Neste kapittel

Forrige kapittel

1 En grønn europeisk giv

Utslippskutt og veien til et karbonnøytralt Europa

Europas grønne giv er EUs sektorovergripende vekststrategi for å nå målet om et klimanøytralt EU innen 2050. EU har nylig skjerpet og videreutviklet sin klima- og miljøpolitikk for å sikre overgangen til en ressurseffektiv sirkulær økonomi som sikrer naturverdier og begrenser forurensing. Nytt og forsterket regelverk følges opp i medlemslandene og på fellesskapsnivå. Regjeringen vil jobbe for gode og rettidige EØS-prosesser, og vil fortsette å følge ny politikk- og regelverksutvikling i EU på prioriterte områder tett. Det skal vedtas et stort antall underliggende rettsakter for å presisere og utdype nylig vedtatt klima- og miljøregelverk, samtidig som arbeidet med å utvikle ny politikk for Europas grønne omstilling fortsetter på EU-nivå.

I 2019 ble EU, Norge og Island enige om å samarbeide om oppnåelsen av våre respektive klimamål for 2030 under Parisavtalen. I dette ligger det at Norge tar del i hele EUs klimaregelverk i perioden 2021-2030. EU vedtok i 2020 å forsterke sitt mål for reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 til 55 prosent sammenlignet med 1990. Gjennomføring av regelverkspakken «Klar-for-55» skal sikre at dette målet nås. Regjeringen vil videreføre klimasamarbeidet med EU og jobber for å avklare om, og i så fall på hvilke vilkår, det reviderte klimaregelverket vil gjøres gjeldende for Norge.

EU skal fastsette et nytt klimamål for 2040, og prosessen ble påbegynt i EU våren 2024. I februar 2024 la Kommisjonen frem forslag om å redusere utslippene med 90 prosent. Norge forbereder egen innmeldelse i 2025 av en ny forpliktelse under Parisavtalen for tiden etter 2030. Regjeringen følger tett med på utviklingen i EUs klimaarbeid, gitt vårt nære samarbeid.

Sirkulærøkonomi

Norge støtter opp under EUs forsterkede produktrammeverk, som en del av arbeidet med å oppnå en mer sirkulær økonomi. Her står EUs nye økodesignforordning sentralt som et overordnet rammeverk for fastsettelse av kravene til miljømessig bærekraftige produkter, og for å tilpasse produkters livsløp til en klimanøytral, ressurseffektiv og sirkulær økonomi som reduserer avfall. Dette rammeverket vil med få unntak gjelde for alle produkter.

Regjeringen følger også tett med på nye regelverk innenfor særlig fem prioriterte verdikjeder, nemlig batterier og kjøretøy, emballasje, elektriske og elektroniske produkter, plast og tekstiler. Verdikjederegelverkene omfatter bærekraft, herunder sosial bærekraft, i hele produktets livsløp. Dette inkluderer hensynet til bærekraft i verdikjeden som finner sted utenfor EU/EØS, som for eksempel utvinning av essensielle metaller for batteriproduksjon. EU jobber nå for å utvikle en rekke underliggende rettsakter, både når det gjelder økodesignforordningen og de prioriterte verdikjedene, som vil ha stor klima- og miljømessig betydning.

Den sirkulære økonomien må utvikles innenfor rammen av et strengt kjemikalieregelverk, og de farligste stoffene må tas ut av kretsløpet når avfall skal gjenvinnes til nye produkter. Norge har over tid jobbet for en styrking av kjemikalieregelverket REACH som regulerer produksjon og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i produktene vi omgir oss med. Regjeringen vil arbeide for at den nye Kommisjonen får et høyt ambisjonsnivå i kjemikaliepolitikken, som inkluderer en revisjon av REACH.

Nytt EU-regelverk vil også legge til rette for at forbrukerne kan treffe gode miljøvalg. Regelverket vil blant annet bidra til at forbrukerne får pålitelig og relevant informasjon om produktenes miljøegenskaper, forhindre villedende miljøpåstander og miljømerking («grønnvasking») og legge til rette for mer reparasjon og ombruk.

