1 Innledning

1.1 Hvorfor en stortingsmelding om samfunnsansvar?

Lønnsomme bedrifter gir viktige bidrag til samfunnet. De skaper arbeidsplasser og bidrar til å finansiere den allmenne velferd. Å skape verdier og økonomiske resultater innen rammen av lover og regler i det samfunn de opererer i, er bedriftenes hovedoppgave. Men bedriftene virker ikke bare i et marked. De virker også innenfor rammen av en kultur, et lokalsamfunn og et politisk system. Debatten om næringslivets samfunnsansvar handler om den rollen bedriftene spiller i en slik bredere samfunnsmessig sammenheng.

Bedriftene påvirker samfunnsutviklingen der de opererer. Derfor har de et ansvar som går ut over lønnsom verdiskaping. Fokus på bedriftenes samfunnsansvar handler om å tydeliggjøre hva dette ansvaret består i og hvordan det best kan ivaretas. Det finnes eksempler på at bedrifter er lønnsomme i økonomisk forstand, men at deres virksomhet samtidig kan skade både arbeidstakere og nærmiljø. Det er politikkens oppgave, i nær dialog med nærings- og arbeidslivets egne aktører, å endre på slike forhold. Mange oppgaver i en globalisert verden kan bare løses gjennom aktivt samarbeid med de ledende økonomiske aktørene. Det er et viktig mål for politikken å utløse disse mulighetene for samarbeid.

De etiske sidene ved næringslivets samfunnsansvar er blitt tydeligere som følge av globaliseringen. Norske bedrifter er i større grad enn tidligere engasjert i land hvor menneskerettighetene står svakt eller utfordres, hvor arbeidsforholdene er kritikkverdige eller hvor barn benyttes som arbeidskraft. De er også engasjert i områder hvor det tas lite hensyn til produksjonens betydning for miljøet. Lovgivningen og håndhevingen av denne vil variere mellom land. Omfanget av korrupsjon vil også variere. Bedriftene møter i økende grad spørsmål om hva som er akseptabel forretningspraksis og om bedriftens ansvar går lenger enn bare å følge loven i landet de er engasjert i.

Den etiske begrunnelsen for bedriftens samfunnsansvar springer ut av menneskeverdets ukrenkelighet. På samme måte som politikken ikke er et mål i seg selv, men et middel for å fremme samfunnsendringer til beste for mennesket og miljøet, er en bedrifts fortjeneste eller virksomhet for øvrig heller ikke et mål som kan ses isolert fra andre hensyn. Også den økonomiske virksomheten trenger et etisk fundament som setter mennesker, miljøet og bredere samfunnshensyn i sentrum. En rekke eksempler i senere tid har vist betydningen av bedriftenes samfunnsansvar og de negative konsekvenser det kan ha for enkeltmennesker, samfunnet og miljøet dersom bedrifter ikke opptrer ansvarlig.

Toneangivende norske bedrifter og næringslivets organisasjoner har gjennom flere år gitt høy prioritet til arbeidet med samfunnsansvar. Arbeidslivets organisasjoner har vært aktive i utviklingen av anstendige arbeidsvilkår og retten til å organisere seg også i utviklingsland. Frivillige organisasjoner har spilt rollen som pådriver overfor bedriftene. Mange bedrifter har gjort samfunnsansvar til en integrert del av sin virksomhet og sine beslutningsprosesser. Dette er svært positivt. Det er på sin plass å berømme de aktørene som har engasjert seg aktivt i ordskiftet og regel- og normutviklingen knyttet til bedriftenes samfunnsansvar. Men selv om mange bedrifter og organisasjoner har kommet langt i arbeidet, er det fortsatt behov for bevisstgjøring, kunnskap og et utvidet engasjement.

