1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Hovedtrekkene i budsjettet for 2006

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, valgfrihet, økt verdiskaping, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig utvikling. For å nå disse målene fører Regjeringen en økonomisk politikk for høy, bærekraftig og stabil vekst i norsk økonomi. Norsk økonomi går godt. Verdiskapingen øker raskt, og både bedrifter og husholdninger ser optimistisk på framtiden. Sysselsettingen er nå tilbake på det rekordhøye nivået fra våren 2002, og det ligger an til at den gode utviklingen vil fortsette framover. Tallet på registrerte ledige avtar, samtidig som inflasjon og renter er på et lavt nivå.

Konjunktursituasjonen tilsier at statsbudsjettet for 2006 ikke bør gi impulser til økt vekst i fastlandsøkonomien. Regjeringen foreslår at budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2006 på 65,9 mrd. kroner. Basert på oppdaterte anslag i denne meldingen gir dette samme bruk av petroleumsinntekter i 2006 som i 2005, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning av Petroleumsfondet anslås å avta fra rundt 22 mrd. kroner i 2005 til vel 12 mrd. kroner i 2006. Denne betydelige forbedringen må ses i lys av at svært høye oljepriser nå bidrar til rask vekst i kapitalen i Statens petroleumsfond.

Retningslinjene for finanspolitikken som Stortinget sluttet seg til i 2001, innebærer at bruken av petroleumsinntekter over tid skal svare til realavkastningen av Statens petroleumsfond. Så langt har bruken av petroleumsinntekter ligget over realavkastningen. Dersom de høye oljeprisene og den sterke veksten i Petroleumsfondet vedvarer, gir det mulighet til raskt å lukke avstanden mellom underskudd og realavkastning. Med en slik gunstig utvikling vil det være i tråd med retningslinjene om underskuddene noen år deretter blir liggende under realavkastningen av fondet. En slik tilbakeholdenhet i finanspolitikken legger også til rette for å opprettholde et bærekraftig konkurranseutsatt næringsliv.

Selv om oljeprisen skulle utvikle seg om lag som i den oppjusterte oljeprisbanen i denne meldingen, knytter det seg fortsatt store langsiktige budsjettutfordringer til den framtidige veksten i pensjonskostnader og andre aldersrelaterte utgifter. Det understreker behovet for tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken før veksten i de aldersrelaterte utgiftene setter inn for alvor. Samtidig med denne meldingen legger Regjeringen fram forslag om etablering av Statens pensjonsfond basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Statens pensjonsfond skal nettopp understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Innenfor rammen av det strukturelle underskuddet som legges til grunn for 2006-budsjettet, har Regjeringen funnet rom for å prioritere viktige områder. Dette omfatter bl.a. økt innsats mot fattigdom både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen foreslår også betydelige økninger i bevilgningene til utdanning og forskning, samtidig som kollektivtransporten styrkes. Kommuneøkonomien bedres, arbeidet for full barnehagedekning trappes videre opp og satsingen på psykisk helse får et ytterligere løft. Som ledd i oppfølgingen av skattereformens mål om et mer rettferdig og effektivt skattesystem, foreslår Regjeringen nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på 2,8 mrd. kroner bokført.

Den økonomiske utviklingen

De siste årene har veksten i fastlandsøkonomien vært sterk. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg, og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere impulser til vekst i fastlandsøkonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert.

Også for Norges handelspartnere ble den økonomiske utviklingen bedre i fjor enn gjennom de tre foregående årene. For verdensøkonomien sett under ett var veksten i 2004 den sterkeste på tre tiår. For USA og en rekke asiatiske land ventes veksttakten å holde seg godt oppe også i inneværende og neste år, til tross for kraftig oppgang i oljeprisene. I Europa er bildet mer sammensatt. I euroområdet har vekstbidraget fra konkurranseutsatte næringer avtatt, samtidig som oppsvinget i den innenlandske etterspørselen ser ut til å komme senere enn antatt. Det ventes imidlertid at veksten i euroområdet gradvis vil ta seg opp gjennom neste år. For våre handelspartnere sett under ett legges det til grunn en BNP-vekst på 2 pst. i år og 2½ pst. neste år.

Siden årsskiftet har oljeprisen økt med om lag 150 kroner pr. fat, til et nivå på over 400 kroner i slutten av september. Det høye prisnivået må ses i sammenheng med sterk vekst i etterspørselen etter olje og lite ledig produksjonskapasitet. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 350 kroner pr. fat i både 2005 og 2006. For de påfølgende årene er det forutsatt at oljeprisen gradvis faller ned mot et nytt langsiktig nivå på 220 2006-kroner pr. fat i 2014.

Høye oljepriser bidrar til at anslagene for det videre forløpet for internasjonal økonomi er usikre. Usikkerheten er bl.a. knyttet til hvilken effekt de høye oljeprisene vil ha for utviklingen i priser, lønninger og etterspørsel i oljeimporterende land og til hvor raskt oljeeksporterende land lar sine økte inntekter slå ut i økt etterspørsel på verdensmarkedet. Store ubalanser i handelen mellom USA og andre land bidrar også til usikkerhet rundt utviklingen i verdensøkonomien framover. Dersom disse ubalansene slår ut i brå endringer i valutakurser, vil det kunne føre til en klar demping av veksten hos flere av Norges handelspartnere.