Grønn Allianse og industripartnerskap

Grønn Allianse (GA) signert i april 2023 har som mål å fremme grønn omstilling i Norge og EU, både i industri og samfunn, samt sikre norsk deltakelse i europeiske verdikjeder. Norge prioriterer innenfor rammene av GA følgende områder:

Energi: styrke energidialogen mellom Norge og EU, med vekt på områder som CCS, hydrogen og vindkraft til havs.
Industri: Norge signerte i mars 2024 industripartnerskap på bærekraftige verdikjeder for batterier og mineraler (landbasert). Målsettingen er å støtte etablering og utvikling av batteri- og mineral/råvare-verdikjeder i Europa. I tillegg til industripartnerskap med EU, har Norge også etablert bilaterale industripartnerskap med flere sentrale EU-medlemmer som f.eks. Frankrike og Tyskland. Disse tilrettelegger for grønn omstilling og verdikjedeutvikling, samt styrker norsk eksport. Industripartnerskapene kan videre bidra til å styrke Norges muligheter for å påvirke EUs prosesser som har relevans for norsk verdiskaping og norsk næringsliv.
Grønn luftfart: etablere et samarbeid med EU om fremskyndet innfasing av null- og lavutslippsluftfart i Europa, slik at de første kommersielle nullutslippsflyene tas i bruk i Norge så snart teknologien tillater det.
Grønn skipsfart: etablere en strukturert dialog med EU om tilrettelegging for grønn omstilling av skipsfarten. Særlig fokus på å realisere flere grønne korridorer for skipstransport med nullutslipp, adressere barrierer knyttet til teknologiutvikling, sikkerhet og kompetanse, samt utvikling av et bindende IMO-regelverk for å begrense spredning av invaderende marine arter ved begroing av skipsskrog.
Naturrisiko: dele kunnskap og bidra til bevissthet om naturrisiko i offentlig og privat virksomhet i Norge og EU.
Forskning: videreutvikle dialogen med EU for å sikre Norge bedre tilgang til tverrfaglige initiativ og initiativ som delvis faller utenfor rammen av EØS-avtalen.
Omstilling til lavutslippssamfunn: etablere et nærmere samarbeid med EU knyttet til samfunnsoppdrag «Klimanøytrale og smarte byer» under Horisont Europa, for å løfte arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunn og bidra til utvikling og formidling av kunnskap om aktuelle tiltak og innsatser.
Samarbeid utenfor Europa: etablere et nærmere samarbeid med EU knyttet til internasjonalt klima- og miljødiplomati, norske bidrag til kunnskap og erfaring på lavkarbon-løsninger og fornybar, deling av norske erfaringer i klimaomstillingen (eks. grønn mobilitet) samt mulige innovative finansielle instrumenter. En mulig norsk oppkobling til EUs Global Gateway vurderes.
Tropisk skog og avskogingsfrie verdikjeder: etablere et tettere samarbeid med EU om støtte til utviklingsland for å gjennomføre og overholde nytt europeisk regelverk for avskogingsfrie forsyningskjeder.

Listen over prioriteringer er dynamisk og videreutvikles/oppdateres i samarbeid mellom berørte departementer og koordineres av UD.

EUs arbeid med kritiske råvarer

Norge har store forekomster av kritiske mineraler som vil være viktige for det grønne og digitale skiftet. Gjennom Grønt industriløft vil regjeringen bidra til å utvikle europeiske verdikjeder for kritiske råvarer, herunder utvinning, prosessering og gjenvinning. Målet er å sikre involverte parter forutsigbar og stabil tilgang til kritiske råvarer over tid. Regjeringen er i hovedsak positive til ambisjonen i Kommisjonens forslag, og nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp Kommisjonens forslag til Critical Raw Materials Act(CRMA) som vil tre i kraft i EU i mai 2024. Norsk posisjon til forordningsforslaget ble utarbeidet sommeren 2023.

