2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk

Veksten i fastlandsøkonomien er sterk. Lave renter og lav prisvekst har sammen med oppgang i boligprisene bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen i norsk økonomi etter konjunkturomslaget i 2003. Gradvis har oppgangen blitt bredere basert. Lønnsomheten i næringslivet er bedret, og fastlandsinvesteringene øker. I tillegg har en sterk økning i oljeinvesteringene og solid vekst internasjonalt gitt vekstimpulser mot fastlandsøkonomien. Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingen, målt i antall personer, har imidlertid tatt seg langsommere opp enn den sterke veksten i fastlandsøkonomien isolert sett skulle tilsi.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Vekstutsiktene for Norges viktigste handelspartnereer noe svekket siden i vår. I første rekke gjelder dette euroområdet, men også de nordiske landene og Storbritannia. I euroområdet har vekstbidraget fra utenrikshandelen avtatt samtidig som oppsvinget i den innenlandske etterspørselen har latt vente på seg. Det er lagt til grunn at veksten i euroområdet vil ta seg gradvis opp framover. I verden for øvrig ventes veksttakten å holde seg oppe til tross for den kraftige økningen i oljeprisene. Veksten er særlig sterk i Asia, men også i USA synes den langvarige oppgangen å fortsette. Alt i alt legges det til grunn en BNP-vekst hos våre handelspartnere på 2 pst. i år og 2½ pst. neste år. De høye oljeprisene har økt usikkerheten om den videre utviklingen hos våre viktigste handelspartnere. I tillegg representerer de store ubalansene i verdenshandelen fortsatt en usikkerhetsfaktor.

Kilde: Ecowin og Finansdepartementet.

Oljeprisen har økt med om lag 140 kroner pr. fat siden årsskiftet, til over 400 kroner pr. fat ved utgangen av september. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 350 kroner pr. fat i både 2005 og 2006. Realprisen på råolje har ikke vært høyere siden første halvdel av 1980-tallet.

Oppgangen i norsk økonomi ventes å fortsette. Lave realrenter fortsetter å stimulere innenlandsk etterspørsel. Den siste investeringstellingen peker i retning av økte industriinvesteringer. Ordresituasjonen i industrien så vel som i bygg- og anleggsbransjen er gunstig, og industrilederne vurderer utsiktene framover som gode. Økt kapasitetsutnytting og bedret lønnsomhet i fastlandsbedriftene, bl.a. som følge av stigende priser på norske eksportvarer, underbygger bildet av videre oppgang i fastlandsøkonomien. På den annen side bidrar styrkingen av kronekursen i inneværende år og svakere utsikter for euroområdet til økt usikkerhet for eksportbedriftene. En sterk krone vil også ramme importkonkurrerende næringer. En betydelig del av veksten i innenlandsk etterspørsel i denne konjunkturoppgangen har rettet seg mot utenlandsproduserte varer og tjenester.

BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 3¾ pst. i 2005 og 2½ pst. i 2006. Normaliseringen av veksttakten neste år må ses i sammenheng med at det er lagt til grunn en gradvis renteøkning, i tråd med den renteutviklingen markedsaktørene forventer. Samtidig ventes veksten i både olje- og boliginvesteringene å stoppe opp neste år. Som følge av mye nedbør blir elektrisitetsproduksjonen høyere enn normalt i år, mens det legges til grunn normal produksjon neste år, jf. avsnitt 2.3.2. Utenom produksjonen av elektrisitet anslås BNP for Fastlands-Norge å øke med 3¼ pst. i 2005 og 2¾ pst. i 2006. Den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien ligger over trendveksten både i år og neste år. Anslagene er imidlertid usikre og utviklingen kan bli en annen. I avsnitt 2.9.2 er det bl.a. gitt en nærmere drøfting av hvordan en svakere vekst internasjonalt og høyere oljeinvesteringer kan påvirke de makroøkonomiske anslagene.

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Situasjonen i arbeidsmarkedet er i bedring. Utviklingen i sysselsettingen, målt ved antall personer, har imidlertid vært noe svakere enn veksten i fastlandsøkonomien isolert sett skulle tilsi. Dette må bl.a. ses på bakgrunn av at nedgangen i sykefraværet og overgang fra deltids- til heltidssysselsetting har redusert behovet for nyansettelser. I tillegg undervurderes trolig veksten i sysselsettingen i statistikken, fordi økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene ikke fullt ut fanges opp. Den høye aktiviteten i norsk økonomi ventes å bidra til sterkere vekst i personsysselsettingen framover. Det anslås en økning på 0,5 pst. fra 2004 til 2005, svarende til 12 000 personer, og en ytterligere økning på 0,8 pst. i 2006, svarende til 18 000 personer.

Tall fra Aetat viser at summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak er redusert med nesten 13 000 personer det siste året. På den annen side viser tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) en økning i antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt på 9000 personer. Aetats statistikk er bedre i overensstemmelse med andre indikatorer for utviklingen i norsk økonomi, og gir trolig et bedre bilde av utviklingen i arbeidsledigheten den siste tiden. AKU er en utvalgsundersøkelse, og er dermed beheftet med usikkerhet. Dette illustreres av betydelige svingninger i AKU-ledigheten, som også i tidligere periodevis har vist en annen utvikling enn den registrerte ledigheten, jf. figur 2.3. I tillegg ser det ut til at AKU det siste året, i større grad enn tidligere, fanger opp personer på attføring som arbeidssøkere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Det ventes at arbeidsmarkedet vil bedres ytterligere framover. AKU-ledigheten anslås nå til 4,5 pst. som gjennomsnitt for 2005, mens det ventes en nedgang til 4,1 pst. i 2006.

Konsumprisveksten (KPI) har tatt seg noe opp det siste året, særlig som følge av økte priser på transporttjenester og vekst i husleiene. Høyere bensinpriser og noe mindre nedgang i prisene på importerte konsumvarer trekker også KPI opp. Konsumprisene var i august 1,9 pst. høyere enn ett år tidligere. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,3 pst. fra august 2004 til august i år. Moderat lønnsvekst og styrkingen av kronen gjennom det siste året ventes å bidra til at konsumprisveksten blir relativt lav både i år og neste år. Det ventes likevel at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester vil ta seg noe opp framover.

Boks 2.1 Renteframskrivinger

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene fra slutten av august.

De implisitte terminrentene har falt noe siden framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2005. De viser nå et forløp der den tremåneders pengemarkedsrenten stiger med om lag ¼ prosentpoeng innen utgangen av året. Gjennom 2006 ventes pengemarkedsrenten å øke med ¾ prosentpoeng til om lag 3¼ pst. mot slutten av året. Renten ventes å stige ytterligere utover i framskrivingsperioden.

Den norske tremåneders pengemarkedsrenten er nå om lag lik gjennomsnittet hos våre viktigste handelspartnere. Terminrentene øker imidlertid noe raskere i Norge enn hos handelspartnerne, slik at rentedifferansen forventes å stige til om lag ½ prosentpoeng ved utgangen av neste år.

Kilde: Norges Bank, Bloomberg og Finansdepartementet.

Tabell 2.1 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter¹⁾. Prosent

	2005	2006	2007	2008	2009
Norske renter2)
NB06	2,2	2,9	3,5	3,7	3,9
RNB05	2,3	3,2	3,9	4,3	4,7
Handels- partnere3)	2,4	2,6	2,9	3,1	3,4

1) Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.

2) Anslag i Nasjonalbudsjettet 2006 (NB06) og Revidert nasjonalbudsjett 2005 (RNB05).

3) Handelsveiet gjennomsnitt av EUR, SEK, GBP, DKK, USD, og JPY.

Kilde: Norges Bank, Bloomberg og Finansdepartementet.

Veksten i husleiene forventes etter hvert å tilta bl.a. som følge av en gradvis økning i rentenivået. Samtidig vil høyere bensinpriser etter hvert kunne påvirke inflasjonen via økte transportkostnader. Det er lagt til grunn en fortsatt nedgang i prisene på importerte konsumvarer i 2006. Anslaget er imidlertid følsomt for den videre utviklingen i kronekursen. Det foreslåtte avgiftsopplegget, som bl.a. innebærer at matmomsen økes fra 11 til 13 pst., bidrar isolert sett til å trekke opp prisveksten. Energiprisene forventes samlet sett å stige om lag i takt med gjennomsnittet av andre priser fra 2005 til 2006. Veksten i KPI anslås til 1½ pst. i 2005 og 1¾ pst. i 2006. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i 2005 og 1½ pst. i 2006.

Årslønnsveksten avtok til 3,5 pst. i 2004 etter en vekst på 4,5 pst. året før. Selv om veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien nå er sterk, preges deler av næringslivet av at den kostnadsmessige konkurranseevnen fortsatt er betydelig svakere enn i annen halvdel av 1990-tallet. Dette, sammen med lav prisvekst og økt tilbud av arbeidskraft fra de nye EU-landene, kan ha bidratt til at årets lønnsoppgjør ble gjennomført med moderate sentrale tillegg. Årslønnsveksten ventes å bli 3¼ pst. i år og 3½ pst. neste år. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon innebærer at de samlede lønnskostnadene vil vokse sterkere, anslagsvis med 3¾ pst. Til sammenlikning anslås lønnskostnadsveksten hos våre handelspartnere til om lag 3 pst. både i år og neste år.

Tabell 2.1 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene for 2005 og 2006. Til grunn for framskrivingene ligger tekniske forutsetninger om utviklingen i kronekurs og renter, jf. boks 2.1. Prisingen i pengemarkedet tyder på forventninger om at styringsrenten vil bli hevet med ¼ prosentpoeng i løpet av høsten og med ytterligere ¼ prosentpoeng til vinteren. Målt ved industriens effektive kronekurs anslås kronen å styrke seg med i underkant av 3¾ pst. fra 2004 til 2005, og med ytterligere ½ pst. neste år. Anslagene bygger i tillegg på følgende:

• Husholdningenes etterspørsel ventes også neste år å være en viktig drivkraft i fastlandsøkonomien, men høyere renter og avtakende realinntektsvekst vil bidra til å dempe veksten sammenliknet med inneværende år. Det anslås en vekst i privat konsum på 3¾ pst. i år og 3¼ pst. neste år, mens boliginvesteringene ventes å øke med 13½ pst. i år og 1 pst. i 2006. Den videre utviklingen i husholdningenes etterspørsel er imidlertid usikker. Det lave rentenivået kan bidra til at veksten blir sterkere enn lagt til grunn. På den annen side kan den sterke gjeldsoppbyggingen de siste årene bli avløst av en konsolideringsperiode med økt sparing når rentene etter hvert øker fra dagens lave nivå.

• Investeringene i fastlandsbedriftene ligger nå på et høyt nivå. God lønnsomhet og økende kapasitetsutnytting trekker i retning av fortsatt vekst både i år og neste år. Statistisk sentralbyrås investeringstelling peker også mot sterk vekst i industriinvesteringene i begge årene. Samlet sett ventes investeringene i fastlandsbedriftene å øke med 4½ pst. i år og 6 pst. neste år.

• Eksporten av tradisjonelle varer anslås å øke med 3½ pst. i år og 4¼ pst. neste år. Dette er lavere enn anslaget for markedsvekst hos våre viktigste handelspartnere, slik at norske eksportørers markedsandeler fortsetter å falle. Nedgangen i markedsandeler må bl.a. ses i sammenheng med det høye norske kostnadsnivået.

• Oljeinvesteringene ventes å øke med 20 pst. i inneværende år etter en vekst på vel 12 pst. i fjor. Oljeinvesteringene anslås nå å holde seg uendret fra 2005 til 2006, mens det i Revidert nasjonalbudsjett ble anslått en nedgang på 10 pst. Oljeselskapenes investeringsplaner innebærer at oljeinvesteringene skal avta i årene etter 2006. Den høye oljeprisen kan bl.a. bidra til å forskyve en ventet nedgang i oljeinvesteringene. Det vil isolert sett gi positive impulser mot fastlandsøkonomien, særlig til verkstedsindustrien og annen oljerelatert virksomhet.

• De makroøkonomiske anslagene er basert på det finanspolitiske opplegget i denne meldingen, jf. nærmere beskrivelse i kapittel 3. Veksten i samlet offentlig kjøp av varer og tjenester anslås til 2¼ pst. i 2005 og 1 pst. i 2006.

Boks 2.2 Utviklingen i norsk økonomi på mellomlang sikt

På mellomlang sikt bestemmes produksjonskapasiteten i økonomien i hovedsak av produktivitetsutviklingen og tilgangen på arbeidskraft og kapital. Med en gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien på rundt 2 pst., og en gjennomsnittlig timeverksvekst på knapt ½ pst., kan veksten i produksjonskapasiteten for Fastlands-Norge i årene fram mot 2009 anslås til 2¼-2½ pst.

Siden sommeren 2003 har veksten i fastlandsøkonomien vært sterkere enn trendveksten, og for 2005 og 2006 anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til henholdsvis 3,7 pst. og 2,4 pst. Nedgangen i veksttakten i 2006 må ses i sammenheng med at de siste årenes vekst i oljeinvesteringene stopper opp, og at veksten i husholdningenes etterspørsel ventes å avta bl.a. som følge av noe høyere renter. I tillegg bidrar utviklingen i elektrisitetsproduksjonen til å trekke BNP-veksten ned, jf. avsnitt 2.3.2. Utviklingen etter 2006 ventes bl.a. å bli påvirket av følgende forhold:

• Nedgang i oljeinvesteringene i årene 2007–2009 forventes isolert sett å bidra til svakere vekst i norsk økonomi. I beregningene er det imidlertid lagt til grunn at nedgangen i petroleumsinvesteringene i noen grad blir motvirket av at leverandørindustrien klarer å omstille produksjonen til andre produkter og andre markeder.

• Beregningene bygger på en gradvis økning i pengemarkedsrentene framover i tråd med forventningene i terminmarkedet, samtidig med at kronekursen holder seg relativt stabil. Dette innebærer at pengepolitikken gradvis vil bli mindre ekspansiv.

• Veksten i internasjonal økonomi vil kunne trekke opp aktiviteten i de konkurranseutsatte næringer, og dermed gi økt eksport av varer og tjenester framover.

Alt i alt anslås veksten i fastlandsøkonomien i årene 2007–2009 å holde seg opp mot trendveksten, etter tre år med til dels svært god vekst. AKU-ledigheten anslås å komme ned i 3¾ pst. i 2009. Avsnitt 2.9 gir en nærmere drøfting av sentrale usikkerhetsfaktorer knyttet til framskrivingene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I denne meldingen presenteres også mellomlangsiktige framskrivinger for perioden 2007–2009, jf. boks 2.2. Anslagene innebærer en gjennomsnittlig BNP-vekst i fastlandsøkonomien på om lag 2 pst. pr. år. Arbeidsledigheten anslås å komme ned i underkant av 4 pst. i 2009.