Disse forholdene er bakgrunnen for at Regjeringen for første gang fremmer en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar. Hensikten med meldingen er å skape økt bevissthet om samfunnsansvar både i privat og offentlig virksomhet. Regjeringen har et positivt syn på norske bedrifters evne og vilje til å bidra og ønsker at meldingen skal bidra til å styrke engasjementet. Regjeringen ønsker å tydeliggjøre myndighetenes forventninger til næringslivet og å drøfte myndighetenes, bedriftenes og andre aktørers ansvar og roller. Samtidig ønsker Regjeringen å styrke norske bedrifters motivasjon og evne til å ta samfunnsansvar gjennom tiltak for styrket rådgivning og veiledning, økt åpenhet og dialog og erfaringsutveksling mellom myndighetene og næringslivet. Regjeringen vil være en pådriver i internasjonale prosesser for å videreutvikle rammeverket for næringslivets samfunnsansvar.

Denne stortingsmeldingen vektlegger bedrifters opptreden internasjonalt. Norske bedrifter har i økende grad økonomisk virksomhet i og handel med land der det er politisk ustabilitet, utstrakt fattigdom eller korrupsjon. Det er særlig i forhold til engasjement i denne typen markeder at bedriftene kan ha behov for økt bevisstgjøring og kompetanse. Samfunnsansvar er imidlertid relevant uansett i hvilke markeder bedriften opererer, også nasjonalt.

Mange norske bedrifter og næringer opplever virkninger av den globale finanskrisen. Det er behov for en aktiv politikk for å snu den negative økonomiske utviklingen. I urolige tider stilles spørsmålet om en har tid og råd til å utøve samfunnsansvar. Regjeringen anser at bedriftenes arbeid med samfunnsansvar er viktig uavhengig av de økonomiske konjunkturene. Et ansvarlig forhold til arbeidstakere, kunder, eiere og andre interessenter styrker bedriftenes langsiktige konkurransekraft og stilling. Samfunnsansvar innebærer ikke en interessekonflikt, men et interessefelleskap for næringsliv, myndigheter og andre aktører.

1.2 Hva er samfunnsansvar?

Det har over tid vært ulike syn på hva som er næringslivets rolle og ansvar i samfunnet. Enkelte har framholdt at «the business of business is business» og hevder at næringslivet best ivaretar hensynet til samfunnets beste ved at det konsentrerer seg om å øke sin lønnsomhet innenfor klare rettslige rammer. Tanken er at bedrifter i et fungerende marked bidrar til oppnåelse av bredere samfunnsmessige mål som sysselsetting, allmenn utvikling og velferd og at de på denne måten gir sitt samfunnsbidrag.

Samfunnsansvar har de senere årene fått et bredere innhold. Dette har sammenheng med den økte innflytelsen næringslivet har fått som følge av globaliseringen og de mulighetene og utfordringer dette medfører. Samfunnsansvar, med de normer og standarder som er knyttet til dette, er under stadig utvikling etter hvert som ny kunnskap erverves.

På norsk brukes uttrykket næringslivets samfunnsansvarmens man på engelsk opererer med betegnelsen Corporate Social Responsibility (CSR)eller Corporate Responsibility (CR). Kjernen i begrepet er hvilket ansvar bedrifter bør påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten.

Bedrifter som håndterer sitt samfunnsansvar på en framtidsrettet måte, sørger for at dette blir en integrert del av sin virksomhetsstyring. Det betyr at dette ansvaret må forankres i linjeledelsen og følges opp løpende av bedriftens toppledelse og styre.

Det er ulike strategisk orienterte tilnærminger til samfunnsansvar. Noen vektlegger risikohåndtering, blant annet i form av omdømmeforvaltning. Andre tar til orde for et mer proaktivt forhold til samfunnsansvar, der løsninger på samfunnsutfordringer blir en del av forretningsstrategien og dermed gir tilgang til viktige markeder.

I tillegg til bedriftens bidrag gjennom arbeidsplasser, skatter og økonomiske ringvirkninger, kan bedriften utvikle produkter, tjenester, produksjonsmåter og forretningspraksis som fremmer utvikling. Eksempler på dette er mikrokreditt, mobil telekommunikasjon, solenergi og vannforsyning.