Videre følger det av regjeringens mineralstrategi at Norge gjennom internasjonale partnerskap skal styrke rammevilkårene og øke robustheten for norsk mineralutvinning og norsk mineralbearbeidende industri og verdikjedene på dette området. Norges inngåelse av et industripartnerskap med EU våren 2024 har et særlig fokus på mineraler og råvarer. Regjeringen er også positive til et samordnet samarbeid mellom EU og USA om å sikre verdikjeder for kritiske råmaterialer under paraplyen som ligger i Minerals Security Partnership (MSP), noe som vil kunne være en viktig møteplass for å diskutere utfordringer og mulige felles tiltak.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp Kommisjonens forslag til Net Zero Industry Act (NZIA) som er ventet å tre i kraft i EU i løpet av våren 2024. NZIA er en del av EUs grønne industriplan og et sentralt element i EUs tilsvar til den amerikanske klimapakken IRA (Inflation Reduction Act). NZIA handler om å legge til rette for økt produksjon i Europa av industriprodukter og komponenter som er nødvendige for å sikre fornybar energiproduksjon. Sammen med Critical Raw Materials Act (CRMA) skal NZIA bidra til økt selvforsyning og redusert importavhengighet i EU av teknologier som er viktige for den grønne og digitale omstillingen og oppnåelsen av klimamålene. Norsk posisjon til forordningsforslaget ble utarbeidet og oversendt EU sommeren 2023. Regjeringen er i hovedsak positive til ambisjonene og innholdet i Net-Zero Industry Act, selv om noen av elementene i forslaget oppleves som utfordrende.

Norge har lang tradisjon for en kunnskapsbasert, helhetlig og forsvarlig ressursforvaltning som legger til rette for lønnsom, bærekraftig og forsvarlig kommersiell virksomhet i tråd med havrettens prinsipper.  Norge vil innenfor denne rammen bruke sin havkompetanse til å undersøke om utvinning av mineraler på havbunnen kan utføres på en bærekraftig måte som tar hensyn til miljøet.  Det legges opp til kunnskapsinnhenting i statlig regi i tillegg til den kunnskapen som skal hentes inn av lisensierte private aktører. Tilgang til nok mineraler er avgjørende for overgangen til lavutslippssamfunnet. Havbunnsmineraler kan bli en ny kilde, forutsatt at utvinningen kan skje på en lønnsom og bærekraftig måte.

Energisamarbeid med EU

Norge er en stor energinasjon, og vårt kraftmarked har i flere tiår vært del av et felles nordisk marked som igjen er integrert i Europa. Norge er den største produsenten og eneste nettoeksportøren av olje og gass i Europa, og det er viktig at vi har ryddige markedsforhold og like konkurransevilkår. Norge er, og vil fortsette å være, en svært viktig eksportør av olje og naturgass til Europa.

Regjeringen vil arbeide for at det nordiske og europeiske samarbeidet på energiområdet videreføres og styrkes på en måte som er i tråd med Norges interesser som energi- og industrinasjon. Energipolitikken skal sørge for at vi beholder kontroll over alle avgjørelser med betydning for norsk energisikkerhet og for den videre utbyggingen av kraftproduksjon i Norge. Det offentlige eierskapet til vannkraftressursene i Norge ligger fast.

Energiregelverket i EU har gjennomgått en rekke revisjoner de senere år. I tiden omkring 2009 utviklet EU et mer omfattende energiregelverk som blant annet skulle bidra til at energisystemet kunne håndtere økt innslag av fornybar energi, bidra til forsyningssikkerhet, konkurransekraft og oppnåelse av energi- og klimamålene for 2020. Deler av dette regelverket, som fornybardirektivet fra 2009 den tredje energimarkedspakken, samt bygningsenergidirektivet, er innlemmet i EØS-avtalen.

