2 Et Europa klar for den digitale tidsalder
Digital omstilling
Digital teknologi påvirker hvordan vi lever, kommuniserer og arbeider. Den digitale omstillingen er et av EU kommisjonens seks prioriterte områder, og EUs digitale strategi skal bidra til å sikre den digitale omstillingen for innbyggere og næringsliv. EUs visjon er et menneskesentrert, bærekraftig digitalt samfunn basert på europeiske verdier.
EUs strategi «Det digitale tiåret 2030» (Digital Decade) beskriver en felleseuropeisk visjon for digital omstilling, herunder et sett målsettinger som skal nås innen 2030, knyttet til digital kunnskap, infrastruktur, digital omstilling av næringslivet og digitalisering i offentlig sektor. Regjeringen jobber for at Norge skal være tilknyttet de relevante delene av Det digitale tiåret 2030.
Norge deltar i Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) for perioden 2021–2027. DIGITAL er EUs program for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Programmet har som mål å etablere EU som en pådriver i den digitale omstillingen og bygge kapasitet innen fremtidsrettede digitale teknologier som forventes å ha stor betydning for vekst og sysselsetting i Europa de kommende årene. Satsingsområdene i DIGITAL er bruk av digitale teknologier og løsninger, tungregning, kunstig intelligens, cybersikkerhet og avanserte digitale ferdigheter. Programmet er også utvidet til å omfatte en stor satsing på halvlederteknologi (mikrobrikker) gjennom EUs Chips Act. Formålet er å styrke kriseberedskapen og redusere avhengigheten av tredjeland. Regjeringen vil følge opp den videre utviklingen av Chips Act og arbeide for at norske interesser blir ivaretatt ved en eventuell innlemmelse av Chips Act i EØS-avtalen. Regjeringen vil videre prioritere oppfølgingen av DIGITAL og arbeide for at Norge skal få mest mulig igjen for deltakelsen i programmet.
EU vedtok høsten 2022 en ny og banebrytende regulering av digitale plattformselskaper. Reguleringen består av forordningen om digitale tjenester (DSA) og forordningen om digitale markeder (DMA). Målet er å skape trygg samhandling på internett der grunnleggende rettigheter for alle brukere av digitale tjenester er beskyttet, gi større demokratisk kontroll og oversikt over plattformer, redusere risiko for manipulasjon og desinformasjon og sikre like vilkår for å fremme innovasjon, vekst og konkurranse både i EU og globalt. Kommisjonen er gitt en sentral rolle i håndhevingen av regelverket overfor de aller største plattformene og portvokterne, mens medlemslandene skal håndheve regelverket overfor mindre plattformer.
De to forordningene er EØS-relevante og aktuelle for innlemmelse i EØS-avtalen. En eventuell gjennomføring i norsk rett vil bidra til å sikre sluttbrukere og virksomheter i Norge den samme beskyttelsen og de samme rettighetene som ellers i EØS når de bruker digitale tjenester eller driver virksomhet på internett.
Regjeringen fortsetter å følge arbeidet i EU med revisjonen av forordningen om elektronisk identifikasjon(eIDAS-forordningen). Forordningen er gjennomført i norsk rett ved lov om elektroniske tillitstjenester med forskrifter. Formålet med forordningen er å sikre et velfungerende marked og oppnå et passende sikkerhetsnivå for elektronisk identifikasjon og tillitstjenester samtidig som det på visse vilkår er innført en plikt til å anerkjenne elektronisk identifikasjon (eID) og tillitstjenester fra andre medlemsland. Det er oppnådd enighet i Europaparlamentet og Rådet, og det antas at den endelige forordningsteksten vedtas og publiseres i våren 2024.
