5 Økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvenser

5.1 Økonomiske konsekvenser

Generelt

Utgangspunktet for Regjeringens forslag til helhetlig havmiljøpolitikk er at tiltak for å sikre et rent og rikt hav skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. På kort sikt er det aktuelt å iverksette tiltak som vil føre til direkte merkostnader for staten, kommunene og næringslivet, men på lengre sikt vil disse kostnadene føre til en sikring av miljøkvalitetene i våre kyst- og havområder. Et godt havmiljø er en forutsetning for fremtidig næringsutvikling og bosetting basert på utnytting av levende marine ressurser.

Bedre kunnskapsgrunnlag

Bedring av kunnskapsgrunnlaget er viktig i Regjeringens opplegg for en økosystembasert forvaltning av hav- og kystområdene, og bedre overvåking, kartlegging og forskning står sentralt. Det vil skje en styrking og effektivisering av arbeidet på dette området, og det vil bli iverksatt tiltak for å bedre samordningen av eksisterende innsats. Regjeringen vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettene.

Det vil bli satt i gang et forskingsprogram i samarbeid med oljeindustrien med sikte på å klarlegge langtidseffektene av oljevirksomhetens utslipp til sjø. Programmet vil ha en kostnadsramme på 90–120 mill. kroner fordelt på seks år, og industrien forventes å bidra med 2/3. Resten av kostnadene vil bli fordelt på Olje- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet.

EUs rammedirektiv for vann

Det er i dag vanskelig å vurdere omfanget av merkostnadene ved gjennomføring av tiltak som utløses av direktivet. Nasjonalt er det satt i gang et omfattende arbeid med å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av direktivet, og Norge deltar også aktivt i de arbeidsgruppene som EU-kommisjonen har opprettet i forbindelse med landenes gjennomføring av direktivet. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Miljøverndepartementets budsjettproposisjoner i årene fremover.

Forurensede sedimenter i kyst- og fjordområder

Gjennomføringen av oppryddingstiltak skal i utgangspunktet finansieres av de ansvarlige forurenserne. Strategien vil derfor først og fremst medføre økonomiske konsekvenser for statlige og kommunale etater og virksomheter samt private virksomheter som har bidratt til forurensning av kyst- og fjordområder. I tillegg vil det være behov for statlige bidrag i tilfeller der det ikke finnes noen ansvarlig forurenser, og for å sikre gjennomføring av helhetlige oppryddingsprosjekter i større fjordområder.

Svært usikre anslag tilsier at det vil koste fra flere til et titalls milliarder kroner å gjennomføre full opprydding langs hele kysten. Kostnadene vil imidlertid avhenge av hvor store områder som det må ryddes opp i, og en vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal inngå i vurderingen av behovet for oppryddingstiltak i det enkelte området. Det foreligger ikke anslag på den totale nytten ved opprydding langs hele norskekysten. Opprydding forventes imidlertid å gi stor nytte i form av reduserte miljøproblemer og gjennom redusert helsebelastning ved mindre eksponering for miljøgifter gjennom fisk- og skalldyr. Områder der det blir ryddet opp vil på sikt kunne benyttes til fiske og oppdrettsvirksomhet. Rene fjorder vil bidra til å sikre norske eksportinteresser på dette området.

Vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil ligge til grunn for pålegg om opprydding og for igangsetting av statlig finansierte oppryddingstiltak, slik at det vil legges til grunn at den samfunnsøkonomiske nytten ved tiltakene skal overstige kostnadene ved oppryddingstiltakene.

Samlet forventes tiltakene som utløses av strategien å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

5.2 Administrative ressurser/ konsekvenser

Staten

Arbeidet med å utvikle en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene vil medføre en del arbeid i en rekke departementer og etater. På kort sikt vil ressursinnsatsen særlig gjelde utvikling av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og forvaltningsplanene for kystnære områder iht. EUs rammedirektiv for vann.

Forslaget om å overføre ansvaret for den statlige beredskapen for akutt forurensning fra Statens forurensningstilsyn til Kystverket innebærer at ansvaret for oppryddingstiltak ved akutt forurensning legges til den sivile etat som har hovedansvaret for å forebygge skipsulykker. Dette antas å medføre en administrativ effektivisering samtidig som det fører til at behovet for forebyggende og reparerende tiltak i større grad blir vurdert samlet.

Regionalt nivå

Utarbeidelsen av fylkesvise tiltaksplaner for oppryddingen i forurensede sedimenter vil kreve noe administrative ressurser på regionalt nivå. Det samme gjelder utarbeidingen av handlingsplaner for de enkelte nedbørfeltene slik EUs rammedirektiv for vann krever. Det tas sikte på størst mulig samordning av arbeidet med utarbeiding av disse to planene slik at tiltaksplanene for opprydding i sedimentene på sikt kan inngå i planene for oppfyllelse av rammedirektivet.

Kommunene

Kystkommunene kan etter hvert få oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsplanene i den grad forvaltningen gjelder ressurser og aktiviteter som først og fremst har lokal betydning.

5.3 Distriktsmessige konsekvenser

Et rent og rikt havmiljø er en av de viktigste forutsetningene for fiskeri- og havbruksnæringen, og dermed for bosetting og sysselsetting i kyst-Norge. De distriktsmessige konsekvensene av en styrket miljøpolitikk for kyst- og havområdene vil derfor være positive.