Regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2024-2025

Til innholdsfortegnelse

3 Et sterkere Europa i verden

Sikkerhetspolitikk

NATO er grunnpilaren i norsk sikkerhetspolitikk. For regjeringen er det viktig at utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utfyller NATO og bidrar til å styrke det transatlantiske samarbeidet. Det er viktig å unngå en duplisering av NATO. Samtidig er det positivt at Det permanente strukturerte samarbeidet (PESCO), EUs forsvarsfond (EDF) og andre initiativer i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utvikles på en åpen og inkluderende måte overfor NATO og allierte land som ikke er medlemmer av EU. Håndteringen fra vestlig side av Russlands angrepskrig mot Ukraina viser at et nært samarbeid mellom EU og NATO er av avgjørende betydning. Regjeringen vil bidra til at dialogen og samarbeidet mellom EU og NATO videreutvikles i 2024-2025.

Den forverrede sikkerhetssituasjonen i og rundt Europa har samtidig ført til større oppmerksomhet i EU om Unionens evne til å ivareta indre og ytre sikkerhet. EUs sentrale rolle i forbindelse med reaksjonene mot den russiske invasjonen av Ukraina har bidratt til dette. Det har også vært betydelig dynamikk innenfor øvrige deler av EUs samarbeid på det forsvarsmessige- og forsvarsindustrielle området. Dette kommer til syne gjennom iverksettingen av flere nye initiativer, som Space-programmet Secure Connectivity, EDIRPA(European Defence Industry ReinforcementthroughcommonProcurementAct), og ASAP (Act in Support ofAmmunition Production). Kommisjonen legger trykk på iverksetting av initiativene, og utviklingen på det forsvarsindustrielle området ses i økende grad i sammenheng med utviklingen av EUs indre marked. Dette kommer også til syne gjennom etableringen i Kommisjonen av et nytt generaldirektorat med ansvar for forsvarsindustri og romfart.

EUs rolle på det sikkerhetspolitiske området skjer i samarbeid med NATO. Det er i norsk interesse å samarbeide med EU og EUs medlemsland for å fremme sikkerhet og forsvar, og justis- og politisamarbeid i Europa.Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Europa, innenfor de rammene som ligger i at Norge ikke er medlem av EU. Dette innebærer blant annet avholdelse av årlige sikkerhetspolitiske konsultasjoner og seminarer, løpende informasjonsutveksling med Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, samt dialog med utvalgte medlemsland. Etter invitasjon vil Norge også fremover delta i EUs krisehåndteringsøvelser.

Det er også økt fokus i EU på militær mobilitet og sikkerhet og sårbarhet i infrastrukturen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gir grunnlag for nye transportpolitiske prioriteringer. Øst-vest forbindelsene i Norden – særlig i nord – må styrkes. Fra norsk side følges dette blant annet opp i arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP) og norske innspill til EUs revisjon av retningslinjene for det transeuropeiske transportnettverket TEN-T.

Deler av Norges militære støtte tilUkraina kanaliseres via EUs fond og programmer når dette gir anledning til å yte effektiv militær støtte. Støtten har omfattet finansielle bidrag på 150 millioner kroner og militære instruktører til EUs militære treningsmisjon for Ukraina (EU MAM), samt 250 millioner kroner i støtte til ammunisjon for Leopard 2-stridsvogner gjennom EUs militære materiellstøtteordning European Peace Facility (EPF). Norges instruktørbidrag til EU MAM ble trappet opp i 2023, og dagens høye nivå vil bli videreført i 2024 gjennom å bidra med inntil 100 militært personell til treningsmisjonen.