Regjeringen følger også opp Kommisjonens initiativer for revisjon av EUs regelverk om viderebruk av offentlige data (åpne data-direktivet). Det er satt ned et offentlig utvalg med mandat om å foreslå et helhetlig regelverk for viderebruk av offentlige data. Utvalget skal ta utgangspunkt i åpne data-direktivet, inkludert gjennomføringsrettsakten om datasett med høy verdi, og dataforvaltningsforordningen. NOU-rapporten skal foreligge 1. juli 2024. En viktig del av EUs arbeid med å legge til rette for dataøkonomien er etablering av felles europeiske dataområder.
Regjeringen vil følge opp arbeidet med EUs kommende nye regelverk for kunstig intelligens, KI-forordningen. Forordningen skal sikre at det gjøres tilstrekkelige risikovurderinger og iverksettes nødvendige tiltak mot anvendelser av KI som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Noen anvendelser skal også forbys. Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet ble enige om innretning på politisk nivå like før jul 2023, og det er forventet at forslaget til forordning vil bli ferdigbehandlet våren 2024. Forordningen antas å være EØS-relevant, og regjeringen arbeider for at den skal kunne bli gjeldende i Norge så snart som mulig etter EU-landene.
Den digitale infrastrukturen er selve grunnmuren i den digitale omstillingen. For å møte EUs mål for 2030 er det behov for betydelige investeringer i digital infrastruktur. Kommisjonen har varslet nye initiativer når det gjelder digitale nettverk og infrastruktur i form av en hvitbok som er ventet i februar 2024 og en «Digital Network Act» i 2025. Målet er å fremme felleseuropeiske ekomtjenester og infrastruktur, sikre investeringer i digital infrastruktur og sikre motstandsdyktig infrastruktur (herunder anbefalinger om undersjøiske kabler). Regjeringen vil følge prosessen med Digital Network Act og vil bidra med norske innspill der det er relevant.
Motstandsdyktighet i kritisk infrastruktur
Cyberangrepene øker i omfang og kompleksitet, og er en stadig økende samfunnstrussel. Beskyttelse av kritisk infrastruktur er nødvendige for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse.
I desember 2020 presenterte Kommisjonen en cybersikkerhetsstrategi og to sentrale rettsakter som digital og fysisk motstandsdyktighet i kritiske enheter, nemlig direktiv om kritiske enheters motstandsdyktighet (CER-direktivet) og direktiv om tiltak for å sikre et høyt felles nivå for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer i hele Unionen (NIS2-direktivet). Begge direktivene trådte i kraft i EU 16. januar 2023 og stiller krav til sikring av kritiske enheter i angitte sektorer. Direktivene tar utgangspunkt i en tilnærming basert på hele risikospekteret, inkludert både tilsiktede og utilsiktede farer. Hovedforpliktelsene som direktivene pålegger overfor de kritiske enhetene, er krav om etablering av sikkerhetstiltak og rapportering dersom de blir utsatt for en hendelse som virker inn på leveransen av tjenester. De to direktivene tar sikte på å oppnå en harmonisert, felleseuropeisk tilnærming til beskyttelse av kritiske enheter som leverer samfunnsviktige tjenester og forutsetter en koordinert nasjonal gjennomføring, noe regjeringen legger opp til, med Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig departement. I arbeidet med vurdering av nasjonal gjennomføring vil regjeringen se på hvordan den nylig vedtatte loven om digital sikkerhet som gjennomfører NIS1-direktivet, skal tilpasses. Norge deltar i samarbeidsgruppene som er opprettet under direktivene, NIS Cooperation Group og Critical Entities Resilience Group.
