Mål 2: Likeverdige helse- og omsorgstjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller

Likeverdige tjenester

Likeverd er nært knyttet til rettferdighet og innebærer at alle mennesker stiller likt, har lik rett på samfunnets goder, fortjener respekt og skal bli tatt på alvor. Det handler om å se ressursene i hvert enkelt menneske og prioritere disse, uavhengig av om det finnes begrensninger. Likeverdige helse- og omsorgstjenestetilbud betyr samtidig at noen må behandles forskjellig ut fra individuelle behov. Kvinnehelseutvalget viser til at muligheten til god helse og likeverdige tjenester forutsetter at man anerkjenner betydningen av kjønn for helse og at kvinners helse også må ses i lys av kunnskapsgrunnlag og tjenestetilgang. Selv om kvinner i Norge lever lengst, opplever menn seg som friskere en større del av livet (SSB, 2018). Helt unge og middelaldrende kvinner oppgir å ha flere helseutfordringer enn menn i samme alder, og de bruker helsetjenestene mer. Eldre kvinner har flere biologisk betingede sykdommer, slik som tap av beinmasse i overgangsalderen som lettere gir brudd ved fall. SSB poengterer at diffuse, kroniske lidelser som oftest rammer kvinner, fremdeles får mindre oppmerksomhet i helsevesenet enn såkalte «blålyssykdommer».

En målrettet tilnærming til kjønnsperspektiv i helse skal synliggjøre skjevheter mellom kvinners og menns tilgang til tilpassede tjenester. Større bevissthet om kvinners og menns ulike behov og utvikling av mer kjønnsspesifikk behandling kan bidra til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Det kan også bidra til å nå det overordnede målet om å utjevne forskjeller og sikre mer likeverdige behandlingstilbud for kvinner og menn. En slik tilnærming vil også gi et bedre grunnlag for å avdekke og utlikne geografiske forskjeller i behandlingstilbud på landsbasis.

Det er vesentlig at det biologiske og sosiokulturelle kjønnsperspektivet innen helse og omsorg blir bedre integrert i alle deler av tjenestene. Det er fortsatt et mål å sørge for systemer som gjør at oppdatert kunnskap om kvinners og menns særlige behov tas i bruk. Dette krever bevissthet og forankring hos myndighetene, blant ledere på alle nivå i tjenestene og utvikling av en kultur som evner å endre praksis i tråd med oppdatert kunnskap.

Bedre utnyttelse av helsedatakilder

Regjeringen vil tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse, blant annet for å nå målet om likeverdighet i tjenestetilgang og i folkehelsearbeidet. Selv om kjønnsvariabelen og kjønnsspesifikk informasjon er tatt inn i helseregistrene, blir ikke dataene i tilstrekkelig grad analysert eller presentert kjønnsspesifikt. Det er behov for retningslinjer for innsamling av kjønnsspesifikke helsedata, og det bør vurderes om det skal stilles krav om å rapportere kjønnsspesifikke resultater fra sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre der det er relevant.

Det jobbes kontinuerlig med å bedre tilgangen til helsedata. I dag er det ofte komplekse søknadsskjemaer og prosesser på tvers av ulike registre og lang behandlingstid. Dette er en generell utfordring, og regjeringen har fra 2024 samlet alle de sentrale helseregistrene i Folkehelseinstituttet. Dette skal gi bedre utnyttelse, bedre infrastruktur for helseregistre og forskning, og større utviklingsmuligheter. Etablering av Helsedataservice, med felles søknadsskjemaer og andre tjenester som skal gjøre det enklere å søke om tilgang til helsedata, er også viktig for forskning om kvinners helse og kjønnsperspektivet.

Helsedirektoratet definerer kvalitet i tjenestene som at de er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter sine ressurser godt, og at de er tilgjengelige og rettferdig fordelte. Kvalitetsindikatorer som gir kunnskap om kvinners helse, kan ta utgangspunkt i en eller flere av dimensjonene av god kvalitet. De kan for eksempel avdekke hvorvidt det er ulikhet i helsetjenestens tilbud ved ulike diagnoser og hvilken effekt helsehjelpen har for tilstander som særlig rammer kvinner. Det har over år vært arbeidet med å utvikle bedre systemer for registrering, utveksling og bruk av helsedata både i sykehusene og i kommunesektoren til kvalitetsforbedring, planlegging og for forskning. I tillegg til de lovbestemte helseregistrene har vi lokale og nasjonale medisinske kvalitetsregistre i spesialisthelsetjenesten som viser behandlingsresultater for ulike diagnoser.

En planmessig, kjønnsfokusert tilnærming til analyse av helsedata kan bidra til viktig kunnskap som er nødvendig for å planlegge, dimensjonere, evaluere og korrigere folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenestene på nasjonalt nivå. Regjeringen vil ta initiativ for å få til et samarbeid om dette mellom relevante fagmyndigheter, tjenester og forskningsmiljø.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Det finnes 60 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som har kvalitetsforbedring av helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten som formål, og som presenterer resultater på www.kvalitetsregistre.no. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i Senter for klinisk dokumentasjon og analyse (SKDE) i Helse Nord RHF samarbeider med utvalgte kvalitetsregistre om en publikasjon om kvinnehelse. Kjønnsspesifikke data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal analyseres for å belyse hvilken betydning kjønn har på sykdomsforløp og behandlingskvalitet. SKDE ønsker på denne måten å bidra til at helseregisterdataene kan gi grunnlag for å avdekke variasjon i behandlingskvalitet på tvers av kjønn, som grunnlag for kvalitetsforbedring.