Selv om det videre forløpet for internasjonal økonomi framstår som litt svakere og noe mer usikkert nå enn til Revidert nasjonalbudsjett 2005, ventes oppgangen i norsk økonomi å fortsette. Høy prisvekst på norske eksportvarer trekker i retning av god lønnsomhet i fastlandsbedriftene. Sammen med høyere kapasitetsutnytting peker dette mot videre oppgang i fastlandsinvesteringene, samtidig som veksten i husholdningenes etterspørsel ventes å holde seg oppe. Usikkerheten for deler av det konkurranseutsatte næringslivet har likevel økt, bl.a. som følge av styrkingen av kronen gjennom det siste året og den svakere utviklingen i Europa. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge nå å øke med 3¾ pst. i 2005 og 2½ pst. i 2006.

Avdempingen av vekstanslagene neste år må ses i sammenheng med at det som en teknisk forutsetning er lagt til grunn en gradvis oppgang i rentenivået, i tråd med markedsaktørenes forventninger. Samtidig ventes oljeinvesteringene å flate ut. Normalisering av elektrisitetsproduksjonen etter sterk oppgang i inneværende år antas også å trekke veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien ned i 2006. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3¼ pst. i 2005 og 2¾ pst. i 2006. For begge årene er dette over den anslåtte trendveksten i økonomien.

Situasjonen i arbeidsmarkedet er i ferd med å bedre seg. Sysselsettingen har vist vekst gjennom det siste året, og har ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) aldri vært høyere enn i tremånedersperioden juni-august i år. Så langt har oppgangen i antall sysselsatte personer likevel vært noe svakere enn veksten i produksjonen i fastlandsøkonomien isolert sett skulle tilsi. Dette må bl.a. ses på bakgrunn av at nedgang i sykefraværet og overgang fra deltids- til heltidssysselsetting har redusert behovet for nyansettelser. Fortsatt oppgang i aktiviteten i norsk økonomi ventes å bidra til klar vekst i personsysselsettingen framover. Det anslås en økning i sysselsettingen på 12 000 personer fra 2004 til 2005 og en ytterligere vekst på 18 000 personer i 2006.

Ved utgangen av september var 80 500 personer registrert som helt ledige ved arbeidskontorene. Gjennom det siste året har det samlet sett vært en nedgang i registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak på nesten 13 000 personer. På den annen side har AKU vist oppgang i antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt i samme periode. Oppgangen i AKU-ledigheten kan langt på vei føres tilbake til at flere yrkeshemmede enn før oppgir at de er arbeidssøkere. Dette kan tilsi at Aetats statistikk gir et bedre bilde av den underliggende utviklingen i arbeidsledigheten den siste tiden, jf. kapittel 2. Fortsatt vekst i sysselsettingen ventes å bidra til at også AKU-ledigheten vil falle framover, fra 4,5 pst. av arbeidsstyrken i 2005 til 4,1 pst. i 2006.

Årslønnsveksten avtok fra 4,5 pst. i 2003 til 3,5 pst. i 2004. Resultater fra de sentrale lønnsoppgjørene tyder på en relativt moderat lønnsvekst også i år. Selv om veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien nå er sterk, er den kostnadsmessige konkurranseevnen for deler av næringslivet fortsatt betydelig svakere enn i annen halvdel av 1990-tallet. Sammen med lav prisvekst og økt tilbud av arbeidskraft fra de nye EU-landene kan dette ha bidratt til at tilleggene i årets lønnsoppgjør ble moderate. Årslønnsveksten anslås nå til 3¼ pst. i år og 3½ pst. neste år. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon innebærer at de samlede lønnskostnadene vil vokse sterkere enn utbetalt lønn i 2006. Veksten i lønnskostnadene neste år anslås til rundt 3¾ pst., vel ½ prosentpoeng over det tilsvarende anslaget for våre handelspartnere.

Veksten i konsumprisene har tiltatt noe gjennom inneværende år. I august i år var konsumprisindeksen (KPI) 1,9 pst. høyere enn på samme tid i fjor. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,3 pst. i samme periode. Moderat lønnsvekst og sterkere krone ventes å bidra til at inflasjonen blir relativt lav på årsbasis både i år og neste år. Det foreslåtte avgiftsopplegget, som bl.a. innebærer at matmomsen økes fra 11 til 13 pst., bidrar isolert sett til å trekke prisveksten opp. Målt ved KPI anslås prisveksten til 1½ pst. i 2005 og 1¾ pst. i 2006, mens veksten i KPI-JAE er beregnet til henholdsvis 1 pst. og 1½ pst.

Mål og utfordringer i den økonomiske politikken

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå hovedmålene i den økonomiske politikken. Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, bl.a. ved å føre en økonomisk politikk som støtter opp under næringslivets konkurranseevne. Tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken er et viktig bidrag til en god utvikling i arbeids- og næringslivet.

Regjeringen følger retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til. De budsjettpolitiske retningslinjene sikter mot en langsiktig forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens det over tid er realavkastningen av fondet som skal brukes over statsbudsjettet. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. Samtidig unngår vi å tære på formuen i fondet, slik at petroleumsinntektene kan bidra til å opprettholde velferden også for kommende generasjoner. Mens kapitalen i fondet bare kan brukes én gang, kan realavkastningen brukes varig.

Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. Retningslinjene åpner derfor for at den handlefriheten petroleumsinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting i perioder med høy ledighet. Motsatt vil det være behov for å holde igjen i budsjettpolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i etterspørsel og produksjon. Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon rundt 2½ pst. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Den økonomiske politikken står overfor betydelige langsiktige utfordringer. Aldringen av befolkningen og økende tilleggspensjoner vil gi et sterkt underliggende press i retning av økte utgifter framover. Høy yrkesdeltakelse og store petroleumsinntekter gir oss et godt utgangspunkt for å møte en slik utvikling. Likevel vil veksten i utgifter knyttet til en økende andel eldre være så sterk at den bare i begrenset grad kan finansieres av avkastningen på den kapitalen som bygges opp i Petroleumsfondet. Gjennomføringen av en pensjonsreform og opprettelsen av Statens pensjonsfond er derfor viktige skritt i retning av en økonomisk politikk som er opprettholdbar på lang sikt. Over tid vil det i tillegg være nødvendig med reformer også på andre områder i offentlig sektor for å sikre langsiktig bærekraft i statsfinansene.

En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Det forutsetter imidlertid at vi benytter den anledningen dagens høye oljepris gir til å komme raskt ned på banen for forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Dersom bruken av petroleumsinntekter i noen år kan holdes lavere enn realavkastningen, vil det redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter senere setter inn. I en periode med rask vekst i kapitalen i Statens petroleumsfond vil en slik tilbakeholdenhet være i tråd med hensynet til en stabil utvikling i norsk økonomi. Retningslinjene for budsjettpolitikken understreker behovet for en jevn og gradvis innfasing av petroleumsinntekter. Ved store endringer i fondskapitalen fra ett år til et annet må innfasingen ses i lys av forventet utviklingen i kapitalen noen år fram i tid.

Den økonomiske politikken må ta høyde for at utviklingen i oljeprisen er svært usikker. Erfaringene fra 1986 og 1998 viser at prisen også kan falle raskt. Handlingsregelen tar hensyn til denne usikkerheten ved å basere bruken av petroleumsinntekter på forventet avkastning av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret. Det vil ikke være ansvarlig å basere bruken av petroleumsinntekter på forventninger om høye oljepriser i framtiden.

Det er veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Over tid er bidraget som bruken av petroleumsinntekter kan gi, lite sammenliknet med verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Det må derfor legges avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Innenfor en forsvarlig ramme for bruk av petroleumsinntekter må budsjettet innrettes slik at det bidrar til en bærekraftig utvikling i norsk økonomi. Regjeringen har derfor holdt den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Skattereformen og et lavere skatte- og avgiftsnivå kan bidra til å øke arbeidsstyrken, styrke kapitaltilførselen til næringslivet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Forskning og utvikling (FoU), utdanning og godt fungerende markeder er viktig for å sikre langsiktig vekst i økonomien. I samsvar med dette har Regjeringen bl.a. økt den statlige finansieringen av FoU, gjennomført reformer i utdanningssektoren og styrket konkurransemyndighetenes stilling. Moderniseringsarbeidet i offentlig sektor sikter mot et bedre og mer kostnadseffektivt tjenestetilbud. Større effektivitet i offentlig tjenesteproduksjon kan bidra til å dempe presset mot budsjettrammene og dermed også lette gjennomføringen av budsjettpolitikken.

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er derfor av stor betydning å gjennomføre tiltak som sikrer en stor og effektiv arbeidsstyrke. Sysselsettingspolitikken må motvirke utstøting fra arbeidslivet, og skattesystem og stønadsordninger må utformes slik at de bedrer incentivene til yrkesaktivitet der dette er et mulig alternativ. Samtidig må det legges til rette for at arbeidssøkere raskest mulig kommer i arbeid. Fleksibilitet i arbeidsmarkedet er avgjørende for at arbeidsledigheten over tid kan holdes på et lavt nivå, uten tiltakende lønnsvekst. Regjeringen legger stor vekt på det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

Budsjettpolitikken i 2006

Den svake utviklingen i norsk økonomi gjennom de første årene av forrige stortingsperiode har bidratt til at bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet er kommet opp på et høyt nivå. Basert på oppdatert informasjon om utviklingen i norsk økonomi anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2005 nå å ligge rundt 22 mrd. 2006-kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond. Høyere oljepriser enn tidligere lagt til grunn innebærer imidlertid at anslagene for utviklingen i kapitalen i Statens petroleumsfond de nærmeste årene er justert opp etter at Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble lagt fram. Dette påvirker ikke rommet for bruk av petroleumsinntekter i 2006, men bidrar til å redusere avstanden mellom den faktiske bruken av slike inntekter og forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Også med de oppjusterte anslagene for oljeprisen som er lagt til grunn i denne meldingen, viser generasjonsregnskapet et betydelig behov for reduserte utgifter eller økte inntekter for å gi langsiktig balanse i offentlige finanser, jf. nærmere drøfting i kapittel 3.

