Mål 1: God kvinnehelse hele livet

Forstørr bilde

Kvinnehelse i et livsperspektiv

God helse er en viktig forutsetning for å leve et godt liv. Det er et politisk mål at hele befolkningen skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted, alder og etnisitet. Kjønn som dimensjon i helse er viktig av flere årsaker. Som omtalt i kapittel 1 vil biologiske og fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn, rollemønstre, sosial ulikhet og forbruk av helse- og omsorgstjenester påvirke kvinners og menns helse og atferd på ulik måte. Det er dermed ikke et mål at alle skal behandles likt, men at alle skal tilbys gode, tilpassede og likeverdige helsetjenester, uavhengig av kjønn. Denne strategiens perspektiv er å peke ut retning for forhold som har betydning for kvinners helse.

Unge kvinner

En trygg oppvekst og omsorgssituasjon har stor betydning for barns og unge kvinners helse i voksen alder. Både gutter og jenter kan utsettes for vold i oppveksten, men jenter rapporterer i større grad å ha blitt utsatt for flere typer vold enn hva gutter gjør.5 Å bli utsatt for vold og overgrep kan gi alvorlige og langvarige konsekvenser, både for fysisk og psykisk helse. Barn som utsettes for vold, har også økt sannsynlighet for å bli utsatt for ny vold i voksen alder.6 Jenter er også i langt større grad enn gutter utsatt for seksuelle overgrep og krenkelser (ibid). I patriarkalsk orienterte familier der familiens ære er sterkt knyttet til kvinnenes seksualitet, kan jenter og kvinner være særlig sårbare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.7 Noen jenter står også i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse, og noen lever med ulik grad av senskader etter dette. Det er anslått at det per 2013 var om lag 17 300 jenter og kvinner i Norge som kan ha blitt utsatt for kjønnslemlestelse.8 Vold kan ta mange former og være fysisk, psykisk, seksuell, digital og økonomisk. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også vold og kan påvirke helsen til dem som rammes. Kvinner utsettes i langt større grad for alvorlig og gjentakende partnervold.9

Psykiske og fysiske helseutfordringer i befolkningen kan forebygges ved å rette innsats mot å forhindre og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Regjeringen lanserte i 2023 en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av voldsutøvere. I planen inngår også tiltak for å forebygge og videreutvikle behandlingstilbudet til jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse. Regjeringen skal også legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Mange unge kvinner oppgir å ha psykiske helseproblemer. Både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten oppgir at antallet unge kvinnelige pasienter og brukere er økende. Det er ulike forklaringer på denne utviklingen. Blant annet er det vist at sosiale medier sammen med store prestasjonskrav i samfunnet skaper et krysspress som påvirker selvbildet og mestringsfølelsen hos unge kvinner negativt.10

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. I Meld. St. 23 (2023–2033) Opptrappingsplan for psykisk helse peker regjeringen ut en retning for utvikling av politikken på hele psykisk helsefeltet. Den viser til at det må settes inn sterkere innsats for å forebygge psykiske plager og lidelser. Samtidig må terskelen for å få hjelp bli lavere, og de med alvorlige psykiske lidelser må få mer helhetlig behandling og oppfølging.

Skeive skårer vesentlig dårligere enn resten av befolkningen på livskvalitetsvariabler (SSB). I livskvalitetsundersøkelsen fra 2022 oppgir 48 prosent av ikke-heterofile at de har lav tilfredshet med sin egen psykiske helse, mens 25 prosent av heterofile svarer det samme (SSB).11 Levekårsundersøkelsen blant skeive viser betydelige levekårsutfordringer i disse gruppene, særlig blant bifile og transpersoner.12 Mange i gruppen unge mennesker med kjønnsdysfori eller kjønnsinkongruens forteller at de møter minoritetsstress i hverdagen, har tung symptombelastning og opplever sin kjønnsidentitet som en betydelig utfordring.13 Regjeringen lanserte våren 2023 en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Handlingsplanen skal vare fram til 2026. Innsatsen er særlig rettet mot å bedre livskvaliteten til LHBTIQ+-personer, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. I Folkehelsemeldinga (2023–2026) og i statsbudsjettet for 2024 er det varslet at det tas sikte på å legge fram en ny strategi for seksuell helse. I strategien blir det blant annet viktig å legge vekt på de positive sidene ved seksualitet.

Like muligheter for alle barn og unge har svært høy prioritet i regjeringen. Et nytt langsiktig arbeid for å redusere økonomiske forskjeller og øke sosial mobilitet er satt i gang, og arbeidet skal omtales i en ny stortingsmelding som kommer i 2025.

