2 Sammendrag

Stortinget behandlet 5. april 2005 Innst. S. nr. 145 (2004–2005), jf. Dokument nr. 1 (2004-2005) Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 2003 og saker til orientering. I den forbindelse vedtok Stortinget å be regjeringen legge frem en egen sak om overordnet styring med Forsvarets økonomi.

Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon iverksatte på dette grunnlag en rekke tiltak for å styrke Forsvarets internkontroll og forbedre Forsvarets virksomhets- og økonomistyring, jf. St.meld. nr. 29 (2004–2005) og Revidert nasjonalbudsjett 2005. Tiltakene har i hovedsak vært rettet inn mot å sikre korrekte og sporbare posteringer i regnskapet, samt å sikre økt grad av kontroll med bruken av bevilgede midler. De iverksatte tiltakene har bidratt til en forbedret kontroll, og virksomheten i Forsvarets militære organisasjon i 2005 ble gjennomført fullt og helt innenfor tildelte budsjettrammer.

Forsvaret har, siden medio 2001, gjennomført en av de mest omfattende omlegginger i norsk offentlig sektors historie. Bakgrunnen var at Forsvaret befant seg i en dyp og vedvarende strukturell krise. Den omlegging som ble satt i gang hadde som hovedmål å forbedre Forsvarets operative evne og utvikle Forsvaret til et mer moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel.

Omleggingen så langt har styrket Forsvarets operative evne, og har bidratt til at Forsvaret kan reagere raskere og med mer relevante og effektive militære enheter for å løse prioriterte oppgaver. Dette er ikke minst oppnådd gjennom betydelige innsparinger i logistikk- og støttevirksomheten.

Den videre omlegging av Forsvaret gjøres i tråd med langtidsplanen for perioden 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr. 42 (2003–2004), noe som bl.a. innebærer fortsatt modernisering. Fra 2006 økes satsingen spesielt på de områder som omtales i flertallsregjeringens tiltredelseserklæring, det vil si operativ aktivitet i nordområdene og evne til deltagelse i FN-operasjoner, spesielt i Afrika.

Forsvarets militære organisasjon iverksatte en rekke tiltak med bakgrunn i de forhold Riksrevisjonen påpekte ifm. revisjonen av 2003- og 2004-regnskapene, samt overskridelsene i 2004, som i all hovedsak skjedde på Hærens og Forsvarets logistikkorganisasjons budsjettkapitler. Tiltakene er samlet i en tiltaksliste for tilfredsstillende økonomistyring og forsvarlig forvaltning. Tiltakslisten blir fulgt opp gjennom styringsdialogen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon. En rekke av tiltakene har allerede hatt betydelig positiv effekt. Forbedringene er knyttet til blant annet virksomhets- og økonomistyring generelt, kompetanse, internkontroll, regnskap, lønn, fakturaflyt, materiellkontroll og konsulentbruk. Forbedringene har totalt sett bidratt til bedret kontroll med, og utnyttelse av, bevilgede midler. Innsatsen fortsetter for å skape ytterligere forbedringer.

Forsvaret har evaluert praktiseringen av horisontal samhandel, og kommet frem til en rekke tiltak for videreutvikling og forbedring. Flere forhold knyttet til dette er allerede blitt forbedret i løpet av 2005, og ytterligere forbedringstiltak er under implementering eller planlegging. Regjeringen vil komme tilbake med mer informasjon om tiltak for ytterligere å forbedre horisontal samhandel i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Samhandel foregår mellom alle etatene i forsvarssektoren. Gjennom å nytte horisontal samhandel i tillegg til den vertikale styringen og oppdragsdialogen, oppnås en fokusering og tilpasning av kapasiteten i Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarsbygg til behovet og tilgjengelige midler hos brukerne. En slik tilpasning ville vanskelig blitt oppnådd ved utelukkende å basere seg på vertikal styring og sentral ressurstildeling. Horisontal samhandel har bidratt til kostnadsbevissthet og derav bedre prioritering av ressursene i forsvarssektoren. Horisontal samhandel har imidlertid gitt enkelte dysfunksjonelle utslag. Det er derfor nødvendig å følge opp dette gjennom videre utvikling og forbedring. Hittil er det lagt et grunnlag som det er mulig å bygge videre på og høste av i form av forbedret ressursutnyttelse.