Den 18. april 2023 la Kommisjonen frem et forslag til forordning om tiltak for å styrke solidariteten og kapasiteten i EU til å oppdage, forberede seg på og reagere på trusler og hendelser innen cybersikkerhet. Forordningen etablerer blant annet et europeisk cybersikkerhetsskjold bestående av et nettverk av nasjonale og grenseoverskridende sikkerhetsoperasjonssentre (SOCer) som skal øke kapasiteten til å oppdage og håndtere trusler, gjennom økt utveksling av opplysninger og drastisk redusere tiden som brukes for å avsløre cybertrusler før de forårsaker omfattende skader og kostnader. Forordningen bygger blant annet på utlysninger i finansieringsprogrammet Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL), arbeidsprogrammet for cybersikkerhet 2021-2022, for etablering og kapasitetsbygging av sikkerhetsoperasjonssentre (SOCer). Forordningen er nært knyttet til NIS2-direktivet, og har som mål å utfylle cybersikkerhetsreguleringer som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Regjeringen vil følge EUs videre arbeidet med Kommisjonens forslag.
Norge deltar i samarbeidet innenfor ENISA, Det europeiske byrået for cybersikkerhet. ENISA er en viktig pådriver for å øke grunnsikringen i EU, primært gjennom å utforme felleseuropeiske tiltak for å styrke cybersikkerheten. ENISA er en arena for informasjonsdeling og kompetanseutveksling og gir Norge mulighet til å fremme norske synspunkter og påvirke beslutningsprosesser på cybersikkerhetsområdet i EU.
Et annet sentralt samarbeid med Europa skjer gjennom Det europeiske industri, teknologi- og forskningskompetansesenter for cybersikkerhet og nettverket av nasjonale koordineringssentre, et samarbeid som skjer i henhold til kompetansesenterforordningen. Som del av dette har Norge utpekt et nasjonalt koordineringssenter som skal støtte Det europeiske kompetansesenteret (ECCC) i Bucuresti i sitt oppdrag, som er å samordne og stimulere forskning, innovasjon og kompetanseutvikling innen cybersikkerhet i Europa. Det norske Nasjonalt koordineringssenter til forskning og innovasjon innen cybersikkerhet (NCC-NO), ble etablert 20. desember 2023 som et samarbeid mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forskningsrådet. Senteret mottar 50% av sine driftsmidler fra EU og har allerede fått godkjent et fullfinansiert prosjekt.
Maskinvare- og programvareprodukter blir i økende grad utsatt for vellykkede cyberangrep. Dette innebærer risiko og økte kostnader for brukere og samfunnet. Produktene kan for eksempel brukes til å få tilgang til nettverk og derigjennom til systemer som er tilknyttet nettverket, eller til å koordinere storskalaangrep. Europakommisjonen la i september 2022 frem et forslag til regulering av krav til cybersikkerhet i produkter med digitale elementer. Forslaget skal redusere sårbarheter i produkter som plasseres på markedet i EU/EØS, og sikre at produsentene blir ansvarlige for cybersikkerheten i produktene gjennom hele produktets livssyklus. Forslaget er et viktig bidrag til arbeidet med å styrke cybersikkerheten i EU og utfyllerNIS2-direktivet. Det er oppnådd enighet om forslaget i Europaparlamentet og Rådet, og forordningen forventes vedtatt i april 2024. Forslaget er EØS-relevant og aktuelt for innlemmelse i EØS-avtalen og er for tiden til vurdering i EØS EFTA-statene.
Finanssektoren er i stor grad avhengig av digitale løsninger og benytter seg i økende grad av tredjepartsleverandører for IKT-tjenester og -utstyr. I tillegg til at kompleksiteten i tjenesteproduksjonen og i kontraktsforholdene med IKT-leverandører har økt betydelig over mange år, opererer mange finansielle foretak og leverandører av IKT-tjenester i flere land. EU har vedtatt et nytt regelverk om digital operasjonell motstandsdyktighet, «Digital OperationalResilienceAct» (DORA), som skal gjelde i EU fra 17. januar 2025. Norske finansmarkedsaktører har lenge vært underlagt regelverk og tilsyn som skal sikre høy grad av IKT-sikkerhet. DORA vil gi mer omfattende og detaljerte krav til sikkerhet og beredskap, herunder ved bruk av underleverandører. Regelverket legger også opp til mer omfattende samarbeid på tvers av landegrensene. Finansdepartementet sendte 23. januar 2024 på høring et høringsnotat om behovet for endringer i norsk rett.