Voksne kvinner

Kvinnehelseutvalget løfter fram behovet for å prioritere arbeidet med å sørge for gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose og å utvikle tilbud i vulvapoliklinikker i hele landet. En nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose er etablert ved Oslo universitetssykehus. Regionale helseforetak utreder også om det er behov for å sentralisere behandlingen av de mest avanserte tilfellene, eventuelt om det bør opprettes regionale tverrfaglige behandlingstjenester for endometriose og adenomyose.

Det pågår et arbeid med å forbedre behandlingen av kvinner med lipødem. Norske fagmiljøer har uttalt at det er mangelfullt kunnskapsgrunnlag om hvem som bør tilbys kirurgisk behandling. I 2022 startet et nasjonalt forskningsprosjekt i regi av Haraldsplass diakonale sykehus. Flere hundre pasienter har vært med i prosjektet, og over 100 pasienter skal følges i fem år fram til 2027. De fleste med lipødem bør få fysioterapi, trening, kompresjonstøy, hjelp til livsmestring og hjelp til å oppnå vektstabilitet, men noen pasienter trenger operasjon for plagene. Resultatene av den store studien kan gi grunnlag for bedre behandlingstilbud til kvinner med lipødem.

Diabetes type 2 og svangerskapsdiabetes rammer skjevt, og rammer oftere personer som kommer fra sosioøkonomisk vanskelige kår, og i større grad minoritetsgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet jobber sammen med Helsedirektoratet om fornyelse av nasjonal diabetesplan.

Migrene rammer særlig kvinner. Det har de senere årene kommet flere nye legemidler mot migrene, både til akutt og forebyggende behandling. De regionale helseforetakene har, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, fått i oppdrag å utrede behovet for et spesialisert regionalt eller nasjonalt tilbud til pasienter med hodepine, herunder organisering, kapasitet, kompetanse og lokalisering.

Regjeringens folkehelsemelding tar opp muskel- og skjelettlidelser og viser til at disse lidelsene er vanligste årsaker til sykefravær. For kvinner er de også vanligste årsak til uføretrygd. Flere kvinner enn menn har smerte-, og muskel- og skjelettlidelser. Om lag 30 prosent av kvinner har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Kvinner er spesielt utsatt for beinskjørhet (osteoporose) og hoftebrudd samt inflammatoriske lidelser som rammer muskel- og skjelettsystemet. I forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan vedtok Stortinget bl.a. at de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd skal oppdateres. Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket.

Tilbudet til ufrivillig barnløse er oftest inseminasjon av sæd fra kvinnens partner eller en donor, eller in vitro-fertilisering (IVF) av eggcelle utenfor livmoren med sæd fra mannlig partner eller fra donor. Fra 2021 er også eggdonasjon tillatt i Norge. Om lag 3000 barn blir født årlig ved hjelp av assistert befruktning. Flere kvinner og par lever likevel som ufrivillig barnløse. Regjeringen vil derfor øke kunnskapen blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder.

En god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er viktig for kvinners helse, for familien og for å gi barn en god start på livet. Svangerskaps-, føde- og barseltilbudet skal gi den enkelte kvinne god oppfølging, en trygg fødsel og et godt fødetilbud. Kvinnehelseutvalget peker på at kvinner med innvandrerbakgrunn er en særlig sårbar gruppe i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Regjeringen støtter Norske kvinners sanitetsforenings tilbud om flerkulturell fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner i en sårbar livssituasjon (flerkulturell doula), og siden 2023 er det blitt bevilget to millioner kroner årlig til tiltaket. Regjeringen er opptatt av at foreldrestøttende tiltak og tidlig innsats fra de kommunale tjenestene. En god start for barnet forutsetter at foreldrene får støtte og kjenner trygghet.

Helsedirektoratet publiserte i 2023 en revidert nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Retningslinjen anbefaler mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til dem som trenger det. Helsedirektoratet har i 2024 publisert revidert nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027) er svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen et prioritert område. Det er et mål i planen å gi et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging. Helsedirektoratet har i tillegg fått i oppdrag å gjøre regelverket om ammefri bedre kjent og praktisert.