2.2 Internasjonal økonomi

Veksten i verdensøkonomien i 2004 var den sterkeste på tre tiår. Sammen med en naturlig konjunkturavmatning ventes høye oljepriser å trekke BNP-veksten i verden ned fra 5 pst. i 2004 til 4¼ pst. i 2005 og 2006. Den relativt beskjedne avmatningen må ses i sammenheng med at lave renter fortsatt bidrar til å holde etterspørselen oppe. Veksttakten i år varierer betydelig mellom regionene, fra 7–8 pst. i de framvoksende økonomiene i Asia, inkludert Kina og India, til 1¼ pst. i euroområdet. Blant industrilandene ventes det fortsatt sterk utvikling i USA.

Selv om utsiktene for internasjonal økonomi fortsatt er gode, er vekstanslagene justert ned siden Revidert nasjonalbudsjett 2005, særlig for Europa. I euroområdet har den innenlandske etterspørselen ikke tatt seg opp som anslått, samtidig som det ventes en mer dempet vekst i de nordiske landene og i Storbritannia. Det er lagt til grunn at veksten i Europa vil ta seg gradvis opp i løpet av høsten og gjennom neste år. Alt i alt legges det til grunn en BNP-vekst hos våre handelspartnere på 2 pst. i år og 2½ pst. neste år. For 2005 representerer dette en nedjustering på ½ prosentpoeng fra Revidert nasjonalbudsjett.

Det knytter seg betydelig usikkerhet til den videre økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere. En kan ikke utelukke at virkningene av høye oljepriser kan være undervurdert. Blant annet kan den reduserte kjøpekraften særlig påvirke amerikanske husholdningers tillit og forbruk fordi deres sparing allerede er svært lav og gjelden høy. De økende ubalansene i handelen mellom USA og andre land, som før eller senere må reverseres, er et annet sentralt usikkerhetsmoment. Dersom opprettingen skjer gjennom store, brå endringer i valutakursene, vil virkningene kunne bli særlig markerte hos våre viktigste handelspartnere i Europa. En rask oppgang i de unormalt lave lange rentene vil også kunne føre til svakere internasjonal vekst. Det vises til nærmere omtale i boks 2.3.

Siden framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett har spotprisen på råolje økt til om lag 60 dollar pr. fat. Justert for prisstigning er det kun under OPEC II-krisen tidlig på 1980-tallet at en har opplevd høyere priser enn dette. Prisene for framtidig levering tyder på at markedsaktører forventer at oljeprisene vil holde seg høye en god stund framover. Med svært liten ledig produksjonskapasitet og små muligheter til å erstatte olje med andre energibærere på kort sikt, er det også grunn til å vente et fortsatt ustabilt oljemarked. Så langt ser virkningene av høye oljepriser ut til å ha vært relativt små. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at prisoppgangen denne gangen har vært knyttet til sterk vekst i oljeetterspørselen, særlig i Kina og USA, og ikke plutselige fall i produksjonen som under oljekrisene på 1970- og 1980-tallet. I Europa er det mer usikkert om den økonomiske utviklingen er robust nok til å motvirke negative impulser fra økte oljepriser. Økt etterspørsel fra oljeproduserende land bidrar imidlertid til å dempe de negative virkningene på aktiviteten.

De kortsiktige rentenehos våre handelspartnere er gjennomgående lave. Selv om det i enkelte land har vært tegn til økt prisstigning som følge av oljeprisøkningen, har den underliggende inflasjonen jevnt over avtatt hittil i år. En viktig årsak til dette er økt import av billige varer, i første rekke fra Kina. I USA har Federal Reserve hevet renten gradvis det siste året, fra 1 pst. i fjor sommer til 3¾ pst. i september i år. I euroområdet har Den europeiske sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 2 pst. i over to år. Det er ventet i markedet at den blir liggende på dette nivået i hvert fall ut året. Både Bank of England og Sveriges Riksbank har satt styringsrentene noe ned i lys av svakere økonomisk utvikling.

Til tross for innstrammingen i pengepolitikken, stort budsjettunderskudd og høy økonomisk vekst, er de lange rentene i USA fortsatt lave. Figur 2.7B sammenlikner realrentene for amerikanske statsobligasjoner i nåværende oppgang med tilsvarende perioder på 1980- og 1990-tallet. Flere forhold er blitt trukket fram for å forklare de lavere rentene, bl.a. tilstrømmingen av likviditet fra flere asiatiske land og reduserte inflasjonsforventninger. Også i de fleste andre industrialiserte land er de lange rentene nå meget lave. I Tyskland ligger rentene på ti års statsobligasjoner på historisk lave 3¼ pst., som er vel ett prosentpoeng lavere enn i USA. Forskjellen kan forklares med at Tyskland har en mer ekspansiv pengepolitikk, svakere økonomisk utvikling og lavere inflasjonsforventninger.

Internasjonale aksjemarkeder har utviklet seg positivt de siste månedene. Etter en nedgang i begynnelsen av 2. kvartal ligger kursene nå jevnt over høyere enn ved inngangen til året.

Valutamarkedene har vært preget av at amerikanske dollar på ny svekket seg kraftig mot euro gjennom andre halvår i fjor. Etter at bunnen ble nådd ved årsskiftet, da 1 euro kostet 1,36 dollar, har kursen på dollar styrket seg til om lag 1,20. Etter langvarig kritikk for å ha holdt en kunstig svak valutakurs, gjennomførte Kina endringer i valutakursregimet i juli i år. Kursen på yuan ble revaluert med i overkant av 2 pst. mot dollar. Samtidig annonserte sentralbanken at valutaen heretter skal holdes stabil mot en kurv valutaer, mens den før var knyttet ensidig opp mot dollar.

2.2.1 Nærmere om utviklingen i industrilandene

I USA var BNP-veksten 4,2 pst. i 2004. Husholdningenes etterspørsel har også i dette oppsvinget vært den viktigste drivkraften bak veksten, bl.a. som følge av lave renter, skattelettelser og økte boligpriser. Forbruksveksten har de seneste årene jevnt over vært sterkere enn inntektsveksten, og husholdningenes sparing ligger nå på et svært lavt nivå. Også bedriftsinvesteringene har tatt seg opp. Lønnsomheten i bedriftene er god pga. lave renter, skattereduksjoner og høy produktivitetsvekst. Investeringsveksten ventes å holde seg høy også framover. Finanspolitikken ga vesentlige impulser i en tidlig fase av oppsvinget, men er nå tilnærmet nøytral. Etter hvert som virkningene av de lave rentene og skattelettelsene uttømmes, ligger det an til en avdemping av forbruksveksten. Redusert kjøpekraft som følge av sterk prisvekst på energivarer og transporttjenester vil kunne forsterke dette. De økonomiske virkningene av orkanene Katrina og Rita, bl.a. bortfall av produksjonskapasitet og høyere energipriser, ventes å trekke veksten noe ned i andre halvår i år. Neste år vil imidlertid gjenoppbyggingen etter ødeleggelsene kunne gi et positivt vekstbidrag. Samlet sett anslås BNP-veksten til 3½ pst. i år og 3¼ pst. neste år.

Svekkelsen av amerikanske dollar har bidratt til at eksporten har tatt seg opp de siste to årene. Importen har imidlertid økt enda sterkere, og underskuddet på driftsbalansen er rekordstort. Det er lagt til grunn at underskuddet holder seg på om lag 6 pst. av BNP i år og neste år. I arbeidsmarkedet har bildet vært noe blandet. Arbeidsledigheten er på vei ned, mens sysselsettingen har økt mindre enn i tidligere oppgangskonjunkturer. Motstykket har vært en sterk produktivitetsvekst.

Det store handelsunderskuddet utgjør en betydelig usikkerhetsfaktor for utviklingen både i amerikansk økonomi og i verden for øvrig. Underskuddet legger beslag på en betydelig andel av verdens finansielle sparing. Verdien på amerikanske dollar og rentenivået er derfor sårbare for brå endringer i utenlandske kreditorers vurdering av amerikanske verdipapirer som plasseringsobjekter. Videre har boligprisene steget til et historisk sett høyt nivå, både i forhold til inntekt og i forhold til kostnadene ved å leie. Disse forholdene vil kunne gjøre den amerikanske økonomien mindre motstandsdyktig mot midlertidige sjokk enn det den har vært de siste årene.

¹ Effektive renter på 10-års statsobligasjoner deflatert med veksten i konsumprisene.

² En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.

Kilde: Norges Bank og OECD.

Euroområdet har i flere år vært preget av svak økonomisk utvikling. BNP-veksten tok seg riktignok opp fra ¾ pst. i 2003 til 2 pst. i 2004, men en ny avdemping av den innenlandske etterspørselen har igjen ført euroområdet inn i en periode med svak utvikling. Særlig har utviklingen vært svak i Italia, Tyskland, Nederland og Portugal. Frankrike hadde et midlertidig oppsving i fjor etter svak vekst i de to foregående årene. Det er således de mindre landene, med Irland, Spania, Finland og Hellas i spissen, som har trukket veksten opp. Nasjonalregnskapstall for første halvår tyder på relativt beskjeden vekst i euroområdet i 2005, i første rekke som følge av fortsatt svak utvikling i de tre største landene. Italia har hatt flere kvartaler med produksjonsfall, og selv om aktiviteten tok seg klart opp i 2. kvartal, ventes det nullvekst for året sett under ett. I år og neste år anslås BNP-veksten i euroområdet samlet til hhv. 1¼ og 1¾ pst. Anslagene er basert på at den innenlandske etterspørselen tar seg gradvis opp i tiden framover. Lave realrenter og økte boligpriser kan bidra til økt etterspørsel fra husholdningene, samtidig som økt lønnsomhet i næringslivet tilsier at også investeringene øker. En noe svakere utvikling i verdenshandelen og en relativt sterk euro peker i retning av at utenrikshandelen vil bidra negativt til veksten både i år og neste år. Risikoen for lavere vekst enn lagt til grunn er i første rekke knyttet til at den innenlandske etterspørselen heller ikke nå skal ta seg opp, bl.a. som følge av de høye oljeprisene. Særlig vil dette kunne være tilfelle dersom høyere generell prisstigning medfører innstramming i pengepolitikken og høyere renter. På den annen side kan en fortsatt ekspansiv pengepolitikk, økte bolig- og aksjeverdier, samt reformene i bl.a. arbeidsmarkedet etter hvert utløse et sterkere oppsving. Euroens videre utvikling vil også kunne ha stor betydning for BNP-veksten.

Økningen i arbeidsledigheten i euroområdet har vært beskjeden sammenliknet med tidligere lavkonjunkturer. Etter å ha nådd en bunn på under 8 pst. av arbeidsstyrken i 2001, steg ledigheten til om lag 9 pst. i fjor. Deretter har den avtatt til 8½ pst. Ledigheten ventes å holde seg på dette nivået ut neste år. Også sysselsettingen har utviklet seg mer positivt enn tidligere. Prisveksten i euroområdet ventes å holde seg i overkant av Den europeiske sentralbankens (ESBs) tak på 2 pst. også i år, før den så vidt faller under neste år. ESB har i lengre tid holdt den pengepolitiske styringsrenten uendret på historisk lave 2 pst. Finanspolitikken har de to siste årene virket svakt kontraktivt. Dette har sammenheng med at budsjettunderskuddene i flere euroland, inkludert de tre største, ligger godt over Stabilitets- og vekstpaktens grense på 3 pst. av BNP. EU har vedtatt en revisjon av pakten som bl.a. skal muliggjøre økt finanspolitisk fleksibilitet i perioder med særlig svak økonomisk utvikling, jf. boks 2.4.

Kilde: EcoWin.

Etter to år med nullvekst økte BNP i Tyskland med moderate 1,6 pst. i 2004. Utenrikshandelen og lagerendringer bidro positivt til veksten, mens investeringene falt. Veksten i det private forbruket var svært lav, noe som bl.a. må ses i sammenheng med vedvarende høy arbeidsledighet og lav vekst i disponible realinntekter. Samtidig kan innstramminger i velferdsordninger ha ført til økt usikkerhet på kort sikt. Usikkerheten kan forsterkes dersom den politiske situasjonen etter valget i september forblir uavklart i lang tid. I tillegg bidro styrkingen av euroen gjennom fjoråret til å dempe den eksportdrevne oppgangen i industrien. Etter sterk eksportdrevet vekst i 1. kvartal i år, falt veksten tilbake til null i 2. kvartal. Den lave pris- og kostnadsveksten over flere år har isolert sett bedret Tysklands konkurranseevne. Dette trekker i retning av at eksportveksten vil ta seg opp. Den senere tids statistikk tyder på tiltakende aktivitet i industrien. BNP-veksten anslås til i underkant av 1 pst. i år og 1¼ pst. neste år.

I Storbritannia økte BNP med vel 3 pst. i 2004. Veksten i innenlandsk etterspørsel var høy bl.a. som følge av langvarig, sterk boligprisvekst, mens utenrikshandelen bidro til å redusere veksten. Ekspansiv finanspolitikk har også vært en viktig faktor bak veksten de siste årene, men i år ventes finanspolitikken å bli svakt kontraktiv. I første halvår i år falt BNP-veksten sterkere enn ventet. Avdempingen må ses i sammenheng med høyere oljepriser og at renteoppgangen gjennom fjoråret har bidratt til å dempe veksten i husholdningenes etterspørsel. Boligprisene har stagnert, og veksten i husholdningenes gjeld er i ferd med å avta. Også utviklingen i bedriftene er mer moderat. På denne bakgrunn senket Bank of England renten med ¼ prosentpoeng til 4¼ pst. i august. Den tiltakende prisveksten kan gjøre det vanskelig for sentralbanken å gjennomføre nye rentereduksjoner for å motvirke en eventuell ytterligere konjunktursvekkelse. Det ventes en BNP-vekst i Storbritannia på 2 pst. i år og 2¼ pst. neste år, mens arbeidsledigheten anslås å holde seg på dagens nivå på i underkant av 5 pst.

BNP økte med 3½ pst. i Sverige i fjor. Veksten var i hovedsak drevet av økte investeringer og utenrikshandel, mens forbruksveksten var mer moderat. Bedriftsinvesteringene ventes å bidra til veksten også framover, stimulert av høy kapasitetsutnyttelse og lave renter. Videre vil husholdningenes etterspørsel kunne ta seg noe opp, bl.a. som følge av stimulanser fra penge- og finanspolitikken. Svakere eksportetterspørsel, særlig fra euroområdet, bidrar imidlertid til at BNP-veksten anslås å avta til 2½ pst. i år og 2¾ pst. neste år. Arbeidsledigheten har holdt seg høy til tross for det sterke økonomiske oppsvinget. En fortsatt svak utvikling i arbeidsmarkedet vil kunne påvirke det private forbruket. Den svenske regjeringen har annonsert omfattende sysselsettingstiltak i budsjettet for 2006. Arbeidsledigheten (AKU) ventes å avta til 5¾ pst. i år og 5½ pst. neste år. Inflasjonen er fortsatt lav, men er ventet å ta seg opp etter hvert som det blir mindre ledig kapasitet i økonomien.

