4 Omstillingen i Forsvaret

4.1 Bakgrunn for omstillingen

Målsettingen med omstillingen er todelt. For det første skal Forsvaret ta ut effektiviserings- og innsparingsgevinster for å kunne frigjøre driftsmidler til operativ virksomhet og materiellinvesteringer. For det andre innebærer omstillingen en videreutvikling av Forsvarets operative avdelinger og understøttelsen av disse, samt oppbygging av de nye kapasitetene Forsvaret skal ha ved utløpet av inneværende langtidsperiode.

Disse målsettingene bygger opp under de overordnede målene om å forbedre Forsvarets operative evne og utvikle Forsvaret til et mer moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Et forsvar i ressursmessig balanse inngår som et sentralt og nødvendig ledd i dette bildet. Stortingets behandling av bl.a. Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005, Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002) Gjennomføringsproposisjonen – utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005 og Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005–2008, etablerte rammebetingelsene for å nå disse målene.

4.2 Status

Forsvaret har, siden medio 2001, gjennomført en av de mest omfattende omlegginger i norsk offentlig sektors historie. Bakgrunnen var at Forsvaret befant seg i en dyp og vedvarende strukturell krise, der to grunnleggende ubalanser preget situasjonen: Forsvarets størrelse stod ikke i forhold til de ressurser som ble tilført, og Forsvarets innretting var ikke egnet til å løse fremtidens oppgaver.

Omleggingen så langt har styrket Forsvarets operative evne, og har bidratt til at Forsvaret kan reagere raskere og med mer relevante og effektive militære enheter for å løse prioriterte oppgaver.

Driftsinnsparingsmålet på minimum 2 mrd. kroner innen utgangen av 2005, sammenlignet med et alternativ uten omlegging, er nådd. Målet om en bemanningsreduksjon på 5 000 årsverk innen utgangen av 2005 i forhold til antallet pr. 1. september 2000, ble nådd medio 2005. Videre ble målet om en reduksjon i bygningsmasse i bruk på 2 mill. kvadratmeter innen utgangen av 2005 nådd i april 2005.

Alle struktur- og organisasjonsendringstiltak som skulle gjennomføres i perioden 2002-2005, er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist, og investeringsnivået ble løftet fra 7,6 mrd. kroner i 2000 til 9,3 mrd. kroner i 2005.

4.3 Videre fremdrift

I langtidsplanen for 2005–2008 er det lagt til grunn at ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål skal nås. Det legges bl.a. opp til at minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer. For å oppnå dette vil Forsvaret fortsatt aktivt nytte ulike former for løsningsmodeller, og ha fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheter og reelle kostnadsreduksjoner.

For å styrke Forsvarets evne til å løse sine oppgaver vil regjeringen videreføre den moderniseringen av Forsvaret som ble igangsatt av Stoltenberg I-regjeringen. Regjeringen vil med dette formål implementere langtidsplanen for 2005–2008. Dette innebærer fortsatt omlegging og modernisering av Forsvaret. Satsingen vil økes på de områder som omtales spesielt i flertallsregjeringens tiltredelseserklæring, det vil si operativ aktivitet i nord-områdene og evne til deltakelse i FN-operasjoner, spesielt i Afrika. Samtidig foretas en gjennomgang av erfaringene med nedbemanning, privatisering og anbud, offentlig privat partnerskap, samt horisontal samhandling i Forsvaret. Der det er mulig og hensiktsmessig å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon, vil dette prioriteres fremfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. Det vises her bl.a. til pilotprosjektet om basedrift Haakonsvern, jf. kapittel 9.

Forsvaret står overfor flere utfordringer i arbeidet med å gjennomføre den samlede gevinstrealiseringen i henhold til plan. Det arbeides derfor kontinuerlig med å sikre resultater i forhold til pågående tiltak, samt å identifisere nye tiltak, slik at vedtatte struktur-, investerings- og effektiviseringsmål blir realisert. Dersom Forsvaret ikke klarer å sikre nødvendig kontroll med årsverksrammer og driftsutgifter også i fremtiden, vil det kunne oppstå vedvarende ubalanse mellom oppgaver, struktur og ressursnivå. Dette ville redusere verdien av tidligere oppnådde gevinster og redusere Forsvarets operative evne og dermed dets evne til oppgaveløsning.

Innenfor operativ virksomhet skal den omfattende moderniseringen videreføres, både gjennom videreutvikling av interne prosesser og gjennom innfasing av nytt materiell. Ved utgangen av 2006 forventes de organisatoriske hovedtrekkene i ny struktur å være på plass, herunder en styrking av styrkestrukturens tilgjengelighet. Innføringen av avdelingsbefal og flere vervede er påbegynt, og vil videreføres med høy prioritet i 2006 og fremover i perioden, parallelt med fortsatt satsing på kvalitativ førstegangstjeneste.

En ryddig og forsvarlig økonomi er en forutsetning for å fatte riktige beslutninger om fremtiden. Fokus på en fortsatt styrking av økonomistyringen i Forsvaret, vil derfor være en viktig del av den videre omstillingen.