Kvinner når overgangsalderen i 40–50-årsalderen, og et anslag er at tre av fire kvinner opplever fysiske, psykiske og kognitive endringer i denne perioden.14 For mange skjer dette i en tid i livet der omsorgsoppgavene fremdeles er mange, og der arbeidslivet også kan kreve mye av den enkelte. Kvinnehelseutvalget påpeker at det er behov for mer åpenhet om kvinners helse i overgangsalderen. De understreker behovet for at kvinner får god tilgang til oppdatert kunnskap om ulike plager som følger av overgangsalderen, og hvilke tiltak og livsstilsvalg kvinner kan gjøre for å ivareta god helse, oppleve mestring og forebygge sykdomsutvikling og sykefravær. Overgangsalder hos kvinner bør inngå som del av den målrettede kunnskapsformidlingen til tjenesteytere både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Vi får stadig mer kunnskap om overgangsalderen. Regjeringen vil derfor også be Helsedirektoratet om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget og sikre at informasjon om overgangsalder når kvinner, herunder nytten av hormonbehandling. I tillegg er det behov for å vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling for kvinner som ønsker og vil ha nytte av slik behandling.

Voksne kvinner står oftere i et press mellom krav i arbeidslivet, omsorg for barn og familie og som pårørende til aldrende foreldre. Rollen som pårørende til mennesker med ulike hjelpebehov har fått økt oppmerksomhet i politisk sammenheng, og det kommer særlig til uttrykk i Helsepersonellkommisjonens rapport fra 2023.15 Samfunnet er i stor grad avhengig av pårørendes innsats for mennesker som har behov for hjelp og støtte. Store omsorgsoppgaver bidrar til at noen pårørende selv får behov for helse- og omsorgstjenester som følge av belastningen, eller at de faller ut av arbeidslivet. Sentralt her er at kvinner i tillegg til å yte pårørendeinnsats samtidig utgjør majoriteten av de ansatte i helse- og omsorgstjenesten, som står overfor betydelig knapphet på personell, ifølge Helsepersonellkommisjonen. Tiltak for å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse er fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikk (2024). Den peker på sentrale trekk ved samspillet mellom helsepolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringen har, i tråd med kvinnehelseutvalgets forslag, nedsatt et utvalg som skal utrede kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær. Forholdet mellom ansvaret for å gi omsorg til pårørende og arbeidsdeltakelse inngår i mandatet. Mandatet omfatter også betydningen av arbeidsforhold og arbeidsmiljø for helse gjennom kvinners livsfaser, med særlig blikk på reproduktiv helse, overgangsalder og sykdommer og helseutfordringer som i større grad rammer kvinner, som muskel- og skjelettplager og migrene.

Pårørende utgjør en ressurs som tjenestene må støtte og spille på lag med. Mange pårørende står i krevende situasjoner over tid, noe som kan gå ut over deres egen helse og livskvalitet. Regjeringen følger derfor opp Pårørendestrategien og handlingsplanen (2021–2025). Pårørendestrategien har tre mål: 1) Å anerkjenne pårørende som en ressurs, 2) god og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid, 3) at ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre. Handlingsplanen inneholder seks innsatsområder med tilhørende tiltak som i sum skal bidra til å løfte pårørendes situasjon, og oppnå strategiens hovedmål for å bidra til å ivareta og inkludere pårørende. Helsedirektoratet har i 2024 fått i oppdrag å oppsummere og vurdere erfaringene med strategien og handlingsplanen, samt å komme med forslag til om og eventuelt hvordan feltet bør følges opp etter endt planperiode. Regjeringen lanserte samarbeidsverktøyet Pårørendeavtaler i september 2024. Verktøyet skal bidra til pårørendemedvirkning, bedre informasjon og mer forutsigbarhet for pårørende. Helsedirektoratet har innarbeidet samarbeidsverktøyet som en del av Pårørendeveilederen.

Kvinnehelseutvalget peker på at eldre kvinner lever lenger, men har færre friske leveår enn menn. Mange av de typiske lidelsene eldre kvinner utvikler, kan forebygges eller utsettes ved at kvinnene selv tidlig setter i gang med helsefremmende aktiviteter. Kunnskap om kosthold og ernæring, daglig fysisk aktivitet, styrke- og balansetrening og andre helsefremmende levevaner kan bedre voksne kvinners mulighet til å opprettholde god helse og fysisk funksjon og å forebygge sykdomsutvikling i alderdommen. I denne sammenheng understreker kvinnehelseutvalget viktigheten av at også de eldste får mulighet til økt digital kompetanse, både for å ha tilgang til viktig helseinformasjon og for å forhindre eller avhjelpe kommunikasjonssvikt. Regjeringen har satt i gang arbeidet med oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen (Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring. Bu trygt heime). Reformen skal sørge for en mer helhetlig eldrepolitikk og peker i retning av at fellesskapet skal stille opp når eldre trenger det, og at eldre som har behov for det, får tilbud om støtte til å håndtere digitale tjenester. Program for et aldersvennlig Norge16 har satt i verk en rekke tiltak som blant annet vil legge forholdene til rette for at man selv starter tidligere med å planlegge bedre for egen alderdom for å opprettholde egenmestring lenger. Det kan være sosial og fysisk aktivitet, kompetanse og digitale ferdigheter og å tilpasse bolig og økonomi. Programmet skal bidra til at kommunene i samarbeid med andre aktører skaper mer aldersvennlige omgivelser, og redusere barrierer for deltakelse. Eldre mennesker skal oppleve trygghet og sosial inkludering som bidrar til økt livskvalitet, fysisk og sosial aktivitet og bedre helse.

