10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Meldingen redegjør for Regjeringens arbeid for å styrke internasjonale rammeverk for å øke minimumsstandardene for samfunnsansvar. Norge vil være en pådriver i arbeidet som pågår i FN og OECD for retningslinjer og prosesser som fremmer samfunnsansvar.

Det stilles forventninger til næringslivets samfunnsansvar i meldingen, men myndighetene og det offentlige har også ansvar for å ha høye etiske standarder i egen virksomhet. Myndighetene har en viktig rolle som eier, investor og innkjøper. Det stilles særlige forventninger og krav til samfunnsansvar i bedrifter med statlig eierskap, i forvaltningen av midlene i Statens Pensjonsfond og i myndighetenes innkjøpspolitikk.

I meldingen redegjøres det for økt engasjement fra myndighetenes side for veiledning og rådgivning om samfunnsansvar. Dette vil bli fulgt opp av Utenriksdepartementet i samarbeid med andre departementer og arbeids- og næringslivets organisasjoner og i kontakt med frivillige organisasjoner. Disse og øvrige tiltak som det vises til i meldingen vil bli dekket innenfor det enkelte departements budsjett.

I meldingen uttrykker regjeringen forventninger til at norske bedrifter tar et aktivt samfunnsansvar. De økonomiske konsekvensene for bedriftene av dette er usikre. Det stilles en rekke forventninger i meldingen, men disse stilles også i økt grad fra bedriftens ulike interessenter. Bedrifter som tar et aktivt samfunnsansvar kan derfor styrke sin konkurransekraft og sitt omdømme, mens de som neglisjerer samfunnsansvar kan oppleve negative konsekvenser for kapitaltilgang, verdiskaping og rekruttering. Samfunnsansvar kan samtidig påføre bedriftene nye kostnader, særlig dersom de ikke allerede bedriver et systematisk arbeid med dette.

Et opplysningskrav i regnskapsloven, som regjeringen legger opp til å foreslå, behøver i seg selv ikke medføre særlige kostnader for foretakene. Det må imidlertid forventes at bedriftenes interne oppfølging med tiltak og prosesser vil kunne medføre kostnader.