De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at bruken av petroleumsinntekter må nærme seg forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Kostnadsnivået i de konkurranseutsatte sektorene i økonomien er høyt. Til tross for relativt moderate lønnsoppgjør de to siste årene er mange norske virksomheter sårbare etter flere år med sterkere kostnadsvekst enn hos våre viktigste handelspartnere. Med utsikter til fortsatt sterk vekst gjennom inneværende og neste år må hensynet til en stabil utvikling i økonomien og behovet for å opprettholde et sterkt, konkurranseutsatt næringsliv tillegges stor vekt ved utformingen av statsbudsjettet for 2006.

Høyere bruk av oljeinntekter nå kan øke utfordringene for pengepolitikken og gi press i retning av en sterkere krone. Hvis kronen styrker seg ytterligere, er det konkurranseutsatt sektor som igjen må bære byrden gjennom svakere lønnsomhet, avskalling av virksomheter og lavere sysselsetting. Det er derfor avgjørende at budsjettpolitikken også i årene framover legges opp slik at den bidrar til å stabilisere økonomien.

Handlingsregelen må fortsatt utgjøre budsjettpolitikkens ankerfeste. Også hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi framover og behovet for statlig sparing knyttet til en aldrende befolkning må tillegges stor vekt. Regjeringen foreslår derfor et budsjett for 2006 der bruken av petroleumsinntekter holdes på samme nivå i 2006 som i 2005, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

Ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2005 var det flertall for Regjeringens forslag, som innebar at anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble redusert fra 66,4 til 65,3 mrd. kroner. Utviklingen i skatteinngangen etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett har gitt grunnlag for å redusere anslaget for det strukturelle underskuddet i 2005 med 3 mrd. kroner, til 62,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer 4,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Regjeringens forslag til budsjett for 2006 er utformet med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 65,9 mrd. kroner. Det gir samme underskudd som andel av BNP for Fastlands-Norge i 2006 som i 2005.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2006 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd. kroner. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2006 anslås til vel 12 mrd. kroner. For inneværende år anslås den tilsvarende forskjellen til rundt 22 mrd. kroner.

• Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, er det strukturelle underskuddet uendret fra 2005 til 2006. Budsjettet anslås dermed å være konjunkturnøytralt. Dette bildet understøttes også av økonomiske modellberegninger.

• Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til om lag ¾ pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 2005.

• Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innebærer nye netto skattelettelser i 2006 på om lag 2,8 mrd. kroner bokført.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd, som er et anslag på det faktiske uttaket fra Petroleumsfondet i budsjettåret, er beregnet til 77 mrd. kroner.

• Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 251 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til 305 mrd. kroner.

• Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2006 anslås til rundt 1670 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til rundt 1335 mrd. kroner.

Selv med det oppjusterte anslaget for oljeprisen i inneværende og neste år, ligger den beregnede bruken av petroleumsinntekter i 2006 i overkant av forventet avkastning av Petroleumsfondet i 2007. Ser vi lenger fram i tid, vil rommet for bruk av petroleumsinntekter øke noe. På den annen side vil veksten i aldersrelaterte utgifter om få år slå inn i budsjettet. Det understreker at kostnadskrevende satsinger framover i hovedsak må finansieres ved å redusere statens utgifter på andre områder.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.

Skatter og avgifter

Regjeringen fremmet i mars 2004 forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (skattemeldingen) og Innst. S. nr. 232 (2003-2004). I skattemeldingen ble det lagt opp til at reformen skulle fases inn over budsjettårene 2005, 2006 og 2007.

Det overordnede målet med skattereformen er et mer effektivt og rettferdig skattesystem gjennom økt likebehandling og redusert skatte- og avgiftsnivå. Et effektivt skattesystem er viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping. Bedrifts- og kapitalbeskatningen bør innrettes slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført. Dette krever bl.a. forutsigbarhet, stabile regler og stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og investeringer. Samtidig må skattesystemet legge til rette for god utnyttelse av arbeidsstyrken.

Skattereformen bygger videre på prinsippene fra reformen i 1992 med lave satser, brede skattegrunnlag som bidrar til at alle reelle inntekter blir skattlagt, og stor grad av likebehandling mellom næringer og investeringer. Reformen sikrer at kapital kan overføres skattefritt mellom selskaper (fritaksmetoden), og at kun avkastning utover risikofri rente får høyere skatt enn 28 pst. (skjermingsmetoden). De vedtatte reglene innebærer også stor grad av likebehandling mellom ulike finansieringsformer og stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap. Fritaksmetoden kombinert med skjermingsmetoden m.m. sikrer at den norske skattleggingen av aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen.

Reformen bygger på at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling. Lavere skatt på sparing kan bl.a. bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter som ofte finansieres av norske investorer. Sett i sammenheng med innføringen av skjermingsmetoden, som fører til økt skatt på aksjeinntekt, er det en forutsetning for reformen at formuesskatten trappes ned. Dette er nødvendig for at ikke den samlede beskatningen av kapital skal øke, noe som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land.

Skal skattesystemet bli allment akseptert, bør inntekter fra arbeid skattlegges likt, enten de er opptjent av en lønnstaker, aktiv eier i eget aksjeselskap eller personlig næringsdrivende. Med Regjeringens forslag vil marginalskattesatsene på aksjeinntekt og arbeidsinntekt bli om lag de samme. Det er dette som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen.