Ivareta kjønns- og kvinneperspektivet i folkehelsearbeidet

Helseatferd og vaner knyttet til røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol, har stor innvirkning på ikke-smittsomme sykdommer. Levevaner handler ikke bare om individuelle valg, men blir i stor grad påvirket av samfunnsforhold og hvordan lokalsamfunn, nærmiljø og nabolag er innrettet og utformet. Det er sosiale forskjeller i sykdomsforekomst og i risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Derfor er det sentralt å rette innsatsen mot de bakenforliggende faktorene, legge til rette for sunne og helsefremmende valg og sikre god oppfølging i helse- og omsorgstjenestene.

Et sentralt grep for å ivareta kjønns- og kvinneperspektivet i folkehelsearbeidet er å innhente, analysere, sammenstille og tilgjengeliggjøre data på kvinners helse, livskvalitet og levevaner som grunnlag for beslutninger i helsesektoren, og synliggjøre disse for andre sektorer. Folkehelseinstituttet kan bidra i dette arbeidet. Her inngår kunnskap og forståelse for kjønn i utformingen av befolkningsrettede kampanjer og normerende produkter på folkehelseområdet, som anbefalinger og veiledninger.

En lang rekke nasjonale helsedata fra befolkningsundersøkelser er organisatorisk samlet under Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten og Helsedirektoratets sektorrapport legger deler av grunnlaget for regjeringens folkehelsemelding som legges fram hvert fjerde år.

Kunnskap og forståelse for kjønn bør ligge til grunn i utformingen av befolkningsrettede kampanjer, anbefalinger og veiledninger på folkehelseområdet. I folkehelsepolitikken vil Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet bidra til at ulike satsinger, blant annet Folkehelseprogrammet, Handlingsplan for fysisk aktivitet, Program for et aldersvennlig Norge samt folkehelsekampanjer tar hensyn til utfordringer som kvinner i alle aldre har, og innretter satsinger for å ivareta kjønnsperspektivet. Dette skal bidra til bedre måloppnåelse i folkehelsearbeidet.

Ivareta kjønns- og kvinneperspektivet i helse- og omsorgstjenesten

Helselovgivningen slår fast at likeverd i helse- og omsorgstjenesten, uansett kjønn, er en lovfestet rett. Likeverdige helsetjenester er et uttalt mål i helse- og omsorgstjenesten. Det er likevel ulikheter i helse som delvis kan forklares med utdanning, inntekt og arbeid, og det er viktig å innlemme kjønns- og kvinneperspektivet i helse- og omsorgstjenesten. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022–2023)), Helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023–2024)) og Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2024–2027)) danner rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk og er viktige virkemidler for å innlemme kjønns- og kvinneperspektivet i tjenesten. Å synliggjøre kjønn i den overordnede helse- og omsorgspolitikken bidrar til at konsekvenser av kjønn innlemmes, når nye planer, strategier og praksis utformes i tjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt Kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenesten. Forumet er en sentral arena for brukermedvirkning på systemnivå. Departementet har startet prosess med å utvide forumet med en kvinnehelserepresentant.

Hovedtrekk fra kvinnehelseutvalgets utredning er lagt til grunn for arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan, blant annet i kapittelet om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet. Kvinnehelseutvalgets forslag til tiltak om organisering av vår felles helsetjeneste, digitalt helsekort for gravide og styrket samhandling og finansiering er lagt til grunn for omtalen i planen. Nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennomgår områder hvor tiltak for bedre kvinnehelse allerede er i gang, og den peker på meldingsarbeid i andre departementer som har relevans for kvinnehelse, blant annet stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet som etter planen skal legges fram i 2025, og opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Justis- og beredskapsdepartementet, 2023).

Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse hvor kjønnsforskjeller i forekomst av psykiske lidelser er omtalt. I meldingen framgår det at sosiale kategorier, som blant annet kjønn, kan virke sammen og påvirke levekår og enkeltmenneskers psykiske helse. Meldingen belyser økningen i andelen unge jenter som blir behandlet for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten, og den betydelige økningen i selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge, særlig blant jenter. Opptrappingsplanen for psykisk helse følger også opp behovet for å styrke forebygging og behandling av spiseforstyrrelser som kvinnehelseutvalget tar opp. I den kommende forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet vil kjønnsforskjeller i forekomst av rusmiddelbruk bli omtalt. Også i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime er kvinnehelseutvalgets utredning lagt til grunn i arbeidet, og betydningen av kjønn og kvinners rolle i pårørendeomsorgen er omtalt.

Bedre kvinnehelse er viktig for likestilling. Generelle likestillingspolitiske tiltak omtales i Strategi for likestilling mellom kvinner og menn som legges fram høsten 2024. Strategien skal vise retning for kjønnslikestillingsfeltet og gi en oversikt over regjeringens prioriterte likestillingssaker. Den skal bidra til økt samordning. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er fundamentet for likestillingsarbeidet i Norge. Plikten innebærer at alle offentlige myndigheter og alle arbeidsgivere både i offentlig og privat sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre at diskriminering skjer i deres virksomhet. Plikten til å utføre dette arbeidet er forankret i likestillings- og diskrimineringsloven. Kvinnehelsestrategien avgrenses mot likestillingsstrategien gjennom å vektlegge helsesektorens virkemidler for å bedre kvinners helse.