Innholdet i og forståelsen av begrepet samfunnsansvar, er dynamisk. Hvilke tema som er i fokus varierer med virksomhetsområde og forandrer seg over tid. Filantropi, eller gaver til gode formål, har tradisjonelt vært oppfattet som et uttrykk for bedrifters samfunnsansvar. Mange bedrifter forstår fortsatt samfunnsansvar som veldedighet og støtte til lokalsamfunnet. Tendensen er imidlertid at flere oppfatter at kjerneområdet for samfunnsansvar er bedriftens egen virksomhet og leveransekjede.

1.3 Begrepet samfunnsansvar i meldingen

Regjeringen ser ivaretakelse av menneskerettigheter, respekt for grunnleggende arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår, ivaretakelse av miljøhensyn, bekjempelse av korrupsjon og størst mulig åpenhet som hovedelementer for bedrifter når de skal ivareta samfunnsansvar i sin internasjonale virksomhet.

Alle bedrifter forutsettes å følge vertslandets lover og regler der de opererer, og i tillegg sitt hjemlands lovgivning så langt regelverket får anvendelse på virksomhet eller handlinger foretatt i utlandet. Samfunnsansvar handler om bedriftens aktiviteter som går utover å oppfylle krav som er fastlagt i nasjonalt lovverk. Det kan også dreie seg om overholdelse av lovbestemmelser som ikke håndheves effektivt av lokale myndigheter.

Mange utviklingsland er preget av mangelfullt lovverk, svakt styresett, utstrakt fattigdom og korrupsjon. I slike land er derfor bedriftenes opptreden og ansvar av særskilt betydning. Det betyr ikke at bedrifter uten videre skal påta seg ansvar som tilligger myndighetene i de aktuelle landene. Det ville være en urimelig forventning overfor bedriftene og heller ikke nødvendigvis gagne en langsiktig utvikling.

Ansvarsbegrepet i meldingen er knyttet til bedrifters etiske standarder og brukes i betydningen moralsk ansvar når ikke annet er angitt. Mulige konsekvenser når en bedrift opptrer i strid med disse standardene, er at den ikke anses å oppfylle egne målsettinger for virksomheten eller kunders, investorers og lokalsamfunns forventninger. I tillegg kan ansvarsbegrepet brukes hvis bedrifter gjennom sin opptreden medvirker til krenkelser av menneskerettighetene eller andre folkerettsbrudd, eller til brudd på andre internasjonale standarder det hersker bred enighet om. Ved for eksempel brudd på miljø­standarder, kan bedriften risikere å bli rammet av negative vedtak. Dette kan være gjennom beslutning om uttrekk fra investeringsfond eller bortfall av prosjektfinansiering. «Ansvar» kan også brukes i betydningen rettslig ansvar – for eksempel strafferettslig ansvar eller erstatningsrettslig ansvar på grunnlag av stedlig lovgivning, hjemlandets lov eller tredjelands lov der sak mot bedriften eventuelt kan reises.

Regjeringen legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene gjør på en frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer. Bedriftene bør bidra til en positiv samfunnsutvikling gjennom verdiskaping, anstendig praksis i egen virksomhet og ved å ta hensyn til lokalsamfunnet og andre interessenter.

1.4 Bedrifters holdninger og praksis

Norske bedrifter med internasjonalt engasjement har varierende kunnskap og praksis med hensyn til samfunnsansvar. En undersøkelse som ble gjennomført for Utenriksdepartementet i 2008, målte holdninger til og praksis med samfunnsansvar blant norske internasjonalt orienterte bedrifter. 1 Intervju ble gjort med daglig leder eller medarbeider med ansvar for utenlandsaktiviteter i 300 bedrifter med 50 ansatte eller flere.

Undersøkelsen gir inntrykk av at mange bedriftsrepresentanter har et forholdsvis uklart forhold til samfunnsansvar. Mange forbinder først og fremst begrepet med hvordan man behandler egne ansatte i Norge, gir støtte til tiltak i eget lokalmiljø eller bidrar til organisasjoner som driver med hjelpearbeid eller miljøvern. Store bedrifter er mer bevisste når det gjelder spørsmål om samfunnsansvar enn små bedrifter. Det var nesten ingen forskjell i oppfatninger mellom bedrifter i forskjellige bransjer eller om man opererer i utviklingsland eller ikke.