Også veksten i dansk økonomi tok seg opp i fjor etter tre svake år. For året under ett økte BNP med 2 pst. i 2004. Veksten ventes å ta seg videre opp til 2½ pst. i år og neste år. Skattelettelser, lave renter og en gradvis bedring i arbeidsmarkedet antas å bidra til fortsatt solid vekst i det private forbruket og boliginvesteringene.

Den økonomiske veksten i Japan avtok markert gjennom 2004. Som en følge av et meget sterkt 1. kvartal, ble BNP-veksten solide 2,7 pst. på årsbasis. Virkningene på den innenlandske etterspørselen av den svake inntektsveksten, samt en svakere utvikling i eksporten, er viktige forklaringer til den avtakende veksten gjennom fjoråret. I første halvår i år har imidlertid det private forbruket og investeringene tatt seg opp igjen, og det anslås nå en vekst i Japan på 2 pst. både i år og neste år. Veksten vil først og fremst være drevet av innenlandsk etterspørsel som følge av høy lønnsomhet i bedriftene og en bedring i arbeidsmarkedet. Utenrikshandelen ventes etter hvert igjen å bidra positivt til veksten. Det er lagt til grunn at pengepolitikken fortsatt vil være ekspansiv med nullrente, mens finanspolitikken vil bli innrettet mot å redusere det store offentlige budsjettunderskuddet.

2.2.2 Utviklingen utenfor industrilandene

Mange land utenfor OECD-området har hatt sterk vekst gjennom flere år. Aktivitetsoppgangen er spesielt sterk i Kina, India og andre utviklingsland i Asia. Disse landenes andel av verdens BNP og handel er doblet i løpet av de siste 20 årene. Med en økonomisk vekst på 8 pst. bidro denne gruppen land betydelig til den sterke veksten i verdensøkonomien i fjor. Mens veksten ventes å vedvare i Kina og India, kan det ligge an til en klar avdemping i de mer utviklede økonomiene i Asia i 2005 og 2006. Sterk innenlandsk etterspørsel etter bl.a. energivarer har også bidratt til økt importetterspørsel. Regionens samlede overskudd på driftsbalansen ventes å avta fra 4 pst. av BNP i 2004 til 3½ pst. neste år. Også her er det betydelige variasjoner mellom landene.

Veksten i Kina har i flere år vært særlig sterk. I fjor økte BNP med 9½ pst. til tross for at både finans- og pengepolitikken ble strammet noe til, og at det ble gjort forsøk på å begrense bankenes utlån til sektorer med særlig høy kapasitetsvekst. Foreløpige nasjonalregnskapstall for første halvår i år tyder på fortsatt sterk vekst. Ikke minst gjelder dette investeringene, som har en årlig vekstrate på 20 pst. Vekstbidraget fra utenrikshandelen er også betydelig, og Kinas overskudd på driftsbalansen ventes å øke fra 4 pst. av BNP i fjor til opp mot 6 pst. i år og neste år. Både EU og USA har nylig innført restriksjoner på import av kinesiske tekstilprodukter. Ettersom denne typen varer bare utgjør en tidel av den samlede eksporten, blir virkningene på kinesisk økonomi trolig begrensede. Samlet sett anslås BNP-veksten i Kina til 9 pst. i år og vel 8 pst. neste år. Prisstigningen har tatt seg gradvis opp, og den anslås til om lag 4 pst. i år.

I India ventes BNP-veksten å holde seg på 7 pst. i år, for så å avta svakt til 6½ pst. neste år. Sterk innenlandsk etterspørsel bidrar til veksten, og importen er høy. Betydelig tjenesteeksport bidrar til å redusere handelsunderskuddet.

Russland har hatt sterk økonomisk utvikling siden finanskrisen i 1998. De offentlige finansene har blitt styrket som følge av høye oljepriser og reformer som har bedret økonomiens virkemåte. Driftsbalansen overfor utlandet er styrket av de høye oljeprisene, og den utgjør nå over en tidel av BNP. De store overskuddene på driftsbalansen har samtidig ført til at den russiske sentralbanken har intervenert for å unngå at rubelen styrker seg markert. Inflasjonen anslås å ta seg opp til 12 pst. i år, for så å avta til 10 pst. neste år. Prisveksten ligger dermed fortsatt an til å overstige sentralbankens inflasjonsmål på 8 pst. BNP-veksten ventes å avta fra 7 pst. i fjor til 5–5½ pst. i år og neste år, bl.a. som følge av avtakende vekst i utenlandske investeringer.

Etter noen svake år preget av den økonomiske krisen i Argentina kom BNP-veksten i Latin-Amerika i fjor opp i 5½ pst. Sterkere eksportetterspørsel, økte råvarepriser og større tillit til den økonomiske utviklingen har bidratt til oppsvinget. Veksten ventes å avta til om lag 4 pst. i år og neste år. Konsumprisveksten for regionen samlet er på vei ned og ventes i 2006 å være halvert fra et nivå på over 10 pst. i 2003. I Brasil har oppgangen fått feste. Etter en BNP-vekst på 5 pst. i 2004 ventes imidlertid innstramminger i pengepolitikken å bidra til en viss avmatning i år og neste år. I Argentina har veksttakten snudd fra et BNP-fall på over 10 pst. i 2002 til en årlig økning på 9 pst. de siste to årene. Veksten ventes å avta igjen i år og neste år.

Den økonomiske veksten i Afrika ventes å ligge på rundt 4½ pst. i år, for så å ta seg opp mot 6 pst. neste år. Det er betydelige vekstforskjeller landene imellom. Den relativt solide veksten samlet sett må ses i sammenheng med at flere afrikanske land har gjort framskritt med hensyn til den makroøkonomiske politikken og strukturreformer. Høye råvarepriser og gode avlinger har også bidratt positivt i en del land. Gjeldsletteinitiativet for HIPC-landene (Heavily Indebted Poor Countries) i regi av Verdensbanken og IMF har i tillegg bidratt til en bedring av den finansielle situasjonen i flere land. Ifølge IMF må imidlertid den årlige veksten i Afrika opp i rundt 7 pst. for å nå FNs mål om å halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015.

2.3 Innenlandsk etterspørsel og produksjon

2.3.1 Husholdningenes etterspørsel

Husholdningenes etterspørsel, privat forbruk og boliginvesteringer, har vokst sterkt så langt i konjunkturoppgangen. Det må ses i sammenheng med det lave rentenivået, god reallønnsvekst og økningen i boligprisene. Veksten i det private forbruket var 4,3 pst. i fjor, opp fra 2,8 pst. året før. Den sterke forbruksveksten har fortsatt i år. Nedgang i bilkjøpene fra et høyt nivå i 4. kvartal i fjor og påskens plassering bidro til å trekke ned varekonsumet i 1. kvartal, men veksten tok seg kraftig opp igjen i 2. kvartal. Veksten i tjenestekonsumet har vært noe mer moderat enn veksten i varekonsumet i denne oppgangen. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at prisene på en rekke konsumvarer har falt, mens tjenesteprisene i større grad har fulgt den innenlandske kostnadsutviklingen. Nordmenns konsum i utlandet har også vokst sterkt i denne oppgangen.

Husholdningenes boliginvesteringer økte med 12,3 pst. i fjor, etter en nedgang på 5,3 pst. året før. I fjor ble det igangsatt 30 000 nye boliger, som var om lag 30 pst. flere enn i 2003. Utviklingen hittil i år tilsier at det høye nivået på igangsettingen fortsetter. Den høye nybyggingen, sammen med en økning i rehabiliteringsinvesteringene, har gjort at den sterke veksten i boliginvesteringene har fortsatt i første halvår i år. Det er også høy aktivitet i byggingen av fritidsboliger.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, TNS Gallup og Finansdepartementet.

Husholdningenes disponible inntekt har de siste årene vært sterkt påvirket av de ekstraordinært høye utbyttene, anslått i nasjonalregnskapet til hele 64 mrd. kr i 2004. De høye utbyttene har bidratt til at husholdningenes sparerate har økt fra 4,2 pst. av disponibel inntekt i 2001 til 10,3 pst. i 2004. De høye utbyttene de siste årene må bl.a. ses i sammenheng med tilpasninger i forkant av utbyttebeskatningen, som trer i kraft i 2006. Utbyttene forventes derfor å falle i 2006. Egenkapitalandelen i foretakene er ikke vesentlig endret de siste årene. Det kan tyde på at utbyttene i stor grad reinvesteres som egenkapital i foretakssektoren. Det legges derfor til grunn at de store endringene i utbyttebetalingen i liten grad vil påvirke husholdningenes forbruk. Korrigert for ekstraordinære utbytter anslås husholdningenes sparing å holde seg stabil framover, med en sparerate på om lag 6 pst. Et relativt lavt rentenivå, sammen med høye boliginvesteringer, forventes å bidra til lave nettofinansinvesteringer.

I denne meldingen anslås fortsatt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel. Viktige drivkrefter er:

• Ifølge TNS Gallups trendindikator er husholdningene positive både til egen økonomi og til landets økonomi framover.

• Sysselsettingen forventes å øke framover i takt med en gradvis bedring i arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting vil bidra til å øke husholdningenes inntekter.

• Skattelettelser, både i år og neste år, vil bidra til å trekke opp husholdningenes disponible inntekt.

Det er likevel forhold som trekker i retning av at veksten vil avta noe fra i år til neste år.

• Rentene forventes å øke gradvis fra dagens lave nivåer, jf. boks 2.1.

• Prisveksten vil etter hvert ta seg opp.

Samlet sett ventes det private forbruket å øke med 3¾ pst. i år og med 3¼ pst. til neste år.

Sterk etterspørsel etter nye boliger det siste året har bidratt til at ordretilgangen både for nye boliger og rehabiliteringer har økt betydelig. Ordrereservene har vokst til rekordhøye nivåer. Igangsettingen har det siste året flatet ut på et høyt nivå. Det kan indikere at byggenæringen er nær en kapasitetsgrense. Den svært gode ordresituasjonen tilsier likevel at igangsettingen av nye boliger vil holde seg høy det nærmeste året. Igangsettingen anslås i denne meldingen til om lag 30 000 i år og om lag 27 500 neste år. Den forventede nedgangen må ses på bakgrunn av at igangsettingen nå ligger på et svært høyt nivå, og vesentlig høyere enn det demografiske forhold isolert sett skulle tilsi. Sammen med en viss standardheving, en økning i gjennomsnittsarealet og fortsatt vekst i rehabiliteringsinvesteringene anslås en vekst i boliginvesteringene på 13,5 pst. i år og knapt 1 pst. neste år.

Det sterke oppsvinget i boligbyggingen er nå i ferd med å resultere i en kraftig økning i antallet ferdigstilte boliger. I tråd med utviklingen i igangsettingen i år forventes antallet ferdigstilte nye boliger å holde seg høyt også til neste år. Økningen i ferdigstilte boliger innebærer en økning av boligmassen, målt i antall, på drøyt 2 pst. både i år og neste år. Sammen med en gradvis økning i rentene trekker dette i retning av en mer moderat boligprisvekst framover.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Eiendomsmeglerforbund og Finansdepartementet.

Husholdningenes bruttogjeld har økt langt mer enn inntektsveksten gjennom flere år. De siste fem årene har husholdningenes bruttogjeld økt med gjennomsnittlig 11 pst. årlig, og ved utgangen av fjoråret utgjorde gjelden nesten 170 pst. av disponibel inntekt, 40 prosentpoeng mer enn fem år tidligere. Samlet sett er husholdningenes finansielle stilling likevel relativt god fordi deres finansielle formue har økt. Husholdningenes samlede netto formue (inklusive boligformuen) anslås til om lag 300 pst. av disponibel inntekt for inneværende år. Dette er vesentlig høyere enn mot slutten av 1980-tallet. Utviklingen er imidlertid svært forskjellig for ulike grupper av befolkningen. I de yngre gruppene har gjelden steget kraftig uten at de finansielle fordringene har økt tilsvarende. Høyere gjeldsbelastning gjør husholdningene mer sårbare overfor renteøkninger enn tidligere. Denne utviklingen kan på lengre sikt føre til en konsolideringsperiode, der husholdningenes sparing tar seg opp på bekostning av det private forbruket.

2.3.2 Bedriftene i fastlandsøkonomien

Bruttoproduktet i bedriftene i fastlandsøkonomien utgjorde 69 pst. av samlet verdiskaping i Fastlands-Norge i 2004, og sysselsettingen utgjorde 70 pst. av antall utførte normalårsverk. Fastlandsbedriftene investerte for 116 mrd. kroner i 2004, tilsvarende 51 pst. av samlede bruttoinvesteringer i fast realkapital.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Bruttoproduktet i fastlandsbedriftene økte med 3,9 pst. i 2004, etter en svak utvikling de to foregående årene. Løpende statistikk viser at oppgangen har fortsatt i år. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var bruttoproduktet i første halvår i år sesongjustert 2,4 pst. høyere enn i andre halvår i fjor. I denne konjunkturoppgangen har veksten vært særlig sterk i bygge- og anleggssektoren og i tjenesteytende næringer som varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Oppgangen i industrien har vært mer moderat, men det er betydelig forskjeller mellom ulike industrisektorer. I verkstedsindustrien, som leverer investeringsvarer til petroleumssektoren, har veksten vært god, mens aktiviteten i nærings- og nytelsesmiddelindustrien har utviklet seg svakt.

Høy innenlandsk etterspørsel, oppgang internasjonalt og bedret lønnsomhet ventes å bidra til økt produksjon i fastlandsbedriftene. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer vurderer industrilederne utsiktene som gode, og de venter økt ordreinngang og produksjonsvolum i tiden framover. I bygge- og anleggsbransjen stiger ordreinngangen kraftig. Lave renter og sterk vekst i privat konsum bidrar til fortsatt oppgang i de tjenesteytende næringene. Alt i alt ventes bruttoproduktet i bedriftene i Fastlands-Norge å øke med 4¼ pst. i 2005 og 2¾ pst. i 2006. Den lavere veksttakten neste år må bl.a. ses i lys av at det er lagt til grunn en utflating i oljeinvesteringene i 2006, etter sterk vekst de seneste årene. Samtidig ventes lavere etterspørselsvekst fra husholdningene å trekke ned aktivitetsveksten.

Produksjonen innen elektrisitetsforsyning har økt sterkt hittil i år, og i årets 8 første måneder lå produksjonen 26,1 pst., eller 18,4 TWh, høyere enn tilsvarende periode i fjor. Oppgangen må ses i sammenheng med at mye nedbør har ført til høyt tilsig til vannmagasinene og høyere fyllingsgrad enn på samme tid i fjor. Med normal nedbørsmengde i 2006 kan elektrisitetsproduksjonen øke med 20 pst. i år og avta med 8 pst. til neste år. Anslagene bidrar isolert sett til å trekke opp den samlede BNP-veksten for Fastlands-Norge med 0,4 prosentpoeng i år, mens veksten til neste år blir trukket ned med 0,3 prosentpoeng.

