5 Næringslivets samfunnsansvar i et utviklingsperspektiv

Bistand alene skaper ikke varig utvikling. Økonomisk vekst er en forutsetning. Et aktivt og dynamisk næringsliv danner grunnstammen i den verdiskapingen som må til for å bekjempe fattigdom og nå FNs tusenårsmål. Næringsutvikling skaper arbeidsplasser og bidrar til finansiering av infrastruktur og sosiale tjenester. Bistand er og vil fortsatt være viktig, spesielt i de fattigste landene. Men uten økonomisk aktivitet og verdiskaping i de enkelte utviklingsland, blir det umulig å realisere tusenårsmålene.

Regjeringens syn er at økonomisk engasjement i utviklingsland er positivt, ikke bare fordi det kan bidra til verdiskaping og økonomisk vekst, men også fordi det kan fremme politisk og sosial utvikling. Norske bedrifter kan også bidra til å styrke universelle verdier og normer, slik disse kommer til uttrykk gjennom arbeidet i FN og OECD. Dette forutsetter at bedriftene opererer i tråd med disse normene og sine egne etiske verdier uavhengig av hvor i verden de er etablert.

5.1 Investeringer i utviklingsland

Direkteinvesteringer er et av de viktigste bidragene til utvikling av fattige land. I en større studie viser OECD at direkteinvesteringer bidrar til teknologioverføring, kunnskaps- og kompetanseutvikling, handelsmessig integrasjon og utvikling av et mer konkurransedyktig næringsliv. OECD peker også på at alle disse effektene bidrar til økonomisk vekst, som er det viktigste virkemidlet for å bekjempe fattigdom.

UNCTAD har gjort en analyse av flernasjonale selskapers medvirkning i utvikling av utvinningsindustrien (olje, gass og mineraler). Analysen tar for seg hvilke betingelser som må være oppfylt for at direkte investeringer skal bidra til utvikling. Den viser at lavinntektsland som er lite utviklet med hensyn til kompetanse og produksjonsevne, kan dra størst nytte av kapital, kunnskap, teknologi og ferdigheter som flernasjonale selskaper kan tilføre. 1

Det har de siste par tiårene vært en kraftig økning i private kapitalstrømmer til utviklingslandene. Kapitalstrømmene er imidlertid ulikt fordelt. De har bidratt til økonomisk vekst i mange land, mens andre land er blitt marginalisert. Afrika får i dag bare tre prosent av globale utenlandske investeringer – det meste til olje og gass. De minst utviklede landene får to prosent (2005).

Norske investeringer utgjør en svært liten del av de samlede utenlandske investeringene i utvik­lingsland. De fleste norske investeringene er innenfor olje, gass, skipsfart og miljø. Dette er områder der Norge har tung kompetanse og en solid bedriftsbase. Det er viktig å bygge videre på områdene der norske bedrifter har kompetanse, samtidig som andre bedrifter trekkes med. Nesten 60 prosent av norske direkteinvesteringer i utlandet skjer i Europa. Rundt 25 prosent er investeringer i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Norske selskapers engasjement er svært lavt i de fattigste landene, og er konsentrert til få land.

Norske myndigheter oppfordrer til økte norske investeringer i fattige land, inklusive de minst utviklede land (MUL), for på den måten å bidra til økonomisk vekst. Det er særlig behov for betydelige enkeltinvesteringer som setter i gang næringsvirksomhet lokalt. Det gir arbeidsinntekter, valutainntekter og skatteinntekter for landet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Det kan oppfattes som et paradoks at det er store forventninger til norske bedrifters samfunnsansvar i utviklingsland, samtidig som deres investeringer og engasjement i utgangspunktet er svært lavt. Det lave investeringsnivået fra norsk næringsliv i de fattigste landene kan delvis skyldes at slike investeringer ofte er forbundet med svært høy risiko. Forventningene til bedrifters samfunnsansvar kan også oppleves som noe som øker risikoen for ikke å kunne leve opp til eget verdigrunnlag og egne etiske retningslinjer og for tap av omdømme. Mange bedrifter unngår å gå inn i slike markeder fordi de mener de ikke klarer å leve opp til egne og andre norske interessenters forventninger.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) er et viktig redskap for å etablere levedyktig og lønnsom virksomhet i fattige land. Norfund bidrar med risikovillig investeringskapital og kunnskap i samarbeid med private aktører. På denne måten representerer Norfund statens interesser innen flere områder for næringslivsrettet samarbeid mellom det offentlige og private interesser knyttet til investeringer i utvik­lingsland. Norad og GIEK forvalter også støtteordninger som skal stimulere til investeringer i utviklingsland og fremme samarbeid mellom næringsliv og myndigheter, jf. kapittel 9.

