1 Innledning

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Utenriksdepartementet fremgår det at Regjeringen i løpet av høsten 1999 vil legge fram for Stortinget en plan for Norges medvirkning i gjenoppbygging og stabilisering i Sørøst-Europa. Årsaken til at en slik plan ikke ble tatt inn som en del av budsjettproposisjonen for 2000, var ønsket om å avvente omforente internasjonale vurderinger av behovet for bistand til landene i regionen etter at kamphandlingene i Kosovo opphørte. Den foreliggende melding vil i utgangspunktet ta for seg fordeling av bidraget på nærmere 800 mill. kroner som Regjeringen tar sikte på å bidra med i 2000, men de prinsipper som legges til grunn vil ha varighet ut over det. Nivået på den norske bistanden til Sørøst-Europa utover 2000 må vurderes ut fra den aktuelle situasjon, behovet i andre regioner og tilgjengelige budsjettmidler.

Det har vært vedvarende krise og konflikt i Sørøst-Europa siden 1991. Mens de væpnede konfliktene har vært begrenset i en viss utstrekning til noen få land, har de vært desto mer ødeleggende for de landene og områdene som ble rammet, først og fremst Bosnia-Hercegovina, Kroatia, og mer nylig Kosovo. Virkningene av de væpnede konfliktene har imidlertid vært svært alvorlige for alle landene i Sørøst- Europa. Store flyktningestrømmer, brudd i tradisjonelle handelsforbindelser, politisk ustabilitet og økonomisk usikkerhet har rammet hele regionen, om enn i varierende grad.

Samtidig som landene i regionen forsøker å reise seg etter ødeleggende kriger, skal de også omformes fra totalitære samfunn med planøkonomi til demokratiske samfunn med markedsøkonomi. Utfordringene er betydelige. Det er en stadig mer utbredt internasjonal erkjennelse av at fred og politisk stabilitet i Sørøst-Europa krever økonomisk utvikling og utbygging av såvel regionale samarbeidsbånd som utvidet kontakt med de øvrige landene i Europa.