Den høye etterspørselen rettet mot bygg- og anleggssektoren førte til at antall utførte timeverk økte med 3,9 pst. i fjor, mot en nedgang på 1,7 pst. året før. Ifølge Aetats bedriftsundersøkelse venter norske bedrifter at sysselsettingen vil ta seg ytterligere opp i tiden framover. Samtidig viser nasjonalregnskapstall at aktivitetsveksten i næringen var betydelig høyere enn sysselsettingsveksten isolert sett skulle tilsi, med en vekst i bruttoproduktet på 7,4 pst. i fjor. En så høy produktivitetsvekst kan tyde på at næringen har dekket deler av behovet for arbeidskraft via økt import av arbeidskraft fra de nye EU-landene. Kortvarig arbeidsinnvandring blir ikke fullt ut fanget opp i sysselsettingsstatistikken, jf. nærmere omtale i boks 2.7.

Oppgang i produksjonen og bedre inntjening har bidratt til at bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge har tatt seg klart opp siden konjunkturbunnen sommeren 2003. I fjor økte disse investeringene med 6,1 pst. Veksten fortsatte i første halvår i år, særlig i de tjenesteytende næringene. Investeringene i fastlandsbedriftene ligger nå på et historisk høyt nivå. Det må bl.a. ses i sammenheng med høy vekst i innenlandsk etterspørsel, høy prisvekst på norske eksportvarer, jf. avsnitt 2.5, en lønnsvekst mer på linje med lønnsveksten hos handelspartnerne og lave renter. Tall fra kredittindikatoren tyder på at fastlandsbedriftene i stor grad finansierer sine realinvesteringer med egenkapital.

Med utsikter til fortsatt produksjonsoppgang, bedret lønnsomhet og økende kapasitetsutnytting anslås bruttoinvesteringene å øke med 4¼ pst. i 2005 og 6 pst. i 2006. Anslagene bygger blant annet på følgende vurderinger:

• Investeringstellingen for industrien peker mot relativt høy vekst i industriinvesteringene framover. Planlagte investeringer for 2006 målt i løpende priser er nå hele 19 prosent over tilsvarende anslag gitt for 2005. Forventning om økte investeringer innenfor produksjon av ikke-jernholdige metaller er hovedårsaken til dette, men også investeringsplanene innen treforedling og kjemisk råvareindustri bidrar til å trekke opp anslaget.

• I de tjenesteytende næringene utgjør investeringer i bygg og anlegg hovedvekten av investeringene. Omfanget av ledige kontorlokaler er redusert den siste tiden. Ifølge Byggebransjens Kompetansesenter (OPAK) var ledigheten i kontorleiemarkedet i Oslo, Asker og Bærum 9 pst. i begynnelsen av 2005, en nedgang på 2 prosentpoeng siden begynnelsen av 2004. Ledigheten er imidlertid fortsatt høy, noe som isolert sett bidrar til å dempe investeringsveksten. På den annen side er det tegn til at leieprisene på kontorlokaler er på vei opp. Det er i tillegg grunn til å tro at en del eldre lokaler vil falle ut av markedet og dermed bidra til å dempe det effektive tilbudet av kontorlokaler. Tilgjengelig korttidsstatistikk viser god vekst i igangsettingen av næringsbygg. Samtidig er ordresituasjonen innen bygg- og anleggsnæringen meget gunstig. Alt i alt ventes derfor ytterligere vekst i investeringene i forretningsbygg i år og neste år.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte arbeidskraftsproduktiviteten, dvs. bruttoproduktet i forhold til utførte timeverk, i private fastlandsnæringer utenom boligsektoren, primærnæringene og elektrisitetsforsyning med 1,5 pst. i fjor. Veksten var særlig sterk innenfor bygg og anlegg og i samferdsel, og produktiviteten i industrien utviklet seg også noe sterkere enn gjennomsnittet av fastlandsnæringene. Total faktorproduktivitet (TFP), som gir uttrykk for hvor stor del av produksjonsveksten som ikke kan føres tilbake til økt bruk av arbeidskraft og kapital, økte også med 1,5 pst. i fjor.

Anslagene i denne meldingen innebærer en BNP-vekst i Fastlands-Norge på i overkant av 3½ pst. i inneværende og i underkant av 2½ neste år, samtidig som personsysselsettingen gradvis tar seg opp. Utførte timeverk anslås å øke med hele 1,5 pst. i år og med 0,2 pst. neste år. Den sterke veksten i timeverkene i inneværende år må ses i sammenheng at gjennomsnittlig arbeidstid har økt kraftig fra 2004 til 2005 bl.a. som følge av nedgangen i sykefraværet. Arbeidskraftproduktiviteten i de private fastlandsnæringene er anslått å øke med 1,9 pst. i 2005 og med hele 3,2 pst. i 2006. Produktivitetsveksten de siste årene har blitt betydelig påvirket av endringene i antall virkedager. I 2004 var det tre flere virkedager enn året før, mens antallet virkedager reduseres med én i 2005 og med to i 2006. Flere virkedager bidrar isolert sett til sterkere vekst i sysselsettingen målt ved utførte timeverk, mens en har lagt til grunn at produksjonen ikke påvirkes av endringer i antall virkedager. Virkedagseffekten anslås dermed å øke produktivitetsveksten i 2006 med 0,6 prosentpoeng, og til å ha redusert produktivitetsveksten i 2004 med 0,9 prosentpoeng. Ser vi de tre årene 2004–2006 under ett, er produktivitetsveksten i de private fastlandsnæringene om lag som gjennomsnittet for perioden 1971–2004.

2.3.3 Offentlig konsum og investeringer

Offentlig konsum anslås å øke reelt med 2,3 pst. fra 2004 til 2005. Vekstanslaget er oppjustert fra 1,7 pst. i Revidert nasjonalbudsjett. Som følge av lavere sykefravær anslås antall utførte timeverk i offentlig forvaltning å øke noe sterkere i 2005 enn tidligere lagt til grunn. For 2006 tilsier det økonomiske opplegget i denne meldingen en økning i offentlig konsum med 0,9 pst. fra 2005 til 2006. Antall utførte timeverk i offentlig forvaltning ventes å øke med 1,3 pst. fra 2004 til 2005 og 0,2 pst. fra 2005 til 2006.

Bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning anslås å bli redusert med drøyt 1 pst. fra 2004 til 2005. Anslaget er litt nedjustert i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett. For 2006 anslås bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning å vokse med 0,7 pst. Samlet offentlig etterspørsel, som omfatter både offentlig konsum og bruttoinvesteringer, anslås å øke med 1,9 pst. i 2005 og 0,9 pst. i 2006.

Figur 2.12 viser utviklingen i sysselsatte personer i offentlig forvaltning og privat næringsvirksomhet de siste 25 årene. Det framgår at sysselsettingsandelen for offentlig forvaltning gjennomgående økte fram til slutten av 1990-tallet. De siste årene har imidlertid veksten i offentlig sysselsetting vært mer i takt med utviklingen i næringslivet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå Finansdepartementet.

2.4 Petroleumsvirksomheten

Norge er i dag verdens tredje største netto eksportør av råolje etter Saudi-Arabia og Russland. Petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig andel av norsk økonomi, og utvinningsvirksomheten gir store inntekter til rettighetshaverne og staten. Siden år 2000 har kombinasjonen av høy oljepris og høy produksjon gitt staten svært store inntekter fra virksomheten.

I 2004 stod petroleumssektoren for 21 pst. av BNP i Norge. Dette tilsvarer om lag det dobbelte av verdiskapingen i industrien, eller om lag 15 ganger verdiskapingen i primærnæringene. Samme år bidro virksomheten med en fjerdedel av statens inntekter, og eksportinntektene fra olje og gass utgjorde nesten halvparten av samlet eksport fra Norge. Samtidig utgjorde investeringene i petroleumsvirksomheten om lag 25 pst. av samlede realinvesteringer i Norge. Andelen sysselsatte personer i petroleumsvirksomheten er imidlertid bare i overkant av 1 pst. Virksomheten skaper også, gjennom sin etterspørsel etter varer og tjenester, betydelig aktivitet innen det landbaserte næringslivet. Olje og gass er imidlertid ikke-fornybare ressurser. En betydelig del av de store bidragene til BNP og statens bokførte inntekter har derfor et motstykke i at disse ressursene tappes ut.

Kilde: Energy Information Administration.

Gjennomsnittlig oljepris (Brent Blend) hittil i år er 53,4 USD pr. fat, eller 341 kroner pr. fat. Oljeprisen har økt fra om lag 250 kroner pr. fat ved årsskiftet til rundt 400 kroner i slutten av september. Realprisen på råolje har ikke vært høyere siden første halvdel av 1980-tallet, jf. figur 2.15. Den markerte oppgangen i oljeprisen gjennom de senere årene må ses i sammenheng med høy økonomisk vekst, som har bidratt til en kraftig økning i etterspørselen etter råolje. Dermed er OPECs ledige produksjonskapasitet redusert til et svært lavt nivå. På kort sikt kan OPEC neppe erstatte et vesentlig produksjonsbortfall i andre produsentland. Frykten for slike produksjonsbortfall, i en situasjon med liten ledig produksjonskapasitet, har bidratt til at oljeprisen har holdt seg på et høyt nivå. I tillegg har begrensninger på raffinerikapasiteten ført til høye bensinpriser, og etterspørselen etter råolje vris derfor over mot råoljetyper som det er enkelt å produsere bensin fra.

Etterspørsel

Etterspørselen etter råolje økte med 3,7 pst. i 2004, mens veksten i 2003 var på 2,0 pst. Etterspørselsveksten i 2004 er den høyeste siden midten av 1970-tallet. Tall fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) viser at Nord-Amerika, Kina og resten av Asia til sammen stod for om lag 75 pst. av etterspørselsveksten i 2004. IEA anslår at den globale etterspørselsveksten reduseres til om lag 1,6 pst. i 2005, men at veksten tar seg opp til 2,1 pst. neste år. Energy Information Administration (EIA) i USA anslår en vekst på 2,1 pst. både i 2005 og 2006.

Foreløpige tall fra IEA viser at forbruket av olje i Kina bare har vokst med 1,2 pst. fra første halvår 2004 til første halvår 2005. Til sammenlikning var veksten fra 2003 til 2004 på 15,4 pst. Den lave forbruksveksten kan ifølge IEA skyldes at direkte prisreguleringer innenlands gir produsentene incentiver til å selge oljen utenlands. IEA peker også på at det er klare tegn til økt bruk av kull- og vannkraft i Kina. I den grad dette leder til mindre bruk av oljefyrte varmekraftverk, vil også etterspørselen etter olje bli redusert. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til forbrukstallene fra Kina, og trekk på lagrene kan ha bidratt til at den faktiske forbruksveksten er høyere enn de foreløpige tallene viser. IEA anslår en etterspørselsvekst i Kina på 3,4 pst. i inneværende år og 7,5 pst. neste år.

I mange av de andre store landene i Asia ventes det sterk vekst i etterspørselen etter olje i inneværende og neste år. Videre ventes det også en markert vekst i etterspørselen i USA og Midt-Østen. Mange av landene i Midt-Østen opplever høy vekst i inntektene som følge av de høye oljeprisene. I tillegg er energi sterkt subsidiert i mange av disse landene, noe som demper virkningen av høyere oljepris på forbruket. I øvrige deler av verden ventes det en relativt moderat vekst i oljeforbruket både i inneværende år og neste år.

Tilbud

OPECs produksjon var i august på 34,5 millioner fat olje og NGL (våtgass) pr. dag, svarende til i overkant av 40 pst. av den globale oljeproduksjonen. OPECs produksjonsnivå er om lag det samme nå som for 30 år siden, men både produksjonen og markedsandelen har variert betydelig siden 1970-tallet, jf. figur 2.13. OPEC hadde en markedsandel på over 50 pst. i 1973, mens markedsandelen var nede i om lag 30 pst. i 1985. På OPEC-møtet i september vedtok OPEC å ta i bruk hele den ledige kapasiteten i perioden oktober-desember, dersom det er etterspørsel etter oljen. Det er imidlertid usikkert hvor stor betydning dette vil ha for oljeprisen. Av OPEC-landene er det bare Saudi-Arabia som har noe vesentlig ledig produksjonskapasitet, og denne består av tunge oljer som ikke er særlig etterspurt for tiden.

Utviklingen i OPECs produksjonskapasitet er usikker. OPEC-landenes evne til å mobilisere tilstrekkelige investeringer raskt nok er trolig den viktigste kapasitetsbegrensende faktoren. I land som Irak, Nigeria, Venezuela og Iran, som alle har meget store oljereserver, har investeringene ikke vært tilstrekkelige til å øke produksjonen i særlig grad. OPEC har nå ingen offisielle prismål, men ønsker trolig et lavere prisnivå enn dagens. En gradvis økning i produksjonskapasiteten vil kunne gjøre det mulig.

Produksjonen i landene utenfor OPEC har ikke klart å holde følge med veksten i etterspørselen de siste årene. En grunn til det kan være at oljeindustrien har vært forsiktig med å oppjustere oljeprisforutsetningene og investeringsbudsjettene. Samtidig er det også en tendens til at lete- og utbyggingskostnadene øker. IEA anslår en vekst i produksjonen utenfor OPEC på 0,5 mill. fat pr. dag i 2005 og om lag 1,4 mill. fat pr. dag i 2006. Det er særlig i det tidligere Sovjetunionen, Afrika og Latin-Amerika at produksjonen ventes å øke. Oljeproduksjonen i OECD-landene ventes å falle i 2005, mens det ventes en svak vekst i 2006. EIA anslår en vekst i produksjonen utenfor OPEC på 0,3 mill. fat pr. dag i 2005 og 1,1 mill. fat pr. dag i 2006.

Orkanene Katrina og Rita førte til at produksjonen i den amerikanske delen av Mexicogulfen ble stengt ned. Produksjonen i dette området er på om lag 1,5 mill. fat pr. dag eller om lag 28 pst. av USAs samlede oljeproduksjon. Det er usikkert hvor lang tid det vil ta før produksjonen er tilbake på sitt tidligere nivå, men erfaringene fra tidligere orkaner er at det kan ta flere måneder. En rekke oljeraffinerier ble også stengt som følge av mangel på elektrisitet, mens andre raffinerier fikk mer omfattende ødeleggelser.

For å dempe virkningene av bortfallet av produksjonen i Mexicogulfen og reduksjonen i raffinerikapasiteten besluttet amerikanske myndigheter å frigi 12,6 mill. fat råolje fra de strategiske oljelagrene. IEA har også besluttet å frigi 60 mill. fat råolje og oljeprodukter fra sine strategiske lagre. Dette har trolig bidratt til at oljeprisen har falt noe tilbake. De kommersielle lagrene av råolje og oljeprodukter i OECD-landene gir en forbruksdekning på 54 dager, noe som er 2 dager mer enn på samme tidspunkt i fjor.