Undersøkelsen viste også at:

• 54 prosent oppgir at de har skriftlige retningslinjer for hvordan samfunnsansvar skal utøves

• ansvaret for samfunnsansvar ligger enten hos toppleder eller ikke hos noen bestemt person

• 44 prosent rapporterer om samfunnsansvar, de fleste i årsberetning eller i egen rapport

• spørsmål om samfunnsansvar blir drøftet ofte i 28 prosent av ledergruppene og 20 prosent av bedriftenes styrer

Undersøkelsen viste at holdningene til samfunnsansvar er positive. Mange mener at det er et konkurransefortrinn for den aktuelle bedrift og bruker det som et element i markedsføring. En stor andel mener bedriftens eiere og finansforbindelser vektlegger samfunnsansvar. Mange sier seg enig i at samfunnsansvar er viktig for å få tak i kompetent arbeidskraft og majoriteten er enig i at samfunnsansvar vil få økt betydning for bedriften i framtiden.

Det synes mindre utbredt at man sjekker sine leverandører og underleverandører når det gjelder samfunnsansvar, men mange sier de unngår forretningsforbindelse med bedrifter som ikke har etiske retningslinjer. Bedriftene mener de i størst grad møter utfordringer i sine utenlandsaktiviteter i forbindelse med miljøhensyn. Et mindretall mener at norske bedrifter i utlandet utøver større samfunnsansvar enn utenlandske.

Internasjonale retningslinjer og rammeverk for hvordan bedrifter skal utøve samfunnsansvar, er lite kjent. Det er sterkt sprikende oppfatninger når det gjelder spørsmålet hvorvidt det bør utarbeides bindende nasjonale retningslinjer for norske bedrifters samfunnsansvar når de opererer i utlandet. Få mener norske myndigheter gjør en stor innsats i å veilede norske bedrifter når det gjelder samfunnsansvar. Interessen for informasjon fra myndighetene om det samme er imidlertid moderat.

Spørreundersøkelsen viser at kunnskapen om etablerte internasjonale retningslinjer for samfunnsansvar er moderat og indikerer at det er et klart behov for å øke bevissthet og kunnskap om samfunnsansvar.

1.5 Sentrale problemstillinger i meldingen

Regjeringen har tre sentrale handlingsrom når det gjelder samfunnsansvar. Det ene er samfunnsansvar i egen virksomhet. Det andre er å uttrykke samfunnets forventninger til norske bedrifter. Det tredje handlingsrommet er å utforme og påvirke rammebetingelsene for bedriftenes samfunnsansvar nasjonalt og internasjonalt.

Når det gjelder egen virksomhet har staten og norske myndigheter et selvstendig ansvar for å ­ivareta etiske hensyn og opptre samfunnsansvarlig. Regjeringen vil at staten og det offentlige skal være ledende på dette området, både i sin opptreden som eier og investor, og gjennom innkjøp av varer og tjenester. Myndighetenes ansvar i egen virksomhet drøftes i kapittel 2.

Meldingen legger til grunn at norske selskaper skal være blant de fremste i å utøve samfunnsansvar og på den måten bidra til å styrke menneskerettighetenes stilling, skape anstendige arbeidsvilkår, ta vare på miljøet og bekjempe korrupsjon. Regjeringen mener at et aktivt engasjement fra bedriftene på disse områdene vil virke positivt både for bedriftene og for samfunnet for øvrig. Myndighetenes forventninger til bedriftene er behandlet i kapittel 3. Rekkevidden av selskapers ansvar, blant annet når det gjelder forhold i leveransekjeden, er en del av drøftingen.