Under «Ren energipakken»-pakken fra 2018 har EU oppdatert og revidert regelverket, for å legge til rette for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. En rekke rettsakter om organiseringen av kraftmarkedet, fornybar energi, energieffektivisering og tiårige energi- og klimaplaner ble vedtatt. Regelverket ble revidert og oppdatert gjennom den såkalte ‘Klar-for-55-pakken som ble lagt frem i 2021. EU etablerte i 2022 initiativet «REPowerEU» med mål om raskest mulig å bli uavhengig av russisk gass. «REPowerEU» økte ambisjonsnivået for både utbygging av fornybar energi og energieffektivisering, og nye virkemidler og tiltak er blitt lansert.

I 2022 ble også energiinfrastrukturforordningen (TEN-E forordningen) revidert, blant annet i lys av EUs klimalov. Utbygging av energiinfrastruktur for havvind, hydrogen og CO2 av felleseuropeisk interesse er et viktig formål med forordningen, og utbyggingen i Nordsjøen er en viktig del av dette. Tre norske prosjekter for CO2-infrastruktur har fått status som PMI-prosjekter under forordningen, i tillegg til ett hydrogenprosjekt.

EU har revidert regelverket for gassmarkedet. Formålet er å legge til rette for et marked for naturgass, fornybare gasser og gass med lave utslipp, samt et marked for hydrogen.

Hydrogen er et viktig politisk satsingsområde i EU. Norge ønsker å bidra til utviklingen av et marked for hydrogen i Europa. Hydrogen produsert med lave utslipp kan bidra til å avkarbonisere flere sektorer.

Regjeringen arbeider nå med en grundig vurdering av de enkelte rettsaktene for å avklare norske posisjoner og ivareta norske interesser.

Norge er Europas viktigste gassleverandør og dekker over en fjerdedel av EUs gassbehov. I EU er naturgass en viktig energikilde til kraftproduksjon, til oppvarming og i industrielle prosesser. EU-landene har et stort importbehov, og vil ha det også i årene fremover. Russlands militære invasjon av Ukraina har hatt store konsekvenser for energimarkedet i EU. Et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel og så høye leveranser som mulig, er viktig for å styrke energiforsyningssikkerheten i Europa.

Norge vil kunne holde eksporten av naturgass på et høyt nivå de neste 4-5 årene. Etter det vil produksjonen gradvis avta. Nedgangen vil akselerere i 2030-årene, med mindre vi oppdager og utvikler nye ressurser. Det vil være nødvendig å gjøre ytterligere investeringer i årene fremover for å kunne opprettholde leveransene. Dette er initiativer som EU-siden støtter, senest ved felleserklæringen fra 2022 om forsterket energisamarbeid mellom EU og Norge.

Gasskraft til erstatning for kullkraft vil redusere klimagassutslipp i Europa. Gasskraft er også nødvendig for å sikre kraftforsyningen fra kilder som har økende en økende andel variabel fornybar energi, som sol og vindkraft. For å bidra til oppnåelse av klimamålene har EU foreslått et mål der gass brukt i EU på sikt gradvis avkarboniseres, bl.a. ved bruk av karbonfangst og -lagring samt at økende bruk av biogasser og lavkarbonhydrogen.

Etablering av kommersiell fangst, transport og lagring av CO2 er viktig for å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge som gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Det norske prosjektet Langskip vil bidra vesentlig til utviklingen av CO₂-håndtering som et effektivt klimatiltak og etablere infrastruktur som kan benyttes av europeisk industri.

Bærekraftig finans

Regjeringen har stilt seg bak EUs mål om å legge til rette for finansiering av omstillingen til en bærekraftig økonomi. EU har de senere årene vedtatt flere EØS-relevante regelverksendringer som har som mål å gi aktørene i finansmarkedene bedre tilgang til informasjon om hvordan selskaper påvirker og påvirkes av bærekraftsforhold. Nye regler om selskapers bærekraftsrapportering ble vedtatt i 2022, mens regler om grønne obligasjoner ble vedtatt i 2023.

Klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien) er et sentralt tiltak for å legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Taksonomien skal på sikt utvides til å dekke flere sektorer og aktiviteter. Finansdepartementet gir i samråd med andre departementer jevnlig innspill til arbeidet i EU med å videreutvikle taksonomien. Målet er å sikre at systemet kan være et verktøy for norske virksomheter som ønsker å finansiere virksomhet som allerede er bærekraftig, eller som ønsker å omstille sin virksomhet i en bærekraftig retning.