Oljeprisanslag

På International Petroleum Exchange i London omsettes det nå olje for levering i desember 2005 til 65,3 USD og 66,3 USD i juni 2006. Dette tilsvarer henholdsvis 420 og 425 kroner pr. fat. Over 80 pst. av volumet for kontrakter for framtidig levering gjelder for de tre første månedene. Volumene som blir omsatt lenger fram i tid er dermed svært små. Basert på oljeprisutviklingen hittil i år, en forutsetning om fortsatt god etterspørselsvekst og begrenset vekst i tilbudet både i og utenfor OPEC, legges det i denne meldingen til grunn en oljepris på 350 kroner både for inneværende og neste år. EIA gir prisanslag for WTI-olje. Prisen på WTI-olje antas å ligge to USD over prisen på Brent. Omregnet i kroner gir anslagene fra EIA en Brent-pris på om lag 365 kroner i 2005 og 410 kroner i 2006. Statistisk sentralbyrå legger i sin siste konjunkturrapport til grunn en oljepris på 356 kroner i inneværende år og 368 kroner i 2006.

På lengre sikt antas det at økt produksjonskapasitet i OPEC-landene og lavere økonomisk vekst internasjonalt vil bidra til et gradvis fall i oljeprisen. En annen viktig faktor er at investeringene i utvinningsvirksomheten antas å øke pga. de høye oljeprisene. Det er forutsatt at oljeprisen faller gradvis til et langsiktig nivå på 220 2006-kroner pr. fat fra og med 2014. Dette nivået må betraktes som et relativt forsiktig anslag, der det er tatt hensyn til at det er stor usikkerhet omkring oljeprisutviklingen, jf. boks 2.5. Et forhold som trekker i retning av at prisene kan bli høyere, er at OPECs markedsandel antas å øke over tid. Dette gir grunnlag for økt pris- og markedskontroll.

Anslagene for oljeprisutviklingen er svært usikre, og oljemarkedet påvirkes i stor grad av uforutsette hendelser. Dette kan være uforutsette konjunktursvingninger, politisk uro eller forhold som vintertemperaturer og naturkatastrofer.

Gassprisen vil i årene framover få økt betydning for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. De nærmeste årene forventes det at svingninger i oljeprisen i stor grad vil smitte over i gassprisen. Langsiktige kontrakter forventes å dominere leveransene, selv om andelen kortsiktige salg kan øke noe. I gassprisanslagene legges det til grunn at gassen beholder sin verdi relativt til olje også på lengre sikt. Bakgrunnen for dette er at prisene for olje og gass blant annet reflekterer etterspørselen etter energi generelt, og at det vil være muligheter for en viss substitusjon mellom gass- og oljeprodukter. Forutsetningen må også ses i lys av at det legges til grunn en oljepris på 220 2006-kroner pr. fat. Ved en klart høyere pris kan den observerte koplingen mellom gass- og oljepris bli svakere.

Reserver og produksjon på norsk sokkel

Oljedirektoratets anslag for totale utvinnbare ressurser på norsk sokkel var ved årsskiftet 12,9 mrd. standard kukbikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) Av dette var om lag 4,0 mrd. Sm³ o.e. produsert. Gjenværende ressurser utgjør dermed 8,9 mrd. Sm³ o.e. De gjenværende ressursene fordeler seg med i overkant av 30 pst. råolje, knapt 60 pst. gass og nesten 10 pst. NGL.

Oljedirektoratet anslår total petroleumsproduksjon på norsk sokkel til 256 mill. Sm³ o.e. i 2005, om lag 3 pst. lavere enn i 2004. For neste år anslås produksjonen å øke til 260 mill. Sm³ o.e. Produksjonsanslagene er nedjustert fra Revidert nasjonalbudsjett i år og neste år. Nedjusteringen av produksjonsanslaget for inneværende og neste år skyldes i hovedsak utblåsningen i en brønn på Snorre og utsettelse av boreprogrammene for flere andre felt. Petroleumsproduksjonen ventes å nå en topp i 2008 med et volum på knapt 300 mill. Sm³ o.e., for deretter å falle jevnt de påfølgende årene, jf. figur 2.14A. Økningen fram til 2008 skyldes i første rekke anslått økt produksjon av salgbar gass, mens oljeproduksjonen ventes å holde seg relativt stabil fram til 2008 og deretter avta. I årene framover vil gass dermed utgjøre en stadig større andel av den samlede petroleumsproduksjonen.

Eksportverdien av råolje, naturgass og rørtjenester fra norsk sokkel anslås til 437,0 mrd. kroner i 2005, en økning på 91,9 mrd. kroner fra 2004. I 2006 ventes eksportverdien å øke ytterligere til 461,3 mrd. kroner. Anslagene er oppjustert fra Revidert nasjonalbudsjett, som følge av at høyere oljeprisanslag mer enn oppveier lavere produksjonsanslag for disse årene.

Inntekt og formue

Statens netto kontantstrøm anslås til 283 mrd. kroner i år og 328 mrd. kroner til neste år. Også for årene 2007–2009 ventes kontantstrømmen å ligge over 300 mrd. kroner. I forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett er statens netto kontantstrøm betydelig oppjustert, noe som må ses i sammenheng med de økte oljeprisanslagene. I 2005 er anslaget oppjustert med 23 mrd. kroner, mens det er oppjustert med nesten 47 mrd. kroner i 2006. Fallende produksjon og gradvis lavere priser fører på lengre sikt til at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten vil reduseres fra det høye nivået som ventes de nærmeste årene, jf. figur 2.14B.

Kilde: Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av framtidige årlige netto kontantstrømmer fra petroleumsvirksomheten, kan anslås til 4210 mrd. 2006-kroner pr. 1. januar 2006. Anslaget på petroleumsformuen er usikkert. Det er særlig grunn til å peke på usikkerheten knyttet til prisen på råolje og gass, men også anslagene for framtidig produksjonsvolum er usikre. Anslagene for formuen vil i tillegg avhenge av hvilken diskonteringsrente som brukes. I tråd med tidligere praksis er det lagt til grunn en realrente på 4 pst. i beregningen av formuen. Statens del av formuen, definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 3710 mrd. 2006-kroner. Disse formuesanslagene gir grunnlag for en langsiktig årlig realavkastning på om lag 168 mrd. kroner, hvorav statens andel utgjør om lag 148 mrd. kroner. Anslaget for petroleumsformuen inkluderer bare verdien av gjenværende petroleumsproduksjon. Avkastningen av formuen av Petroleumsfondet inngår ikke i disse beregningene. Ved utgangen av 2005 anslås den samlede kapitalen i fondet til om lag 1330 mrd. kroner, noe som gir en forventet realavkastning på om lag 53 mrd. kroner.

Boks 2.5 Usikkerhet i oljeprisanslagene

Figur 2.15 viser utviklingen i realprisen på råolje fra 1960 og til i dag. Det framgår at oljeprisen kan variere svært mye. Når en skal utforme den økonomiske politikken, må en derfor ta høyde for at oljeprisen kan bli lavere enn forventet.

I figuren er også oljeprisanslagene fra Langtidsprogrammene i 1982–85, 1990–93 og 1998–01 tatt med. Figuren viser at det er en tendens til at oljeprisanslagene har vært påvirket av hvordan prisutviklingen har vært fram mot det tidspunktet anslaget ble laget. I Langtidsprogrammet 1982–85 ble det antatt at oljeprisen ville fortsette å øke reelt til i underkant av 700 2006-kroner i 2000. I stedet falt oljeprisen kort tid etterpå ned til 200 2006-kroner pr. fat. I Langtidsprogrammet 1990–93 antok en at prisen ville øke reelt til om lag 270 2006-kroner i 2000, og deretter til om lag 320 2006-kroner i 2010. Den faktiske utviklingen i oljeprisen, har ligget både over og under anslagene fra dette langtidsprogrammet. I Langtidsprogrammet 1998–01 ble det lagt til grunn en oljepris på om lag 140 2006-kroner fra 2000 fram til 2006, og deretter et gradvis fall til om lag 120 2006-kroner. Som figuren viser, var dette anslaget betydelig lavere enn hva prisen har vært i denne perioden.

Erfaringsmessig har det vist seg at oljeprisen ikke blir liggende på et svært høyt eller svært lavt nivå over tid. En svært høy oljepris virker dempende på etterspørselen. På tilbudssiden vil en høy oljepris føre til at ressurser som det tidligere ikke var lønnsomt å bygge ut, blir lønnsomme, og tilbudet av olje vil derfor øke. En høy oljepris vil også stimulere utviklingen av mer energieffektiv teknologi.

Med lav ledig produksjonskapasitet er det på kort sikt lite OPEC kan gjøre for å redusere oljeprisen. Dersom prisen skulle falle, vil imidlertid OPEC ha muligheten til å bestemme et «gulv» for oljeprisen ved eventuelt å redusere sin produksjon. Det er usikkert hva OPEC mener er et passende nedre nivå for oljeprisen. I tillegg vil produksjonskostnadene utenfor OPEC være med å bestemme et nedre nivå for oljeprisen.

Kilde: BP, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Investeringer

De samlede investeringene i oljeutvinning og rørtransport utgjorde 70 mrd. 2002-kroner i 2004. I inneværende år anslås det en volumvekst på 20 pst., mens det til neste år legges til grunn at investeringene flater ut på dette høye nivået. Deretter er det lagt til grunn en nedgang på om lag 10 pst. pr. år i 2007 og 2008, jf. figur 2.16. Det er særlig investeringer i landvirksomhet og rørinvesteringer som ventes å falle de neste årene. Dette skyldes at landanleggene på Snøhvit vil ferdigstilles, og at investeringene i landanlegg og rør på Ormen lange trappes ned fram mot 2008. Det ventes relativt høy leteaktivitet de nærmeste årene, noe som må ses i sammenheng med den høye oljeprisen. I forhold til anslagene gitt i Revidert nasjonalbudsjett er investeringsanslagene om lag uendret for 2005, mens det er en betydelig oppjustering for årene 2006–2008. Kostnadsoverskridelsene på Snøhvit er en viktig årsak til oppjusteringen av anslaget, men også fremskyndet investeringsstart for feltene Gjøa, Camilla og Belinda har bidratt til oppjusteringen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

2.5 Utenriksøkonomien

2.5.1 Driftsbalansen overfor utlandet

Driftsregnskapet overfor utlandet har vist betydelige overskudd de siste årene som følge av høye oljeinntekter. I fjor kom overskuddet opp i 227,8 mrd. kroner, tilsvarende 13,5 pst. av BNP. Utenom eksport av olje og naturgass viste driftsregnskapet et underskudd på vel 108 mrd. kroner i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I første halvår i år var overskuddet på driftsregnskapet 137,2 mrd. kroner, som er en økning på 35,6 mrd. kroner sammenliknet med samme periode i fjor. Denne økningen kan i hovedsak henføres til den høye oljeprisen. Overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet anslås til vel 300 mrd. kroner både i år og til neste år, tilsvarende henholdsvis 16,2 pst. og 15,6 pst. av BNP. Ved siste årsskifte utgjorde Norges nettofordringer overfor utlandet 838 mrd. kroner, tilsvarende 49,6 pst. av BNP. Det ventes at nettofordringene øker til 79 pst. av BNP ved utgangen av 2006.

2.5.2 Eksport og import

Eksportvolumet av tradisjonelle varer tok seg opp gjennom 2003 og 2004, etter en svak utvikling de to foregående årene. Selv om foreløpige nasjonalregnskapstall viser at eksportvolumet i første halvår i år var 4,8 pst. høyere enn i tilsvarende periode i fjor, har eksportvolumet utviklet seg svakt gjennom første halvår i år. I 1. kvartal var det hovedsakelig raffinerte produkter, mens det i 2. kvartal var i hovedsak metaller og verkstedprodukter som bidro svak utvikling i eksportvolumet av tradisjonelle varer. På den andre siden har eksportprisene utviklet seg positivt. Prisveksten på eksporten av tradisjonelle varer var på 8,8 pst. i 2004. I første halvår i år fortsatte oppgangen med en vekst på 6,1 pst. sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Prisveksten synes å være relativt bredt basert og omfatter bl.a. eksport av verkstedsvarer, metaller samt fisk og fiskevarer. God vekst internasjonalt og høy etterspørsel etter typiske norske eksportvarer er trolig en viktig årsak til prisveksten. Bl.a. har aluminiumsprisen økt med 11 pst. i årets 8 første måneder sammenliknet med samme periode i fjor. En mer detaljert gjennomgang av eksporten av tradisjonelle varer viser følgende utviklingstrekk:

• Eksporten av fersk laks har hatt en klar oppgang den siste tiden, og i årets syv første måneder økte eksportvolumet med mer enn 10 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. I fjor var volumveksten på nær 5 pst. Det ble innført midlertidig straffetoll på eksport av laks til EU den 27. april, med en tollsats som varierte mellom 6,8 og 24,5 pst. for den enkelte oppdretter. I juli i år ble imidlertid straffetollen erstattet med en minsteprisavtale. Med dagens kronekurs innebærer avtalen en mistepris på om lag 22 kroner pr. kilo laks, godt under dagens markedspris. Den gjeldende ordningen trekker i retning av fortsatt eksportvekst ut året. Avtalen utløper i januar 2006, og det er derfor knyttet usikkerhet til utviklingen neste år. Samtidig viser handelsstatistikken at oppdrettsnæringen i stadig større grad eksporterer til andre områder enn til EU. I første halvår i år økte eksportvolumet til Russland og Ukraina med hhv. 46 og 37 pst.

• Etter flere år med nettoimport av elektrisitet ligger det an til en betydelig nettoeksport i 2005. Det må ses i sammenheng med at mye nedbør bidrar til en kraftig øking i produksjonen av elektrisitet samtidig som fyllingsgraden i magasinene øker. Til neste år ventes et mer normalt produksjonsnivå, noe som innebærer nettoimport av elektrisitet. Økt produksjonsvolum og høyt tilsig til vannmagasinene har ført til lavere elektrisitetspriser. Hittil i år har spotprisen på elektrisitet på Nordpool ligget om lag 8 pst. under nivået i samme periode i fjor. I løpet av de siste månedene har imidlertid prisen økt noe. Det må trolig ses i sammenheng med oppgang i elektrisitetsprisene på kontinentet som følge av økte brenselspriser og økt pris på CO₂-kvoter.

• I tråd med oppgangen i produksjonen i verkstedsindustrien har også eksporten av verkstedsprodukter vist sterk vekst de siste kvartalene. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte eksportvolumet med 8,0 pst. Dette bekrefter at denne næringen ikke bare er en viktig leverandør til den norske petroleumssektoren, men at produksjonsveksten også er knyttet til økt eksport til utenlandske markeder.

I denne meldingen legges det til grunn at oppgangen internasjonalt fortsetter gjennom neste år, jf. avsnitt 2.2. Lønnsomheten i flere utekonkurrerende næringer har økt bl.a. som følge av høy prisvekst på norske eksportvarer. På den annen side er den kostnadsmessige konkurranseevnen målt ved relative timelønnskostnader fortsatt svak, etter flere år med høy kostnadsvekst. Alt i alt anslås nå eksporten av tradisjonelle varer å øke med 3½ pst. i år og 4¼ pst. til neste år. Markedsveksten er anslått til 5 pst. i år og 5¾ pst. til neste år. Anslagene innebærer dermed at norske eksportører fortsetter å tape markedsandeler. Eksportprisene ventes å øke med 4¼ pst. i år, for så å falle med ½ pst. til neste år. Styrkingen av kronekursen i inneværende år øker usikkerheten i anslagene.

Importvolumetav tradisjonelle varer økte med 11 pst. fra 2003 til 2004. Veksten har fortsatt i år i et noe lavere tempo. I første halvår i år var importvolumet 7,8 pst. høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Høy etterspørselsvekst innenlands og sterk oppgang i petroleumsinvesteringene bidrar særlig til importveksten. I tillegg har tap av kostnadsmessig konkurranseevne gjennom flere år ført til at importkonkurrerende virksomheter taper markedsandeler. En vesentlig andel av importveksten kan tilskrives økt import fra Kina og de nye EU-landene. I årets syv første måneder var verdien av importen fra Kina 20 pst. høyere enn i samme periode i fjor, mens importen fra de nye EU-landene økte med om lag 10 pst. Av den samlede importen av tradisjonelle varer kom 5,1 pst. fra Kina i dette tidsrommet. Det innebærer at det nå bare er fire land vi importerer mer fra enn Kina. Fortsatt sterk etterspørselsvekst innenlands ventes å bidra til relativt høy importvekst i år. Lav importert prisvekst bidrar til å vri etterspørselen over mot importerte varer og tjenester. På den annen side trekker noe lavere vekst i husholdningenes etterspørsel og petroleumsinvesteringer i motsatt retning. Samlet sett antas importvolumet av tradisjonelle varer å øke med 7 pst. i år og 5¼ pst. til neste år.

Etter en importprisvekst på tradisjonelle varer på 3,7 pst. i fjor har prisene ligget om lag uendret så langt i år. Den lave veksten må dels ses i sammenheng med styrkingen av kronekursen i første halvår i år, men også med at en stadig større andel av importen kommer fra lavkostland som Kina og Øst-Europa. Det ventes en oppgang i importprisene på ½ pst. i år. Til neste år ventes en svak nedgang i importprisene.

I tråd med oppgangen internasjonalt tok eksportvolumet av tjenester seg klart opp i fjor. Tjenesteeksporten eksklusive fraktinntekter fra utenrikssjøfart og tjenester tilknyttet petroleumssektoren (olje- og gasstransport mv.) økte med 8,8 pst. Sterk vekst innen eksporten av reisetrafikk (utlendingers konsum i Norge), varehandel og annen privat tjenesteyting bidro til oppgangen. Siden konjunkturbunnen sommeren 2003 har importvolumet av tjenester også tatt seg klart opp, og veksten synes å være noe sterkere enn ved tidligere konjunkturoppganger. Importvolumet uten driftsutgifter innen skipsfart og import av tjenester knyttet til oljevirksomheten økte med over 10 pst. i fjor. Oppgangen var spesielt sterk innen import av reisetrafikk (nordmenns konsum i utlandet) og annen privat tjenesteyting.

Innen utenriks sjøfart økte fraktratene på verdensmarkedet betydelig i løpet av fjoråret, men hittil i år har fraktratene falt en del, noe som isolert sett bidrar til en svakere utvikling i skipsfartens netto fraktinntekter for inneværende år. Fraktratene er imidlertid fortsatt på et historisk sett høyt nivå, og på sikt vil trolig prisnivået bidra til økt transportkapasitet på verdensmarkedet. Tall fra Rederiforbundet viser blant annet at ordretilgangen for nye skip og rigger fra norske rederier har økt med nær 50 pst. det siste året.

En del av den sterke aktivitetsveksten innen bygg- og anleggsbransjen har trolig vært motsvart av økt import av tjenester fra de nye EU-landene. Tall fra utenriksregnskapet viser imidlertid at verdien av tjenesteimporten fra de nye EU-landene foreløpig er meget lav. I fjor utgjorde importverdien fra disse landene 0,4 pst. av samlet tjenesteimport. Eksportverdien til de nye EU-landene var noe høyere enn importverdien. Norge hadde dermed et overskudd i tjenestehandelen med disse landene i 2004.

2.5.3 Nettofinansinvesteringer og netto kapitalutgang fordelt på sektor

Overskuddet på driftsbalansen pluss netto kapitaloverføringer fra utlandet til Norge motsvares av like store nettofinansinvesteringer for de innenlandske sektorene samlet. For den enkelte sektor er nettofinansinvesteringene definert som sektorens sparing fratrukket nettorealinvesteringer. Innenlandske sektorers samlede nettofinansinvesteringer var om lag 226,8 mrd. kroner i 2004. Som følge av at overskuddet på driftsregnskapet anslås å øke i år, ventes nettofinansinvesteringene å øke tilsvarende.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

For hver enkelt sektor kan den finansielle formuesoppbyggingen plasseres som netto fordringsøkning enten overfor andre innenlandske sektorer eller overfor utlandet. Den delen som plasseres utenlands, betegnes som netto kapitalutgang for sektoren. Den samlede netto kapitalutgangen for alle sektorer korrigert for netto kapitaloverføringer til Norge er lik overskuddet på driftsregnskapet. For landet sett under ett må all finansiell formuesoppbygging finne sted i utlandet.

Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning har vært positive siden 1994. Det ventes at overskuddene målt på denne måten vil være betydelige også i årene framover. Dette må ses i sammenheng med at statens inntekter fra oljevirksomheten ventes å holde seg på et høyt nivå. Nettofinansinvesteringer i privat sektor, dvs. foretakene og husholdningene, utgjorde om lag 34 mrd. kroner i 2004. Husholdningene og de finansielle foretakene hadde positive nettofinansinvesteringer, mens de var negative for ikke-finansielle foretak.

2.6 Arbeidsmarkedet

Norsk økonomi er i en konjunkturoppgang. Erfaringsmessig tar det noe tid fra en konjunkturoppgang starter til personsysselsettingen øker. Dette må ses i lys av at bedriftene ofte er tilbakeholdne med nyansettelser i begynnelsen av en oppgangskonjunktur. Mange bedrifter holder også på ansatte i nedgangskonjunkturer, og går dermed inn i en oppgangskonjunktur med ledig kapasitet i bedriften. I inneværende konjunkturoppgang har i tillegg sykefraværet falt betydelig og det har vært en overgang fra deltids- til heltidssysselsetting som har redusert behovet for nyansettelser. Nedgangen i sykefraværet gjennom 2004 tilsvarer om lag 40 000 normalårsverk. Disse forholdene har bidratt til at sysselsettingen så langt i denne konjunkturoppgangen har økt noe langsommere enn utviklingen i produksjonen isolert sett skulle tilsi.

Det er nå tegn til at sysselsettingen, målt i personer, tar seg opp. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var det sysselsatt mer enn 11 000 flere personer i første halvår i år enn i første halvår i fjor. Sesongjustert har sysselsettingen i årets to første kvartaler økt med om lag 4500 personer. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tyder på at veksten har fortsatt inn i 3. kvartal.

Det er store forskjeller i hvordan sysselsettingen har utviklet seg i ulike næringer.

• I industrien er det tegn til at sysselsettingsnedgangen har stoppet opp. Etter en nedgang på 22 000 personer fra 2002 til 2004 var sysselsettingen sesongjustert på samme nivå i 2. kvartal i år som i 4. kvartal i fjor. Den sterke veksten i oljeinvesteringene trekker opp sysselsettingen i bl.a. verkstedsindustrien, mens sysselsettingsnedgangen har fortsatt i tekstil- og bekledningsindustrien, nærings- og nytelsesmiddelindustrien og i treforedlingsindustrien.

• I offentlig forvaltning var sysselsettingen i 2. kvartal i år 2000 personer høyere enn ett år tidligere. Mens det var en svak vekst i kommuneforvaltningen og i den sivile statsforvaltningen, ble sysselsettingen i forsvaret redusert.

• I varehandelen og i bygge- og anleggsnæringen var sysselsettingen i 2. kvartal i år 7000 personer høyere enn ett år tidligere. Også i enkelte andre tjenesteytende næringer har sysselsettingen vist oppgang det siste året. Oppgangen må blant annet ses i sammenheng med veksten i husholdningenes etterspørsel.

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Ifølge AKU var det i tremånedersperioden juni-august i år sysselsatt 13 000 flere personer enn i foregående tremånedsperiode og 17 000 personer flere enn i gjennomsnitt for fjoråret. De seneste AKU-tallene tyder på at sysselsettingsveksten er i ferd med å tilta. Aetats bedriftsundersøkelse peker i samme retning. Ifølge undersøkelsen er bedriftenes forventninger til sysselsettingsutviklingen det kommende året noe mer optimistisk nå enn for ett år siden. Særlig gjelder dette bedrifter innen bygge- og anleggsnæringen og i deler av privat tjenesteyting. I denne meldingen anslås det at sysselsettingen vil øke med 0,5 pst. fra 2004 til 2005, tilsvarende en økning på 12 000 personer. I 2006 anslås sysselsettingen å øke med 0,8 pst., tilsvarende 18 000 personer.

Veksten i utførte timeverk har vært klart sterkere enn veksten i personsysselsettingen de siste årene. Fra første halvår 2004 til første halvår 2005 økte antall utførte timeverk i fastlandsøkonomien med vel 2 pst. Timeverkene økte sterkest innen bygge- og anleggsnæringen, der økningen var på hele 5 pst. i denne perioden. I tillegg var det en klar økning i utførte timeverk i enkelte tjenesteytende næringer. Det er flere grunner til at veksten i timeverkene har vært sterkere enn veksten i personsysselsettingen.

• Fra 2003 til 2004 falt det samlede sykefraværet med over 13 pst. ifølge Statistisk sentralbyrås sykefraværsstatistikk, og i 2. kvartal i år var sykefraværet 12 pst. lavere enn i samme periode i fjor. Nedgangen i sykefraværet gjennom 2004 tilsvarer om lag 40 000 normalårsverk.

• Ifølge AKU økte heltidssysselsettingen med 14 000 personer fra 2. kvartal 2004 til 2. kvartal 2005. I samme periode ble deltidssysselsettingen redusert med 9000 personer. Nedgangen har vært størst blant personer som arbeider kort deltid, dvs. under 20 timer i uka. Overgang fra deltid til heltid bidrar også til at antallet undersysselsatte, dvs. personer som ønsker en økt stillingsprosent, er redusert med 3000 personer det siste året.

Alt i alt ventes antall utførte timeverk å øke med 1½ pst. i 2005 og med 0,2 pst. i 2006. Lavere timeverksvekst i 2006 enn i 2005 må blant annet ses i sammenheng med at sykefraværet ventes å stabilisere seg, og at det er to færre virkedager i 2006 enn i 2005.

I Norge er det to offisielle mål på arbeidsledigheten, AKU-ledigheten, som er arbeidsledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, og ledige registrert ved arbeidskontorene, jf. boks 2.6. Ifølge AKU var det i perioden juni-august i år 116 000 arbeidssøkere uten arbeidsinntekt, tilsvarende 4,8 pst. av arbeidsstyrken. Dette var 0,3 prosentpoeng, eller 9000 personer, mer enn ett år tidligere og 0,1 prosentpoeng mer enn i den foregående tremånedersperioden. Det er særlig blant kvinner at ledigheten har økt ifølge AKU. Det ventes at økning i personsysselsettingen framover vil føre til at AKU-ledigheten avtar, og det anslås nå en AKU-ledighet på 4,5 pst. som gjennomsnitt for 2005 og 4,1 pst. for neste år.

Etter å ha avtatt gjennom 2004 har den registrerte ledigheten fortsatt å avta i 2005. Ved utgangen av september var det registrert 80 500 helt ledige personer ved arbeidskontorene. Dette er 9500 personer færre enn ett år tidligere. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak er redusert med nesten 13 000 personer det siste året. Justert for normale sesongvariasjoner var den registrerte ledigheten ved utgangen av september 7200 personer lavere enn ved årsskiftet. Summen av helt ledige personer og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak avtok med 11 300 i den samme perioden. Den registrerte ledigheten utgjør nå 3,4 pst. av arbeidsstyrken justert for normale sesongvariasjoner.

Det er særlig blant menn at nedgangen i den registrerte ledigheten har vært sterk, noe som må ses i sammenheng med at ledighetsnedgangen har vært sterkest i typiske mannsdominerte yrker som naturvitenskapelige fag og industriarbeid. Det samme mønsteret ser vi av tallene for helt ledig permitterte personer, som var 20 pst. lavere ved utgangen av september enn ett år tidligere. Siden september i fjor har den registrerte ledigheten avtatt i alle fylker. Nedgangen i ledigheten har vært sterkest i Aust-Agder og Telemark. I 2004 var det i gjennomsnitt 91 600 helt ledige personer, svarende til 3,9 pst. av arbeidsstyrken. Den registrerte ledigheten ventes å avta til i gjennomsnitt 3,5 pst. av arbeidsstyrken i 2005.

Arbeidsstyrken, som er summen av sysselsatte og arbeidsledige målt ved AKU, har sesongjustert økt med 16 000 personer fra forrige tremånedersperiode til perioden juni-august i år. Sammenliknet med perioden juni-august i fjor har arbeidsstyrken økt med 26 000 personer. Selv med denne oppgangen er yrkesfrekvensen stadig 1,5 prosentpoeng lavere i 2. kvartal i år enn i 2. kvartal i 2002. Demografiske forhold tilsier isolert sett en vekst i arbeidsstyrken på 13 000 personer i år og neste år. Veksten i arbeidsstyrken anslås i denne meldingen til 12 000 personer, eller 0,5 pst., i 2005 og til 10 000 personer svarende til 0,4 pst. i 2006.

Selv om ledigheten foreløpig er redusert mindre enn oppgangen i fastlandsøkonomien isolert sett skulle tilsi, er ledigheten i Norge lav i internasjonal sammenheng. I tillegg er yrkesfrekvensene høye. I OECD er det kun Sveits, Danmark og Island som har en høyere yrkesdeltakelse enn Norge blant personer i aldersgruppen 16–64 år. Det er særlig blant eldre at yrkesfrekvensen er høy i Norge, men også yrkesfrekvensen blant kvinner er høy sammenliknet med andre land.

2.7 Konsumpriser, lønn og konkurranseevne

2.7.1 Prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte med 1,9 pst. fra august i fjor til august i år, 0,5 prosentpoeng mer enn tolvmånedersveksten i juli. Økte priser på elektrisitet og klær trakk prisveksten opp fra juli til august. Generelt er det økte priser på bensin og transporttjenester og vekst i husleiene som trekker tolvmånedersveksten opp, mens klesprisene og prisene på møbler og audiovisuelt utstyr trekker i motsatt retning. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,3 pst. fra august 2004 til august i år. KPI-JAE har tatt seg opp det siste året fra en årsvekst på bare 0,1 pst. i august 2004, jf. figur 2.20.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), som brukes ved sammenlikninger mellom land i EØS-området, er prisveksten fortsatt noe lavere i Norge enn i EU. I august var tolvmånedersveksten i HKPI 1,8 pst. i Norge og 2,2 pst. i EU.