Bedriftene har en klar egeninteresse i å opptre samfunnsansvarlig. Forbrukere og kunder stiller i økende grad krav til at varer og tjenester er produsert på forsvarlig vis. Investorer vektlegger at selskaper ivaretar høye standarder. Media setter kritisk søkelys på bedriftenes oppfølging av sine leverandører og utenlandske datterselskaper. Ansatte og jobbsøkere legger i økende grad vekt på bedriftens holdning til samfunnsansvar. Mange bedrifter ser da også samfunnsansvarlig opptreden som viktig for langsiktig konkurransedyktighet, forretningsmessige muligheter og omdømme.

Bedrifter vil samtidig møte utfordringer og dilemmaer i land med mangelfullt lovverk eller mangelfull håndheving og sanksjonering. Virksomhet kan være særlig utfordrende i konfliktfylte land, land med utstrakt korrupsjon eller sårbare naturområder. Det reiser spørsmål om hvilken rolle bedriftene bør spille i forhold til myndighetene og spørsmål om bedriftene i det hele tatt bør engasjere seg i slike områder. Disse forholdene behandles i kapittel 4. Samarbeid mellom ulike aktører, det som gjerne kalles «partnerskap», er viktig for å møte denne typen utfordringer.

Regjeringen mener at økonomisk engasjement i utviklingsland er positivt fordi det bidrar til verdiskaping og kan fremme politisk og sosial utvikling. I kapittel 5 drøftes ulike måter bedrifter kan fremme utvikling på. Næringslivet kan også bidra til å styrke universelle verdier og normer slik disse kommer til uttrykk i FNs og OECDs prinsipper og retningslinjer.

Regjeringen ser behovet for internasjonalt anerkjente retningslinjer for samfunnsansvar som gir veiledning til norske bedrifter, muligheter for bedriftens interessenter til å påklage brudd på sine rettigheter og skaper like konkurransevilkår på tvers av landegrenser.

OECD har utviklet retningslinjer for flernasjonale selskaper som dekker de sentrale områdene for ansvarlig forretningsdrift. Disse er en viktig del av drøftingen i kapittel 6. Retningslinjene omhandler grunnleggende menneskerettigheter, bekjempelse av barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering. De inkluderer arbeidstakeres rett til å organisere seg og til å inngå i kollektive forhandlinger. Beskyttelse av miljøet står sentralt, og retningslinjene omhandler bekjempelse av korrupsjon. De peker også på bedriftens forhold til forbrukere og ansvar for å betale skatt i tide. Retningslinjene er relevante også for mindre bedrifter og leverandører.

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ivaretar de grunnleggende samfunnshensynene som Regjeringen mener alle norske bedrifter bør rette seg etter i sin internasjonale virksomhet. Regjeringen anser disse retningslinjene som viktige og oppfordrer norske bedrifter til å følge dem aktivt opp i sin internasjonale virksomhet. Regjeringen vil samtidig styrke det nasjonale kontaktpunktet som informerer om retningslinjene og behandler klager om brudd på disse.

Regjeringen vil at Norge skal være en global pådriver for å styrke menneskerettighetene, skape anstendige arbeidsvilkår og ta vare på miljøet. Dette engasjementet bidrar til å styrke rammeverket for næringslivets samfunnsansvar. Myndighetenes arbeid i de ulike internasjonale prosessene er nærmere omtalt i kapittel 7.

I debatter om samfunnsansvar reises ofte spørsmålet om balansen mellom frivillighet og sanksjoner. Det er hevdet at nasjonale, bindende etiske retningslinjer kan sikre at norske bedrifter i større grad ivaretar sitt samfunnsansvar. I forbindelse med innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i aksjelovgivingen med mer (Innst.O. nr. 12 (2006 – 2007)) ba flertallet i komitéen Regjeringen om å utrede spørsmålet om nasjonale retningslinjer for norske bedrifters samfunnsansvar i utlandet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette drøftes nærmere i kapittel 8.

Det er klare begrensninger for hvorvidt etiske verdier og forhold utenfor Norges grenser kan reguleres av norske myndigheter. Regjeringen vil arbeide aktivt i internasjonale fora og organisasjoner for å styrke rammeverk og initiativer for bedrifters samfunnsansvar. Regjeringen legger særlig vekt på det internasjonale arbeidet for å utvikle effektive mekanismer for å håndheve og etterleve slike rammeverk. Korrupsjonslovgivningen er et eksempel på internasjonale konvensjoner som er iverksatt og håndhevet nasjonalt.