EUs offentliggjøringsforordning skal bidra til å forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestorer om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeslutninger. EU-kommisjonen varslet i desember 2022 en evaluering av forordningen. Finansdepartementet følger evalueringen av forordningen tett, blant annet gjennom medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finans.

Utdanning, forskning og innovasjon

Utdanning, forskning og innovasjon er grunnleggende for å nå EUs ambisjon om det grønne skiftet. Norge deltar fullt ut i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og i programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Erasmus+). Norge bidrar også aktivt i arbeidet med Det europeiske forskningsområdet og Det europeiske utdanningsområdet. Formålet er blant annet å fremme konkurransekraft og et grønt og digitalt skifte. EUs politikk og prioriteringer er i stor grad sammenfallende med prioriteringer i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og deltakelsen i det europeiske samarbeidet støtter opp under nasjonale satsinger. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med EU innenfor forskning, innovasjon og utdanning.

Norge har sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer innenfor klima, miljø og energi. Disse miljøene har hatt meget god uttelling i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Klima, miljø og energi er gode eksempler på hvordan norske aktører bidrar til å styrke det norske avtrykket i europeisk politikk. Et annet eksempel er Norges finansiering av nasjonale eksperter, slik som en ny stilling i DG Research and Innovation med fokus på bærekraftig maritim transport i enhet for Clean Transport Transition fra 2024.

Sjømat

Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. EU-markedet tar nær 60 prosent av Norges samlede sjømateksport, og er dermed uten sammenligning det største markedet for norsk sjømat. Norge er på sin side EUs største sjømatleverandør. Norsk sjømat møter imidlertid fortsatt tollbarrierer og et komplisert system for importkvoter i EU. Høye tollsatser for flere produkter virker begrensende på handelen og mulighetene for bearbeiding av sjømat i Norge. Den nye avtalen mellom Norge og EU om markedsadgang for fisk skal gjennomføres i 2024 og vil bidra til å bedre handelsbetingelsene for visse produkter. Tilrettelegging av økt handel med sjømat vil understøtte viktige målsetninger i EUs grønne giv, herunder målsetningen om mer bærekraftige matsystemer. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å sikre best mulig markedsadgang for sjømat på EU-markedet

Mattrygghet

Regelverket på matområdet er i all hovedsak omfattet av EØS-avtalen, mens handelspolitikk overfor tredjeland, landbrukspolitikken og fiskeripolitikken faller utenfor EØS-avtalen. Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at kvaliteten på sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkningene produktet utsettes for i hele produksjonsprosessen. Europakommisjonens matstrategi«Fra fjord og jord til bord» fra 2020 bygger på dette grunnsynet og er en viktig pilar i Europas grønne giv. Målet er å redusere miljø- og klimaavtrykket fra matproduksjonen, beskytte innbyggernes helse og sikre levebrødet til de økonomiske aktørene. Strategien skal også bidra til et bærekraftig matsystem og gjennomføring av 2030-agendaen og dens bærekraftsmål, Paris-avtalen og målene i biodiversitetskonvensjonen.

Hele matkjeden er omfattet, også atferdsendring for å fremme sunt og bærekraftig kosthold, forbedret helse og redusert matsvinn. Omstillingen som fra fjord og jord til bord-strategien legger opp til, griper inn i landbruks-, havbruks-, fiskeri-, handels-, klima-, miljø-, ernærings-, folkehelse- og matpolitikken og forsterker behovet for å betrakte at matsystemet i et bredere helse- og miljøperspektiv.

Strategien er bred, og gjennomførte og varslede initiativene dekker områder som både innenfor og utenfor EØS-avtalen. Regjeringen vil vurdere EØS-relevansen nærmere i hvert enkelt tilfelle, og bruke handlingsrommet i EØS-avtalen aktivt for å ivareta norske hensyn og interesser. Store deler av regelverket på matområdet blir direkte berørt ettersom flere initiativer er varslet innenfor EØS-relevant regelverk. Regelverket for det indre marked skal gjennomgås og nytt regelverk skal sikre at produksjon og forbruk vris i en grønn og bærekraftig retning. Dette regelverksarbeidet vil bli fulgt opp på ordinært vis i samarbeid med Mattilsynet.