Funksjonsnedsettelse har innvirkning på opplevd helse. I 2020 oppga 37 pst. av kvinner med funksjonsnedsettelse at de hadde dårlig helse, mot 10 pst. av kvinner i befolkningen generelt. Samtidig bruker personer med funksjonsnedsettelse vesentlig mer av nesten alle typer helsetjenester enn befolkningen generelt. Kvinner med funksjonsnedsettelse benytter helsetjenester i større grad enn menn med funksjonsnedsettelse. Dette stemmer overens med en europeisk rapport som finner at kun 20 pst. av kvinner med funksjonshemming oppgir å ha god eller svært god helse (sammenlignet med 23 pst. av menn med funksjonshemming), og så mange som 7 pst. av kvinnene og 6 pst. av mennene med nedsatt funksjonsevne opplevd et udekket behov for medisinsk behandling.17 Personer med funksjonsnedsettelse har opp mot tre ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Kvinner med funksjonsnedsettelse er mer utsatt enn menn med funksjonsnedsettelse. Noe som gjør kvinnenes situasjon ekstra vanskelig, er at flertallet av overgriperne er personer som de har et fortrolig forhold til, eller står i et avhengighetsforhold til, som partnere, foreldre og søsken, samt pleie- og omsorgspersonell.

Samiske kvinners levekår og helse

I Folkehelserapporten18 oppsummerer Folkehelseinstituttet (FHI) at samiske kvinner og menn rapporterer om generelt dårligere helse enn den øvrige befolkningen. Flere samiske enn ikke-samiske kvinner har livsstilssykdommer som overvekt og diabetes, mens risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er på samme nivå som for befolkningen ellers. Samiske kvinner rapporterer også om økt forekomst av psykiske plager og sykdommer sammenliknet med øvrig befolkning, og antall selvmord har vært signifikant høyere i den samiske populasjonen (ibid). SAMINOR er en helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk, norsk og kvensk bosetting. Det er en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen. Målet er å fremme god helse, bidra til å forebygge lidelser, og forbedre helsetjenestetilbudet for alle. Befolkningsundersøkelsen SAMINOR 219 viste at samer i større grad enn ikke-samer rapporterer å ha vært utsatt for vold, og at samiske kvinner er langt mer utsatt for seksuell vold som barn og voksne enn menn. Sametinget vedtok i 2023 en egen handlingsplan mot vold. Sametinget har også bidratt i arbeidet med Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. I innspillene pekte Sametinget på behovet for mer forskning, manglende kompetanse i hjelpeapparatet, holdningsendringer og voldsforebyggende arbeid i skole og barnehage. Utfordringene og tiltak er nærmere omtalt i Sametingets melding om likestilling, «Sábme jállu». Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet har ansvaret for datainnsamlingen til SAMINOR 3. Innsamlingsperioden pågår i perioden 2023 til desember 2025. Formålet med Saminor 3 er blant annet å få kunnskap om utbredelsen av og risikofaktorer for sykdom, bidra til å forebygge lidelser og forbedre helsetjenestetilbudet for alle samer. Regjeringen bidrar i finansieringen av Saminor 3.

Den samiske befolkningen har helseutfordringer som til dels skiller seg fra den øvrige befolkningen. Forhold som fornorskingspolitikk, samehets og disponering av areal (beitekrisen) blir pekt på som årsaker til helseutfordringer. I 2023 leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport20 om fornorskingspolitikken mot samene. Kommisjonen kartla at vold har vært brukt mot den samiske befolkningen, over lang tid og på flere samfunnsarenaer. Dette har vært med på å prege det samiske samfunnet både på individuelt og kollektivt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet la i mars 2024 fram Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Stortingsmeldingen omtaler blant annet hvordan folkehelsepolitikken bedre kan ivareta den samiske befolkningens, herunder samiske kvinners, helse og livskvalitet og tilpasse tilbudet bedre til deres behov. Meldingen framhever en større erkjennelse av betydningen av samisk kultur og språk for samers helse og deltakelse. Regjeringen er i gang med å utarbeide en nasjonal handlingsplan mot samehets.