Krigen i Ukraina har også drevet opp etterspørselen etter forsvarsmateriell i Europa, spesielt etterspørselen etter artilleriammunisjon og missiler. EU har derfor etablert to midlertidige programmer, med sikte på å øke omfanget av felles anskaffelser(EDIRPA), og utvide produksjonskapasiteten for ammunisjon og missiler(ASAP). Flere norske industriaktører har søkt om midler gjennom ASAP, og tildelingen av midler blir offentliggjort i 2024. Formålet er både å utvide produksjonskapasiteten og redusere flaskehalser. Innenfor EDIRPA gir EU støtte til tre eller flere land som går sammen om anskaffelser av europeisk forsvarsmateriell. Begge instrumenter er lansert som testprogrammer av EU, og dersom de virker etter formålet er det stor sannsynlighet for at de vil forlenges, eventuelt i noe justert form.

Norsk forsvarsindustri er sterkt eksportrettet, med Europa som et betydelig marked. Norge deltar derfor i EUs forsvarsfond (EDF), som er viktig for å sikre adgangen til det europeiske markedet, og kunne delta i utviklingen av relevante forsvarskapabiliteter. EDF er et flerårig EU-program for å styrke og videreutvikle myndighets- og industrisamarbeidet om forskning og utvikling av forsvarsteknologi. EU-støtte gjennom EDF har nå blitt tildelt i to runder, og norske industri- og forskningsmiljøer har mottatt betydelig støtte for deltakelse i en rekke prosjekter. EDF representer et viktig finansieringstilskudd ved å styrke tidligfase FoU, og prosjektene gir en helt ny mulighet for norske små og mellomstore bedrifter til å ta del i det europeiske markedet. I 2024 vil regjeringen ha særlig fokus på prosjekter med norsk deltakelse, og samtidig koble Norges deltakelse nærmere til den norske investeringsplanen og ny langtidsplan for forsvarssektoren. EU-kommisjonen vil i 2024 gjøre en interimsvurdering av EDF, et arbeid vi vil følge tett og se i sammenheng med EUs øvrige forsvarsinitiativer.

European DefenceAgency (EDA) har en viktig støtte- og implementeringsrolle i svært mange av EUs forsvarsinitiativer, og EDA og NATO har også vedtatt en felleserklæring om økt samarbeid innen kapabilitetsutvikling. Basert på avtalen Norge har med EDA legger regjeringen derfor vekt på å videreutvikle samarbeidet med byrået. Norge deltar primært i aktiviteter som bidrar til økt operativ evne, eller hvor norsk forsvarsindustri har relevant kompetanse og produkter. Norge deltar i flere forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter, samt programmer innen kapabilitetsutvikling. Norge deltar også i prosjektet om militær mobilitet i tillegg til ulike øvings- og treningsaktiviteter. Et helhetlig og bredt samarbeid med EDA setter Norge bedre i stand til å velge samarbeid innen de områdene som tjener oss best.

EU har åpnet for at tredjeland kan delta i PESCO-prosjektet om militær mobilitet, og der deltar Norge sammen med USA og Canada. Prosjektet har som mål å forbedre evnen til å forflytte militære styrker over landegrensene i Europa, et høyt prioritert område både i EU-Nato-samarbeidet og i det intensiverte nordiske forsvarssamarbeidet.

Norge har gjennomført EU-direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (forsvarsdirektivet) i norsk rett i form av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). Norsk deltakelse i ASAP vil også bli gjennomført i FOSA. Utover dette deltar Norge aktivt i Kommisjonens ekspertgruppe for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Her diskuteres kartlegging, analyse og videreutvikling av EUs indre marked for offentlige forsvarsanskaffelser. Deltakelsen er viktig både for å få innsikt i hvilken effekt forsvarsdirektivet har hatt på det europeiske forsvarsmarkedet, for å kunne diskutere juridiske problemstillinger med de andre medlemslandene, og for å være oppdatert på utviklingen i EU på dette rettsområdet, noe som er særlig viktig i lys av de anskaffelsesrettslige problemstillingene som av Ukraina-krigen medfører. Regjeringen jobber samtidig med å utforske handlingsrommet i øvrig anskaffelsesregelverk for å raskt kunne øke produksjonskapasiteten og fjerne flaskehalser i beslutningsprosesser.