Romvirksomhet
EU har hevet ambisjonene på romområdet gjennom iverksettingen Secure Connectivity/IRIS2, som er et nytt program for sikker, global bredbåndskommunikasjon. Programmet vil være av betydning for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, samt for utviklingen av norsk romindustri. Regjeringen arbeider for å muliggjøre norsk deltakelse i programmet, og har siden våren 2023 vært i uformell dialog med Europakommisjonen. Formelle forhandlinger kan starte når Europakommisjonen får et forhandlingsmandat fra Rådet. Fra norsk side ønsker vi å sluttføre forhandlingsprosessen så raskt som mulig.
Norge deltar i EUs romprogram for 20212027. Programmet samler alle EUs tidligere romprogram i et felles program og omfatter blant annet Copernicus (jordobservasjon), Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon), GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål).
Regjeringen har startet arbeidet knyttet til norsk deltakelse i EUs neste romprogram som skal gjelde fra 2028. En spesiell utfordring er at det over tid har blitt lagt begrensninger på norsk deltakelse i EUs romsamarbeid. Regjeringen har overfor EU påpekt fordelene ved full norsk deltakelse i romprogrammet, at samarbeidet bør utvides, og at EØS-avtalen bør være grunnlaget for fortsatt samarbeid. Det foreslås at det etableres en bilateral dialog mellom Norge og EU. Flere departementer under ledelse av Nærings- og fiskeridepartementet er nå i ferd med å lage en plan for påvirkningsarbeidet frem mot 2028.
European Health Data Space
EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet ble 15. mars 2024 enige om innholdet i forordningen om det europeiske helsedataområdet («European Health Data Space»). Ved å gjøre helsedata tilgjengelig på tvers av landegrensene i Europa, innenfor rammen av personvernforordningen, sikrer man en bedre helse- og omsorgstjeneste i EU/EØS-landene, et felles marked for helsenæringen, samt bedre forskning og politikkutvikling. Formålet med forordningen er å sikre innbyggerne tilgang til egne helseopplysninger, styrke helseberedskapen og sikre et fundament for sikker tilgang til og bruk av helsedata i EU/EØS. Forordningen vil gi pasienter, helsepersonell, forskere og myndigheter bedretilgang til og mulighet til å benytte helsedata, samtidig som det legges til rette for et felles indre marked for helseteknologi og digitale helsetjenester. Norge deltar aktivt i flere av EUs prosjekter relatert til utvikling av det europeiske helsedataområdet. Det gjenstår fremdeles formelle runder i EU, før forordningen er endelig vedtatt Regjeringen følger prosessen, og vurderer konsekvenser for Norge og hvordan forordningen eventuelt skal tas inn i norsk regelverk.
Transportområdet
Digitalisering og bruk av ny teknologi er viktig på transportområdet, og Norge har gode erfaringer å bidra med inn mot EU. Det pågår mye arbeid på området i EU; blant annet er revisjonen av direktivet om intelligente transportsystemer (ITS-direktivet) nylig ferdigstilt, og innføringen av digitale førerkort på EU-nivå inngår i forslaget om revisjon av førerkortdirektivet. Det jobbes med regelverk som skal legge til rette for mer kundevennlige reiseinformasjons- og billetteringssystemer for jernbane og kollektivtransport. Regjeringen vil arbeide aktivt og konstruktivt for å få frem gode felleseuropeiske løsninger på disse områdene, basert på norske løsninger og erfaringer med Enturs nasjonale digitale infrastruktur for kollektivreiser.
Ny teknologisk utvikling er også bakgrunnen for at EU i november 2023 la frem en ny passasjermobilitetspakke, som gjelder for alle transportformer – luftfart, bane, vei og sjø. Pakken inneholder blant annet forslag til regelverk som styrker passasjerrettighetene. Formålet er å etablere rettigheter for passasjerer som kjøper multimodale reiser, styrke håndhevingen av passasjerrettigheter og styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil arbeide for at et oppdatert regelverk om passasjerrettigheter bidrar til mobilitet for alle, og styrker de reisendes rettigheter slik at klima- og miljøvennlige reiser blir mer attraktivt.