Helsekompetanse blant kvinner

Regjeringen mener det er viktig med økt oppmerksomhet om helsekompetanse, fordi det skaper forutsetninger for god helse både for hvert enkelt menneske og på befolkningsnivå. Helsekompetanse innebærer menneskers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger om egen helse. Det kan være beslutninger om levevaner og sykdomsforebyggende tiltak og om å mestre sykdom og være en aktiv deltaker i behandling og oppfølging i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å øke helsekompetansen i befolkningen. Helse- og omsorgstjenestens innsats for å øke helsekompetansen i befolkningen vil være viktig i det videre arbeidet.

Kvinnehelseutvalget uttrykte bekymring for at kvinner med samisk bakgrunn, kvinner med minoritetsbakgrunn samt papirløse innvandrere og flyktninger, opplever særlige utfordringer i møte med helse- og omsorgstjenestene. Dette kan ha sammensatte årsaker, men dreier seg ofte om lav helsekompetanse, språkbarrierer, fordommer og stereotype forestillinger som kan stå i veien for tilgang til og samarbeid med helse- og omsorgstjenestene. For kvinner med minoritetsbakgrunn og papirløse innvandrere og flyktninger kan også lave eller manglende lese- og skriveferdigheter være en relevant årsak. Utvalget understreker viktigheten av å gjennomføre spissede tiltak for å øke helsekompetansen i ulike befolkningsgrupper. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023) peker for eksempel på at helse- og omsorgstjenestene skal sørge for å tilpasse muntlig og skriftlig kommunikasjon til brukernes helsekompetanse, og drive opplæring av ansatte til å fremme helsekompetanse og kulturkompetanse. Et godt eksempel er nettstedet Zanzu som gir informasjon om graviditet, fødsel og barseltid på arabisk, engelsk, farsi, fransk, norsk, polsk, somali, tigrinja og tyrkisk rettet mot innvandrere og andre med kort botid (Zanzu.no).

Helsepersonell må ha kulturforståelse og kunnskap om behovene til samiske kvinner og minoriteter og kvinner med innvandrerbakgrunn. De må også ha praktiske ferdigheter om brukerne og pasientenes helsekompetanse. Blant annet har både masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie og helsesykepleierutdanningen allerede formulert læringsutbytte om helsekompetanse.

Ved revidering av forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS skal det vurderes om helsekompetanse, kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er tilstrekkelig ivaretatt.

Å styrke helsekompetansen i befolkningen vil også gi gode betingelser for at flere kritisk kan vurdere helseinformasjon som spres, for eksempel i sosiale medier. Å utvikle digitale og tilgjengelige plattformer og digitale helsetjenester som er kunnskapsbasert og kvalitetssikret, er tiltak som bidrar til å løfte helsekompetansen i befolkningen som helhet.

Deltakelse i frivilligheten har stor verdi for enkeltmennesker, både de som er med som frivillige, og de som bruker frivillige tilbud og aktiviteter. Hele tiden møtes mennesker til aktivitet og felleskap. Dette er for mange viktige arenaer for sosialisering og kunnskapsutvikling. Her kan blant annet verdien av å gjøre noe nyttig og verdien av bedre fysisk og psykisk helse fremmes for alle aldersgrupper. Den frivillige innsatsen er avgjørende for å skape gode og levende lokalsamfunn. Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoners viktige samfunnsrolle og ønsker å skape gode rammevilkår for at frivilligheten skal oppleves som inkluderende, representativ og med like muligheter for deltakelse. Årlig fordeler staten rundt 11 milliarder kroner i tilskudd til frivillig sektor, som grunn- eller driftsstøtte over ulike tilskuddsordninger eller som enkeltstående tilskudd til øremerkede mottakere. Regjeringen vil organisere de offentlige støtteordningene på en måte som gjør frivilliges drift så enkel og forutsigbar som mulig. Regjeringen har derfor samlet statlige tilskudd til frivillige organisasjoner i en ny portal på nett, «tilskudd.no», som skal gjøre det lett for alle å finne fram til aktuelle tilskudd på de fleste samfunnsområder. Det er 136 tilskudd på ett sted med informasjon om søknadsfrister, hva man kan søke om støtte til mm. Regjeringen vil vurdere videre samordning og forenkling av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner.