Mange av tiltakene i EUs matstrategi kan få betydning for områder som i utgangspunktet ikke er EØS-relevante, da regelverksinitiativene under denne strategien følger hele verdikjeden. Regjeringen vil gå nøye gjennom dette og ivareta norske interesser. Gjennom tiltakene som er varslet for å stimulere til en mer sirkulær økonomi, vil det komme krav om å dokumentere produktenes bærekraft, inkludert krav som berører produksjonen.

Gjennom Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet deltar Norge i EUs arbeid med The European Food Security CrisisPreparedness and ResponseMechanism (EFSCM), som vurderer tiltak for å forbedre samarbeidet mellom offentlig og privat sektor og evaluerer risikoer når kriser oppstår. Gjennom dette arbeidet har vi blant annet bidratt til opprettelsen og utformingen av «EUs Food supply and security dashboard» som holder oversikt over ulike indikatorer som kan påvirke forsyningskjedene og matsikkerheten i det europeiske markedet.

Transportsektoren

Regjeringen vil jobbe for å nå målene om å redusere klimagassutslippene i transportsektoren, for å nå Norges internasjonale klimaforpliktelser og ta aktivt del i Europas klimaarbeid. På transportområdet gjelder dette særlig regelverkene i «Klar for 55»-pakken, og norske myndigheter jobber aktivt med relevante aktiviteter, fora og regelverksinitiativ knyttet til grønn mobilitet. Kommisjonen la sommeren 2023 frem regelverkspakken

Greening FreightPackage, som har fokus på grønnere godstransport på vei og blant annet inneholder forslag til et endringsdirektiv om tillatte vekter og dimensjoner i kommersiell veitransport. Uttalte mål er å redusere drivstoffutslipp, effektivisere transporten i det indre marked, øke regeletterlevelsen i internasjonal transport og ivareta trafikksikkerheten. Regjeringen støtter insentiver for å øke bruken av mer miljøvennlige tunge kjøretøy, og vil samtidig jobbe for å bevare fleksibiliteten til å kunne ta i bruk visse vogntogkombinasjoner som vi har gode erfaringer med i Norden.

På transportområdet er EUs målsettinger i hovedsak de samme som regjeringens, men på jernbaneområdet har regjeringen et annet syn enn EU på konkurranse ved inngåelse av persontogavtaler. Her er regjeringen tydelig på at konkurranse ikke er vårt foretrukne virkemiddel for å få et godt togtilbud, og vi vil fortsette dialogen med DG MOVE med sikte på å få unntak fra kravene til konkurranseutsetting i Norge. Regjeringen vil også jobbe aktivt for å fremme norske interesser og dele informasjon om velfungerende løsninger og utfordringer knyttet til jernbanedrift under krevende klimatiske og geografiske forhold. Regjeringen vil sikre nasjonal kontroll på jernbaneområdet. Dette vil kunne ha strategisk betydning for å sikre opprettholdelsen av grunnleggende nasjonale funksjoner. Videre innebærer det å være oppmerksom på forslag til rettsakter som er innrettet mot sentralisering av vedtaksmyndighet, slik at norske myndigheter ikke mister kontroll på jernbaneområdet, og at velfungerende norske ordninger og et høyt sikkerhetsnivå kan opprettholdes. Dette gjelder særlig for EUs pågående arbeid med å revidere reglene om sertifisering av lokomotivførere, men også ved revidering av reglene om fordeling av infrastrukturkapasitet og sikkerhetsbestemmelser. Regjeringen har bidratt med erfaringer fra den velfungerende norske ordningen med en sentral fagskole for lokomotivførerutdanningen.