Trafikksikkerhet inngår i EUs satsing på bærekraftig mobilitet. I mobilitetsstrategien setter EU mål om en halvering av antall drepte og hardt skadde i veitrafikken fra 2020 til 2030 og nær null trafikkdrepte i 2050. Bruk av ny teknologi, som intelligente transportsystemer, kunstig intelligens og selvkjørende kjøretøy, er viktig for økt sikkerhet på veiene i Europa. Holdningsskapende arbeid knyttet til fart, rusmidler og bruk av bilbelte, førerkort og kjøretøykontroll er også viktig. Regjeringen deler EUs ambisjoner for reduksjon i antall drepte og hardt skadde i Nasjonal transportplan 2022-2033.
Kommisjonen foreslo sommeren 2023 en ny regelverkspakke som skal fremme trafikksikkerheten og bidra til at EU kommer nærmere målet om den europeiske nullvisjonen. Regelverkspakken består av forslag til revisjon av førerkortdirektivet og direktivet om grensekryssende håndheving av trafikkovertredelser samt forslag til nytt direktiv om tilbakekall av førerrett. Regjeringen følger dette arbeidet tett og jobber aktivt for å medvirke i utviklingen av EU-/EØS-retten på disse områdene. Regjeringen vil følge opp trafikksikkerhetsarbeidet også gjennom andre fora, blant annet gjennom deltakelse i EUs høynivågruppe for trafikksikkerhet og annet aktuelt regelverksarbeid, herunder oppfølging av det reviderte ITS-direktivet.
En økonomi som fungerer for folk
Arbeidsliv
Regjeringens sentrale mål i arbeidslivspolitikken er å styrke arbeidstakernes rettigheter og sikre en bedre maktbalanse i arbeidslivet. Regjeringen skal jobbe for å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår, forsterke trepartssamarbeidet og stimulere til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere. For å oppnå dette vil regjeringen føre en aktiv politikk i EØS-samarbeidet, og utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å finne gode og balanserte løsninger for både arbeidsfolk og næringslivet, som ivaretar den norske arbeidslivsmodellen.
EU har den senere tiden tatt mange nye initiativer, både lovgivningsmessige og andre, innenfor rammen av EUs sosiale søyle. Regjeringen støtter EUs intensjon om å styrke den sosiale dimensjonen, men mener det er viktig at de ulike nasjonale arbeidslivsmodellene respekteres. Regjeringen arbeider løpende med å vurdere om og eventuelt hvordan de ulike EU-rettsaktene på dette området skal innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. I dette arbeidet inngår blant annet forordningen om å opprettelse av European Labour Authority (ELA), som ble innlemmet i EØS-avtalen 8. desember 2023. ELA skal styrke det europeiske samarbeidet knyttet til grensekryssende arbeidskraft. Dette vil blant annet understøtte regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Videre vurderes gjennomføring av et nytt direktiv om vern av personer som varsler om brudd på EU-lovgivning.
I påvente av at direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår blir innlemmet i EØS-avtalen, ble det høsten 2023 vedtatt lovendringer for å gjennomføre det i norsk rett for blant annet å styrke beskyttelsen for arbeidstakere med atypisk tilknytning til arbeidslivet. Lovendringene vil tre i kraft 1. juli 2024. EU har siden desember 2021 forhandlet om et forslag til direktiv som skal styrke arbeidsvilkårene for personer som arbeider via digitale arbeidsplattformer. Rådet og Europaparlamentet kom til en foreløpig politisk enighet i februar 2024. Direktivforslagets mulige konsekvenser for norsk rett, herunder dets EØS-relevans, er under vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Det forventes nye initiativer fra EU om regulering av fjernarbeid og retten til å koble fra digitale verktøyer(the right to disconnect). Regjeringen vil følge denne utviklingen tett, i nært samarbeid med arbeidslivets parter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i forbindelse med dette lyst ut et oppdrag for å undersøke og få mer kunnskap om ulike problemstillinger knyttet til retten til å koble fra, og følger samtidig andre igangsatte forskningsinitiativer knyttet til de aktuelle problemstillingene.