Det er ulik tilgang til gode helsetilbud, aktiviteter og informasjon om rettigheter og muligheter i befolkningen. Frivilligheten spiller en viktig rolle for å bedre tilgangen til helsetilbud. Pasient- og brukerorganisasjoner sitter på mye kunnskap, de har brede nettverk og bidrar til folkeopplysning, normalisering og økt helsekompetanse. Organisasjonene er viktige bidragsytere i folkehelsearbeidet, også gjennom offentlige prosesser. På denne bakgrunnen vil frivillige lag og organisasjoner lokalt og nasjonalt ha en viktig rolle i å nå fram med helsefremmende informasjon til ulike grupper av kvinner. Tiltakene kan bli mer treffsikre og nye målgrupper kan nås ved å involvere pasientorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner i den videre innsatsen på helsekompetanse. Frivillige organisasjoners stemme er viktig i politikkutformingen, og de kan bidra til å formidle kjønnsperspektivet på en god måte.

Kvinners helse, levevaner og livskvalitet

Levekårsundersøkelsen om helse fra 201921 viste at omtrent 80 prosent i alderen 16 år og eldre vurderer egen helse som god. Undersøkelsen viste at det var liten forskjell mellom kvinner og menn i opplevd helse. Forventninger til egen helse varierer imidlertid med alder og kjønn. Med økende alder justeres krav og forventninger til egen helse og kapasitet, men samtidig øker forekomsten av helseproblemer.22

Generelt sett har det vært liten endring i kvinners egenvurderte helse fra 2002 og fram til i dag (ibid.). Andelen med dårlig helse ser imidlertid ut til å ha økt noe blant kvinner, men ikke blant menn. Andelen med dårlig helse øker mest blant yngre kvinner, mens andelen med dårlig helse er redusert over tid for eldre kvinner.23

Det er flere kvinner enn menn som er lite fornøyd med sin fysiske og psykiske helse. Det er rapportert om økning i psykiske helseplager hos både unge kvinner og unge menn de siste tiårene, men økningen er mest uttalt for unge kvinner, og ensomhet er mer utbredt. Det viser datainnsamlinger fram til 2019. 2425 Det er behov for mer kunnskap om årsaker til økningen, inkludert kunnskap om hvordan økningen henger sammen med for eksempel skolestress, skjermbruk og bruk av sosiale medier, søvnproblemer, ensomhet og så videre.

Forskjeller i søvn mellom kjønnene begynner tidlig i livet, og kvinner rapporterer dårligere søvnkvalitet og har høyere risiko for insomni/søvnløshet og rastløse bein enn menn.26 Søvn kan påvirkes av variasjoner i reproduktive hormoner, stress, depresjon, aldring, livsendringer og andre faktorer. I en stor amerikansk undersøkelse rapporterte 30 prosent av gravide kvinner og 42 prosent av kvinner etter fødsel at de sjelden får en god natts søvn, sammenliknet med 15 prosent blant alle kvinner generelt.27 Kvinner opplever flere søvnproblemer i overgangsalderen og i årene etter.28

I utredningen fra kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5) framkommer det at kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn, og at sju av ti brudd rammer kvinner. Det er om lag 9000 hoftebrudd i året. Hoftebrudd har sammenheng med muskel- og skjeletthelse, herunder osteoporose, fysisk funksjon og risiko for fall. Fallskader og medfølgende brudd er en større bidragsfaktor til helsetap enn kreft og hjerte- og karsykdommer. Kostnader ved hoftebrudd hos eldre utgjør ni milliarder kroner årlig.29 Blant de nasjonale rådene om fysisk aktivitet er styrke- og balansetrening anbefalt minst to ganger i uken for voksne over 65 år. Det er dokumentert at slik trening reduserer risikoen for fall. Det vises til regjeringens arbeid med forebygging av alvorlige fallulykker i nærmiljøet og i hjemmet, både som ledd i det helhetlige folkehelsearbeidet og i forebyggingsarbeid i helse- og omsorgstjenestene. Det pågår et arbeid med å videreutvikle nullvisjonsarbeidet om fallforebygging, blant annet skal Helsedirektoratet utrede hva kommunene trenger av kunnskapsstøtte for å jobbe med fallforebygging. Tiltaket ses i sammenheng med oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 og nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet. Tiltaket inngår også i Bo trygt hjemme-reformen.