5.2 Hva kan bedriftene gjøre?

Utviklingslandene ønsker bidrag til utvikling gjennom samarbeid med utenlandsk næringsliv og søker samtidig tilgang til teknologi, kapital og markeder. En økonomisk bærekraftig næringsvirksomhet forutsetter at bedriften genererer overskudd som kan forrente investert kapital og bidra til nyinvesteringer og utvidet økonomisk virksomhet. Selv om effektene av direkte investeringer er store og positive, knytter det seg også utfordringer til slike investeringer. Det finnes mange eksempler på at multinasjonale selskaper ikke har vært opptatt av utviklingsperspektivet når de har investert i utviklingsland.

Ved sin tilstedeværelse og sitt bidrag til verdiskaping lokalt kan norske bedrifter bidra til en økonomisk utvikling som gir redusert fattigdom og mindre avhengighet av bistand. De kan bidra til å formidle norske erfaringer med blant annet arbeidsmiljøstandarder og samarbeid med de ansatte. De kan skape gode arbeidsplasser der likestilling mellom kjønnene og ulike etniske grupper integreres. Det kan ikke underslås at det kan være betydelige utfordringer knyttet til innføring av standarder og rutiner for helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak. Med vedvarende innsats og oppfølging fra det investerende foretaket er det gode forutsetninger for å lykkes.

Privat sektor kan ofte bidra med kreative og innovative løsninger. Ved å utvikle nye måter å drive forretningsvirksomhet på, kan privat sektor bidra til en positiv utvikling. Det kan for eksempel skje gjennom bedre tilgang på varer og tjenester for lokalsamfunn og befolkningsgrupper, som igjen kan fremme utvikling av et lokalt næringsliv og bidra til å bevare miljøet.

Gjennom å benytte lokal arbeidskraft og lokale leverandører i den utstrekning det er mulig, kan internasjonal næringsvirksomhet bidra til kompetanseheving, skape økonomiske muligheter og slik direkte redusere fattigdom. Nært samarbeid med relevante institusjoner i lokalsamfunnet kan også bidra til å styrke disse og til å skape bedre rammebetingelsene for det lokale næringslivet. Det er ønskelig at næringslivet på et tidlig stadium lytter til og inkluderer lokale interessenters syn, særlig når det gjelder sårbare grupper.

På den annen side kan krav om lokalt innhold også by på utfordringer. Bedrifter kan oppleve et forventningspress for å fylle lokale behov som i andre sammenhenger ses som et offentlig ansvar. Dette gjelder for eksempel utbygging av infrastruktur som er nødvendig for bedriftens virksomhet, men som også kommer lokalsamfunnet til gode. Det kan gjelde veiutbygging, vannforsyning eller helsetiltak. Det kan da også være snakk om utbygging av infrastruktur som er nødvendig av nasjonale hensyn og for bedriftens virksomhet, men som går på tvers av lokalsamfunnets interesser.

Bedrifter har ulike typer kompetanse og teknologi som kan være nyttig i spesifikke utviklingstiltak. Et eksempel er helseindustrien, som har en viktig rolle når det gjelder utvikling av nye medisiner og utstyr for forebygging og behandling av sykdommer som malaria, HIV/AIDS og tuberkulose .En velfungerende transportsektor er avgjørende for effektiv distribusjon av varer til befolkning og næringsliv. Kompetanse på pumpeteknikk kan anvendes på vannforsyning. Bedriftene kan yte viktige bidrag basert på sin kompetanse, gjerne i samarbeid med utviklingsaktører og lokale myndigheter. 2

Ved utnyttelse av naturressurser som lokalsamfunnet har et «eierskap» til, slik som vannkraft, er det i samsvar med norsk politikk at utbygger bidrar på en måte som sikrer at lokalsamfunnet får en ekstra utviklingseffekt. Khimti kraftverket i Nepal er et eksempel på utbyggingsprosjekt som har gitt positive virkninger til lokalsamfunnet, jf. boks 5.2.