Norsk tradisjon for nær kontakt og samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og arbeidstakere har spilt en positiv rolle for vår samfunnsutvikling. Det er en viktig ressurs å ivareta og videreutvikle. Frivillige organisasjoner er pådrivere i nasjonale og internasjonale fora. Dette gir et godt grunnlag for utvikling av et felles og forsterket engasjement for samfunnsansvar, slik det drøftes i kapittel 9.

Meldingen omhandler i hovedsak bedriftenes internasjonale virksomhet. Bedriftene utøver også samfunnsansvar i en norsk sammenheng. Det kan være ved å ta initiativ til et mer inkluderende arbeidsliv, miljø­tiltak, likestilling og kompetanseutvikling gjennom skole- og næringslivssamarbeid og lærlingeplasser. Slike forhold faller imidlertid utenfor meldingens ramme.

1.6 Mål, ambisjoner og forventninger

Regjeringen har høye mål og ambisjoner for arbeidet med samfunnsansvar i offentlig virksomhet og tilsvarende tydelige forventninger til næringslivet. Regjeringen legger vekt på betydningen av samfunnsansvar for verdiskaping og endringer til beste for mennesket, miljøet og samfunnet.

1.6.1 Statens virksomhet

Eierskap, investeringer, innkjøp og forvaltning

• Bedrifter med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar. Staten skal bidra til dette gjennom aktiv eierskapsutøvelse.

• Det pågår en revisjon av de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond – Utland. Resultatet legges fram i den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren 2009.

• Staten vil stille krav til egne leverandører. Handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser følges opp med særlig vekt på veiledning, kompetansebygging og praktisk rådgivning.

• Samfunnsansvar skal integreres som et tverrgående tema i forvaltningen av bistandsmidler.

Internasjonale rammeverk og prosesser

• Norge skal være en pådriver for å styrke internasjonale retningslinjer for næringslivets samfunnsansvar. Målet er mer forpliktende rammeverk og mekanismer.

• Norge vil arbeide for at OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper revideres med hensyn til menneskerettigheter og klima/miljø.

• Regjeringen vil sette av økte ressurser til internasjonale initiativ og organer som fremmer samfunnsansvar, herunder FNs Global Compact, Global Reporting Initiative, ILO, og det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

• Norge støtter aktivt arbeidet som pågår i FN om næringsliv og menneskerettigheter. Målet er å utvikle et mer forpliktende rammeverk for næringslivets ansvar for menneskerettighetene.

• Regjeringen arbeider for å styrke og samordne Norges innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land i henhold til den nyetablerte strategien for å styrke arbeidstakerrettigheter globalt.

• Regjeringen vil utrede lukkede jurisdiksjoners (såkalte skatteparadisers) rolle som tilrettelegger for illegale kapitalstrømmer.

• Norge vil arbeide for å integrere samfunnsansvar i internasjonale avtaler og dialoger hvor dette er relevant.

Utvikling av nasjonale virkemidler

• Norge vil styrke det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer gjennom konsultasjoner med frivillige organisasjoner, ekstern rådgivning og tydelige og åpne saksprosedyrer.

• Regjeringen vil arbeide videre med å vurdere tiltak som kan bidra til å hindre at norske borgere og bedrifter begår alvorlig miljøkriminalitet utenfor landets grenser.

• Regjeringen legger vekt på åpenhet og rapportering og vil foreslå en utvidet opplysningsplikt om etiske retningslinjer og samfunnsansvar i Regnskapsloven for de største regnskapspliktige bedriftene.

• Regjeringen vil vurdere ulike modeller for bedre oversikt over hvordan næringslivet følger opp sitt samfunnsansvar, ulike måter å organisere rådgivningstilbud på og hensiktsmessig organisering av det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer. Et forslag vil bli sendt på høring innen sommeren 2009.

