5 NOU 1999:5 Det nye Kystverket
5.1 Utvalgets mandat
Utvalget som avga NOU 1999:5 Det nye Kystverket ble gitt følgende mandat:
«Utvalget skal vurdere Kystverkets rolle, funksjoner og oppgaver frem mot år 2010. Utvalget skal i denne forbindelse vurdere hvordan en skal legge til rette for en mest mulig effektiv utførelse av de arbeidsoppgaver Kystverket skal utføre, samtidig som en ivaretar de politiske styringsbehov. Utvalget skal blant annet gjennomgå, vurdere og eventuelt fremme forslag til tiltak på følgende områder:
Utvalget skal vurdere forholdet mellom forvaltning og drift i Kystverket, herunder om det kan være hensiktsmessig å skille mellom forvaltnings-, planleggings-byggherrefunksjoner og produksjons- og driftsoppgaver, og eventuelle former for dette.
Utvalget skal vurdere om dagens tilknytningsform som ordinært forvaltningsorgan er den mest hensiktsmessige for alle deler av Kystverket, sett i forhold til andre aktuelle organisasjons- og tilknytningsformer.
Utvalget skal vurdere hvordan Kystverkets forvaltningsfunksjon kan styrkes.
Utvalget skal vurdere funksjonsdelingen mellom de enkelte nivåer i Kystverket. Utvalget skal herunder vurdere hensiktsmessigheten av at det i større grad enn i dag utvikles spesialkompetanse ved enkelte distriktskontor, og at visse funksjoner og oppgaver samles ved enkelte distriktskontor.
Utvalget skal med grunnlag i disse vurderingene også vurdere Kystverkets organisatoriske struktur.
Utvalget skal redegjøre for de økonomiske og andre administrative konsekvenser av sine forslag.
Minst ett av utvalgets forslag skal baseres på uendret eller redusert ressursbruk.
Utvalgets innstilling skal legges frem for Fiskeriministeren innen 1. september 1998.»
5.2 Utvalgets innstilling
Utvalget avga innstilling 15. februar 1999. Utvalget konstaterer at verken forvaltnings-, tjenesteyting- eller produksjonsoppgavene løses på en kostnadseffektiv måte. Overordnet styring er preget av en til dels detaljert ressurs- og virkemiddelstyring, og Stortinget blir gjennom de årlige budsjettframlegg invitert til å fatte vedtak på detaljert nivå. Utvalget mener derfor at mer fleksible rammevilkår og overordnet styring vil gi Kystverket større ansvar og mulighet til å drive effektivt.
Utvalgets flertall foreslår at Kystverket opprettholdes som en del av staten som forvaltningsbedrift. Det legges til grunn at Kystverket utfører viktige samfunnspålagte oppgaver, hvor hovedformålet er å sørge for sikker og effektiv ferdsel langs kysten. Ut i fra dette slår utvalget fast at Kystverket produserer viktige fellesgoder for samfunnet. Staten bør ha en overordnet kontroll rettet mot målstyring og resultatoppfølging.
Kystverkets forvaltningsfunksjoner omfatter lostjeneste og navigasjonshjelpemidler, trafikksentraltjenester, transportplanlegging og rådgivning for private, kommuner og fylkeskommuner. Lostjenesten bør videreføres som brukerfinansiert virksomhet. For å fange opp endringer i etterspørselen av tjenestene bør det opprettes et reguleringsfond, som kan utligne over- og underskudd for det enkelte budsjettår. I og med at lostjenesten er en monopolvirksomhet, bør den fortsatt være en del av staten. Det er behov for å styrke planleggingsfunksjonen i Kystverket. Dette kan skje gjennom omorganisering innen dagens struktur, men også ved tilførsel av nye ressurser. Videre bør forvaltningsvirksomheten styrkes og utbygges. Det må tilrettelegges for at departementet delegerer myndighet til Kystdirektoratet som igjen delegerer myndighet til distriktskontorene.
Produksjons- og vedlikeholdsoppgavene foreslås organisert som en egen resultatenhet under Kystdirektøren. Den foreslås finansiert gjennom inntekter av oppdrag for Kystverket og andre oppdragsgivere. Dette vil tilrettelegge for effektiv drift, ved at man unngår detaljstyring og avbrutte prosjekter. Eiendommer, bygninger og teknisk utstyr til produksjon overføres produksjonsenheten, som også overtar arbeidsgiveransvaret for personell knyttet til virksomheten. Enheten bør lokaliseres til et kommunikasjonsmessig sentralt sted i Midt- eller Nord-Norge. Det bør vurderes å innføre krav til avkastning på investeringer. På grunn av styringsbehov og en tilnærmet monopolrolle i markedet, konkluderer utvalgets flertall med at statsaksjeselskap eller statsforetak ikke er egnet selskapsform for Kystverket. Et mindretall ønsker produksjonsvirksomheten utskilt som statlig AS, mens et annet mindretall ikke tar stilling til styringsmodell.
Flertallet legger til grunn at forvaltningsbedriftsmodellen gir økt grad av fleksibilitet og ansvar på driftssiden gjennom nettobudsjettering og ofte romsligere fullmakter når det gjelder tilsettingsforhold og eiendomsforvaltning. Hvor langt man skal gå i delegering mener utvalget må vurderes nærmere. Modellen innebærer at investeringer vil bli aktivert og driftsbudsjettet vil således bli belastet avskrivninger og renter. Dette vil gi bedre grunnlag for prising av tjenestene for eksterne aktører. I dag er 47 prosent av Kystverkets utgiftsside finansiert gjennom avgifter og gebyrer. Ved omgjøring til forvaltningsbedrift mener utvalget at mulighetene for økt grad av ekstern finansiering må vurderes nærmere. Ved at Kystverket på de fleste områder utfører monopolfunksjoner er det avgjørende at overordnet myndighet opprettholder styring av Kystverkets inntektsside ved fastsettelse av gebyrer.
5.3 Høring
Innstillingen ble sendt på høring med frist for merknader innen 14. juni 1999. De fleste høringsuttalelsene slutter seg til at Kystverket organiseres som en forvaltningsbedrift. Av de fylkeskommuner som har uttalt seg er det kun fylkestinget i Nordland som mener at Kystverket bør organiseres som ordinært forvaltningsorgan. Forslaget støttes eller medfører ingen særskilte merknader fra fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder, Hordaland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Troms. Av fagforeningsuttalelser som berører spørsmålet støttes forslaget av Norsk Tjenestemannslag, Landsorganisasjonen og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Norsk Arbeidsmandsforbund ønsker produksjonsenheten skilt ut som statlig AS. Også Norges Fiskarlag støtter forslaget om forvaltningsbedrift. Transportbrukernes Fellesorganisasjon har på vegne av Byggenæringens Landsforening, Fraktefartøyenes Rederiforening, Havne- og terminaloperatørenes Landsforening, Norges Rederiforbund og Rederienes Landsforening avgitt felles uttalelse hvor forslaget om forvaltningsbedrift støttes, men det fremholdes at en ytterligere utskillelse som eget selskap bør vurderes etter kort tid. Næringslivets Hovedorganisasjon og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg slutter seg til ovenstående uttalelse, mens Maskinentreprenørenes Forbund mener at tilbudet kan dekkes av det private marked, alternativt gjennom et statlig AS. Enkelte av høringsinstansene peker på at man bør vurdere en sterkere samordning opp mot Statens vegvesen. Det er imidlertid bred enighet om at man bør skille mellom forvaltnings- og driftsfunksjoner i etaten.