Bedrifter kan bidra til utvikling gjennom tiltak som er nært knyttet til deres kjernevirksomhet. Det er mer sannsynlig at tiltak som er relatert til bedriftens strategi, vil være langsiktige. Samtidig er det mange eksempler på at støtte til tiltak for lokalsamfunnet som ligger utenfor bedriftens kjernevirksomhet, kan være viktig for lokalsamfunnets utvikling og samtidig sikre bedriften lokal legitimitet.

Kilde: Foto: Winrock International.

Næringslivet har en særlig rolle å spille i utviklingslandene fordi de er viktige aktører med hensyn til å løse klimarelaterte problemer. Utviklingsland har både behov for, og en legitim rett til, økt energitilgang. Norske bedrifter kan gjennom innovasjon og teknologioverføring bidra til mer miljøvennlige energiløsninger i slike land.

Ren energi er et område hvor det ligger godt til rette for et større engasjement fra norske bedrifter. SN Power Invest og Statkraft har allerede betydelige investeringer i utviklingsland, og Trønder Energi er i ferd med å bygge sitt første kraftverk i Uganda. Flere regionale energiselskaper vurderer mulighetene for etablering i utviklingsland og det pågår arbeid med å styrke SN Powers engasjement i Afrika. Ved deltagelse fra flere norske aktører vil Norge kunne bidra med kapital til investering for renere energi.

Regjeringens tiltaksplan «Initiativ for ren energi i utvikling» (2008) peker på muligheter når det gjelder energieffektivisering, solenergi, vannkraft, vindkraft, jordvarme og andre fornybare energiformer. Samarbeid med norske bedrifter kan bidra til overføring av teknologi, erfaring og kompetanse knyttet til planlegging, bygging og drift.

5.3 Partnerskap for utvikling

Partnerskap mellom myndigheter, sivilt samfunn og privat næringsliv kan bidra til å styrke de positive utviklingseffektene av internasjonal næringsvirksomhet i utviklingsland. Flere multilaterale institusjoner arbeider for å støtte utviklingen av internasjonal forretningsvirksomhet for å fremme utvikling og bekjempe fattigdom. Et eksempel er UNDP som gjennom samarbeid med private bedrifter bidrar til å identifisere markedsmuligheter og forretningsmodeller for næringslivet i utvik­lingsland.

Kilde: Foto: Aubrey Wade/Panos Pictures /Felix Features.

Det er en forutsetning for gode og langsiktige partnerskap at prosjektene er forankret hos lokale myndigheter. Det er også viktig at de involverte partene fra privat sektor ser en relevans og en strategisk betydning av partnerskapet i forhold til sin egen virksomhet og sine egne mål. Gjennom et samarbeid som kombinerer bedriftenes finansielle og tekniske kompetanse med frivillige organisasjoners innsikt i utviklingsspørsmål, kan man oppnå bedre utviklingseffekt av næringslivets engasjement. Lokalt næringsliv vil også være en naturlig samarbeidspartner.

Et tettere samarbeid mellom det offentlige bistandsapparatet og private bedrifter kan gjøre bistanden mer effektiv. Ved å bruke bistandsmidler til å tilrettelegge for private investeringer, kan en redusere risikoen i slike investeringer og utløse større midler til kommersielle investeringer i utviklingsland fra private aktører. Gjennom et slikt samarbeid gis det også rom for en forsterket og konkret dialog om bedriftenes samfunnsansvar. Dette kan for eksempel gjelde i forbindelse med utbygging av vannkraft. I slike prosjekter vil miljøhensyn, sosialt ansvar ovenfor lokalsamfunnet og berørte grupper, arbeidsmiljø og egne utviklingsprogrammer for de distriktene som blir berørt, være vesentlig for en vellykket utbygging.

Norsk næringsliv besitter verdifull kompetanse på en rekke felter som er sentrale for å skape ny virksomhet og lønnsom næringsutvikling – også i utviklingslandene. Eksempler på partnerskap med norske bedrifter finnes blant annet i arbeid for å forbedre verdikjeder i landbruket i Afrika og innenfor mikrofinans.

Flere parter, både private og offentlige, har samarbeidet om å opprette et norsk mikrofinansinitiativ. Det norske mikrofinansinitiativet (NMI) ble lansert i juni 2008. Ved å kombinere kapital og kompetanse fra private aktører med bistandskapital og utviklingsfaglig kompetanse, vil NMI bidra til å styrke tilgangen på mikrokreditt. Private investorer som har gått i bresjen for dette initiativet er Ferd, DnB NOR, Storebrand og KLP. Norfund bidrar med femti prosent av investeringskapitalen og Norad bidrar med faglig bistand.

