikasjoner, jf. tabell 5.3 (Nav, 2023).

Tabell 5.3 Estimert mangel på arbeidskraft etter fylke/region. 2023.

Kilde: Nav (2023).

I tillegg til andelen virksomheter som rapporterer om rekrutteringsutfordringer, viser tabell 5.3 Navs estimering av mangelen på arbeidskraft med bakgrunn i virksomhetenes svar. Målt i absolutte tall er mangelen på arbeidskraft estimert å være størst i Oslo, med 6 650 personer, etterfulgt av Øst-Viken, med 5 800 personer. Nav estimerer også en stramhetsindikator som viser forholdet mellom mangelen på arbeidskraft og den totale ønskede sysselsettingen (= faktisk sysselsetting + mangelen på sysselsatte). Målt ved stramhetsindikatoren er mangelen størst i Troms og Finnmark, etterfulgt av Nordland. I Troms og Finnmark er mangelen på arbeidskraft estimert til å utgjøre 3,5 prosent av den ønskede sysselsettingen.

Færre folk i arbeidsdyktig alder i distriktene kan øke arbeidskraftsmangelen

I tiårene bak oss har antallet personer i arbeidsdyktig alder økt. Dette er nå i ferd med å snu, og framskrivingene av folketallet viser at veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder vil bli betydelig svakere enn tidligere.

Hva som er «arbeidsdyktig alder» kan diskuteres, men i internasjonal sammenheng er det aldersgruppene 15–74 år, 15–64 år og 20–64 år de fleste bruker, og i Norge brukes også 20–66 år. Her ser vi på personer i alderen 15–74 år.

I distriktskommuner på sentralitet 4, 5 og 6 har antall personer i arbeidsdyktig alder til sammen økt med 9 prosent de siste 20 årene, mens det ventes en nedgang på 6 prosent de neste 20 årene. I mer sentrale kommuner ventes betydelig svakere vekst enn det som har vært tilfellet de siste 20 årene.

Forstørr bilde

Figur 5.8 Endring i antall personer i arbeidsfør alder (15–74 år), etter sentralitet. Faktiske tall 2003–2023 og framskrivinger 2023–2043 (SSBs hovedalternativ MMMM). Prosent.

Kilde: SSB (tabell 07459 og 13600). Beregninger: KDD.