Etter tre års sammenhengende og til dels kraftig prisnedgang på importerte konsumvarer har nedgangen i importprisene vært mindre de siste månedene. I august i år lå prisene på importerte konsumvarer på samme nivå som ett år tidligere. Målt på tolvmånedersbasis økte prisveksten med 1,0 prosentpoeng fra juli. Det var særlig utviklingen i klesprisene som trakk opp. Bilprisene, som utgjør en stor andel av prisene på importerte konsumvarer, har vært om lag uendret siden januar.

Som følge av blant annet moderat lønnsvekst og sterk konkurranse er prisveksten på norskproduserte varer og tjenester justert for avgiftsendringer og utenom energivarer fortsatt lav. Disse prisene økte med vel 2,0 pst. fra august i fjor til august i år. Prisveksten på tjenester ligger vanligvis over prisveksten på varer, og tolvmånedersveksten i tjenesteprisene var i august på 2,6 pst. Prisveksten er høyere for tjenester der lønn er den dominerende prisfaktoren enn for tjenester der lønn har mindre vekt. Prisene på konsumvarer som er lite påvirket av prisene på verdensmarkedet, økte med 1,6 pst. fra august i fjor til august i år. I samme periode økte prisene på konsumvarer som er påvirket av verdensmarkedet på grunn av stort importinnhold med 1,5 pst., mens prisene på konsumvarer som er påvirket av verdensmarkedet på grunn av konkurranse fra utlandet, falt med 0,5 pst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Prisene på flybilletter har hittil i år økt med 11,0 pst., men ligger likevel fortsatt et godt stykke under prisnivået ved inngangen til 2002.

Husleiene er den enkeltkomponenten som har størst vekt i KPI (om lag 16 pst.), og endringer i denne delindeksen vil dermed ha stor betydning for utviklingen i totalindeksen. Husleieindeksen inkluderer både beregnet husleie og betalt husleie. Beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenestene som selveiere og andelseiere mottar av boligen sin, mens betalt husleie er husleie for leietakere. Veksten i husleiene ser ut til å være på vei opp. I august var tolvmånedersveksten 2,2 pst., mot 1,6 pst. sommeren 2004. Veksten i husleiene er imidlertid fortsatt lav sammenliknet med tidligere år, jf. figur 2.21C. De siste fem årene har gjennomsnittlig tolvmånedersvekst i husleiene vært 3,5 pst.

Elektrisitetsprisene har det siste året svingt langt mindre enn i perioden fra vinteren 2002 til vinteren 2004, jf. figur 2.21B. I august i år var elektrisitetsprisene 0,5 pst. lavere enn ett år tidligere, men kraftkontrakter på den nordiske kraftbørsen NordPool indikerer en moderat økning i gjennomsnittlig elektrisitetspris fra 2005 til 2006.

Konsumprisanslagene for 2005 og 2006 er bl.a. basert på:

• Prisveksten hos våre handelspartnere er fortsatt lav. Prisveksten anslås til 1,6 pst. i år og 1,7 pst. neste år.

• Lønnsveksten har avtatt klart siden 2002. Anslagene for lønnsveksten i 2005 og 2006, på henholdsvis 3¼ og 3½ pst., innebærer isolert sett lavere forventede inflasjonsimpulser fra lønnskostnadene.

• Det legges til grunn en gradvis økning i rentene i tråd med markedets forventninger. Renten inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, men renteendringer har likevel betydning for konsumprisutviklingen. Økt rente kan påvirke husleiene bl.a. gjennom økte kostnader for utleier. Renten har også betydning for det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Økt rente bidrar også til lavere aktivitetsvekst og vil dermed dempe lønns- og prisveksten.

• Den importveide kronekursen har styrket seg de siste månedene, etter å ha svekket seg noe i begynnelsen av 2005. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig styrking av den importveide kronekursen med 3,3 pst. fra 2004 til 2005 og 0,1 pst. fra 2005 til 2006. Den moderate kronesvekkelsen i 2004 bidrar isolert sett til å redusere fallet i prisene på importerte konsumvarer, mens utviklingen i inneværende år trekker i motsatt retning.

• Gjennomsnittlig råoljepris anslås til 350 kroner pr. fat både i inneværende år og i 2006. Økning i oljeprisen har bidratt til oppgang i prisene på drivstoff, og i august var prisen på bensin 8,4 pst. høyere enn ett år tidligere. Redusert raffinerikapasitet og økte marginer i raffinering i etterkant av orkanene Katrina og Rita, har gitt økte bensinpriser de siste månedene. Gjenoppretting av raffinerikapasiteten trekker i retning av en nedgang i bensinprisen gjennom 2006.

• KPI-JAE er justert for den direkte effekten av økningen i energiprisene. Økte energipriser vil imidlertid påvirke kostnadene til bedrifter som bruker energi som innsatsfaktor i produksjon eller der transport utgjør en viktig del av produksjonen. Høye råoljepriser vil dermed etter hvert kunne påvirke KPI-JAE via økte transport- eller produksjonskostnader, dersom disse overveltes i konsumprisene. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor store slike annenrundeeffekter vil bli. Eventuelle effekter vil dessuten avhenge av konkurranseforholdene i de enkelte produktmarkedene. Høy kapasitetsutnytting kan imidlertid tilsi en viss overveltning av økte oljepriser i konsumprisene, i hvert fall dersom oljeprisene forblir høye.

Veksten i KPI anslås nå til 1½ pst. i 2005 og 1¾ pst. i 2006. Samlet sett forventes ikke utviklingen i energiprisene i særlig grad å bidra til endring i konsumprisene i 2006. Elektrisitetsprisene ventes å øke noe fra 2005 til 2006, men dette motvirkes av en forventet gradvis nedgang i bensinprisene. I inneværende år ventes energiprisene å trekke konsumprisene opp med vel 0,1 prosentpoeng. Det foreslåtte avgiftsopplegget, som bl.a. innebærer at matmomsen økes fra 11 til 13 pst., bidrar isolert sett til at veksten i KPI neste år vil bli litt høyere enn veksten i KPI-JAE. Moderat lønnsvekst og sterk krone ventes å bidra til at veksten i KPI-JAE både i år og neste år blir relativt lav. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i 2005 og 1½ pst. i 2006.

2.7.2 Lønnsutviklingen

Årslønnsveksten avtok fra 4,5 pst. i 2003 til 3,5 pst. i 2004, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Lønnsoverhenget inn i 2005 anslåes av TBU til 1,4 pst. I enkelte områder ble det i 2004-oppgjøret avtalt tillegg som først kommer til utbetaling i inneværende år. Disse tilleggene anslås å gi et bidrag til årslønnsveksten i 2005 på om lag ¼ pst. Årets lønnsoppgjør har vært et mellomoppgjør. I årets oppgjør i LO/NHO-området ble det gitt et generelt tillegg på 1 krone. Det ble videre gitt et lavtlønnstillegg på ytterligere 1 krone pr. time i de områdene som ikke har lokal forhandlingsrett. Oppgjøret i LO/NHO-området satte i stor grad rammen for de etterfølgende oppgjørene.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall økte lønn pr. normalårsverk for alle grupper med 3,4 pst. i 2. kvartal i år sammenliknet med samme kvartal i fjor. I industrien var økningen på 4 pst. og i bygge- og anleggsnæringen 2,7 pst. Den moderate lønnsveksten i bygge- og anleggsnæringen kan tyde på at arbeidskraft fra de nye EØS-landene kan ha avdempet flaskehalser i arbeidsmarkedet. Også innen forretningsmessig tjenesteyting har lønnsveksten vært svak. Denne næringen vil i nasjonalregnskapet fange opp alle som er ansatt gjennom vikarbyråer, uavhengig av hvilken næring de faktisk arbeider i.

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås i denne meldingen til 3¼ pst. i år og 3½ pst. neste år. For i år er dette en nedjustering på ¾ prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 2005. Økningen i årslønnsveksten fra 2005 til 2006 må ses i sammenheng med at tarifftilleggene erfaringsmessig er noe høyere ved hovedoppgjør enn ved mellomoppgjør. Dessuten øker sysselsettingen, og lønnsomheten i næringslivet er bedret. Økt arbeidsinnvandring fra nye EØS-land, jf. boks 2.7, kan derimot virke dempende på lønnskravene.

Lønnsanslagene for 2005 og 2006 er blant annet basert på følgende.

• Lønnsoverhenget for alle grupper inn i 2005 var ifølge TBU 1,4 pst., med store variasjoner mellom grupper. For heltidsansatte i HSH-bedrifter er overhenget beregnet til 0,7 pst., mens overhenget for ansatte i staten er anslått til 1,9 pst.

• De avtalte tarifftilleggene i 2005 anslås å bidra med vel ½ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2004 til 2005.

• Lønnsglidningen er anslått å bidra med nærmere 1¼ prosentpoeng til lønnsveksten for alle grupper under ett i 2005. Lønnsglidningen har vært relativt stabil de siste årene, og har i gjennomsnitt bidratt med 1,4 prosentpoeng til årslønnsveksten både de siste fem hovedoppgjørene og de siste fem mellomoppgjørene.

Med den konsumprisveksten som er lagt til grunn i denne meldingen, vil lønnsvekstanslagene gi en reallønnsvekst på om lag 1¾ pst. både i 2005 og i 2006. Dette er i underkant av den gjennomsnittlige reallønnsveksten de siste ti årene.

Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i 2006 vil påvirke bedriftenes lønnskostnader. Det er lagt til grunn at de samlede lønnskostnadene i privat sektor vil øke med 3¾ pst. i 2006.

2.7.3 Industriens konkurranseevne

I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, både direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes, og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler. Et mål på den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien er forholdet mellom timelønnskostnadene i Norge og hos handelspartnerne regnet i felles valuta. De relative lønnskostnadene bedret seg i 2003 og 2004 som følge av lavere timelønnskostnadsvekst samt en svekkelse av kronekursen. For 2003 og 2004 sett under ett var nedgangen i de relative timelønnskostnadene på 5,9 pst. De relative timelønnskostnadene er imidlertid fortsatt på et høyt nivå etter flere år med høy kostnadsvekst. Ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene var lønnskostnadene for industriarbeidere i fjor 25 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. For både arbeidere og funksjonærer i industrien var lønnskostnadene 15 pst. høyere enn hos handelspartnerne. Svekket kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til at norske bedrifter har tapt markedsandeler både på eksportmarkedene og på hjemmemarkedet.

¹⁾ Eksklusive raffinerte oljeprodukter.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I tillegg til lønnskostnader vil industriens konkurranseevne avhenge av andre faktorer som påvirker bedriftenes lønnsomhet. Driftsresultatsandelen fanger opp sentrale forhold som påvirker lønnsomheten, bl.a. utviklingen i produktivitet og produsentpriser. I løpet av de siste 15 årene har brutto driftsresultat i industrien i gjennomsnitt ligget på 31 pst. av totale faktorinntekter, med relativt små variasjoner fra år til år. Dette skyldes trolig at høyere lønnskostnader i stor grad har blitt motsvart av høyere produsentpriser på norske eksportvarer. Lønnsomheten falt imidlertid i 2002 og 2003, noe som må ses i sammenheng med at kronestyrkingen reduserte de konkurranseutsatte bedriftenes salgspriser målt i norske kroner samtidig som lønnsveksten i Norge var vesentlig høyere enn hos handelspartnerne. I løpet av de siste ti årene har utviklingen i driftsresultatet hos handelspartnerne vært om lag som i Norge, jf. figur 2.23B. Det er imidlertid betydelige nivåforskjeller mellom ulike land, noe som blant annet må ses i sammenheng med forskjeller i næringsstruktur og måleproblemer i nasjonalregnskapene.

I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3¼ pst. i 2005 og 3½ pst. i 2006, jf. avsnitt 2.7.2, mens lønnsveksten hos våre handelspartnere anslås til om lag 3 pst. i begge år. I tillegg vil innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre noe høyere samlet lønnskostnadsvekst til neste år. Det legges videre til grunn at kronekursen utvikler seg i tråd med terminvalutakursene slik disse framsto mot slutten av august, jf. boks 2.1. Dette innebærer en styrking av kronen på 3¾ pst. fra 2004 til 2005 og en ytterligere styrking på ½ pst. i 2006. Med disse anslagene vil den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes med til sammen vel 5 pst. i 2005 og 2006 målt ved relative lønnskostnader. Dette vil trolig bidra til fortsatt tap av markedsandeler for norsk industri.

2.8 Sammenlikning av nåværende og tidligere konjunkturoppganger

2.8.1 Hovedtrekk

I dette avsnittet sammenliknes den inneværende konjunkturoppgangen med de to foregående oppgangene på begynnelsen av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet. I første del blir det gitt en oversikt over hovedtrekkene, mens andre del redegjør for valg av metode og resultater i mer detalj.

Etter tre år med relativt svak vekst, gikk norsk økonomi inn i en konjunkturoppgang våren 2003. Selv om den forutgående nedgangskonjunkturen var svakere enn nedgangskonjunkturene på 1980- og 1990-tallet, har aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien så langt vært om lag like sterk som i de to foregående oppgangskonjunkturene. I begge de to foregående konjunkturoppgangene var sterk vekst i internasjonal økonomi en viktig drivkraft i de første årene av oppgangen. På 1980-tallet bidro også kraftige impulser fra oljeinvesteringene til å trekke veksten opp. I inneværende konjunkturoppgang er det særlig veksten i husholdningenes etterspørsel, og etter hvert også bedriftsinvesteringene, som har bidratt til sterk vekst i BNP. Også investeringene i oljevirksomheten har vokst kraftig i denne oppgangen, men bidraget til veksten i BNP var langt sterkere på 1980-tallet. Bidragene fra offentlig konsum og offentlige investeringer har vært mindre i denne konjunkturoppgangen enn på 1980- og 1990-tallet.

Erfaringsmessig tar det litt tid fra økonomien snur til sysselsettingsveksten tar seg opp. Dette kan skyldes at bedriftene er forsiktige med å foreta nyansettelser inntil oppgangen har festnet seg, og at det kan være ledige ressurser i bedriftene etter den foregående nedgangskonjunkturen. Den samlede sysselsettingsveksten i denne konjunkturoppgangen er noe svakere enn i oppgangskonjunkturene på 1980- og 1990-tallet.

Det er flere grunner til dette. Sykefraværet har falt og redusert behovet for nyansettelser. Nedgangen i sykefraværet gjennom 2004 svarer til 40 000 årsverk. Det har i hovedsak vært privat sektor som har bidratt til sysselsettingsveksten i inneværende konjunkturoppgang, mens oppgangen i offentlig sysselsetting har vært moderat. Dette kan belyses med at offentlig sektor stod for om lag halvparten av samlet sysselsettingsvekst i de første to årene av de to foregående konjunkturoppgangene. I den inneværende oppgangskonjunkturen har privat sektor stått for nesten to tredeler av sysselsettingsveksten.