Et ordnet arbeidsliv og kampen mot sosial dumping er viktige for regjeringen, også på europeisk nivå. Regjeringen arbeider for at regelverket på veitransportområdet utformes slik at det reduserer mulighetene for misbruk og svindel knyttet til sosiale rettigheter og trafikksikkerhet. Norske myndigheter vil fortsatt arbeide for å styrke samhandlingen med kontrollmyndigheter i andre EU/EØS-land, blant annet gjennom økt kontrollsamarbeid som følge av reglene i Mobilitetspakke 1, som ble tatt inn i EØS-avtalen 18. mars 2022.
I 2022 la Kommisjonen frem en kunngjøring om velfungerende og bærekraftig lokal passasjertransport på bestilling, altså for det meste drosjer og utleiebiler. Meddelelsen har vært en del av bakgrunnsmaterialet for det regjeringsutnevnte utvalget som vurderer rammeverket for fremtidig drosjeregulering. Regjeringen ønsker en regulering av drosjenæringen som sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår og et godt drosjetilbud i hele landet. Utvalget skal fremme forslag til fremtidig regulering som skal ligge innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen.
På luftfartsområdet la regjeringen i januar 2023 frem Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart, som inneholder en rekke tiltak for å ivareta arbeidsvilkårene for ansatte i luftfarten og sikre like konkurransevilkår særlig mellom flyselskaper i det indre marked. Gjennomføringen av tiltakene innebærer at Samferdselsdepartementet deltar løpende i ekspertsamarbeidet ledet av Kommisjonen, der en klarere forståelse av reglene om utsendte arbeidstakere og lovvalg i arbeidsforhold er sentrale mål. Videre deltar Luftfartstilsynet i det nye samarbeidet i regi av European Labour Authority (ELA), der deling av informasjon om utsendte arbeidstakere mellom nasjonale tilsynsmyndigheter er et viktig tema.
Finansiell stabilitet og velfungerende markeder
Gjennom EØS-avtalen har norsk finansnæring og norske forbrukere tilgang til EUs indre marked, med fri tjenesteyting basert på like rammebetingelser. Norsk finansnæring er viktig for kapitaltilgangen for norsk næringsliv. EØS-avtalen sikrer at norsk finansnæring er en integrert del av EUs indre marked og at norske myndigheter kan delta i felleseuropeisk tilsyn og regelverksutvikling. Det bidrar til å forenkle tilgangen til kapital for norske bedrifter og styrker norske myndigheters evne til å føre tilsyn med foretak som opererer over landegrensene.
Etter finanskrisen i 2008 og 2009 har antallet regelverkstiltak på finansområdet fra Kommisjonen økt markant. Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EØS-regler, som igjen ofte bygger på internasjonale anbefalinger. Regjeringen vil sikre at norske foretak og markeder fortsatt kan ha en velfungerende tilknytning til det indre marked.
EU er i gang med å gjennomføre evalueringer og revisjoner av sentrale deler av finansmarkedsregelverket. Fremover er det ventet revisjoner av innskuddsgaranti- og krisehåndteringsregelverket, regelverket for børsnoteringer og makrotilsynsregelverket. I tillegg er det lagt frem forslag til endringer i solvensregelverket for forsikringsforetak, verdipapirregelverket, fondsregelverket og kapitalkravsregelverket for banker. Regjeringen vil opprettholde den norske innskuddsgarantien på minimum to millioner kroner.