Partnerskap er et sentralt tema i det næringslivsforumet som miljø- og utviklingsministeren etablerte våren 2008 med representanter fra næringslivet, næringsorganisasjonene og LO i den hensikt å drive arbeidet med næringsutvikling i utviklingslandene fremover.

5.4 Institusjons- og kapasitetsbygging

I mange utviklingsland er de institusjonelle forutsetningene for å skape gode og forutsigbare rammevilkår for næringslivet svake. Svakt styresett og manglende rettsikkerhet bidrar ofte til utstrakt korrupsjon. Dette hemmer innenlandske investeringer og bidrar til at landene har vansker med å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Svake institusjonelle rammer kan også utnyttes for å beskytte monopolistiske posisjoner. Det kan føre til at markedene understøtter eksisterende eliter og bidrar til å opprettholde sosial ulikhet og eksklusjon.

Kilde: Foto: Ole Imsland.

Næringsutvikling har sammenheng med faktorer som fordeling, rettigheter, sosiale og miljømessige forhold, andel av avkastningen som blir igjen i utviklingslandet og bruk av offentlige midler. Ansvarlig makroøkonomisk politikk, herunder en balansert og forutsigbar skatte- og avgiftspolitikk, er derfor et viktig fundament for utviklingen av næringslivet. God makroøkonomisk politikk har betydning for verdiskapingen generelt og for handlingsrommet for næringslivet spesielt. Norge er aktiv deltaker i dialogen mellom samarbeidsland og givere om makroøkonomisk politikk og reformer.

Regjeringens strategi for støtte til næringsutvikling i utviklingslandene legger stor vekt på de fattigste landene i Afrika og på en klar mottakerorientering. Samtidig skal støtte til næringsutvikling fremmes på en slik måte at hensynet til menneskerettigheter, miljøspørsmål, urfolksgrupper og kvinne- og likestillingsspørsmål blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Tiltak som støttes, skal sikre at faglige rettigheter og andre menneskerettigheter ivaretas, blant annet gjennom at vedtatte internasjonale konvensjoner overholdes og følges opp i det nasjonale arbeidet. Tiltakene skal også bidra til en bevisstgjøring om betydningen av bekjempelse av barnearbeid og å sikre at samarbeidspartnere og leverandører ikke benytter barnearbeidere, jf. kapittel 9.

Gjennom bilateralt samarbeid er norske myndigheter med som rådgivere i utformingen av nasjonale rammeverk og kapasitetsbygging som tilrettelegger for næringsutvikling. Innenfor utviklingssamarbeidet prioriterer Norge støtte til offentlig institusjonsbygging blant annet for å bekjempe korrupsjon. Dette vil kunne gi økte muligheter for nasjonale og internasjonale bedrifter til å konkurrere på like vilkår i land med mangelfullt regelverk og uforutsigbar praksis.

5.5 Ansvarlig næringsliv – nøkkel til utvikling

Gjennom kunnskap, erfaring, tilstedeværelse og innflytelse kan næringslivet være en del av løsningen på mange av utfordringene utviklingslandene står overfor. Ved investeringer, åpenhet og god forretningsførsel kan norske og andre flernasjonale selskaper bidra til styrking av utviklingslandenes egen økonomi og eget næringsliv. På denne måten kan en si at utvikling er bra for «business» og «business» er bra for utvikling.

Det er imidlertid ikke nødvendigvis samsvar mellom næringslivets virksomhet og de reelle lokale behovene. Derfor er det nødvendig med dialog og utveksling av erfaringer og kunnskap mellom næringslivet og myndigheter eller organisa­sjoner som har erfaring med utviklingsarbeid, og mellom næringslivet og lokale myndigheter og samfunnsgrupper.

Norge arbeider for at utviklingslandene slutter seg til internasjonale konvensjoner og iverksetter og håndhever disse nasjonalt. Dette bidrar til å øke standardene for næringsvirksomhet i disse landene. Men fortsatt vil det være en rekke hensyn som ikke kan ivaretas uten en videreutvikling av det internasjonale rammeverket for næringslivet. Norge deltar derfor aktivt i arbeidet for å styrke internasjonale retningslinjer for næringslivets samfunnsansvar.