Skattereformen innebærer lavere marginalskatt for de aller fleste arbeidstakere. Det bidrar til å styrke tilgangen på arbeidskraft, særlig blant arbeidstakere med lave og middels inntekter, og til å redusere motivene for å unndra skatt og omgå skattereglene.

I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Det er også fornuftig av hensyn til likebehandling og omfordeling. Særlig personbeskatningen kjennetegnes av særregler som ikke alltid er godt begrunnet. Disse snevrer inn skattegrunnlaget, svekker omfordelingen gjennom skattesystemet, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser samt øker kompleksiteten og kostnadene ved skattlegging.

Hovedtrekkene i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 er:

• Toppskatten reduseres fra 12 til 7 pst. i trinn 1 og fra 15,5 til 12 pst. i trinn 2. Dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig tilnærming mellom marginalskatten på arbeidsinntekt og aksjeinntekt, når delingsmodellen avvikles og skjermingsmetoden innføres fra 2006 i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen foreslår at også grupper som ikke betaler toppskatt, skal få redusert marginalskatt, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide. Med forslaget til redusert toppskatt og økt minstefradrag i 2006 vil i underkant av 1 million personer få redusert marginalskatt. Med Regjeringens forslag vil også anslagsvis 290 000 færre personer betale toppskatt i 2006 enn i 2001.

• For å hindre at beskatningen av kapital øker når skjermingsmetoden innføres, må formuesskatten gradvis fjernes. Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten med 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006.

• Regjeringen ønsker også å videreføre arbeidet med å rydde opp i og forenkle skattesystemet slik Skaugeutvalget anbefalte. I 2006 foreslås det bl.a. å forenkle og stramme inn i hjemme-PC-ordningen og i skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver.

• Regjeringen foreslår å øke avskrivningssatsen for maskiner mv. fra 20 til 25 pst.

• Det foreslås å doble innslagspunktene for betaling av arveavgift til 500 000 kroner i trinn 1 og 1,1 mill. kroner i trinn 2 samt å innføre betalingsutsettelse for arveavgift i familiebedrifter.

• Regjeringen foreslår enkelte endringer i merverdiavgiften, bl.a. å øke satsen for matvarer fra 11 til 13 pst., øke den laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 til 8 pst. og ta overnattingstjenester inn i merverdiavgiftssystemet med en sats på 8 pst.

• Bruken av miljøavgifter styrkes. De reduserte CO₂- og SO₂-avgiftssatsene justeres opp slik at de tilsvarer den generelle avgiftssatsen for mineralolje. Videre foreslås det å innføre en miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy mellom 7,5 og 12 tonn.

• Regjeringen foreslår videre å avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. desember 2006.

Regjeringens forslag innebærer nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på om lag 2,8 mrd. kroner bokført. S amlede netto skatte- og avgiftslettelser utgjør nesten 4,2 mrd. kroner bokført i 2006, inkludert virkninger for budsjettet i 2006 av vedtak for 2005. Påløpte skattelettelser for 2006 utgjør nær 6,7 mrd. kroner.

Med Regjeringens forslag er hovedelementene i skattereformen på plass, i tråd med planen som ble skissert i skattemeldingen. Ifølge reformskissen gjenstår nå ytterligere lettelser i formuesskatten, samtidig som arbeidet med å forenkle og rydde opp i skattesystemet bør videreføres.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og lovvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer.

Viktige prioriteringer i budsjettets utgifter for 2006

I 2006-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden i 2006-budsjettet er:

• Kunnskapsløftet – Reformen i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Kunnskapsløftet på i overkant av 700 mill. kroner fra 2005 til 2006. Totalt foreslås det bevilget om lag 1,6 mrd. kroner til reformen i 2006. Av dette vil om lag 600 mill. kroner gå til kompetanseutvikling for skoleeiere, lærere, skoleledere og instruktører og 400 mill. kroner til kommunene til utskifting av læremidler i grunnskolen. Målet med reformen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, blant annet ved å sette tydeligere kompetansemål for fagene. Reformen omfatter nye læreplaner, ny fag- og timefordeling, ny struktur i videregående opplæring, kompetanseutvikling og videreutvikling av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

• Økt internasjonal bistand. Regjeringen foreslår en økning av bistandsbevilgningene på knapt 1,9 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, til 18,5 mrd kroner. Veksten i bistandsbevilgningene over årene 2002 til 2006 er dermed om lag 6,2 mrd. kroner. Bistandsbudsjettets andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker fra 0,95 pst. i saldert budsjett 2005 til 0,96 pst. i 2006. Utviklingen i bistandsbudsjettets andel av BNI må ses i lys av at anslaget for BNI er kraftig oppjustert som følge av den høye oljeprisen. Regjeringen vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom gjennom økt satsing på blant annet utdanning, korrupsjonsbekjempelse og godt styresett samt tiltak mot hiv/aids-epidemien.