I alle de tre konjunkturoppgangene har det tatt tid før arbeidsledigheten har begynt å falle. I den pågående konjunkturoppgangen har nedgangen i arbeidsledigheten, målt ved registrert ledighet, startet tidligere enn i de foregående oppgangskonjunkturene. Dette må ses i sammenheng med at nedgangskonjunkturen i de to foregående konjunktursyklene var sterkere, og dette bidro trolig til at ledigheten fortsatte å øke også etter at konjunkturene snudde.

Utviklingen i antall utførte timeverk har økt kraftigere i denne oppgangen enn i de to foregående oppgangene, mens utviklingen i produksjonen har vært mer på linje med utviklingen under konjunkturoppgangene på 1980- og 1990-tallet. Dermed har produktivitetsveksten i fastlandsbedriftene vært noe svakere i denne konjunkturoppgangen. Den sterke veksten i antall timeverk må ses i sammenheng med den betydelige nedgangen i sykefraværet det siste året.

2.8.2 Nærmere om utviklingen

For å tallfeste omslagene i konjunkturene er faktisk BNP for Fastlands-Norge sammenliknet med en trendrenset serie. Bunnpunktene i konjunktursykelen defineres som det kvartalet da forskjellen mellom disse to seriene er størst, jf. figur 2.24A. Når bunnpunktene er beregnet med utgangspunkt i kvartalstall kan utslagene i avvik fra beregnet trend være noe større enn ved bruk av årstall. Med denne metoden kan de siste tre konjunkturoppgangene anslås å ha startet i hhv. 4. kvartal 1982, 4. kvartal 1992 og 2. kvartal 2003. Som det framgår av figur 2.24, var nedgangskonjunkturene forut for de to foregående konjunkturoppgangene kraftigere enn den nedgangen norsk økonomi var gjennom ved årtusenskiftet.

1) Åtte kvartaler før og etter bunnen på siste nedgangskonjunktur (indeksert til 100)

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Anslagene i denne meldingen innebærer at den pågående konjunkturoppgangen ikke ender i pressproblemer slik vi erfarte i de to foregående oppgangskonjunkturene. Makroøkonomiske anslag er beheftet med stor usikkerhet, og i kap. 2.9.2 er det pekt på en del forhold som kan bidra til at utviklingen framover kan bli enten sterkere eller svakere enn anslått i denne meldingen.

Figur 2.24B viser utviklingen i BNP for Fastlands-Norge målt som avvik fra bunnpunktet i den foregående nedgangskonjunkturen. Bunnpunktet er indeksert til 100, og seriene er sesongkorrigert. Siden formålet her er å peke på likheter og forskjeller mellom denne oppgangen og de to foregående, er det valgt å ta utgangspunkt i en periode på åtte kvartaler før og åtte kvartaler etter de anslåtte konjunkturomslagene. Når kurvene i figur 2.24B ender på om lag 108 indekspoeng etter 8 kvartaler er BNP for Fastland-Norge i dette kvartalet om lag 8 pst. over bunnpunktet. Som det framgår av figuren, har veksten i denne oppgangskonjunkturen vært godt i tråd med utviklingen i de to tidligere konjunkturoppgangene.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av likheter og forskjeller mellom de tre oppgangskonjunkturene.

Veksten i privat konsum har vært noe sterkere i begynnelsen av denne konjunkturoppgangen enn i de to foregående periodene. Samtidig var konsumveksten også før konjunkturomslaget sterkere enn i de tidligere konjunktursyklene. I denne konjunkturoppgangen har en større del av konsumveksten rettet seg mot konsum av varer, mens tjenestekonsumet har utviklet seg noe svakere. Dette har bidratt til at veksten i importen også har vært sterkere, og isolert sett redusert impulsene mot norsk økonomi.

Endringer i rente- og kredittmarkedet har vært viktige faktorer bak alle de tre konjunkturoppgangene. Dereguleringen av kredittmarkedet rundt årsskiftet 1983/1984 bidro til at konsumveksten tok seg opp. Rentenedgang i Europa, sammen med at kronekursen ble gjort flytende, ga grunnlag for et kraftig fall i realrentene fra slutten av 1992. Dette bidro både til økt konsumvekst og en sterk vekst i boliginvesteringene i begynnelsen av denne konjunkturoppgangen. At finanspolitikken i den pågående konjunkturoppgangen har gitt rom for lettelser i pengepolitikken, har vært en viktig faktor bak omslaget og den sterke oppgangen som fulgte.

Veksten i eksportvolumet av tradisjonelle varer har vært noe svakere enn i tidligere oppgangskonjunkturer. Det må trolig ses i lys av at den kostnadsmessige konkurranseevnen er svekket, etter flere år med høy kostnadsvekst. Samtidig har veksten i euroområdet vært relativt lav. Prisene på viktige norske eksportvarer har imidlertid hatt en gunstig utvikling så langt i denne konjunktursyklen og dermed bidratt til at lønnsomhetsutviklingen og investeringsveksten i industrien har vært sterk.

Det nominelle forløpet ser ut til å være påvirket av styrken i de forutgående nedgangskonjunkturene og av ledighetsnivået rundt vendepunktene. På begynnelsen av 1980-tallet ble lønnsveksten noe redusert, men veksten var fortsatt betydelig høyere enn hos våre handelspartnere. I starten av de to påfølgende oppgangskonjunkturene falt også lønnsveksten, til et nivå mer på linje med lønnsveksten ute. Konsumprisveksten har i begynnelsen av alle de tre oppgangskonjunkturene også blitt redusert, men bakgrunnen for utviklingen i de tre periodene har vært forskjellig. I den inneværende konjunkturoppgangen har det særlig vært reduserte importpriser som følge av økt handel med lavkostland som Kina og økt konkurranse i telemarkedet og for flyreiser som har holdt prisveksten nede. På 1980 og 1990-tallet var det særlig redusert lønnsvekst som bidro til lavere prisvekst.

2.9 Om usikkerheten i makroøkonomiske prognoser

2.9.1 Treffsikkerheten i økonomiske anslag

Erfaringsmessig er det stor usikkerhet knyttet til makroøkonomiske framskrivinger. Det er flere grunner til det. Når prognosene utarbeides, kan informasjonen om den økonomiske situasjonen være mangelfull. Økonomiens virkemåte er heller ikke kjent med sikkerhet, og uventede hendelser kan inntreffe. Tabell 2.10 viser at ulike institusjoner likevel har et noenlunde samsvarende syn på utviklingen i norsk økonomi på kort sikt. Dette kan antyde at felles informasjon om forhistorien har relativt stor betydning for anslagene, og at prognosemakere har vansker med å forutsi endringer i konjunkturutviklingen.

I ettertid kan treffsikkerheten i de makroøkonomiske prognosene belyses ved å sammenlikne anslagene med den faktiske utviklingen ifølge nasjonalregnskapet. I figur 2.25 er dette gjort for Finansdepartmentets anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge. Det synes å være en klar tendens til at anslagene undervurderer konjunktursvingningene, og prognosefeilene har gjennomgående vært større i oppgangskonjunkturer enn i nedgangskonjunkturer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.11 viser den gjennomsnittlige veksten i enkelte makroøkonomiske størrelser over tid og hvor godt anslag på de samme størrelsene har truffet. Nasjonalregnskapstall for perioden 1979–2004 har blitt revidert flere ganger. Revisjonene må ses i sammenheng både med metodeendringer og ny bakgrunnsstatistikk. De foreløpige nasjonalregnskapstallene avviker til dels betydelig fra de endelige tallene. Dette kan illustreres ved at de foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at veksten i BNP for Fastlands-Norge for perioden 1979–2004 er 0,5 prosentpoeng lavere enn de endelige regnskapstallene. For enkeltår kan forskjellene være vesentlig større enn dette. De endelige nasjonalregnskapstallene viser også sterkere konjunktursvingninger i norsk økonomi enn de foreløpige tallene. Det framkommer i tabell 2.11 ved at spredningen, målt ved standardavviket, er større i de endelige enn i de foreløpige nasjonalregnskapstallene.

Anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge, konsumprisene og sysselsettingen i de årlige nasjonalbudsjettene avviker i gjennomsnitt ikke vesentlig fra de foreløpige nasjonalregnskapene. Avvikene er imidlertid betydelige for enkeltår. Treffsikkerheten i anslagene kan belyses ved tallverdien av avviket mellom anslagene og regnskapstallene. Gjennomsnittlig avvik for BNP og sysselsetting er om lag ett prosentpoeng, mens avviket for konsumprisveksten i gjennomsnitt er 0,6 prosentpoeng. En viktig grunn til avvikene er at sentrale etterspørselskomponenter som privat konsum og investeringer svinger kraftig. Veksten i investeringene, både i fastlandsforetakene og i oljesektoren, har vist seg særlig vanskelig å anslå.

I boks 2.10 omtales Finansdepartementets anslag for 2005 gitt på forskjellige tidspunkt, samt faktorer bak endringene i anslaget for BNP for Fastlands-Norge i 2005 fra Nasjonalbudsjettet 2005 til Nasjonalbudsjettet 2006.

2.9.2 Enkelte usikre trekk ved utviklingen

Anslagene for den økonomiske utviklingen i denne meldingen innebærer en BNP-vekst i Fastlands-Norge på 3,7 pst. i 2005, 2,4 pst. i 2006 og videre fallende til 2,0 pst. som gjennomsnitt for perioden 2007-2009, jf. avsnitt 2.1. Den gradvise avdempingen av veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien

må ses i sammenheng med en forutsetning om at de siste årenes oppgang i oljeinvesteringene etter hvert avløses av nedgang. Samtidig er det lagt til grunn at veksten i husholdningenes etterspørsel avtar, dels som følge av økt rente, og dels fordi økt prisvekst bidrar til lavere vekst i realdisponibel inntekt. For 2006 bidrar også utviklingen i elektrisitetsproduksjonen til å trekke BNP-veksten noe ned.

I avsnitt 2.1 er det pekt på enkelte forhold som bidrar til usikkerhet i anslagene for den økonomiske utviklingen framover, herunder det videre forløpet for petroleumsinvesteringene, virkningen av de høye oljeprisene på veksten i internasjonal økonomi og utviklingen i husholdningenes sparing. I dette avsnittet gis det noen tallmessige anslag for hva alternative forutsetninger om utviklingen på disse områdene kan bety for forløpet til norsk økonomi de nærmeste årene.

På bakgrunn av rapportering fra oljeselskapene er det i denne meldingen lagt til grunn en nedgang i oljeinvesteringene på om lag 35 pst. fram til 2009. Oljeinvesteringene har vært undervurdert i nasjonalbudsjettene gjennom flere år. Dette illustreres i figur 2.26, som viser hvordan det forventede fallet i oljeinvesteringene har blitt skjøvet ut i tid fra Nasjonalbudsjettet 2002 til Nasjonalbudsjettet 2006. Usikkerheten i investeringsanslagene er bl.a. knyttet til hvordan investeringsbeslutningene i sektoren påvirkes av de høye prisene. Dersom oljeinvesteringene skulle holde seg reelt uendret fra 2006 til 2009, vil nivået i 2009 være 30 mrd. 2002-kroner høyere enn lagt til grunn i anslagene omtalt i boks 2.2. Dette representerer en etterspørselsimpuls tilsvarende 2,1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Deler av en slik økt etterspørsel vil rette seg mot utenlandske leverandører. I tråd med dette antyder beregninger med den makroøkonomiske modellen MODAG gjengitt i tabell 2.13 at et reelt uendret nivå på oljeinvesteringene gjennom de neste fire årene vil bidra til å øke BNP for Fastlands-Norge med 1,3 pst. i 2009, sammenliknet med referanseberegningen omtalt i boks 2.2.

Kilde: Finansdepartementet.

Høy oljepris kan dempe veksten hos flere av våre viktigste handelspartnere og dermed redusere etterspørselsimpulsene mot norsk eksport. For å belyse konsekvenser av svakere utvikling hos viktige handelspartnere, er det foretatt modellberegninger der markedsveksten for norsk eksport er nedjustert med 1½ prosentpoeng pr. år fram til 2009, sammenliknet med anslagene i boks 2.2. Målt som avvik fra trendutviklingen, innebærer dette alternativet en avdemping av etterspørselsimpulsene fra utlandet på linje med den internasjonale lavkonjunkturen på begynnelsen av 1980-tallet. Modellberegningene antyder at en internasjonal lavkonjunktur av dette omfanget kan resultere i at BNP for Fastlands-Norge i 2009 ligger 1,0 pst. under nivået i referanseforløpet.

Husholdningenes etterspørsel har vært en sentral drivkraft så langt i denne konjunkturoppgangen. Husholdningenes gjeld har imidlertid økt sterkt de siste årene, og høyere gjeldsbelastning gjør at mange husholdninger nå er mer sårbare overfor renteøkninger enn tidligere. Dersom husholdningene skulle vurdere utsiktene framover som mindre gunstige, kan det føre til en konsolideringsperiode, der husholdningenes sparing tar seg opp. På den annen side kan en heller ikke se bort fra at et lavt rentenivå kan gi nedgang i husholdningenes sparing.

Virkningene på fastlandsøkonomien av en endring i husholdningenes sparing er belyst ved to modellberegninger, én der husholdningenes sparerate (som er forholdet mellom sparing og disponibel inntekt) forutsettes å ligge 2 prosentpoeng høyere fram til 2009 enn i forløpet beskrevet i boks 2.2, og én der spareraten forutsettes å ligge 2 prosentpoeng lavere. Slike utslag i spareatferden er relativt beskjedne sammenliknet med variasjonene i spareraten gjennom de siste 30 årene. Virkningen på BNP for Fastlands-Norge av en slik reduksjon (eller økning) i husholdningenes etterspørsel kan med utgangspunkt i modellberegningene anslås til +/– 1,0 pst. i 2009.

Beregningene som presenteres i dette avsnittet uttømmer ikke mulighetene for endringer i viktige etterspørselskomponenter i årene framover. En kan også tenke seg kombinasjoner av hendelsene som forsterker eller demper utslagene. For eksempel kan en oppgang i aktiviteten i fastlandsøkonomien som følge av sterkere etterspørsel fra husholdningene bli forsterket av at foretaksinvesteringene øker. I tillegg kan virkningene av etterspørselssjokkene bli forsterket gjennom kraftigere utslag i lønnsdannelsen eller kronekursen. I beregningene er det heller ikke tatt hensyn til at konjunkturutslagene kan føre til endringer i finans- og pengepolitikken. Beregningene illustrerer dermed først og fremst hva slags utfordringer en vil kunne stå overfor i den økonomiske politikken på mellomlang sikt.

Et godt fungerende arbeidsmarked og fleksible produktmarkeder er avgjørende for økonomiens evne til å tilpasse seg endringer. En velfungerende økonomi kan bidra til å redusere omstillingskostnadene, både for den enkelte og for samfunnet som helhet, samtidig som en effektiv reallokering av samfunnets ressurser bidrar til økt velferd.