Det transeuropeiske transportnettverket TEN-T omfatter alle transportformer og er ryggraden i det europeiske transportsystemet. Retningslinjene for TEN-T setter krav til standarder på infrastrukturen og når disse skal være gjennomført. Utviklingen av TEN-T er en avgjørende forutsetning for EUs indre marked og er viktig for Norge ettersom et godt utviklet transportnett over grensene gir oss bedre tilgang til våre viktigste handelspartnere og bidrar til bærekraftig og effektiv transport. Regjeringen jobber aktivt med EUs pågående revisjon av TEN-T-retningslinjene og har ved flere anledninger spilt inn norske posisjoner og arrangert høringsmøter. Samferdselsdepartementet er i dialog med Kommisjonen om mulige justeringer i de norske TEN-T-kartene slik at disse er mest mulig oppdatert, blant annet med tanke på den geopolitiske situasjonen.

Norge ligger godt an i europeisk sammenheng til å oppfylle kravene til ladeinfrastruktur. Det er i norsk interesse at vi kan kjøre elbilene våre på et sammenhengende nett av ladestasjoner i Europa. Ny forordning om infrastruktur foralternative drivstoff (AFIR) omhandler i hovedsak utrulling av ladeinfrastruktur for elbiler. Norge har kommet langt i europeisk sammenheng og har gode erfaringer å bidra med inn mot EU.

Regjeringen støtter EUs arbeid med strengere CO2-utslippsstandarder for kjøretøy og mener dette er et godt virkemiddel for å bidra til å oppnå klimamålene og kutte i utslippene fra transportsektoren. EU har de siste to årene vedtatt nye og skjerpede utslippskrav til alle kjøretøykategorier, og selv om regjeringen kunne ønsket enda mer ambisiøse krav, så vil regelverket bidra til å legge til rette for reduksjon av utslippene av klimagasser fra transportsektoren. I 2024 har Kommisjonen varslet at den vil legge frem en melding om en økning i andelen nullutslippsfirmabiler.

EU-regelverket ReFuelEUAviation er nå vedtatt i EU. Dermed har vi fått et felleseuropeisk omsetningskrav til bærekraftig flydrivstoff. Omsetningskravet blir gradvis opptrappet fra 2025. Regjeringen vurderer å harmonisere det nasjonale omsetningskravet til luftfart i Norge med ReFuelEU Aviation.

På luftfartsområdet la Kommisjonen høsten 2020 frem et oppdatert forslag til regelverk for det europeiske luftrommet, Single European Sky (SES II+). Dette regelverket legger sterkere fokus på miljøgevinster og effektiv bruk av luftrommet og redusert fokus på kostnadsreduksjoner enn i gjeldende lovgivning. Det har vært betydelig uenighet mellom Rådet og Europaparlamentet. Regjeringen følger diskusjonene i EU-systemet, og det er en viss optimisme til at et kompromiss kan oppnås i løpet av våren 2024.

EØS-midlene

Regjeringen jobber nå med å forberede forhandlingene med mottakerlandene om neste periodes EØS-midler. Innsats for grønn omstilling vil være ett av tre hovedsatsingsområder. Målrettede tiltak vil omfatte støtte til ren energi, energi sikkerhet, forurensing av luft, vann og jord, karbonfangst og -lagring, biodiversitet og økosystemer, klimatilpasning og sirkulær økonomi, samt lokal og nasjonal forvaltning. Samtidig som privat sektors anerkjennes for sin rolle som en viktig aktør for å realisere grønn omstilling og sikre en bærekraftig økonomi, vil det også bli lagt ned en betydelig innsats gjennom offentlig støtte til innovasjon og næringsutvikling. Fokus vil være på grønn og blå vekst og verdiskaping gjennom utvikling av nye og mer bærekraftige teknologier og produksjonsprosesser, produkter og tjenester. Denne innsatsen knyttes til Norges politikk for grønt industriløft og Grønn Allianse med EU. Flere andre programområder vil også bidra til grønn omstilling, herunder forskning og utdanning, lokal utvikling, kultur, sivil samfunnet, krisehåndtering og beredskap.