Regjeringen følger med på utviklingen i finansmarkedsreguleringen i EU, og søker aktiv medvirkning for å ivareta norske interesser. Regjeringen vil fremheve prinsippet om at lik risiko bør reguleres likt. Dette er viktig for å unngå at risikoen bygger seg opp der den er minst regulert, og for å sikre at lik type virksomhet følger de samme regulatoriske prinsippene.
Regjeringen legger særlig vekt på hensynet til finansiell stabilitet. Finansiell stabilitet og evnen til økonomisk vekst henger tett sammen. Regjeringen vil blant annet fortsette å påpeke nødvendigheten av nasjonal fleksibilitet i utarbeidelsen av regelverk og krav, inkludert i kravene til egenkapital og likviditet i banker, slik at reguleringen så langt som mulig kan tilpasses det nasjonale risikobildet og nasjonale strukturelle forhold.
Skattelovgivning og EØS-avtalen
Selv om EUs sekundærlovgivning om harmonisering av skatteregler ikke er en del av EØS-avtalen, danner EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte og fri bevegelighet rammer for hvordan norsk skattelovgivning kan utformes. Sekundærlovgivningen på skatteområdet er også relevant, fordi det kan gi viktige avklaringer om forholdet mellom fri bevegelighet og handlingsrommet for skatteregler som motvirker skatteomgåelse og ivaretar behovet for å beskytte skattefundamentet. Regjeringen vil derfor følge tett og arbeide aktivt med å påvirke utviklingen av EU-/EØS-retten på disse områdene. Bestemmelsene om offentlig støtte er av stor betydning for norske skatte- og avgiftsregler. I 2021 ble ca. 52 prosent av all offentlig støtte i Norge tildelt gjennom om lag 20 ulike støtteordninger integrert i skatte- og avgiftssystemet.
Regjeringen støtter EUs innsats for å motvirke skatteomgåelse og uthuling av skattegrunnlaget, og vil særlig følge med på den videre behandlingen av Kommisjonens forslag til direktiv som skal forebygge misbruk av skallselskap. Videre vil regjeringen følge EUs arbeid med å gjennomføre OECD/G20s Inclusive Frameworks to-pilarløsning for skattlegging av store flernasjonale konsern.
Regionalpolitikk
Nord-Norge er en del av Arktis. I et område med store avstander, lavt folketall og høy strategisk verdi er det internasjonale samarbeidet over landegrensene viktig for utviklingen. Fylkeskommunene har over lang tid utviklet politisk dialog og samarbeid med naboene i finske, svenske og russiske regioner. Samarbeidet med Russland er nå suspendert. Det har store konsekvenser for landsdelen og da spesielt Øst-Finnmark og gjør det ønskelig å styrke samarbeidet med Finland og Sverige. Dette er utfordringer vi deler med flere medlemsland som Finland, de baltiske statene og Polen. Fylkeskommune samarbeider på flere internasjonale arenaer inkludert EUs program for grenseregionalt samarbeid Interreg.
EØS-midlene
Arbeid for sosial dialog og trepartssamarbeid vil være satsingsområder i neste periode med EØS-midler som Regjeringen nå forhandler med mottakerlandene. Dette er viktige verktøy for å sikre arbeidstakeres rettigheter og anstendige arbeidsvilkår for alle. Inkludert vil være støtte til innsats for å bekjempe grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Viktige partnere vil være fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, offentlige myndigheter, og sivile samfunnsorganisasjoner.
Innsats for å styrke kvinners rettigheter og sikre kjønnslikestilling vil være integrert i samtlige programområder i nye perioden med EØS-midler, herunder kvinners rett til økonomisk deltakelse. Innsatsen vil omfatte målrettet støtte til kvinnelige entreprenører, blant annet gjennom kapasitetsbygging og mentorskap i tillegg til finansiell støtte. EØS-midlene bidrar således til å støtte opp under regjeringens handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk (2023–2030).