• Forskning og innovasjon. Den totale bevilgningen til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2006 anslås til 15,4 mrd. kroner, som er en økning på om lag 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. De offentlige bevilgningene til forskning og utvikling har dermed økt med 4,3 mrd. kroner fra 2002 til 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn, som ble innført i 2002. Støtten gjennom Skattefunn anslås til om lag 1,6 mrd. kroner i 2006. Videre foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner. Samlet kapital i fondet blir da 75 mrd. kroner. Det vil gi knapt 1,4 mrd. kroner i økte bevilgninger til forskning i 2007. Bevilgningene til innovasjonstiltak foreslås økt med til sammen om lag 380 mill. kroner, hvorav 235 mill. kroner til Innovasjon Norge. Tiltak for etablerere, oppfinnere og små- og mellomstore bedrifter prioriteres.

• Tiltak mot fattigdom og rusmiddelmisbruk. I perioden 2002-2005 er bevilgningene innenfor tiltaksplanen mot fattigdom økt nominelt med om lag 1,3 mrd. kroner. I 2006 legges det opp til en ytterligere økning på 263 mill. kroner. Med dette har Regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med nær 1,6 mrd. kroner fra 2002 til 2006. For de 5 årene fra 2002 til 2006 er det da til sammen bevilget 4,9 mrd. kroner til nye tiltak mot fattigdom, inklusive tiltak for de tyngste rusmisbrukerne. Tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, prioriteres. Tiltaksplanen omfatter også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak på rusområdet med til sammen 134 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, hvorav 70 mill. kroner til å videreføre de nye tiltakene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

• Full barnehagedekning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til barnehager under Barne- og familiedepartementets budsjett med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Dette tilsvarer en reell vekst på om lag 1,3 mrd. kroner. Regjeringens budsjettforslag gir rom for en kapasitetsvekst i barnehagesektoren tilsvarende 7 600 heltidsplasser for barn under tre år. Regjeringen legger til grunn at det i løpet av 2005 vil bli gitt et tilbud til de aller fleste som ønsker barnehageplass til barn over tre år. Regjeringen antar at den forventede kapasitetsveksten i sektoren i 2006 vil være tilstrekkelig til at full behovsdekning ved trinn 1 i maksimalprisen kan nås i løpet av året.

• Kollektivtransport og investeringer i veg og bane. I tråd med Sem-erklæringen har kollektivtransporten blitt styrket kraftig over årene 2002 til 2005. Bevilgningene til kollektivtrafikken er økt med til sammen 1,7 mrd. kroner reelt i denne perioden. Også i budsjettforslaget for 2006 er kollektivtransport prioritert gjennom økte bevilgninger til veg- og jernbaneinfrastruktur og økte tilskudd til kollektivtransport. Tiltak for funksjonshemmede prioriteres også innenfor kollektivsatsingen. Det legges opp til oppstart av flere store veg- og jernbaneprosjekter.

• Satsing på psykisk helse. Regjeringen prioriterer videre opptrapping av satsingen på feltet psykisk helse, og det avsettes 5,2 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2006. Dette tilsvarer en styrking av driftsbevilgningene med 785 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2005. Regjeringens forslag innebærer at opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden 1998-2008 er i rute. Investeringsnivået til psykisk helse i spesialisthelsetjenesten på 760 mill. kroner i 2005 foreslås videreført i 2006-budsjettet.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftsiden er nærmere omtalt i Gul bok.

Kommuneopplegget for 2006

Kommunesektoren har ansvaret for hoveddelen av de offentlige velferdstjenestene. Gjennom moderniseringsprogrammet bidrar Regjeringen til kommunenes arbeid med å modernisere og effektivisere sin virksomhet. For å sikre kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til brukernes behov, mener Regjeringen at rammefinansiering skal være hovedmodellen for finansiering av kommunesektoren.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter anslås nå til om lag 5¼ mrd. kroner fra 2004 til 2005, eller 2½ pst. Dette er noe høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005, der inntektsveksten i inneværende år ble beregnet til vel 4 mrd. kroner. Oppjusteringen skyldes bl.a. at den løpende skatteinngangen har vært bedre enn ventet.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2006 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 2,9 mrd. kroner, eller vel 1¼ pst. Veksten er regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2005 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Rommet for løsing av nye oppgaver øker mer enn dette på grunn av utfasing av utgifter under handlingsplanen for eldreomsorg. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med 1,9 mrd. kroner. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2005, der anslaget på kommunesektorens inntekter er justert opp, innebærer Regjeringens forslag en reell økning i de samlede inntektene på i underkant av 1,7 mrd. kroner og en økning i de frie inntektene på i underkant av 1 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ pst. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken understrekes det at Norges Banks rentesetting skal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Det skal tas hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og en bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Over tid gir lav og stabil inflasjon et godt grunnlag for vekst og velstand. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Det norske rentenivået er svært lavt, både nominelt og reelt, og pengepolitikken har gjennom de siste årene gitt sterke vekstimpulser til norsk økonomi. Dette har bidratt til at prisstigningen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) etter hvert har tatt seg opp, fra 0,3 pst. som gjennomsnitt for 2004 til 1,3 pst. i august i inneværende år. Det ventes at prisstigningen vil ta seg ytterligere opp framover.

Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og forankre inflasjonsforventningene kan tilsi at renten holdes på et forholdsvist lavt nivå. Samtidig trekker hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting i retning av høyere rente. I avveiingen mellom disse hensynene har Norges Bank uttalt at banken tar sikte på at styringsrenten gradvis – i små og ikke hyppige skritt – bringes opp mot et mer normalt nivå. I tråd med dette ble Norges Banks styringsrente hevet til 2 pst. på rentemøtet 30. juni i år, etter å ha vært på et historisk lavt nivå på 1,75 pst. siden mars i fjor.

Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av pengepolitikken.

Statens petroleumsfond

Statens petroleumsfond er opprettet for å underbygge de langsiktige hensynene ved bruken av petroleumsinntektene. Inntektene i Statens petroleumsfond er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Ved etableringen av fondet i 1990 ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet. Den årlige overføringen fra fondet går i tråd med dette til å finansiere det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Petroleumsfondet bidrar på denne måten til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter.

Petroleumsfondet er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Dagens høye innbetalinger fra Petroleumsvirksomheten er basert på uttapping av en ikke-fornybar naturressurs og kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen av kapital i Statens petroleumsfond er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressursene i Nordsjøen til finansielle plasseringer utenfor Norge. Innbetalingene fra petroleumssektoren varierer mye, bl.a. i takt med svingninger i oljeprisen. Petroleumsfondet og handlingsregelen legger imidlertid til rette for at bruken av inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende inntektsstrømmene. Ved å investere en vesentlig del av inntektene fra petroleumsvirksomheten i utlandet, legges det samtidig til rette for å stabilisere valutakursen. På denne måten ivaretar petroleumsfondsmekanismen viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn bak.

Det har vært bred politisk enighet om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, slik at det kan bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Fondet er på denne bakgrunn plassert i mange land og i mange selskaper slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning. Fondet opptrer som en finansiell investor, og gjennomsnittlige eierandeler i enkeltselskaper er små. Finansdepartementet opprettet i september i år et faglig råd som skal styrke arbeidet med den langsiktige investeringsstrategien for fondet.

Samtidig med denne meldingen legger Regjeringen fram Ot.prp. nr. 2 (2005–2006) Om lov om Statens pensjonsfond. Med utgangspunkt i vurderingene i St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene, som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, foreslås det at Statens pensjonsfond etableres med utgangspunkt i Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Etableringen av Statens pensjonsfond vil bidra til å tydeliggjøre behovet for at det i årene framover settes av betydelige midler som kan understøtte finansieringen av framtidige pensjonsutbetalinger fra folketrygden.

Det vises til en nærmere drøfting av Statens petroleumsfond i avsnitt 3.5.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

I et internasjonalt perspektiv er det norske arbeidsmarkedet kjennetegnet ved høy yrkesdeltakelse og lav ledighet. Den sterke avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger gjennom det siste tiåret er likevel svært bekymringsfull og innebærer store utfordringer for den økonomiske politikken. Siden 1995 har antallet personer som mottar avtalefestet pensjon eller helserelaterte ytelser fra folketrygden, økt med om lag 200 000. Hvis en også inkluderer dagpengemottakere, er om lag en femdel av befolkningen i yrkesaktiv alder nå mottakere av slike ytelser. Både sykefraværet og andelen uføre er høyere i Norge enn i de fleste andre OECD-land. Sysselsettingspolitikken må rettes inn mot tiltak som bidrar til å redusere avgangen fra arbeidslivet.

Målet om et inkluderende arbeidsliv er sentralt i Regjeringens sysselsettingspolitiske strategi. De siste årene er det foretatt en rekke endringer i folketrygdens stønadsordninger og i virkemiddelapparatet til Aetat og trygdeetaten med sikte på å stimulere flere til å stå i arbeid. Bedre oppfølging og bistand til personer utenfor arbeidsmarkedet kan også bidra til at flere inkluderes i arbeidslivet. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som ble inngått med partene i arbeidslivet i oktober 2001, har vært ett av virkemidlene i denne strategien. Avtalen har som mål å redusere sykefraværet, øke yrkesdeltakingen blant personer med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalderen. Avtalen løper ut ved årsskiftet 2005 og skal evalueres i høst. Etter fortsatt oppgang gjennom de tre første årene av avtaleperioden, var det en markert nedgang i sykefraværet gjennom 2004. Siden 4. kvartal i fjor har sykefraværet holdt seg relativt stabilt. Som følge av nedgangen gjennom 2004 var sykefraværet om lag 12 pst. lavere i 2. kvartal i år enn på samme tid i fjor.

Regjeringen ser det som viktig å legge til rette for et mer inkluderende arbeidsliv. Det arbeides nå med en bredt anlagt stortingsmelding om strategier og virkemidler for arbeidsretting av sysselsettings- og velferdspolitikken samt en stortingsmelding om seniorpolitikk. I tillegg vil en ny arbeids- og velferdsforvaltning bli opprettet i løpet av 2006. Ansvaret for oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten, vil bli samlet i den nye statlige etaten. Formålet med reformen er å få flere i arbeid og færre på stønad, tilpasse forvaltningen til brukernes behov og skape en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