EU har hevet ambisjonene i Space, gjennom iverksettingen Secure Connectivity/IRIS2, som er et nytt program for sikker global bredbåndskommunikasjon. Programmet vil være av betydning for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, for Forsvaret, og for utviklingen av norsk romindustri. Regjeringen arbeider for å muliggjøre norsk deltakelse i programmet, og har siden våren 2023 vært i uformell dialog med Europakommisjonen. Formelle forhandlinger kan starte når Europakommisjonen får et forhandlingsmandat fra Rådet. Fra norsk side ønsker vi å sluttføre forhandlingsprosessen så raskt som mulig, og målet er å ha en avtale klar i løpet av 2024.

Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) presenterte våren 2024 en europeisk forsvarsindustriell strategi; European DefenceIndustrialStrategy (EDIS). Målet er å skape en rød tråd fra kapabilitetsplanlegging via forskning og utvikling til felles anskaffelser. Eksisterende regelverk, forsyningssikkerhet og tilgang til finansiering blir også viktige problemstillinger. EDIS vil sammenfatte og sette i system de mange ordningene og programmene EU etter hvert har fått på plass, som er rettet mot forsvarsindustrien i Europa. EDIS forventes å bane vei for ny politikk på området i årene fremover. Norge bidrar med innspill til utformingen av EDIS, og Regjeringen vil følge aktivt med på ny politikk som kommer ut av dette.

For å ivareta Norges interesser når det gjelder deltakelse i EUs forsvarssamarbeid, vil regjeringen også i 2024-2025 prioritere dialogen med nærstående EU-land som Tyskland, Sverige, Finland, Danmark, Frankrike og Nederland. Norges samarbeid med EU på forsvarsområdet må også ses i sammenheng med øvrige flernasjonale samarbeidsordninger i Europa hvor nære EU- og Nato-land er med, inkludert det tysk-ledede Framework NationConcept (FNC), det britisk-ledede Joint Expeditionary Force (JEF), det franskledede Det europeiske intervensjonsinitiativet(EI2), samt Northern Group og Nordefco. Regjeringen vil fortsette å prioritere deltakelse i disse europa-baserte flernasjonale og regionale samarbeidsordningene.

Styrke evnen til å fange opp og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet

Trusselaktører bruker bevisst ulike økonomiske virkemidler for å få innpass i verdikjeder og det er viktig at myndighetene har mulighet til å fange opp dette og gjøre vurderinger av konsekvensene. I Meld. St. 9 (2022–2023) understrekes det at regjeringen vil at Norge skal jobbe for et tett, forpliktende og forutsigbart internasjonalt samarbeid om nasjonal sikkerhet og motarbeide sammensatte trusler sammen med allierte og partnere, blant annet i NATO og EU. EUs forordning om screening av utenlandske direkteinvesteringer er ikke del av EØS-samarbeidet, men oppkjøp og investeringer i en EØS/EFTA-stat vil kunne få konsekvenser for sikkerheten og den offentlige orden i en EU-medlemsstat, og omvendt. Det er derfor behov for tett samarbeid med EU om håndteringen av slik sikkerhetstruende økonomisk aktivitet. EU-forordningen har vært gjenstand for en evaluering av Kommisjonen, og både evalueringen og en eventuell justering av regelverk fra EU-hold, følges tett fra norsk side.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og Europakommisjonen la frem en strategi for økonomisk sikkerhet i juni 2023, og ytterligere tiltak i en pakke 24. januar 2024. Strategien beskriver de ulike virkemidlene EU har utviklet de siste par årene for å forsøke å begrense risikoene for europeisk økonomi når det gjelder verdikjeders motstandsdyktighet, beskyttelse av kritisk infrastruktur, teknologilekkasje og risiko for utnyttelse av økonomisk avhengighet eller økonomisk tvang. Regjeringen vil følge med på utviklingen av tiltak og deres eventuelle påvirkning på det indre marked og samarbeidet innenfor forskning og innovasjon.

Til forsiden