1 Innledning

1.1 Et rent og rikt hav

Norge har alltid vært omgitt av et rikt hav. Vi har lange tradisjoner i å utnytte de rikdommene havet gir. Fiske og fangst har vært grunnlaget for bosettingen langs kysten. Lenge var havet den eneste transportåren for frakt av varer langs kysten. Havet ga kystbefolkningen muligheter for kontakt med andre deler av landet og med andre land, og ga mulighet for rekreasjon og økt livskvalitet. Havet og kysten preger vår kultur. Nærheten til havet var bakgrunnen for oppbyggingen av norsk skipsfart. Da det ble funnet olje i Nordsjøen rundt 1970, startet en helt ny tidsalder i utnyttelsen av rikdommene i havet.

Havet var også lenge et rent hav. Lenge trodde de fleste at havet tålte alt: At havet kunne ta i mot avfall og forurensning fra industri og annen næringsvirksomhet, fra bosetting og fra skipsfarten uten at det førte til skadevirkninger.

Det var også liten kunnskap om at havstrømmene førte forurensninger fra fjerne land til norskekysten, og at utslipp av miljøgifter i andre verdensdeler kunne føres helt nord til Svalbard. Først i de siste tiårene er vi blitt klar over at ikke bare elver, innsjøer og nære kystområder kan bli alvorlig forurenset, men at også miljøet i de åpne havområdene mange steder kan være truet.

Regjeringens visjon er å sikre et rent og rikt hav, slik at også fremtidige generasjoner skal kunne høste av de rikdommer som havet kan gi. Utfordringene er mange og store, men belønningen er også stor hvis vi lykkes. Både innenfor havbruk og fiskeri ligger det store muligheter for næringsutvikling fremover.

Meldingen legger opp til en langsiktig og helhetlig politikk for beskyttelse av hav- og kystmiljøet. Langsiktig fordi mange av de tiltakene som foreslås bare kan få full effekt etter noe tid. Helhetlig fordi målet bare kan nås gjennom å vurdere alle belastninger og inngrep i sammenheng.

Norge har rettigheter til havområder med store olje- og gassressurser. Petroleumsvirksomheten har i de siste tiårene vært den viktigste bærebjelken i norsk økonomi. Olje og gass vil fortsatt være viktig i lang tid fremover, men er en ikke fornybar ressurs. Verdiskaping og velferd i Norge må imidlertid i tiden fremover baseres på videre utvikling og vekst også i andre næringer. Våre kyst- og havområder er blant verdens mest produktive områder for levende marine ressurser. Høsting av disse ressursene har ingen tidsbegrensning hvis vi forvalter dem i et langsiktig perspektiv. Havbruk har et stort potensial for videre næringsutvikling og verdiskaping i kyst-Norge.

Norsk sjømat skal konkurrere i et marked hvor forbrukerne blir stadig mer helse- og miljøbevisste. Forbrukerne vil være trygge på at den maten de spiser er sunn. Mat fra et rent hav er et stort konkurransefortrinn for Norge, men da må vi sørge for at forbrukerne føler seg overbevist om at produktene våre virkelig er rene og miljøvennlige: At de ikke inneholder farlige giftstoffer, og at de ikke høstes på et vis som bidrar til en utpining av ressursgrunnlaget i havet.

Et godt havmiljø er en forutsetning for fremtidig næringsutvikling og bosetting basert på levende marine ressurser. Det er mange trusler og utviklingstrekk som kan hindre et godt havmiljø. Skal potensialet for verdiskaping utløses slik at bosetting og gode livsvilkår langs kysten sikres på lang sikt, må det derfor skje en vesentlig styrking av innsatsen for å sikre rene og produktive økosystemer langs kysten og i havet. Næringsutvikling, bosetting og miljø er gjensidig avhengige av hverandre. Det er derfor avgjørende at utviklingen av en helhetlig havmiljøpolitikk skjer i et samspill mellom myndigheter og næringslivet langs kysten.

Kilde: Erling Svensen

1.2 Formålet med denne meldingen

Formålet med denne meldingen er å

• legge frem overordnede mål for en helhetlig havmiljøpolitikk

• legge frem verktøy og prosesser for hvordan en slik politikk kan utvikles og gjennomføres på kort og lang sikt, herunder sikre en bedre koordinering mellom ulike sektorer og næringer

• legge frem forslag til ny politikk på områder av stor viktighet for havmiljøet.

Det overordnede målet er å legge grunnlaget for et rent og rikt hav bl.a. gjennom å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Regjeringen vil utvikle verktøy og prosesser for å legge grunnlaget for en helhetlig havmiljøpolitikk, dvs. en politikk hvor summen av alle påvirkninger vurderes i sammenheng og baseres på kunnskap om økosystemenes struktur, virkemåte og tilstand. Hittil har ulike former for forurensning, beskatning av de forskjellige artene og ulike typer inngrep blitt vurdert og forvaltet relativt isolert. Regjeringen legger derfor opp til at fremtidig forvaltning skal være økosystembasert og sektorovergripende.

I kap. 2 foretas en gjennomgang av miljøtilstanden i våre hav- og kystområder og hvilke utfordringer en står overfor i tiden fremover. Kapitlet munner ut i en redegjørelse for hvordan Regjeringen mener at arbeidet med en helhetlig havmiljøforvaltning bør legges opp.

Den overordnede målsetningen kan bare oppnås dersom det legges opp til forsterket politikk på de områdene som har størst betydning for miljø- og ressurssituasjonen fremover. Det er mange viktige aktører som må bidra i dette arbeidet; statlige, regionale og lokale myndigheter, næringslivet og ulike organisasjoner som næringsorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner.

I kap. 3 blir det redegjort for hvilke tiltak Regjeringen mener bør iverksettes på utvalgte områder som ledd i en helhetlig havmiljøpolitikk. Kapittel 4 går nærmere inn på de internasjonale avtaler og prosesser som har betydning for miljøet og ressursene i hav- og kystområdene, og kap. 5 gjør rede for økonomiske og administrative konsekvenser.

Påvirkningen av det marine miljø er mangeartet, og meldingen omhandler ikke alle områder som det kunne vært naturlig å behandle i en melding om et helhetlig havmiljø. I kap. 1.3 er det foretatt en avgrensning av innholdet i meldingen hvor det bl.a. vises til stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

1.3 Avgrensning av innholdet i meldingen

Regjeringen har i denne meldingen ønsket å fokusere på en del områder og kilder hvor det er behov for ny politikk, og/eller som ikke er blitt behandlet grundig i tidligere stortingsmeldinger.

Utslipp av næringssalter fra husholdninger, landbruk og industri omtales ikke. Problemet med overgjødsling er behandlet i St.meld. nr. 24 (2000–2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM). Det nasjonale resultatmålet på dette området er at utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 prosent fra 1985 og innen 2005. Reduksjonsmålet er nådd for fosfor, men Norge har, i likhet med de andre Nordsjølandene, ikke nådd målet for nitrogen. Det nasjonale målet for utslipp av nitrogen vil bli vurdert etter Nordsjøkonferansen i mars 2002 hvor ministrene vil diskutere fremtidige mål på dette området. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette spørsmålet i neste RM.

Havmiljøet påvirkes av miljøgifter både fra landbaserte kilder, fra petroleumsvirksomheten og fra forurensede sedimenter i kyst- og fjordområder. Det er vedtatt ambisiøse mål for arbeidet med å redusere utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Blant annet skal alle utslipp av kjemikalier som utgjør en vesentlig trussel mot helse og miljø, stanses innen 2020, jf. bl.a. St.meld. nr. 58 (1996–97) og St.meld. nr. 24 (2000–2001) som også skisserer vedtatte strategier og virkemidler for å nå målene på dette området. Arbeidet med å redusere utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra landbasert virksomhet omtales ikke nærmere i denne meldingen. Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra petroleumsvirksomheten har fått økt betydning for miljøtilstanden i havområdene. Meldingen inneholder derfor en beskrivelse av tiltak og virkemidler for å redusere denne belastningen på havmiljøet.

Opprydding etter tidligere tiders utslipp av miljøgifter til våre kyst- og fjordområder utgjør en særlig utfordring i arbeidet for et rent og rikt hav. Dette er et problemområde som byr på store juridiske, teknologiske og økonomiske utfordringer. For å sikre tilstrekkelig fremdrift i oppryddingen foreslår derfor Regjeringen i denne meldingen en helhetlig strategi for arbeidet fremover på dette området.

Når det gjelder skipstrafikken, har Regjeringen i denne meldingen valgt å fokusere på forebyggende tiltak for å redusere faren for skipsulykker som kan føre til oljeutslipp med derav følgende miljøskader. Videre behandles utslipp av ballastvann fra skip som kilde til introduksjon av fremmede arter. Andre forurensninger fra skipstrafikken som ulovlige utslipp av olje og kjemikalieutslipp er bl.a. beskrevet i St.meld. nr. 24 (2000–2001).

Meldingen behandler ikke problemet med forsøpling av havene og kystområdene. Dette temaet vil bli diskutert på Nordsjøkonferansen i mars, og Regjeringen vil komme tilbake til dette i neste RM. Når det gjelder friluftsliv, vises det til St.meld. nr. 39 (2000–2001). Klimaendringer som kan få betydning for tilstanden i havet, behandles heller ikke. Det vises her til St.meld. nr. 54 (2000–2001) Norsk klimapolitikk og til Regjeringens tilleggsmelding som vil bli lagt frem i vår.