Andre virkemidler

Regjeringen vil styrke rådgivnings- og veiledningstilbudet om samfunnsansvar overfor norske bedrifter ved å

• styrke virkemiddelapparatets arbeid med informasjon, veiledning og dilemmatrening

• opprette et nettbasert informasjons- og kompetansekart om samfunnsansvar

• etablere et knutepunkt i Utenriksdepartementet for henvendelse fra bedrifter om samfunnsansvar

• utarbeide landnotater tilpasset næringslivets behov på områder som berører samfunnsansvar og er relevante for forhold i de enkelte land

• samarbeide med næringslivets og arbeidslivets parter og det sivile samfunn om informasjon og erfaringsdeling

• gjøre vurderinger av bedriftenes samfunnsansvar i forbindelse med rådgivning og finansiell støtte

• igangsette en satsing for å styrke samfunnsansvar i små og mellomstore bedrifter. Ansvaret legges til Nærings- og handelsdepartementet i samråd med relevante aktører

• tilrettelegge møteplasser for å drøfte konkrete problemstillinger og utfordringer bedriftene møter i internasjonal virksomhet

1.6.2 Forventninger til næringslivet

Regjeringen forventer at norske bedrifter er blant de fremste til å utvise samfunnsansvar og også på denne måten bidrar til innovasjon og verdiskaping. Regjeringen forventer at norske bedrifter med internasjonal virksomhet

• respekterer grunnleggende menneskerettigheter i all sin virksomhet, herunder barns, kvinners og urfolks rettigheter, slik de framkommer i internasjonale konvensjoner

• legger ILOs kjernekonvensjoner om organisasjonsfrihet, avskaffelse av tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering, til grunn for sin virksomhet

• har HMS-standarder som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse

• der det ikke er universelle rettigheter som organisasjonsrett og forhandlingsrett, søker å etablere andre ordninger for at ansattes synspunkter kan høres

• ivaretar miljøhensyn og bidrar til en bærekraftig utvikling gjennom blant annet utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi

• aktivt motarbeider korrupsjon gjennom etablerte varslingsordninger, interne retningslinjer og informasjonsarbeid

• utviser størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer

I arbeidet med samfunnsansvar forventes det at norske bedrifter

• integrerer et bevisst forhold til samfunnsansvar i selskapets styre, ledelse og bedriftskultur

• bygger og utvikler nødvendig kompetanse internt i virksomheten

• setter seg inn i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og følger dem opp i sin virksomhet

• vurderer å slutte seg til FNs Global Compact

• utarbeider og tar i bruk retningslinjer for samfunnsansvar

• følger opp sine retningslinjer i forhold til leveransekjeden gjennom krav, kontrollrutiner og kapasitetsbygging

• tar med seg god virksomhetspraksis fra Norge, herunder modeller for samarbeid i forhold til ansatte og tillitsvalgte

• utvikler sitt samfunnsansvarsarbeid med beste praksis på sitt felt eller innen sin bransje som rettesnor og siktemål

• etablerer mekanismer eller ordninger for varsling om kritikkverdige forhold

• viser åpenhet om økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser av sin virksomhet

• aktivt søker informasjon og veiledning i forbindelse med internasjonalt engasjement, særlig i utviklingsland

Regjeringen oppfordrer norske bedrifter til å

• øke sine investeringer i utviklingsland, særlig de minst utviklede land. Regjeringen inviterer til strategiske partnerskap for å redusere risikoen og styrke utviklingseffekten av slike investeringer

• rekruttere aktivt lokalt, fremme lokale leveranser og samarbeide med lokale bedrifter som kontraktører og leverandører i utviklingsland

• arbeide aktivt for globale konsernavtaler som bygger på ILOs kjernekonvensjoner og bidrar til å sikre arbeidstakeres rettigheter

• stille sosiale og miljømessige krav til sine leverandører og forretningspartnere og bidra til kapasitets- og kompetansebygging i leveransekjeden

• orientere norske myndigheter om alvorlige menneskerettighetsbrudd og andre kritikkverdige forhold den blir kjent med gjennom sin virksomhet