Under halvparten av 15-årige jenter er tilstrekkelig fysisk aktive, og jenter er gjennomgående mindre fysisk aktive enn gutter i samme alder.3031 Det er også en tendens til at godt voksne og eldre kvinner er mindre fysisk aktive enn menn i samme alder.32 For begge kjønn er aktivitetsnivået for lavt, og for barn og unge kan det se ut til at utviklingen går i feil retning. Både barn, unge, voksne og eldre tilbringer mye av våken tid i ro, viser landsomfattende kartlegginger av fysisk aktivitet og tid til ro. Dette er urovekkende i lys av kunnskapen vi har om betydningen av regelmessig fysisk aktivitet for å fremme fysisk og psykisk helse, styrke muskel- og skjeletthelse, samt beskytte mot sykdom, herunder ikke-smittsomme sykdommer og for tidlig død. Det er et stort potensial for en friskere befolkning gjennom blant annet daglig fysisk aktivitet og ved å redusere tid i ro og stillesitting. Helsedirektoratet la i april 2024 fram en rapport33 om nye helseeffekter av fysisk aktivitet. Rapporten presenterer gevinstene i estimerte leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved ulike nivåer av fysisk aktivitet. Den viser at det er betydelige gevinster å hente både på samfunns- og individnivå, dersom flere er fysisk aktive i tråd med nasjonale råd om fysisk aktivitet. Gevinsten oppnås for begge kjønn i alle aldersgrupper. For eksempel kan personer i 60-årene vinne 9,9 friske leveår ved å andre atferd fra fysisk inaktiv til fysisk aktiv.

Stortinget har i anmodningsvedtak 687 bedt regjeringen «om at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen og en særlig kartlegging av minoritetshelse». Folkehelseinstituttet har fått midler til å gjennomføre datainnsamlingen med styrket innsats for å rekruttere godt blant minoritetsbefolkningen. Undersøkelsen vil også bidra til bedre kunnskapsgrunnlag om minoritetskvinners helse.

På andre områder har kvinner mer gunstige forhold som påvirker helsen, og oppgir oftere høyere skår for opplevelse av støttende relasjoner enn det menn gjør. Bruk av tobakk, alkohol og narkotika har nær sammenheng med utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, og er blant de viktigste modifiserbare risikofaktorene for tidlig død og for tap av friske leveår globalt.34

I Norge er daglig røyking like utbredt blant kvinner som blant menn. Daglig røyking er mest utbredt blant voksne over 50 år og blant personer med kort utdanning, lav inntekt og blant dem som står utenfor arbeidslivet.35 Røyking av og til og snusbruk daglig eller av og til er mest utbredt blant personer under 50 år, og er mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Imidlertid har det vært en økning i både av og til-røyking og snusbruk blant kvinner i senere år (ibid).

Menn drikker oftere enn kvinner, og de drikker mer per drikkesituasjon. I gjennomsnitt drikker menn om lag dobbelt så mye alkohol som kvinner.36 I alle aldersgrupper har menn to til tre ganger så høy risiko som kvinner for å utvikle alkoholbrukslidelser.37 Andelen eldre som oppgir å drikke alkohol og som oppgir å drikke ofte (2 ganger per uke eller oftere), har økt betydelig de siste tiårene.38 Dette skyldes i hovedsak at flere eldre kvinner drikker alkohol. Kvinner tåler ikke like mye alkohol som menn, og eldre mennesker har lavere toleranse for alkohol enn yngre, blant annet på grunn av redusert muskelmasse og lavere metabolisme. Bruk av vanedannende legemidler er utbredt blant eldre og er mer utbredt blant kvinner enn menn.39 Kombinert bruk av alkohol og legemidler kan føre til økt risiko for skader og ulykker.40

Hyppig og langvarig narkotikabruk medfører risiko for både akutte og kroniske helseskader. Den mest alvorlige konsekvensen er tidlig død. Antall narkotikautløste dødsfall har vært forholdsvis stabil i Norge i årene 2002–2022, og andelen kvinner som har dødd på grunn av narkotikabruk har variert omkring 30 prosent. De fleste dødsfallene er knyttet til bruk av opioider som morfin, kodein og heroin (Narkotika i Norge, 2023).

Unge menn er tydelig overrepresentert ved rusproblemer og dødsfall som følge av narkotikabruk. Det er imidlertid observert en økning i cannabisbruk og kokainbruk blant unge kvinner de siste par årene. I tillegg til konsekvenser for den fysiske og psykiske helsen kan cannabisbruk og bruk av sentralstimulerende stoffer som kokain øke risikoen for ulykker, kriminalitet samt for frafall fra skole/arbeidsliv.