Arbeidsmarkedspolitikken må legge til rette for at arbeidssøkere raskest mulig skal komme i arbeid. Aetat arbeider aktivt for å stimulere jobbsøkingen. Oppgangen i norsk økonomi ventes å fortsette og vil bidra til økt etterspørsel etter arbeidskraft. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2006, fordelt på 12 700 plasser i første halvår og 8000 plasser i andre halvår. Det legges opp til at nivået for andre halvår vil bli vurdert i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen i arbeidsmarkedet. Arbeidssøkere med særskilt bistandsbehov, herunder langtidsledige, innvandrere og ungdom under 20 år, vil bli prioritert. For å motvirke utstøting fra arbeidsmarkedet vil det settes inn særlige tiltak overfor langtidsmottakere av dagpenger og personer som mottar ventestønad. Det økte fokuset på attføringsarbeidet har ført til at antallet spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede har økt. For 2006 foreslår Regjeringen en ytterligere opptrapping til om lag 26 300 plasser. Dette er om lag 1200 flere plasser enn i 2005.

Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet. Den nominelle lønnsveksten i norsk industri har avtatt tydelig siden 2002 og er nå nesten på linje med veksten hos våre handelspartnere. Kostnadsnivået er imidlertid fortsatt høyt.

Sysselsettingspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 og inntektspolitikken i avsnitt 3.7.

Regjeringens oppfølging av pensjonsreformen

Som en oppfølging av Pensjonskommisjonens utredning la Regjeringen i desember 2004 fram St.meld. nr. 12 (2004-2005) om reform av pensjonssystemet. Meldingen ble behandlet i Stortinget i vårsesjonen i år. I Stortingets vedtak av 26. mai om hovedprinsipper for en pensjonsreform heter det bl.a. at dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer som følge av svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. Det heter videre at dagens pensjonssystem i for liten grad stimulerer til arbeid, og at systemet har noen urettferdige sider, bl.a. ved at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om det videre arbeidet med pensjonsreform, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). Regjeringen har lagt opp til å presentere forslag til ny opptjeningsmodell i folketrygden i en egen stortingsmelding. Forslaget skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide, og at det skal være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen. Videre skal forslaget ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Vedtaket om å innføre en ordning med levealdersjustering (delingstall) og endret justering av løpende pensjoner følges opp i meldingen. I tråd med vedtaket må det også arbeides videre med utformingen av en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år.

Som et ledd i pensjonsreformen oppnevnte Regjeringen 5. august 2005 et offentlig utvalg som innen 1. november 2006 skal vurdere og foreslå endringer i folketrygdens uførepensjon. Utvalget skal bl.a. foreslå tiltak for å hindre at uføreordningen svekker incentivene til arbeid og vurdere hvordan opptjening og utmåling av uførepensjon skal utformes når det kommer en ny alderspensjon i folketrygden.

I tråd med vedtak i Stortinget la Regjeringen den 7. oktober fram odelstingsproposisjon med forslag til lovregler om obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Forslaget om etablering av Statens pensjonsfond er også et viktig ledd i oppfølgingen av pensjonsreformen.

Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte

Økonomier som utnytter ressursene godt og vokser raskt, er kjennetegnet ved høy omstillingstakt og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere produksjonen på. Ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg, og ledige ressurser fanges opp i produktive anvendelser. Et effektivt skattesystem og et godt fungerende arbeidsmarked er avgjørende for å realisere vekstpotensialet i økonomien, jf. omtalen av skatter og avgifter og av sysselsettingspolitikken. For å sikre effektiv ressursutnyttelse og høy vekst legger Regjeringen i tillegg vekt på følgende:

• Arbeidet med å modernisere offentlig sektor fortsetter. Handlingsplanen Modernisering for velferd konkretiserer mål for moderniseringsarbeidet i offentlig sektor for stortingsperioden 2005-2009. Planen inneholder eksplisitte og etterprøvbare tiltak som Regjeringen mener bør gjennomføres for å bidra til å forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv, samt få en mer målrettet og effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Borgernes møte med det offentlige skal gjøres enklere, og det skal frigjøres ressurser for å styrke velferdstilbudet.

• Effektiv ressursbruk i privat sektor må sikres gjennom virksom konkurranse og reguleringsreformer. Regjeringen har i løpet av det siste året iverksatt viktige reformer bl.a. innenfor fiske og havbruk og i bokbransjen. Innenfor jernbane- og postsektoren har reformer gitt rom for konkurranse på områder der det tidligere bare har vært produksjon i offentlig regi.

• Næringsstøtten må målrettes med sikte på å bidra til økt verdiskaping. Støtten bør bl.a. vris i retning av å styrke forskning og utvikling. I løpet av de siste ti årene er den samlede næringsstøtten over budsjettets utgiftsside nær halvert som andel av BNP. Også støtten til landbruket har i denne perioden gått ned relativt til verdiskapingen i norsk økonomi, men sektorens andel av den samlede budsjettstøtten ligger likevel nær 70 pst. Dette understreker nødvendigheten av Regjeringens arbeid med omstilling og modernisering av næringen.

Miljøpolitikken bør innrettes slik at ulike miljømål oppnås på en mest mulig effektiv måte. Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen for en bærekraftig utvikling presenterer Regjeringen i denne meldingen et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling.

Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien og oppfølgingen av handlingsplanen for bærekraftig utvikling er nærmere omtalt i kapittel 5.