Utenriksministerens forord
30-årsjubileet for EØS-avtalen i 2024 gir en god anledning til å reflektere på hvordan vi best kan sikre norske interesser i EU i en ny global og sikkerhetspolitisk kontekst. Russlands aggresjonskrig mot Ukraina har grunnleggende og varig endret det europeiske sikkerhetsbildet.
EU-samarbeidet har utviklet seg raskt de siste årene i møtet med denne utfordringen, og også – med andre store kriser og utfordringer som klimakrise og pandemien. Det pågår store omstillingsprosesser som det grønne skiftet og digitaliseringen. Koronapandemien fikk EU til å tenke nytt i samarbeidet på helseområdet, og Ukraina-krigen har synliggjort sårbarheter og behovet for styrket samarbeid for å møte felles sikkerhetstrusler. Også Norge står overfor disse utfordringene. Det stiller større krav også til oss om å ivareta norske interesser gjennom samarbeid med nære partnere i Europa.
Bærebjelken i Norges forhold til EU er EØS-avtalen. Avtalen omfatter samarbeid på helt sentrale områder som innovasjon og teknologi, informasjonstjenester, transport, energi, elektronisk kommunikasjon, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål. Avtalen sikrer norsk næringsliv tilgang til vårt største marked, med 30 land og rundt 450 millioner personer. Den ligger til grunn for norsk deltagelse i et stort antall EU-programmer. Og den sikrer Norge et regionalt ankerfeste i en verden som endres raskt.
Denne bærebjelken ligger fast, men et EU i rask utvikling krever også at vi evner å tilpasse oss. I større grad enn før møter vi et EU som er opptatt av Europas selvstendige strategiske handlingsevne, av forsyningssikkerhet for kritiske råvarer, av bærekraft og beredskap og av sammenhengen mellom sikkerhet og økonomi. Det gjelder også politikkutviklingen for det indre marked, som EØS-avtalen gjør oss til en del av. Ny politikkutvikling i EU har ofte et omfang som berører både de delene av det europeiske samarbeidet Norge deltar i, og de delene vi ikke deltar i. Samtidig innebærer vekten på strategisk autonomi at det trekkes et klarere skille mellom land innenfor og utenfor EU.
Oftere enn før møter vi EU-initiativer og programmer hvor vårt eksisterende avtaleverk ikke nødvendigvis avklarer spørsmålet om norsk deltagelse. Det krever at vi selv evner å identifisere hvor viktige norske interesser berøres, og ta stilling til hvordan disse best kan ivaretas. Der dette tilsier at vi er tjent med å delta, er det opp til oss å tydeliggjøre hvordan vår deltagelse er i både Norges og EUs interesse.
Valg til Europaparlamentet sommeren 2024 og overgang til ny Kommisjon vil kunne gi EU nye politiske prioriteringer og retning. Vi må forvente at mye av EU/EØS-samarbeidet vil rammes inn av hvordan vi klarer å komme med inngrep i den nye mandatperioden. Vi vil fortsatt være EUs nærmeste, mest pålitelige partner, og levere på våre forpliktelser. Det innebærer blant annet å redusere det såkalte «EØS-etterslepet», samtidig som vi holder et våkent blikk på ny politikkutvikling.
Ikke minst innebærer det å kjenne vår besøkelsestid. I 2024 og 2025 begynner arbeidet med å utforme en ny programperiode fra 2028 for nye EU-programmer vi deltar i. Gode, helhetlige og konstruktive norske innspill her vil bidra både til EUs programarbeid og til å sikre norske interesser for deltagelsesvilkår.
Arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2024-2025 gir en oversikt over regjeringens hovedprioriteringer og departementenes arbeid i perioden for å sikre at norske interesser ivaretas i møte med EUs politikkutforming.