Det har vært et økende antall kvinner som dør av narkotikautløste dødsfall siden 2013. I 2013 døde 58 kvinner, og i 2023 døde 115 kvinner. Dette gjenspeiler aldringstrenden blant høyrisikobrukere av rusmidler og ofte blant kvinner er dette knyttet til bruk av høye doser av reseptbelagte opioider ved kroniske smertetilstander. Hovedandelen er kvinner rundt 50 år, og de har oftere høyere utdanning. De har i mindre grad fengselsdommer eller mottatt rusbehandling siste år før dødsfallet sammenliknet med de som dør av heroin. De har oftere hentet ut opioider på resept. En betydelig andel av disse er i kontakt med helsetjenesten og apotek i forkant av overdosedødsfallet. Det kan tyde på at noen av de som dør i overdoser av reseptbelagte opioider, utgjør en annen gruppe enn gruppen som det overdosearbeidet hittil har rettet seg mot.41 På bakgrunn av økning i overdosedødsfall knyttet til reseptbelagte, avhengighetsskapende legemidler fikk Helsedirektoratet i 2023 i oppdrag å legge særlig vekt på tiltak for å forebygge overdoser der reseptbelagte legemiddel er primærårsak, i tillegg til fortsatt innsats mot overdoser av ulovlige rusmidler.

Flere kvinner enn menn har et sunt kosthold, men unge jenter er mer misfornøyde med kroppen, noe som blant annet er koblet til trening og mat.42 Middelaldrende menn har høyere forekomst av overvekt og fedme enn kvinner, og overvekt og fedme er viktige risikofaktorer for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske sykdommer. Selv om det totalt sett er en større andel menn enn kvinner som har fedme, er andelen med grad 2 eller grad 3 fedme (BMI ≥ 35 og 40 kg/m2) litt høyere blant kvinner enn blant menn. Målrettede tiltak, blant annet kommunikasjon av kostholdsråd, er viktig for å nå fram til de gruppene som trenger det mest. Utbredelsen av overvekt øker også blant kvinner, og andelen med overvekt øker med alderen. Dette kan ofte henge sammen med psykisk helse og muskel- og skjelettlidelser. I et livsløpsperspektiv kan dette innebære økte helseutfordringer som middelaldrende og yngre eldre.

Kjønnsperspektiv i folkehelsepolitikken

Folkehelsemeldinga løfter fram kvinnehelseperspektivet gjennom å legge vekt på folkehelseutfordringer som særlig rammer kvinner. Dette gjelder for eksempel psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettlidelser og fallulykker i nærmiljø og i hjemmet. Kvinner rammes også av store folkehelseutfordringer som begge kjønn deler, som kreft og hjerte- og karsykdom. Begge disse sykdomsgruppene er blant de viktigste årsakene til sykdomsbyrde blant kvinner i Norge.43 Ofte vil politikk utenfor helsesektoren være avgjørende for kvinners muligheter til gode levevaner og livskvalitet. Innsats for å bedre helse gjennom livet er viktig for å oppnå friskere aldring og minske sykelighet hos eldre kvinner, og forebygging bør starte allerede i barne- og ungdomsårene. Kvinner i fruktbar alder er også en viktig målgruppe i denne sammenhengen. Innsats må dreies enda mer mot forebygging og folkehelse.

Folkehelseinstituttet bidrar med å innhente og tilgjengeliggjøre data om kvinners helse, livskvalitet og levevaner. Videre skal de sammenstille og analysere helsedata for å framskaffe ny kunnskap som gjøres tilgjengelig som grunnlag for beslutninger i helsetjenesten og i andre sektorer.

Mål 1: God kvinnehelse hele livet

Tiltak:

• Øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene om forebygging, avdekking og oppfølging av ulike former for vold, overgrep og seksuelle krenkelser, samt omsorgssvikt gjennom tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
• Øke kunnskap blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder
• Gi et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging gjennom tiltakene presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan
• Øke kunnskap om overgangsalder, herunder oppdatere kunnskapsgrunnlaget om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling
• Sikre at ulike helsepolitiske tiltak rettet mot pårørende ivaretar forhold som særlig berører kvinnelige pårørende
• Legge til grunn i gjennomføringen av Bo trygt hjemme-reformen at eldre kvinner kan ha behov som skiller seg fra eldre menns behov
• Styrke befolkningens evne til å evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse
• Ved revidering av forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS skal det vurderes om helsekompetanse, kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er tilstrekkelig ivaretatt