Tiltak 1: Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Regjeringen støtter det innholdsmessige i tiltakene som foreslås, og Folkehelseinstituttet skal utarbeide kunnskapsoversikter og Senter for klinisk dokumentasjon (SKDE) skal kartlegge kjønnsforskjeller i bruk av helsetjenester i spesialisthelsetjenester (se omtale i kap. 4)

Tiltak 2: Prioritere arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen

Tiltaket er omtalt og fulgt opp i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste

Tiltak 3: Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse

Tiltaket er omtalt og fulgt opp i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste

Tiltak 4: Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk

Pasienttilpasset basistilskudd - fastleger (pasienter med forventet høyere bruk av fastlegetjenester utløser høyere basistilskudd, blant annet kvinner i fertil alder)

Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 6: Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse

Kvinnehelsestrategien omtaler hvordan regjeringen finansierer forskning knyttet til kvinners helse. Med forbehold om prioritering i framtidige budsjettprosesser

Tiltak 7: Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Kvinnehelsestrategien. Jf. vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og tildeling på kroner 5 millioner kroner til kvinnehelseportal. Oppdraget er tildelt Helse Sør-Øst v/Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Etableringen skal skje i samarbeid med Kilden og andre relevante forskningsmiljøer.

Tiltak 8: Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Kvinnehelsestrategien. Eventuelle budsjettøkninger inngår i de ordinære budsjettprosessene

Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene

Del av prosess med utredning av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten.

Med forbehold om prioritering i framtidige budsjettprosesser

Tiltak 10: Etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltaket ses i sammenheng med kommende strategi for likestilling mellom kvinner og menn og NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg

Tiltak 11: Opprette en sentral fagenhet for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Se omtale tiltak 1

Tiltak 12: Sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi

Kvinnehelsestrategien og Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste

Tiltak 13: Utrede nye finansieringsordninger for samhandling

Tiltaket er omtalt og fulgt opp i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste. Samhandlingsmidler er lagt inn i budsjettet for 2024 og styrket i RNB

Tiltak 14: Etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 16: Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

Kvinnehelsestrategien. Ved revidering av forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS skal det vurderes om helsekompetanse, kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er tilstrekkelig ivaretatt

Tiltak 17: Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)

Se over

Tiltak 18: Etablere et samarbeidsnettverk for kjønn, helse og teknologi

Tiltaket utredes nærmere. Direktoratet for e-helse er nå en del av Helsedirektoratet og et ev. oppdrag må gis til Hdir. Tiltaket ses i sammenheng med tiltak 20 og 21

Tiltak 19: Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 20: Etablere bedre systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern

Omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste og følges opp som ledd i oppfølging av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Vi viser også til rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern (2023)

Tiltak 21: Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for budsjettåret 2024 vedtok Stortinget å tildele 0,3 millioner kroner til formålet

Tiltak 22: Etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for budsjettåret 2024 vedtok Stortinget å tildele 5 millioner kroner til formålet

Tiltak 23: Øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper

Kvinnehelsestrategien. Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Jf. tiltak 21 og 22

Tiltak 24: Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Helse- og omsorgsdepartementet har startet prosess med å utvide Kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenesten med en kvinnehelserepresentant

Tiltak 25: Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene

Temaet kan dekkes gjennom forskningsrådets utlysninger

Tiltak 26: Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser

Dette er opp til tjenestene selv, jf. at det er de regionale helseforetakene som vurderer og søker om godkjenning av kvalitetsregister

Tiltak 27: Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten

Nasjonale brukerundersøkelser omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste

Tiltak 28: Prioritere arbeidet med å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn

Følges opp i Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner og i Folkehelsemeldinga og budsjetter

Tiltak 29: Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten

Omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Vi viser også til nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og den budsjettmessige styrkingen til tjenestene foregående år

Tiltak 30: Innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år

Tiltaket må utredes nærmere i forbindelse med kommende stortingsmelding om allmennlegetjenesten

Tiltak 31: Gjøre prevensjon gratis for alle under 25 år

Nedre aldersgrense på 16 år for bidrag til prevensjon er opphevet. Aldersgrensen går opp til 22 år og videre utvidelse må utredes nærmere

Tiltak 32: Styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser

Omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste og følges opp som ledd i oppfølging av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 15 millioner kroner til styrket arbeid med forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet skal utvikle program for styrket kunnskap og kompetanse om spiseforstyrrelser, samt utvikle modeller for kommunale tilbud og samhandlingstiltak for personer med spiseproblemer og spiseforstyrrelser

Tiltak 33: Styrke seksualundervisningen på barne- og ungdomsskolen

Tiltaket må utredes nærmere og vurderes ifm strategi for seksuell helse

Tiltak 34: Heve kompetansen om kjønn og helse blant lærere og barnehagelærere

Tiltaket må utredes nærmere

Tiltak 35: Prioritere forskning på psykiske lidelser

Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)

Tiltak 36: Prioritere forskning på effektiv behandling av psykiske lidelser og sikre at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandling

Som over

Tiltak 37: Sikre effektive tiltak mot seksuell trakassering i skolen

Følges opp i kommende stortingsmelding om seksuell trakassering (KUD)

Tiltak 38: Prioritere arbeidet med å sikre gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 39: Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner

Tiltaket må blant annet utredes for helsepersonellkonsekvenser, men vurderes i forbindelse med arbeid med oppdragsdokument til de regionale helseforetakene

Tiltak 40: Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted

Fulgt opp i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste

Tiltak 41: Styrke lavterskeltilbudet for mødrehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 42: Sikre systematikk i arbeidet med å kartlegge og følge opp psykiske helseplager under graviditet og etter fødsel

Fulgt opp i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. I tillegg vil foreldrestøtte og barnets første 1000 dager inngå i kommende stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet

Tiltak 43: Styrke tilbudet om flerkulturell doula for gravide

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 44: Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel

Tiltaket må utredes nærmere

Tiltak 45: Bedre oppfølging etter provosert abort og spontanabort

Oppfølging etter provosert abort følges opp i forslag til ny abortlov.

Når det gjelder spontanabort vises det til styrking av fastlegeordningen og til at helseregionene har fått i oppdrag å sørge for at kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort skal få tilbud om oppfølging fra helsepersonell. Vi viser også til tiltak 21 om styrking av helsenorge.no. Ung.no har også informasjon om abort

Tiltak 46: Prioritere elektronisk helsekort for gravide

Fulgt opp Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Jf. bevilgning til formålet i 2024 og oppdrag til Norsk helsenett SF og Helsedirektoratet

Tiltak 47: Etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg

Helseforetakene tar i stor grad allerede i dag særlige hensyn til kjønn innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tiltaket er også videre fulgt opp gjennom nytt oppdrag til de regionale helseforetakene om å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene

Tiltak 48: Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel

HOD bevilget 15 millioner kroner til nasjonal forsterket fellesskapsavdeling i Skien fengsel i 2023. Justis- og beredskapsdepartementets bevilgning til samme formål kommer i tillegg

Tiltak 49: Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd

Problemstillingen kan dekkes gjennom Forskningsrådets utlysninger. Regjeringen bevilger også midler til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Med forbehold om prioritering i framtidige budsjettprosesser

Tiltak 50: Oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse

Offentlig utvalg er nedsatt

Tiltak 51: Etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter

Forslag om nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten foreslås av tjenestene selv

Tiltak 52: Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen

Kvinnehelsestrategien omtaler at det skal vurderes tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling for kvinner som ønsker og vil ha nytte av slik behandling

Tiltak 53: Øke kunnskapen om overgangsalder og arbeidsliv

Utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse, jf. tiltak 50

Tiltak 54: Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet

I forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak (4. juni 2024):

Vedtak 687:

Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd

Tiltak 55: Sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten

Følges opp som del av oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring — Bu trygt heime. Jf. Nasjonal helse- og samhandlingsplan hvor det framgår at det skal utredes en egen legespesialitet i alders- og sykehjemsmedisin

Tiltak 56: Innføre retningslinjer for helse- og omsorgspersonell som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep

Retningslinje er utarbeidet av Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Temaet vold og overgrep mot eldre er omtalt her

Tiltak 57: Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse

Eldre kvinners helse kan dekkes gjennom Forskningsrådets utlysninger

Tiltak 58: Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre

Del av det generelle kvalitetsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Pasientens legemiddelliste innføres også som en del av digital samhandling

Tiltak 59: Nasjonale retningslinjer for å sikre riktig bolig og kosthold for eldre

Følges opp som del av oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring — Bu trygt heime

Tiltak 60: Kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt

Omtalt i ulike Nasjonale anbefalinger, råd og pakkeforløp utarbeidet av Helsedirektoratet, som skal ligge til grunn for kvalitetsutviklingsarbeid i tjenestene

Tiltak 61: Stimulere til mer forskning om samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 62: Sørge for systematikk i arbeidet med å sikre samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenestene

Kvinnehelsestrategien

Tiltak 63: Styrke tilskuddsordningen for fagutvikling og kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene til samiske brukere

Tiltaket må utredes nærmere

Tiltak 64: Utarbeide en nasjonal handlingsplan mot samehets og styrke den nasjonale innsatsen mot samehets

Regjeringen har startet arbeidet med en handlingsplan

Tiltak 65: Sikre et likeverdig og kultursensitivt behandlingstilbud for samiske pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep

Følges opp i Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner

Tiltak 66: Styrke krisesentertilbudet i det samiske bosettingsområdet

Barne- og familiedepartementet har sendt forslag til endringer i lov om krisesenter på høring

Tiltak 67: Etablere fagnettverk for samordning av selvmordsforebygging i den samiske befolkningen

Ses i sammenheng med øvrig arbeid innenfor helsetjenester til den samiske befolkningen

Tiltak 68: Sikre at seksualundervisning tilbys på samiske språk

Tiltaket må utredes nærmere og vurderes ifm strategi for seksuell helse

Tiltak 69: Styrke kunnskapsgrunnlaget om pårørende og utarbeide ny pårørendestrategi og handlingsplan 2025–2030

Kvinnehelsestrategi.

Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste. Vi viser også til utvalget som skal se på kvinners arbeidshelse

Tiltak 70: Utrede behov for endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene for pårørende

Anmodningsvedtak 147 i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring — Bu trygt heime jf. Innst. 112 S (2023-2024).

Stortinget har bedt regjeringen å gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak 71: Øke kompetanse om pårørendesamarbeid blant helsepersonell

Regjeringen har lansert samarbeidsverktøyet Pårørendeavtaler. Verktøyet skal bidra til pårørendemedvirkning, bedre informasjon og mer forutsigbarhet for pårørende. Helsedirektoratet har innarbeidet samarbeidsverktøyet som en del av Pårørendeveilederen.

Helsedirektoratet har utarbeidet verktøyet i samarbeid med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, KS, kommuner og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og det er utarbeidet materiell som kan brukes i opplæringen av ansatte i kommunen

Tiltak 72: Prioritere arbeidet med å implementere pårørendeavtaler i helse- og omsorgstjenesten

Regjeringen har lansert samarbeidsverktøyet Pårørendeavtaler. Verktøyet skal bidra til pårørendemedvirkning, bedre informasjon og mer forutsigbarhet for pårørende. Helsedirektoratet har innarbeidet samarbeidsverktøyet som en del av Pårørendeveilederen

Tiltak 73: Styrke tilskuddsordningen om helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

Se også tiltak 69–72

Tiltak 74: Styrke og videreutvikle informasjon til pårørende på helsenorge.no

Tiltak i Meld. St. 24 (2022-2023) Fellesskap og meistring - Bu trygt heime. Se også tiltak 70, 71 og 72. Pårørendeinvolvering kan også gjøres gjennom digihelse på helsenorge: https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/felleslosninger/meldinger-og-kalender-pa-helsenorge.no-digihelse/

Tiltak 75: Styrke frivillighetens rolle i pårørendearbeid

Pårørendestrategien. Pårørende eget innsatsområde i Bo trygt heime.

Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste